Forskning og innovasjon står sentralt i utviklingen av en bærekraftig kommune og et bærekraftig samfunn. Forskning er søken etter ny kunnskap for å finne nye, endrede eller bedre løsninger. Målet er at tjenestene som gis skal ha en kunnskapsbasert tilnærming der ny og relevant kunnskap tas i bruk i tjenestene.

6.16.1 Strategi for kommunens forskningssatsing

Arbeidet med kommunens første forskningsstrategi pågår. Utgangspunktet for strategien vil være de utfordringene kommunen står overfor og hvilke strategiske grep som må til for å møte dem. Forskning gir ny innsikt og kunnskap, men den må også tas i bruk. Planen forventes ferdig i løpet av 2022.

6.16.2 Kommunen som regionmotor i samarbeid om forsknings- og kunnskapsoverføring innen helse og omsorgstjenestene

Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) er en samarbeids- og finansieringsmodell for et kunnskapsløft i kommunene, for å utvikle og å ta i bruk kunnskap. Samarbeidet skjer både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Motorkommunen

En motorkommune er en kommune med ambisjoner om og erfaring med forskning, utdanning og innovasjon. Kommunen setter av en andel av driftsbudsjettet til forskningsfinansiering. Den har en politisk vedtatt plan for forskning, utdanning og innovasjon.

En motorkommune er en kommune med ambisjoner om og erfaring med forskning, utdanning og innovasjon. Kommunen setter av en andel av driftsbudsjettet til forskningsfinansiering. Den har en politisk vedtatt plan for forskning, utdanning og innovasjon.

Motorkommunen:

• har en kultur for kunnskapsbasert tjenesteutøvelse, bidrar til forskning, og holder oversikt over sin forskningsdeltakelse.
• har en aktiv samarbeidsrelasjon til en eller flere akademiske institusjoner, den initierer forskningstema og den sørger for å tilbakeføre kunnskap til praksis.
• Inviterer inn andre kommuner med kunnskapsambisjoner
• leder klyngen av kommuner, og administrerer en tilpasset styringsstruktur.

Stavanger kommune er «motorkommunen» i Sør-Rogaland og leder kommunesamarbeidet gjennom «Klyngesamarbeid for forskning innen tjenesteområdet Helse/omsorg i Sør-Rogaland».  En overordnet målsetting for klyngesamarbeidet er å etablere et lokalt kunnskapssystem med hovedvekt på forskning for å støtte kommunene i arbeidet med å styrke sitt kunnskapsgrunnlag for å løfte kvaliteten i tjenestene og for å prioritere riktig under tiltakende økonomisk press.

Arbeidet i klyngen ledes av innovasjon og støttetjenester – forskning og utvikling, og helse og velferd. I 2021 ble samarbeidet lokalt i Sør-Rogaland konsolidert. Klyngen har også etablert et felles utviklingsprosjekt som støttes økonomisk av Statsforvalteren.

En forutsetning i KSF satsingen er at det etableres et formelt samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Universitetet i Stavanger og VID vitenskapelige høgskole er i denne sammenheng kommunenes aktuelle samarbeidspartnere. I løpet av 2021 er det gjennomført drøftinger med Universitetet i Stavanger, ved Det helsevitenskapelige fakultet, om et fremtidig samarbeid. Arbeidet har hatt god fremdrift og nødvendige avtaler forventes inngått i første del av 2022. På vegne av klyngesamarbeidet er det også startet drøftinger med VID Vitenskapelige Høgskole om et tilsvarende samarbeid. Pandemien har også i 2021 begrenset den ønskede dialogen med helse og velferd.

Fagprosjekt i regi av klyngesamarbeidet – «Kunnskapsbasert praksis som system for tjeneste -og kvalitetsutvikling»

Kommunenes tjenester må bygges på og utføres på bakgrunn av relevant og valid kunnskap. Forskning viser at implementering av ny kunnskap er en generell utfordring, og som tar lang tid. Klyngesamarbeidet for forskning ved Stavanger kommune søkte i 2021 og fikk innvilget kr 1,4 mill. fra Statsforvalteren til forsknings- og innovasjonsprosjektet Kunnskapsbasert praksis –hvordan får dette til i praksis – Kunnskapsbroen. Ved å involvere praksisfeltet for å få fram kunnskapsbehov og/eller forskningsbehov, og ved å gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig for ansatte, kan prosjektet bidra til å øke kompetanse innen kunnskapsbasert praksis og til å fremme forskningsspørsmål relevante for tjenestene.

Våren 2021 ble prosjektet presentert for Folkehelseinstituttet (FHI). Prosjektet ble vurdert som svært interessant for FHI, og det ble etablert et samarbeid om prosjektet mellom FHI og klyngen. Prosjektleder veiledes og samarbeider med fagpersoner fra FHI i utforming og drift av prosjektet.

På grunn av pandemien har ikke alle kommunene i Sør-Rogaland anledning til å delta, men resultater fra arbeidet formidles til alle. Ved inngangen til 2022 er følgende kommuner med i prosjektet: Stavanger, Sandnes, Strand, Randaberg, Gjesdal, Hå og Klepp.

Motorkommunen Stavanger har i løpet av året vært en viktig bidragsyter inn i etableringen av det regionale samarbeidsorganet i region Vest (Vestland og Rogaland) som Bergen kommune leder.

6.16.3 Forskning i egen regi og bruk av forskerkompetanse

Et av formålene med å få flere ansatte i kommunal sektor til å ta en forskerutdanning er å gi ansatte og kommunen en mulighet til å gå i dybden og få belyst aktuelle problemstillinger innenfor eget fagområdet. Resultatene kan gi ny innsikt og bidra til videreutvikling av tjenestene.

Ansatte med en doktorgrad kan også bidra inn i utviklingen av kommunen på andre områder, både innen utrednings- og utviklingsarbeid og i ulike prosjekter. De har gjennom utdanningen oppnådd en særskilt kompetanse i å søke etter oppdatert og relevant ny kunnskap som grunnlag for beslutningsstøtte eller i tjenesteutøvelsen. I prosjektet «Kunnskapsbroen» er stipendiater og ansatte med en doktorgrad en særs viktig ressurs.

Sommeren 2021 disputerte vår første medarbeider som startet opp med en ph.d.- utdannelse i Stavanger kommune. Gradsgivende samarbeidspartner var Universitetet i Stavanger. Resultater fra doktorgradsavhandling, «The complexity of lifestyle change, motivation, and health among participants in a Healthy Life Centre» er tatt i bruk og gjennomført i tjenestene ved helsehuset i Stavanger kommune. Doktorgradsavhandling.

Forskningsresultatene gir også et godt grunnlag for å delta og bidra inn i ulike samarbeidsprosjekter med eksterne parter, spesielt innenfor folkehelseområdet. Det er startet opp drøftinger mellom Stavanger kommune ved helsehuset, UiS og SUS om et nytt folkehelseprosjekt der blant annet funn fra doktorgraden kan nyttes i videre forskning.

Kommunen har ved utgangen av 2021 et pågående doktorgradsprosjekt «Samhandling og interkommunal rehabilitering» (2020-2024) med delfinansiering gjennom den «Offentlige ph.d. ordningen». Prosjektet gjennomføres innen helse og velferd og studien følger et interkommunalt prosjekt «IKART» som er et ambulant rehabiliteringsteam for personer fra 18 til 70 år med omfattende og sammensatt rehabiliteringsbehov. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om prosessene og samhandlingen som foregår i rehabiliteringsforløp. Hva fremmer, og hva hemmer samarbeid på tvers av nivåene.

I løpet av 2021 er det forsøkt å få etablert flere ph.d. prosjekter i kommunen. Arbeidet følges opp videre i 2022.

6.16.4 Internasjonalt samarbeid om forskning

Horisont Europa er det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU. Det avløser Horizon 2020 og gjelder fra 2021. Dette er verdens største program for finansiering av forskning og innovasjon. Kommunen jobber på ulike måter for å få innsikt i og kunnskap om mulig forskningsprosjekter som det kan være aktuelt å søke seg inn i som for eksempel å være en «følgeby». Ved å delta i Forskningsrådets referansegrupper knyttet til Horisont Europa får kommunen løpende oversikt over kommende prosjekter. I tillegg har kommunen i 2021 inngått avtale med KS sentralt om deltakelse i KS Horisont Europa nettverk for kommuner i hele Norge. Der deltar Stavanger kommune foreløpig med to ansatte. Målet er å få innsikt i, og å bygge opp kommunens kompetanse om EU prosjekter.

Stavanger kommune har også jevnlig kontakt med Stavanger regionens Europakontor om internasjonalt forskningssamarbeid.

6.16.5 System og struktur for forskning i kommunene

Kommunene har i dag ikke et etablert system for forskning som de kan benytte seg av i forbindelse med ulike forskningsaktiviteter. Det er i løpet av året jobbet med å utvikle flere digitale løsninger som et ledd i arbeidet med å få de nødvendige systemer og strukturer på plass.

En vei inn – henvendelser om forskningssamarbeid eller innhenting av data

I løpet av 2021 har det blitt utviklet og prøvd ut digitale løsninger for henvendelser om forskningssamarbeid med Stavanger kommune, eller for studenter som søker informanter eller data i sin studie, for å systematisere dette og sikre oppfølging og arkivering.

Oversikt over egen forskning

I løpet av 2021 er det internt utviklet og prøvd ut en digital løsning for registrering av kommunens forskningsaktivitet og eller deltakelse i forskning. Registrering av kommunens samlede forskningsaktivitet i løsningen er startet opp og vil fortsette utover i 2022.

Oppbevaring av forskningsdata

Kommunen ønsker å ha eierskap til egen forskning. Det betyr at bl.a.vi må ha rutiner og systemer for oppbevaring av data i forbindelse med forskning som er i samsvar med gjeldende lovverk. I løpet av året har det i forbindelse med et nytt doktorgradsprosjekt, vært jobbet med for å sikre datahåndteringen av forskningsdata i tråd med lovverket. Dette er gjort i sammen med stipendiat, personvernombud og IT avdelingen.

6.16.6 Program for storbyrettet forskning

Programmet skal styrke storbyenes interesser og sikre at de er i stand til å løse oppgavene de er satt til å utføre. Kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Bærum og Drammen samarbeider med KS om forsknings- og utviklingsprosjekter som er særlig relevante for storbyene.

Stavanger kommune fikk i 2021 bevilget inntil kr 2 mill. til prosjektet Samspill og dialog mellom politikk og administrasjon i samskapingsperspektiv. Stavanger er prosjektførende ved by og samfunnsplanlegging, Bærum, Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Drammen og KS deltar i prosjektet.

Dette prosjektet skal se nærmere på om, og i så fall hvordan, tankegangen om samskaping kan bidra til å utvikle samspillet og kommunikasjonen mellom folkevalgte og administrasjon i strategiske planprosesser. Prosjektet har i løpet av 2021 gjennomført over 90 intervjuer med sentral politisk og administrativ ledelse i de deltakende byer og kommuner. Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av 2022.