Årsrapport 2021

4 Økonomisk resultat

Stavanger kommune har i 2021 gode økonomiske resultater, i et år preget av pandemi og lav forutsigbarhet. Regnskapet viser et netto driftsresultat på kr 988 mill., tilsvarende 7,6 % av samlede driftsinntekter. Disposisjonsfondet er tilført kr 450 mill. mer enn forventet, blant annet med uventede inntekter på slutten av året og lavere pensjonsutgifter. Økning av disposisjonsfondet gir et økt handlingsrom på kort sikt, samtidig som gjeldsgraden og utsatte oppgaver vil utfordre kapasiteten og de økonomiske rammene til kommunen i 2022 og årene fremover.

4.1 Økonomiske hovedtall

Kapitlet økonomisk resultat omhandler i all hovedsak økonomien i Stavanger kommune eksklusiv kommunale foretak. Konsoliderte tall er kort omtalt i kapittel 4.7, nærmere detaljer for kommunen som en økonomisk enhet foreligger i kapittel 14. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 12.

Drifts- og investeringsregnskapet til Stavanger kommune er i 2021 gjort opp etter kommuneloven og de nye reglene i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner.

En styrket økonomi i 2021

Årsregnskapet til Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 988 mill., tilsvarende 7,6 % av samlede driftsinntekter. Nivået er høyere enn netto driftsresultat på 3,2 % i justert budsjett.

Netto driftsresultat er disponert med kr 443 mill. i planlagt egenfinansiering av kommunens investeringer og kr 545 mill. i samlet nettooverføring til bundne driftsfond og disposisjonsfond i tråd med forskrifter og politiske vedtak.

Hovedårsaken til et høyere netto driftsresultat enn justert budsjett1, er uventede inntekter på slutten av året og lavere pensjonsutgifter.

I løpet av året er budsjettrammene til tjenesteområdene blitt styrket med kr 390 mill., hvorav størstedelen er relatert til koronapandemien. Tjenesteområdene brukte kr 52 mill. mindre enn justert budsjett i 2021. Organisasjonen har vist stor evne til å tilpasse tjenesteutformingen i takt med endringene i pandemien. Endring i brukerbehov og nye oppgaver er håndtert samtidig med løpende driftsoppgaver. Enkelte utviklingsoppgaver har likevel vært krevende å gjennomføre, og organisasjonen har noe etterslep.

Forskjøvet fremdrift på investeringene

Investeringsutgiftene i 2021 ble kr 1 488 mill., som er kr 258 mill. lavere enn justert budsjett. Justert for prosjektene i Bymiljøpakken og utbyggingsavtaler nytt sykehus, som er regulert i egne avtaler og ikke en del av budsjettet, er avviket mot budsjett på kr 333 mill. Dette utgjør ca. 20 % av investeringsutgiftene i 2021. Hovedårsaken er endret fremdrift på flere prosjekter.

Investeringsinntektene, med unntak av bruk av lån og avdrag på utlån, ble kr 378 mill. og er kr 88 mill. høyere enn justert budsjett. I merinntektene inngår anleggsbidrag for arbeider ved det nye sykehuset og refusjon tilknyttet Bymiljøpakken.

Etter foreløpig regnskapsavslutning fremkom et lavere finansieringsbehov for investeringene og bruk av lån på kr 335 mill. er strøket.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser av drifts-, investerings- og balanseregnskapet. Etter dette omtales finansforvaltningen for 2021 og det konsoliderte regnskapet for Stavanger kommune som juridisk enhet.

4.1.1 Finansielle måltall

Kommuneloven stiller krav til å forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid og til å vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Kommunestyret i Stavanger kommune har vedtatt fem viktige finansielle målsettinger for arbeidet med Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Målene kommer fram av tabell 4.1.

Finansielle måltall MålRegnskap 2021Justert budsjett 2021Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene> 2 %7,6 %3,2 %1,9 %3,8 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene< 11-12 %10 %13 %13 %9 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %75 %59 %46 %57 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %62 %65 %72 %65 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene> 6 %13,4 %8,5 %7,1 %9,0 %
Tabell 4.1 Finansielle måltall (eksklusiv kommunale foretak)
Last ned tabelldata (Excel)

De finansielle målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene. De skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape en robust og bærekraftig økonomi. Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen.

Målene gjelder for kommunekassen. Kommunale foretak inngår i den samlede juridiske enhet og kan ikke avvike vesentlig uten at det påvirker kommunekassens økonomi. Nærmere omtale av konsoliderte måltall finnes i kapittel 4.7.2. Kommunestyret er ansvarlig for den samlede økonomien.

Netto driftsresultat ble på 7,6 % og er betydelige bedre enn budsjettert i 2021. Målet er minimum 2,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 75 % og innfrir kommunens langsiktige målsetning på minimum 50 %. Gjeldsgraden havnet på 62 % og noe over målet om lavere enn 60 %. Investeringene utgjorde 10 % av driftsinntektene i 2021. Årsoppgjørsdisposisjonene førte til et styrket disposisjonsfond og nivået havnet på 13,4 % av driftsinntektene. Samtlige måloppnåelser ble bedre enn budsjettert, og alle utenom gjeldsgraden er på ønsket nivå.

4.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat fremkommer når driftsutgiftene, avdrag på lån og netto renteutgifter er trukket fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før disponering av midler til overføring til investeringer, samt bruk av og avsetninger til fond.

Netto driftsresultat i 2021 ble kr 988 mill. og utgjorde 7,6 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 3,2 %. Opprinnelig budsjett tilsa 1,9 % i netto driftsresultat etter en budsjetteringsprosess preget av usikkerhet rundt forløpet av koronapandemien.

Hovedårsaken til et høyere netto driftsresultat enn justert budsjett er høyere inntekter, lavere pensjonsavregninger, samt god avkastning av finansforvaltningen.

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune erfart et netto driftsresultat som i snitt er over målet om minimum 2 %. Høyere skatteinngang nasjonalt enn forventet har særlig bidratt til de gode resultatene i årene etter omstillingene i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 4.1.

Figur 4.1 Netto driftsresultat (mill. kroner) og prosent av brutto driftsinntekter for tidligere Stavanger kommune i årene 2012-2019 og ny sammenslått kommune fra 2020.

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene økte fra 2,8 % i 2020 til 4,6 % i 2021, mens gjennomsnitt for alle kommuner økte fra 2,3 % i 2020 til 4,0 % i 2021. (2021 er ureviderte tall for kommunene eksklusive kommunale foretak.) For Stavanger kommunes konsoliderte regnskap (kommunekasse inkl. kommunale foretak) er netto driftsresultat 7,8 % i 2021 (4,1 % i 2020).

4.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Ved utgangen av 2021 hadde kommunen en brutto lånegjeld på kr 10,6 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 2,6 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusivt startlån på 81 %, og en gjeldsgrad eksklusivt startlån på 62 %. Opprinnelig budsjett 2021 innebar en gjeldsgrad på 72 %. Resultatet ble lavere grunnet høyere inntekter og lavere låneopptak enn budsjettert. Gjeldsgraden er følgelig også i 2021 i overkant av det langsiktige målet på 60 %.

Figur 4.2 Gjeldsgrad for tidligere Stavanger kommune i årene 2012-2019 og ny sammenslått kommune fra 2020.

4.1.4 Egenfinansiering av investeringer

Egenfinansiering

Egenfinansiering brukes om de midlene kommunen selv har og prioriterer til å finansiere investeringene, til forskjell fra lånefinansiering. Graden av egenfinansiering forteller hvor stor del disse midlene utgjør av investeringene.

Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid bør være minst 50 % egenfinansiert, for å unngå at for store lånekostnader overlates til kommende generasjoner. Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år, og er avhengig av størrelsen på de ulike egenfinansieringskildene, samt investeringsnivået.

Egenfinansiering av investeringer i 2021 tilsvarer 75 % av brutto investeringsutgifter (eksklusivt avdrag og utlån til startlån, Stavanger utvikling KF og avsetninger). Årsaken til den høye graden av egenfinansiering er at investeringskostnadene ble lavere enn budsjettert, og ga et lavere lånebehov enn forventet.

Figur 4.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2012-2021.

Figur 4.3 Egenfinansiering av investeringer for tidligere Stavanger kommune i årene 2012-2019, og ny sammenslått kommune fra 2020.

 

4.1.5 Investeringsnivå

For å bidra til en god balanse mellom de finansielle måltallene og kommunens behov, er det avgjørende å ha et investeringsnivå som samsvarer med kommunens løpende inntekter. Et høyt investeringsnivå stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering. Målet er å ha et investeringsnivå som ikke er høyere enn 11-12 % av driftsinntektene.

Figur 4.4 viser at investeringsnivået i 2021 er på 10 % av driftsinntektene. Utviklingen har vært i ønsket retning siden de høye nivåene i 2012 og 2013.

Figur 4.4 Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene for tidligere Stavanger kommune i årene 2012-2019, og ny sammenslått kommune fra 2020.

4.1.6 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond

Et disposisjonsfond gir en økonomisk robusthet til å møte den betydelige risikoen som ligger i den samlede tjenesteutøvelsen og i investeringsprosjektene til en kommune. I tillegg gir det økonomisk handlekraft når forutsetningene endrer seg raskt i uønsket retning. Disposisjonsfullmakten og ansvar for fondsnivå ligger hos kommunestyret.

Kommunestyret i Stavanger kommune har vedtatt at disposisjonsfond bør utgjøre minimum 6 % av driftsinntektene. Målet har vært gjeldende fra kommunesammenslåingsprosessen i 2019.

Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 13,4 % av driftsinntektene ved utgangen av 2021. Økningen innebærer at driftsinntektene i 2021 i større grad dekket de løpende driftsutgiftene, og i tillegg kunne bidra til å finansiere investeringene slik kommunestyret forutsatte ved budsjettbehandlingen. Resterende midler har styrket kommunens fond.

Til sammenligning er gjennomsnittlig nivå på 12,6 % for alle kommunene (ureviderte tall 2021).

Selv om lokalt anbefalt nivå er oppnådd, viser den historiske utviklingen og ikke minst usikkerheten som har rådd i løpet av koronapandemien hvor viktig det er å bygge opp disposisjonsfond i gode tider, for å skape handlekraft både nå og i fremtiden. I tillegg skal fondet dekke planlagte, men ennå ikke gjennomførte, oppdrag som kommunestyret allerede har vedtatt. Herunder at kr 200 mill. av fondsmidlene skal brukes til nedbetaling av gjeld i 2022.

Se nærmere omtale om sammensetningen av fondene og årets bevegelser i avsnitt 4.4.2.

Figur 4.5 Disposisjonsfond (tall i mill.) i prosent av driftsinntekter i perioden 2013-2021. Historiske tall er sammenslått til nye Stavanger kommune.

4.2 Analyser av investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Investeringer i varige driftsmidler1 338 099 1 572 460 -234 361 1 448 750 1 003 720
Tilskudd til andres investeringer 4 238 0 4 238 0 4 307
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 22 575 30 350 -7 775 26 100 26 309
Utlån av egne midler 123 156 143 000 -19 844 271 400 75 330
Sum investeringsutgifter 1 488 068 1 745 810 -257 742 1 746 250 1 109 666
Kompensasjon for merverdiavgift -158 923 -211 528 52 605 -201 728 -99 643
Tilskudd fra andre -194 150 -57 223 -136 927 -28 000 -157 174
Salg av varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler -25 065 -21 900 -3 165 -16 600 -55 240
Mottatte avdrag på utlån av egne midler -57 974 -69 070 11 096 -78 870 -63 525
Bruk av lån -465 629 -801 273 335 644 -1 060 994 -521 932
Sum investeringsinntekter -901 741 -1 160 994 259 253 -1 386 192 -897 513
Videreutlån 473 999 520 000 -46 001 320 000 424 160
Bruk av lån til videreutlån -473 999 -520 000 46 001 -320 000 -424 160
Avdrag på lån til videreutlån 203 972 156 000 47 972 129 000 180 396
Mottatte avdrag på videreutlån -222 850 -156 000 -66 850 -129 000 -180 396
Netto utgifter videreutlån -18 878 0 -18 878 00
Overføring fra drift -442 566 -440 872 -1 694 -216 114 -252 298
Netto avsetning til eller bruk av bundne investeringsfond 19 061 0 19 061 0 -2 708
Netto avsetning til eller bruk av ubundet investeringsfond -143 944 -143 944 0 -143 944 42 852
Sum overføring fra drift og netto avsetninger -567 449 -584 816 17 367 -360 058 -212 153
      
Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp)00000
Tabell 4.2 Oversikt investering 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsutgiftene i Stavanger kommune ble kr 1 488 mill. og kr 258 mill. lavere enn budsjettert i 2021. Endret  fremdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, lavere utlån av egne midler til kommunale foretak og startlån førte til et lavere finansieringsbehov enn forventet.

Strykningsbestemmelser ved avslutning av årsregnskapet 2021
Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner med videre, kapittel 4 Avslutning av årsregnskapet §§ 4.2-4.6 regulerer strykningsbestemmelser ved avslutning av regnskapet.

Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner med videre, kapittel 4 Avslutning av årsregnskapet §§ 4.2-4.6 regulerer strykningsbestemmelser ved avslutning av regnskapet. Ved regnskapsavslutning skal det gjennomføres strykninger i drifts- og investeringsregnskapet dersom et foreløpig regnskap viser mer-/mindreforbruk i drift og/eller udekket/udisponert i investering. Formålet med strykninger er at regnskapene skal avsluttes i balanse så langt det er mulig i tråd med forskriftens bestemmelser.

Ved behov for delvis strykninger er kommunedirektøren i Stavanger delegert myndighet til selv å avgjøre rekkefølgen innenfor bestemmelsene i kapittel 4 i forskriften, jamfør kommunestyrets vedtak i sak 134/21.

Hovedprioriteringer 2021
Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet har vært bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, omsorgsbygg, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg.

Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet har vært bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, omsorgsbygg, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også blant aktivitetene som har pågått gjennom året. I tråd med kommunens målsetning ble rundt 1 prosent av vann- og avløpsledningene skiftet ut i 2021.

Brannstasjonene på Judaberg og i Schancheholen og uterommet ved Tou-scene, er blant prosjektene som ble ferdigstilt i 2021. Byggeaktivitet har også pågått blant annet på brannstasjonen i Lervig, Lervigskvartalet, Stavanger rådhus, Madlamark skole, Tastaveden skole og Finnøy helse- og omsorgssenter. Det er arbeidet med mulighetsstudier blant annet for Stavanger legevakt, Blidensol sykehjem, Mosvangen dagsenter/sansehus, Akropolis-visjonen, Kvernevik skole, Kvalaberg aktivitetshus, Vikevåg sentrum og Nytorget.

Dette samlede budsjettavviket i form av netto merinntekter / mindreforbruk i investeringsregnskapet utgjorde kr 382 mill. ved foreløpig regnskapsavslutning. Gjeldende forskrifter krever at regnskapet blir gjort opp i null. Dette ble gjort ved å stryke lån til egne investeringer med kr 336 mill. og lån til videreutlån (startlån) med kr 46 mill. (Sistnevnte strykning følger av et tilsvarende lavere utlån av startlånsmidler enn forventet i 2021.)

Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet har vært bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, omsorgsbygg, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også blant aktivitetene som har pågått gjennom året. I tråd med kommunens målsetning ble rundt 1 prosent av vann- og avløpsledningene skiftet ut i 2021.

Brannstasjonene på Judaberg og i Schancheholen og uterommet ved Tou-scene, er blant prosjektene som ble ferdigstilt i 2021. Byggeaktivitet har også pågått blant annet på brannstasjonen i Lervig, Lervigskvartalet, Stavanger rådhus, Madlamark skole, Tastaveden skole og Finnøy helse- og omsorgssenter. Det er arbeidet med mulighetsstudier blant annet for Stavanger legevakt, Blidensol sykehjem, Mosvangen dagsenter/sansehus, Akropolis-visjonen, Kvernevik skole, Kvalaberg aktivitetshus, Vikevåg sentrum og Nytorget.

4.2.1 Investeringsutgifter

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Investeringer i varige driftsmidler 1 338 099 1 572 460 - 234 361 1 448 750 1 003 720
Tilskudd til andres investeringer 4 238 0 4 238 0 4 307
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 22 575 30 350 - 7 775 26 100 26 309
Utlån av egne midler 123 156 143 000 - 19 844 271 400 75 330
Avdrag på lån00000
Sum investeringsutgifter 1 488 068 1 745 810 - 257 742 1 746 250 1 109 666
Tabell 4.3 Utgifter i investeringsregnskapet 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Justert budsjett for investeringsutgifter var kr 1 746 mill. i 2021, mens regnskapet viser utgifter på kr 1 488 mill.

Av dette utgjorde brutto investeringer i varige driftsmidler kr 1 338 mill. i 2021. Dette er kr 234 mill. lavere enn justert budsjett. I regnskapet inngår også kr 53 mill. tilknyttet prosjekter i Bymiljøpakken og kr 22 mill. knyttet til utbyggingsavtaler nytt sykehus. Dette er tiltak som er regulert i avtaler uten å være innarbeidet i investeringsbudsjettet. Justert for disse forholdene er avviket mot budsjett kr 309 mill. og utgjør om lag 20 %.

Mindreforbruket skyldes blant annet endret fremdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår. Budsjett- og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, fordi avvikene mellom budsjett og regnskap i det enkelte år i stor grad skyldes tidsforskyvninger.

Fremdriften i enkelte investeringsprosjekter har også vært preget av omorganiseringen, som følge av tilbakeføring av kommunale foretak i basisorganisasjonen og implementering av nye systemer.

Tilskudd til andres investeringer gjelder overføring til utbygger i forbindelse med justeringsavtalene1.

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper gjelder det årlige egenkapitalinnskuddet i KLP (kr 19,4 mill.), aksjekapitalinnskudd i Marin Energi Testcenter AS (kr 2 mill.) og aksjekjøp til næringsutvikling (kr 0,6 mill.). Avviket fra budsjett skyldes i stor grad et lavere egenkapitalinnskudd i KLP enn budsjettert. I tillegg er det budsjettert med kr 3 mill. til kjøp av aksjer i Bioenergi Finnøy AS, jf. kommunestyrets budsjettvedtak og formannskapets vedtak om tildeling fra vekstfondet 27. august 2020 (sak 131/20). Inngåelse av aksjonæravtale forutsatte at prosjektet var fullfinansiert. Dette kom ikke på plass i 2021 og kjøpet ble ikke gjennomført.

Utlån av egne midler utgjør kr 123 mill. og gjelder utlån av midler til Stavanger utvikling KF (kr 114 mill.), Lervigskvartalet Butikkeiendom AS (kr 6 mill.) og Hinna fotball (kr 3,16 mill.). Avviket fra justert budsjett skyldes i hovedsak lavere behov for utlån av midler til Stavanger utvikling KF.

Investeringsprosjekter 2021

Investeringsprosjekter er ofte flerårige og følges opp mot prosjektets totale kostnadsramme. Likevel skal utgiftene i investeringsregnskapet følges opp årlig mot bevilgningene. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og bruken av disse i budsjettåret.

Kommunens brutto investeringsnivå eksklusive finanstransaksjoner de siste 5 årene fremgår av figur 4.6.

Figur 4.6 Investeringer i varige driftsmidler for tidligere Stavanger kommune i årene 2017-2019, og ny sammenslått kommune fra 2020.

Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,11 mrd. Investeringsnivået i 2021 ble kr 230 mill. høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene. Her inngår også om lag kr 80 mill. i investeringsutgifter som tidligere lå i de fire kommunale foretakene, som nå er innlemmet i basisorganisasjonen. Investeringskostnader tilhørende Stavanger utvikling KF og Stavanger parkeringsselskap KF inngår ikke her.

Bevilgningsoversikt investering del 2 gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2021 og forbruket per prosjekt. Prosjektenes merforbruk / mindreforbruk skyldes i stor grad tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til årets budsjett på prosjektene. Det betyr ikke at investeringsprosjektene går utover vedtatt ramme. Følgelig er slike avvik ikke nærmere begrunnet i rapporteringen.

Figur 4.7 viser hvordan investeringene i varige driftsmidler for kommunen fordeler seg etter formål i 20212.

Figur 4.7 Brutto investeringer 2021 per formål. Alle tall i millioner kroner.

Diverse bygg, anlegg og felles investeringer

Investeringene under kategorien diverse ble på kr 362 mill. i 2021, kr 5 mill. under budsjett.

I regnskapet inngår kr 53 mill. tilknyttet prosjekter i Bymiljøpakken, og kr 22 mill. knyttet til utbyggingsavtaler nytt sykehus. Dette er tiltak som er regulert i avtaler uten å være innarbeidet i investeringsbudsjettet. Justert for disse forhold er utgiftene kr 80 mill. lavere enn budsjettert, som vist i figuren ved søylen Diverse bygg og anlegg justert.

I denne investeringsgruppen har det i 2021 påløpt kostnader til blant annet Schancheholen brannstasjon (kr 88 mill.), Lervig brannstasjon (kr 53 mill.) rehabiliteringen av rådhuset (kr 29,3 mill.), og andre prosjekter knyttet til Lervigskvartalet (kr 22,3 mill.). Det er også flere mindre prosjekter i denne kategorien, blant annet Akropolis mulighetsstudie (kr 1,5 mill.), Søra Bråde biokullanlegg (kr 1,3 mill.) og byggemodning Madla/Revheim (kr 2,9 mill.).

Få prosjekter i denne kategorien hadde et merforbruk mot budsjett i 2021. Blant de større prosjektene hadde Judaberg brannstasjon og IT – datasenter ny arkitektur en forbruksprosent på henholdsvis 103,7 og 110,8. Av prosjekter med mindreforbruk mot årsbudsjett finnes for eksempel ENØK tiltak på kommunale bygg og Schancheholen brannstasjon som endte med en forbruksprosent på henholdsvis 5,2 og 89,8.

Skole

Investeringene i skolebygg i 2021 utgjorde om lag kr 228 mill. og endte noe under budsjettet på kr 284 mill. De største investeringsprosjektene som inngår her er Madlamark skole (kr 150,3 mill.), Tastaveden skole rehabilitering (kr 30 mill.) og Lervig skole (kr 27,6 mill.). Tastaveden og Lervig skole havnet like under budsjett, mens Madlamark skole hadde et mindreforbruk på kr 38,8 mill.

Idrett og utemiljø

Idrett og utemiljø har gjennomført investeringer for kr 205 mill. i 2021. Det gir et mindreforbruk på kr 85 mill. fra budsjett. Her inngår en rekke prosjekter, som for eksempel uteområde på Kannik skole (kr 12,4 mill.), utskiftning av gatelysarmatur (kr 12 mill.) Tou scene uteområde (kr 4,6 mill.) og Lervig idrettshall (kr 5,2 mill.). Det er også flere prosjekter knyttet til kunstgressbaner, blant annet på Lassa (kr 5,7 mill.), Hundvåg (kr 5,6 mill.) og Jarlabanen (kr 5,6 mill.).

Eksempler på prosjekter med avvik mot årsbudsjett er sykkelstrategi / rehabilitering av sykkelruter, som hadde et mindreforbruk på kr 4,5 mill. mot årsbudsjettet på kr 30 mill., og gang- og sykkelsti ved Austre Åmøy, som hadde et forbruk på kr 2 mill. mot budsjettert kr 13,7 mill. Tou scene uteområde hadde et merforbruk på kr 0,7 mill., mens utskifting av gatelysarmatur hadde en merkostnad på kr 1,8 mill. Lervig park hadde også et merforbruk mot årsbudsjettet på kr 2,5 mill.

Vann, avløp og renovasjon (VAR)

Investeringsutgiftene innen vann, avløp og renovasjon er på kr 174 mill. og i tråd med budsjett. De største investeringsprosjektene i 2021 er byomforming, avløp (kr 59,9 mill.), fornyelse og renovering, avløp (kr 37,7 mill.) og fornyelse og renovering, vann (kr 37 mill.).

Helse og velferd

Investeringsutgifter knyttet til helse og velferd utgjorde om lag kr 117 mill. i 2021, noe under budsjettet på kr 131 mill. Her inngår blant annet Solborg-prosjektet (kr 37,1 mill.), Finnøy helse og omsorgssenter (kr 20,3 mill.), utvidelse av Ramsvigtunet (kr 16,3 mill.) og trådløst nettverk for sykehjem (kr 5,8 mill.). Finnøy helse og omsorgssenter har et merforbruk på kr 5,3 mill. mot årsbudsjett, mens prosjekter med mindreforbruk er eksempelvis Solborg-prosjektet med kr 0,7 mill., Ramsvigtunet utvidelse med kr 1,7 mill. og velferdsteknologi, som hadde et mindreforbruk på kr 6,3 mill.

Kirke

Investeringer i kirkebygg i 2021 utgjorde kr 92,5 mill. Kostnadene gjelder rehabilitering av Domkirken og Hundvåg kirke. Domkirken hadde et årsforbruk på kr 59,7 mill. og et mindreforbruk mot årsbudsjett på kr 15,6 mill. Hundvåg kirke fikk et årsforbruk på kr 32,9 mill., som gav et mindreforbruk på kr 8 mill. Tre andre prosjekter hadde også budsjettmidler i 2021, uten at det påløp kostnader for disse i løpet av året. Det gjaldt Tjensvoll og Revheim gravlund og utskiftning av ventilasjonsanlegg på kirker. Samlet budsjett for disse prosjektene var kr 10,7 mill.

Barnehage

I 2021 utgjorde investeringer i barnehager kr 85,5 mill. Kostnadene er i hovedsak knyttet til Teknikken barnehage, med tilhørende kjøp av tomt. Samlet kostnad for prosjektet og tomten var kr 66,8 mill., like under budsjett. Blant de andre prosjektene var barnehagene i Lervig og Strømvik, med et årsforbruk på henholdsvis kr 7,1 mill. og kr 4,1 mill. Prosjektene med størst mindreforbruk sammenlignet med årsbudsjettet var grovgarderober (kr 6,7 mill.) og barnehagen i Strømvik (kr 3,4 mill.).

Bolig

Under kategorien bolig ble det kostnadsført kr 75 mill. i 2021. En stor del av investeringene utgjør kjøp av boliger til vanskeligstilte (kr 47,8 mill.) innenfor budsjettert ramme (avvik på kr 2,2 mill.). Andre prosjekter det ble investert i var bofellesskap i Stokkaveien 33 (kr 7,1 mill.), kjøp av bolig til oppvekst og utdanning (kr 6,1 mill.) og kjøp av bolig fra Stavanger utvikling (kr 7,8 mill.).

Miljø

Prosjekt Forurenset sjøbunn har et årsbudsjett på kr 2,9 mill., men ingen kostnader har påløpt i 2021.

4.2.2 Investeringsinntekter

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Kompensasjon for merverdiavgift -158 923 -211 528 52 605 -201 728 -99 643
Tilskudd fra andre -194 150 -57 223 -136 927 -28 000 -157 174
Salg av varige driftsmidler -25 005 -21 900 -3 105 -16 600 -55 020
Salg av finansielle anleggsmidler -60 0 -60 0 -220
Utdeling fra selskaper00000
Mottatte avdrag på utlån av egne midler -57 974 -69 070 11 096 -78 870 -63 525
Bruk av lån -465 629 -801 273 335 644 -1 060 994 -521 932
Sum investeringsinntekter -901 741 -1 160 994 259 253 -1 386 192 -897 513
Tabell 4.4 Inntekter i investeringsregnskapet 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

I investeringsinntektene inngår kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner og overføringer fra staten og andre, inntekter fra salg av eiendom og anlegg, avdrag på utlån av egne midler og bruk av lån. Samlede investeringsinntekter i 2021 ble på kr 902 mill. og dermed kr 259 mill. lavere enn justert budsjett. Sett bort fra bruk av lån er investeringsinntektene kr 76 mill. høyere enn budsjettert.

Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 159 mill. og var kr 53 mill. under justert budsjett. Ett lavere investeringsnivå gir lavere kompensasjon.

I 2021 mottok Stavanger kommune kr 194 mill. i tilskudd fra andre. Dette er kr 137 mill. mer en budsjettert. Her inngår refusjoner, tilskudd og overføringer. Årsaken til at inntektene ble høyere enn forventet i 2021 er innbetalinger som kom 1-2 år tidligere enn forventet og inntekter som er regulert i egne avtaler og ikke inngår i budsjettet. Sistnevnte gjelder prosjektene Bymiljøpakken (kr 53 mill.) og anleggsbidrag for nytt sykehus (kr 16 mill.).

Kommunen har i 2021 blant annet mottatt inntekter knyttet til arbeidet med Urban Sjøfront (kr 18 mill.) og Byggemodning Madla Revheim (kr 19 mill.) som var forventet på et senere tidspunkt.  I tillegg mottok kommunen tilskudd fra Husbanken for flere gjennomførte prosjekter enn forutsatt i budsjettet for 2021.

Salgsinntektene fra arealer og bygninger ble kr 25 mill. ved utgangen av året. I salgsinntektene inngår blant annet mottatt oppgjør for salg av to areal på Madla (kr 7,8 mill.), en eiendom på Tasta (kr 1,1 mill.) og to eiendommer i Oltesvik (kr 2,4 mill.). I tillegg er det regnskapsført kr 10,7 mill. i salg av kommunale boliger.

Budsjettert bruk av lån er kr 801,3 mill. Etter foreløpig regnskapsavslutning fremkom et lavere finansieringsbehov for investeringene og bruk av lån på kr 335 mill. ble strøket.

4.2.3 Videreutlån/startlån

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Videreutlån 473 999 520 000 - 46 001 320 000 424 160
Bruk av lån til videreutlån- 473 999 - 520 000 46 001 - 320 000 - 424 160
Avdrag på lån til videreutlån 203 972 156 000 47 972 129 000 180 396
Mottatte avdrag på videreutlån- 222 850 - 156 000 - 66 850 - 129 000 - 180 396
Netto utgifter videreutlån- 18 878 0 18 878 00
Tabell 4.5 Videreutlån 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjett for startlån er i 2021 på kr 520 mill. Gjennom strykninger etter foreløpig regnskapsavslutning er bruk av lån til startlån regnskapsført med kr 474 mill. Årsaken til dette er lavere utlån i 2021 enn forventet.

I tillegg til utbetalte startlån i 2021 har Stavanger kommune forhåndsgodkjent kr 113,1 mill. i startlån per 31. desember 2021. Basert på historiske data anslås det at om lag 40 % av forhåndsgodkjente lån kommer til utbetaling. Det avhenger blant annet av tilgang på boliger i markedet innenfor tidsrommet med forhåndsgodkjenning.

Avviket mellom mottatte og innbetalte avdrag på kr 18,9 mill. er mottatte avdrag som kom i desember. Avdragene er avsatt på bundne investeringsfond og vil innbetales til Husbanken påfølgende år.

4.2.4 Overføring fra drift og avsetninger

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Overføring fra drift- 442 566 - 440 872 - 1 694 - 216 114 - 252 298
Netto avsetning til eller bruk av bundne investeringsfond 19 061 0 19 061 0- 2 708
Netto avsetning til eller bruk av ubundet investeringsfond- 143 944 - 143 944 0- 143 944 42 852
Dekning av tidligere års udekket beløp00000
Sum overføring fra drift og netto avsetninger- 567 449 - 584 816 17 367 - 360 058 - 212 153
Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp)00000
Tabell 4.6 Overføring fra drift og avsetninger i investeringsregnskapet 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Overføring fra drift og bruk av ubundne investeringsfond utgjorde kr 587 mill. i 2021. Om lag kr 19 mill. er satt av på bundne investeringsfond og vil benyttes til nedbetaling av startlån som omtalt i kap 4.2.3. Samlet ga dette kr 567 mill. til finansiering av investeringene.

Budsjettert overføring fra drift er økt med kr 225 mill. gjennom året, fra kr 216 mill. til kr 441 mill. I tillegg er det regnskapsført en teknisk justering på kr 1,7 mill.

Bruk av ubundne investeringsfond på kr 144 mill. er regnskapsført i tråd med budsjett. Dette er ubrukte midler fra foregående år som er avsatt til finansiering av investeringer i 2021. Det er ikke avsatt nye midler til 2022.

4.3 Analyser av driftsregnskapet

Driftsregnskapet viser kommunens løpende inntekter og utgifter til driftsformål, samt hvor mye av dette som bidrar til å finansiere investeringer. I tillegg kommer bruk av og avsetninger til ulike driftsfond. Regnskapet er avlagt i tråd med nye regler fra 2020.

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2021 i form av utdrag fra de økonomiske oversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjett 2021 samt vesentlige endringer mellom regnskapet for 2021 og 2020 er kommentert.

Sammenligninger av regnskap 2020 og 2021 vil være preget av at foretakene Stavanger byggdrift KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger natur- og idrettsservice KF og Sølvberget KF er overført til basisorganisasjonen.

Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 7-11. I tillegg er økonomiske forhold rundt koronapandemien omtalt nærmere i kapittel 5.

Driftsinntektene i 2021 ble høyere enn driftsutgiftene og bidrar til å dekke finanstransaksjoner, fondsavsetninger og overføringer til investeringer.

Hovedårsaken til et høyere netto driftsresultat enn justert budsjett er høyere skatteinntekter, lavere pensjonsutgifter, kompensasjon for koronautgifter og mindreforbruk på tjenesteområdene.

Resultatene fremkommer i tabell 4.7.

Økonomisk oversikt driftRegnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Driftsinntekter- 13 012 356 - 12 416 444 - 595 912 - 11 393 854 - 11 763 047
Driftsutgifter 12 514 231 12 407 831 106 400 11 301 817 11 684 769
Brutto driftsresultat- 498 125 - 8 613 - 489 512 - 92 037 - 78 278
Eksterne finanstransaksjoner 88 774 175 469 - 86 695 210 123 160 593
Motpost avskrivninger- 578 610 - 560 339 - 18 271 - 336 144 - 530 203
Netto driftsresultat- 987 961 - 393 483 - 594 478 - 218 058 - 447 888
Netto driftsresultat i %00000
Overført til investeringsregnskapet 442 566 440 872 1 694 216 114 252 298
Netto avsetninger, fond 545 395 - 47 389 592 784 1 944 195 590
Fremført til inndekning senere år (merforbruk00000
Tabell 4.7 Sammendrag av økonomisk oversikt drift 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

4.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter ble kr 13 mrd. i 2021. Dette gir kr 0,6 mrd. i merinntekter sammenlignet med justert budsjett for 2021. Herav utgjør kr 0,17 mrd. i merinntekter fra skatter og rammetilskudd, integrering og salg, og kr 0,43 mrd. i økte overføringer og tilskudd fra andre enn staten. Sistnevnte merinntekter har i stor grad tilsvarende koblinger til merkostnader i drift, hvor økte sykepenger og foreldrepenger dekker økte kostnader til vikar, merinntekter fra merverdiavgiftskompensasjonsordningen er identiske med tilsvarende merkostnader, samt at andre økte tilskudd og refusjoner i praksis skal dekke tilsvarende økte kostnader i driften.

Driftsinntektene i 2021 har økt med kr 1,25 mrd. sammenlignet med 2020. Økningen skyldes hovedsakelig økt inntekts- og formueskatt på kr 0,75 mrd. og økte salgs- og leieinntekter på kr 0,39 mrd. Tilbakeføringen av de fire kommunale foretakene til basisorganisasjonen påvirker kommunens inntektsnivå i 2021.

Figur 4.8 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 48 % av de totale driftsinntektene i 2021. Rammetilskudd utgjør om lag 22 % av driftsinntektene, mens overføringer og tilskudd fra andre er på 11 %.

Figur 4.8 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune i 2021.
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikRegnskap i % av budsjettetOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
1Rammetilskudd- 2 883 062 - 2 850 445 - 32 617 101 - 2 751 297 - 2 948 128
2Inntekts- og formuesskatt- 6 300 773 - 6 230 000 - 70 773 101 - 5 857 000 - 5 548 456
3Eiendomsskatt- 306 912 - 302 000 - 4 912 102 - 297 000 - 215 890
4Andre overføringer og tilskudd fra staten- 322 260 - 296 051 - 26 209 109 - 219 643 - 369 902
5Overføringer og tilskudd fra andre- 1 484 934 - 1 057 190 - 427 744 140 - 886 861 - 1 338 085
6Mottatte konserininterne avdrag- 2 500 - 2 550 50 98 - 23 700 - 23 652
7Brukerbetalinger- 447 256 - 450 090 2 834 99 - 507 970 - 442 139
8Salgs- og leieinntekter- 1 264 659 - 1 228 118 - 36 541 103 - 850 383 - 876 796
 Sum driftsinntekter- 13 012 356 - 12 416 444 - 595 912 105 - 11 393 854 - 11 763 047
Tabell 4.8 Driftsinntekter 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Tabell 4.8 viser de ulike kildene til inntekter som kommunen har og hvordan disse ble sammenlignet med justert budsjett for 2021, samt regnskap 2020. Frie inntekter, som består av rammetilskudd og inntekts- og formuesskatt, er belyst nærmere under eget punkt til slutt i delkapitlet.

Eiendomsskatt

Et viktig premiss for eiendomsskatten i 2021 var å få ferdigstilt et omfattende takseringsarbeid på alle eiendommer i kommunen og få skrevet ut eiendomsskatten innen 30. juni 2021. Dette lyktes kommunen med. Over 50 000 eiendommer ble besiktiget i forbindelse med takseringen, og ca. 60 000 eiendommer fikk nye takster. Klagefristen var 25. august. Om lag 500 klager ble mottatt. Mye av dette arbeidet ble ferdigstilt før nyttår. Samtidig gjenstår de mer komplekse sakene, og saksbehandlingsarbeidet vil pågå fram mot høsten 2022.

Kommunestyret behandlet i mai sak 69/21 om endring av eiendomsskattesatser for 2021 – 2023, hvor en lik eiendomsskattesats på 2,3 promille er målet når overgangsperioden er omme i 2023. Dette er noe lavere enn hva som opprinnelig ble lagt til grunn i budsjett for 2021. I tillegg bygget budsjettet for 2021 på meget foreløpige anslag i påvente av forestående taksering. Inntektsnivået ble justert opp med kr 5 mill. i andre tertial.

Ved årsslutt utgjør eiendomsskatten kr 307 mill. Dette er kr 5 mill. høyere enn justert budsjett, og kr 91 mill. høyere enn inngangen i 2020, som ble rammet av regelendringer.  Om lag kr 226 mill. eiendomsskatt gjelder bolig- og fritidseiendommer, mens rundt kr 81 mill. gjelder annen eiendom (blant annet næring).

Andre overføringer og tilskudd fra staten

Andre overføringer og tilskudd fra staten gjelder både inntekter til noe friere prioriteringer, og inntekter som kommer med særskilte føringer og til konkrete tiltak. En del av disse inntektene er ikke kjente på budsjetteringstidspunktet og innarbeides i rapporteringene gjennom året. Det har i 2021, som en del av statlige tiltakspakker tilknyttet koronapandemien, vært tildelt kompensasjonsmidler til lokalt næringsliv på kr 83,4 mill. I det påfølgende er også andre inntekter belyst nærmere, herunder integreringstilskudd, inntekter fra statlig havbruksfond, samt en oppfølging av øremerket tilskudd mottatt i 2020 til økt sysselsetting lokalt.

Integreringstilskudd fra staten

Integreringstilskuddene utgjør samlet kr 189,8 mill. i 2021 og er kr 24,3 mill. høyere enn budsjettert. I desember ble det innbetalt kr 14,5 mill. i integreringstilskudd og i særtilskudd for bosetting av enslige mindreårige for perioden 2019-2021. I tillegg mottok kommunen integreringstilskudd for bosettinger sent i 2020, utover forutsatt i budsjettet for 2021.

Inntekter fra statlig havbruksfond

Tilskudd fra statlig havbruksfond
Staten opprettet et havbruksfond i 2016 for å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Tilskuddet blir utdelt i samsvar med nærmere kriterium, blant annet basert på nye oppdrettstillatelser og vekst i næringen. Tilskuddet kan kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk.

Stavanger kommune mottok kr 18,5 mill. i overføring fra statens havbruksfond og kr 1,2 mill. av dette ble utbetalt til Hjelmeland kommune med bakgrunn i grensejusteringsavtalen.

Sammenlignet med budsjett førte dette til kr 0,7 mill. lavere nettoinntekter. I tråd med budsjettet er kr 13 mill. satt av på kommunens disposisjonsfond, merket havbruk.

Inntekter fra statlig havbruksfondRegnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Inntekter fra statlig havbruksfond-18 502-19 000498-19 000-41 969
- Utbetaling iht. avtale med Hjelmeland kommune1 1991 0001991 0002 742
= Netto sum Stavanger kommune-17 303-18 000697-18 000-39 228
Tabell 4.9 Inntekter fra statlig havbruksfond 2020 og 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Øremerket tilskudd til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur

Stavanger kommune fikk i juni 2020 tildelt kr 67,5 mill. fra regjeringens økonomiske tiltakspakke i forbindelse med koronapandemien. Formålet med tilskuddet var å skape sysselsettingsaktivitet gjennom å bidra til økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, og samtidig å hente inn noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunene. Fordeling av tiltakspakken ble behandlet i utvalg for miljø og utbygging sak 95/20, jamfør fullmakt gitt av kommunestyret i sak 28/20.

Som følge av nødvendig tid til planlegging og anbudsprosesser ble det kun brukt kr 12,8 mill. i 2020 og resterende ble overført til 2021 som øremerkede midler. I 2021 fremkommer midlene dermed som bruk av bundne fond og ikke som en driftsinntekt.

I 2021 ble kr 51,8 mill. kostnadsført på prosjektene fordelt på både drift og investering. Resterende ubrukte midler på kr 2,9 mill. er overført til 2022 og vil bli benyttet til resterende prosjektutgifter eller tilbakebetales i tråd med forutsetningene for tilskuddet. Det øremerkede tilskuddet er inntektsført fullt ut i 2020.

Overføringer og tilskudd fra andre

Overføringer og tilskudd fra andre er knyttet til refusjonsordninger for å dekke tilsvarende utgifter, eller det er knyttet en motytelse til inntekten. I 2021 utgjør inntektene kr 1 485 mill. og viser kr 428 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er blant annet kr 181,1 mill. i høyere refusjonsinntekter knyttet til fødselspenger og sykefravær og kr 90,5 mill. i høyere momskompensasjon enn budsjettert. Refusjonsinntektene ble kr 52,9 mill. høyere enn i 2020, som også var preget av koronasituasjonen.

I regnskapet for 2021 er tilskudd til ressurskrevende tjenester foreløpig estimert til kr 227 mill. Dette er kr 15 mill. høyere enn i 2020. En nærmere gjennomgang av kravet før innsendingsfristen til staten har ført til at kravet er økt til kr 245 mill. før revisjonen gjennomgår grunnlagene. Antall brukere har økt med 9, noe som tilsvarer en vekst på 5,4 %. Fjorårets revisjon nedjusterte kravet med kr 6 mill. Det hefter noe usikkerhet rundt størrelsesorden på inntekten inntil staten har godkjent de kommunale kravene, vanligvis rundt juni – juli 2022. Merinntekten må sees i sammenheng med merutgiften på utgiftssiden.

I 2021 har Stavanger kommune mottatt koronarelaterte tilskudd til ulike formål som del av inntekten under overføringer og tilskudd fra andre. Det vises til kapittel 5 for videre omtale.

Brukerbetalinger

Ved slutten av året ble brukerbetalingene om lag kr 2,8 mill. lavere enn justert budsjett. Brukerbetalingen er kr 8 mill. høyere i 2021 enn i 2020. Gratis SFO ble innført fra august 2020, og har dermed fått helårsvirkning inn i 2021 og påvirket inntektsnivået. Koronapandemien har påvirket inntektene fra brukerbetalingene også i 2021, selv om det ikke har vært totale nedstengninger av barnehager SFO slik som våren 2020. Tapte inntekter på idrettsanleggene våre har vært gjeldende både for 2020 og 2021.

Salgs- og leieinntekter

Salgs- og leieinntekter er kr 36,5 mill. høyere enn budsjettert, og kr 387,8 mill. høyere enn i 2020. Økningen fra 2020 til 2021 skyldes i all hovedsak at leieinntektene på sosiale boliger er overført fra kommunale foretak til kommunen, i størrelsesorden kr 292 mill. Salgsinntekter tilknyttet VAR-området er tilnærmet i tråd med budsjett, og om lag på samme nivå som i 2020 for vann og avløp. Renovasjonsinntektene er betydelig høyere i 2021 enn i 2020. Inntektene inngår i egne selvkostregnskap og nærmere omtale finnes i note 14 og i kapittel 10.7 i for bymiljø og utbygging. Det er også høyere inntekter tilknyttet energisentralen enn budsjettert.

Frie inntekter

Frie inntekter (linje 1 og 2 i tabell 4.8) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.

Frie inntekterRegnskapJustert budsjettAvvikOpprinnelig budsjettRegnskap
(hele tusen kroner)20212021202120212020
Skatt- 6 300 773 - 6 230 000 - 70 773 - 5 857 000 - 5 548 456
Skattevekst13,6 %12,3 %0,0 %5,6 %-0,4 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd (inkl. skjønn)- 3 315 264 - 3 314 297 - 967 - 3 296 097 - 3 399 131
Rammetilskudd og skjønn - koronarelatert- 266 732 - 217 978 - 48 754 - 121 900 - 218 576
Inntektsutjevning 698 934 681 830 17 104 666 700 669 579
Prosjektskjønn- 3 900 - 3 900 00- 3 750
Delsum- 2 886 962 - 2 854 345 - 32 617 - 2 751 297 - 2 951 878
Sum frie inntekter- 9 187 735 - 9 084 345 - 103 390 - 8 608 297 - 8 500 334
Tabell 4.10 Frie inntekter 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 9 188 mill. i 2021 og dermed kr 103,4 mill. høyere enn justert budsjett. Nivået er kr 579,4 mill. høyere enn opprinnelig budsjett.

Av merinntektene utgjør kr 53,7 mill. nettoeffekten av skatt og utjevning og kr 49,7 mill. er mottatt i ekstra utbetalinger av rammetilskudd og skjønnsmidler til koronarelaterte (mer-) kostnader i driften.

I 2021 er det mottatt betydelige koronatilskudd. Av de frie inntektene utgjorde kr 266,7 mill. koronarelaterte ramme- og skjønnstilskudd. Dette er en økning på om lag kr 48 mill. fra 2020.

Øvrig rammetilskudd utgjorde kr 3 315 mill. i 2021 og dermed kr 84 mill. lavere enn året før.

Frie inntekter per innbygger ble kr 63 469 for Stavanger kommune i 2021. Stavanger kommune har tredje størst frie inntekter per innbygger av ASSS-kommunene, og inntektene ligger like under landsgjennomsnittet. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet. Figur 4.9 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2021 og foreløpige regnskapstall for 2021 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier.

Figur 4.9 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2020-2021.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2021 ble kr 6 301 mill., hvilket utgjør en økning på 13,6 % sammenlignet med 2020. Skatteinngangen er kr 70,8 mill. høyere enn det justerte årsbudsjettet, som forutsatte en økning på 12,3 % i økonomirapporten per 31. oktober 2021. Økningen skyldes at skattytere har betalt inn ekstra mye tilleggsskatt på slutten av året. Dette kan skyldes tilpasninger på grunn av økt utbyttebeskatning i 2022.

Den økte skatteveksten mot slutten av året gir ikke grunnlag til et varig høyere inntektsnivå og vil være å anse som engangsinntekter. Merinntektene for skatt må også ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).

Sammensetning skatteinngang
Skatteinngangen er sammensatt av ulike typer inntektsstrømmer og kan oppsummeres slik:
Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjør 84 % av all skatteinngang i 2021. Inngangen ble kr 5 308,4 mill. og dermed kr 576,3 mill. høyere (12,2 %) i 2021 enn i 2020.
Forskuddsskatten ble på kr 518,7 mill. og dermed kr 46 mill. (9,7 %) høyere enn nivået i 2021.
Restanseinngangen utgjør kr 473,4 mill. i 2021 og ble kr 129,7 mill. (37,7 %) høyere enn i 2020 og havnet dermed på historisk høyt nivå for Stavanger. Samme nivå kan ikke forventes fremover.

Kommunene fikk en meget god skatteinngang i 2021. Høsten 2020 besluttet Stortinget å tildele en større andel av skattepengene til kommunene for å ta høyde for antatt dårligere økonomiske tider i etterkant av koronapandemien. Statlige stimuli ble opprettholdt og aktiviteten i næringslivet ble mye høyere enn forventet i 2021. I tillegg ble innbetalinger av restskatter historisk høyt. For 2022 har staten nedjustert kommunenes skatteandel igjen.

Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang i 2021 for kommunene fremkommer i figur 4.10.

Figur 4.10 Akkumulert skattevekst per måned i 2021.

Samlet skatteinngang for kommunene i 2021 ble på kr 196 mrd. Inngangen er om lag kr 27 mrd. høyere (16 %) enn i 2020 og kr 7,6 mrd. høyere enn regjeringen sitt høstanslag for 2021. Anslaget for 2022 ligger kr 4,2 mrd. lavere enn faktisk inngang i 2021.

Med bakgrunn i endret vekstnivå på skatteinngangen i 2021 for både Stavanger kommune og kommunene i landet, endres også skatteutjevningen for Stavanger kommune. Dette innebærer at Stavanger kommune får et trekk på kr 698,9 mill. i 2021 og at trekket blir kr 17,1 mill. høyere enn budsjettert.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 43 711 per innbygger i 2021, en økning på 13,1 % fra 2020. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 15,5 % til kr 36 346 per innbygger.

Utviklingen i 2021 gir en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger på 120,3 % av landsgjennomsnittet og dermed en liten nedgang fra 122,8 % i 2020. Trenden fremkommer i figur 4.11 og viser skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet over tid (tall for sammenslått kommune).

Figur 4.11 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling fra 2012 til 2021.

Figur 4.12 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Stavanger kommune ble ASSS-byen med den laveste veksten i 2021. Skattenivået i Stavanger ble 13,6 % høyere i 2021 sammenlignet med 2020, og tilsvarende for Sandnes kommune ble en vekst på 16,3 %. Sola kommune oppnådde en vekst på 13,9 %. Seks ASSS-kommuner erfarte nivåer som lå over landsgjennomsnittet i 2021. Av disse hadde Asker, Bærum og Oslo høyest skattevekst, mens Fredrikstad, Trondheim og Sandnes havnet like over landsgjennomsnittet. Snittet for ASSS-kommunene ble 16,5 %, like over landsgjennomsnittet på 16 %.

Figur 4.12 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2021.

Fjorårets skattevekst medførte at Stavanger kommune gikk opp til en attende plass i 2021 (tjuende plass i 2020) på kommunelisten over skatteinntekt per innbygger. Det er samme plass som i 2019. Av storbyene ligger Bærum kommune fortsatt høyest som nummer seks på listen over skattesterke kommuner i 2021 (med et snitt på 167 %), mens Oslo kommune har gått opp til en åttende plass med 137,7 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, samt havbrukskommunen Frøya.

4.3.2 Driftsutgifter

Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 106,4 mill. Dette må sees i sammenheng med merinntektene. Disse sammenhengene beskrives under de ulike avsnittene både i forhold til driftsinntekter og driftsutgifter. Den mest betydningsfulle sammenhengen i 2021 er sammenhengen mellom økte utgifter til vikarer og refusjonsinntektene tilknyttet sykefravær.

Hver virksomhet innen tjenesteområdene forholder seg til netto driftsrammer hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 4.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.

Overføringen av de fire kommunale foretakene til basisorganisasjonen i 2021 gjør sammenligninger mellom 2020 og 2021 mindre relevante.

LinjeDriftsutgifterRegnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikRegnskap i % av budsjettetOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
1Lønnsutgifter 5 897 625 5 635 096 262 528 105 5 291 168 5 373 497
2Sosiale utgifter 1 453 666 1 556 435 - 102 770 93 1 395 454 1 276 222
3Kjøp av varer og tjenester 3 537 531 3 769 260 - 231 729 94 3 477 323 3 479 650
4Overføringer og tilskudd til andre 1 046 799 886 700 160 099 118 801 728 1 025 198
5Avskrivninger 578 610 560 339 18 271 103 336 144 530 203
 Sum driftsutgifter 12 514 231 12 407 831 106 400 101 11 301 817 11 684 769
Tabell 4.11 Driftsutgifter 2021. Alle tall i hele tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter

Lønnsutgifter (linje 1) viser et merforbruk på kr 262,5 mill. sammenlignet med justert budsjett 2021, og viser en vekst fra 2020 på kr 525 mill. Den betydelige veksten fra 2020 skyldes i all hovedsak overføringen av de fire kommunale foretakene til basisorganisasjonen. Lønnsveksten tilknyttet dette forholdet er i størrelsesorden kr 320 mill.

Det har vært en vridning mellom fastlønn og lønn til ekstrahjelper, vikarer og overtid. Fastlønn har økt relativt mye mindre sammenlignet med 2020. Dette skyldes det økte sykefraværet i under koronapandemien, samt midlertidige ansettelser til blant annet vaksinasjon og smittesporingsarbeid. Denne situasjonen gjenspeiles på inntektssiden i forhold til refusjonsinntektene.

Forslag til statsbudsjett 2021 la til grunn en lønnsvekst i kommunal sektor på 2,2 %. I revidert nasjonalbudsjett i mai 2021 ble anslaget for lønnsveksten for 2021 oppjustert fra 2,2 % til 2,7 %.  Forhandlingene for kommunesektoren endte med en årslønnsvekst på 2,7 %, det samme som resultatet i det såkalte frontfaget.

Sosiale utgifter (linje 2) viser et mindreforbruk på kr 102,8 mill. i all hovedsak på grunn av lavere pensjon i 2021. Se punkt 4.3.3 for nærmere omtale rundt pensjon.

Avvik må også ses i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har en viss frihet til å styre innenfor disse rammene samlet.

Kjøp av varer og tjenester

Kjøp av varer og tjenester (linje 3) viser et samlet mindreforbruk på kr 231,7 mill., men er kr 57 mill. høyere enn i 2020.

Mindreforbruket må i all hovedsak sees i sammenheng med merforbruket på overføringer og tilskudd til andre (linje 4), og merforbruket på lønn (linje 1).

Energiutgiftene har på grunn av de økte strømprisene gått fra kr 74,4 mill. i 2020 til kr 125,7 mill. i 2021. Dette er en økning på kr 51 mill. (69 %). Kr 16 mill. av veksten skyldes at de fire kommunale foretakene som er overført til basisorganisasjonen er med i tallene i 2021. Viser til nærmere omtale av dette i kap. 8.

Innenfor helse og velferd identifiseres også økt kjøp fra eksterne leverandører av helse og velferdstjenester, herunder BPA ordningen, mens barnevernstjenesten kjøper mindre fra eksterne leverandører i 2021 enn i 2020.

Overføringer og tilskudd til andre

Overføringer og tilskudd til andre (linje 4) viser et merforbruk på kr 160 mill. sammenlignet med justert budsjett. Hovedårsaken til avviket skyldes kr 90 mill. i økt merverdiavgiftskompensasjon som har en motpost på inntektssiden, og kr 54 mill.  har en sammenheng med linje 3.

Avskrivninger

Avskrivninger (linje 5) er kr 18 mill. høyere enn budsjettert. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.

4.3.3 Pensjonsutgifter

Lønnsoppgjøret var skissert til 2,2 % i vedtatt Handlings– og økonomiplan 2021-2024. Resultatet ble 2,7 %. I tillegg er beregningsreglene for regulering av opptjente rettigheter og justering av pensjon for pensjonister endret i 2021. Dette førte til en sterkere oppregulering av grunnlaget til 2021 enn forutsatt. Reguleringspremiene økte med kr 96,2 mill. mer enn budsjettert, til kr 398,3 mill. I 2020 var tilsvarende reguleringspremie kr 80,4 mill. (eksklusiv foretak til basis).

Økningen i reguleringspremien førte til en tilsvarende økning i de samlede pensjonspremiene med kr 313,1 mill. (50 % økning) sammenlignet med 2020. Pensjonspremier på kr 928,9 mill. er i 2021 tilført pensjonsleverandørene til kommunen etter at kr 159,9 mill. er betalt av premiefond (se note 11). Bruken av premiefondet i KLP gjelder den årlige tilførselen til fondet i form av tilbakeført premie og overskudd, samt en andel av særskilt frigjorte reserver.

Betydelige pensjonsreserver ble frigjort grunnet endrede regler i offentlig tjenestepensjon fra 01.01.2020. KMD har i kommuneproposisjonen 2022 lagt til grunn at kommunene bruker 1/7 av midlene årlig fremover, og at dette reduserer sektorens finansieringsbehov. Stavanger kommune har på denne bakgrunn brukt 1/7 av frigjorte midler, kr 86,3 mill., til å dekke inn økte premier i 2021. I 2021 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 352,2 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen kalles positivt premieavvik og er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 123,5 mill. og er kostnadsført med kr 4,8 mill. mindre enn budsjettert. Samlet effekt av årets premieavvik (inntektsføring) og tilbakeføringer av tidligere premieavvik (utgiftsføring) i driftsregnskapet utgjør en inntekt på kr 260,9 mill. i 2021 når arbeidsgiveravgiften inkluderes.

Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2021 er kr 260,9 mill. når arbeidsgiveravgiften inkluderes. Til sammenligning ga ordningen i 2020 en netto utgiftsføring på kr 33 mill. Forskjellen utgjør kr 293,9 mill. i resultatforbedring.

Historisk har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Dette har ført til betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften, også i 2021.

Akkumulert premieavvik for Stavanger kommune utgjør kr 814,7 mill. per 31. desember 2021, (inkludert arbeidsgiveravgift) og viser en økning på kr 260,9 mill. fra 1. januar 2021. Akkumulert premieavvik er utgifter som må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene.

Stavanger kommune har satt av kr 305,9 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen. Resultatforbedringen i 2021 vil føre til framtidig lavere resultater og en ytterligere oppbygging av fondet kan vurderes.

Premieavvik og amortisering
Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik fremkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Over tid har regelverket blitt endret når det gjelder antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.
Amortisering er tilbakeføringen av premieavviket med faste årlige beløp.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 26,7 mrd. i 2020 til kr 33,39 mrd. i 2021.

4.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 4.12 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 86,9 mill. mot justert budsjett 2021. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til lavere rentekostnad og avdrag på investeringslån og høyere avkastning fra finansforvaltningen.

LinjeEksterne finanstransaksjoner

Alle tall i 1000 kr
Regnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikRegnskap i % av budsjettOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
1Renteinntekter, utbytte og gevinst på finansielle omløpsmidler- 478 950 - 407 923 - 71 027 117 %- 418 683 - 430 931
2Rente- og avdragsutgifter og tap på finansielle omløpsmidler 567 724 583 392 - 15 668 97 % 628 806 591 524
3Netto finansutgifter 88 774 175 469 - 86 695 51 % 210 123 160 593
Tabell 4.12 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Koronapandemien satte sitt preg på norsk økonomi også i 2021. Historisk lavt rentenivå, vaksinasjonsprogram og gjenåpning av samfunnet har bidratt til en markert oppgang i aktiviteten og en lavere arbeidsledighet enn fryktet. Økte strømpriser ga høy konsumprisvekst og den underliggende inflasjonen steg mer enn ventet og nærmet seg inflasjonsmålet. Dette førte til at Norges Bank satte opp styringsrenten fra 0 % til 0,5 % i løpet av høsten 2021. Norges Bank varslet også at renten mest sannsynlig vil bli satt videre opp i løpet av 2022. Renteutgifter på kommunens innlån, inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler, ble likevel kr 10,1 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgiftene ble kr 5,5 mill. lavere enn budsjettert. Netto renteinntekter knyttet til startlån ble kr 4,5 mill. høyere enn budsjettert.

Stavanger kommune mottok kr 291,6 mill. i utbytte i 2021, hvorav utbyttet fra Lyse AS utgjorde kr 288,1 mill. (eierandel på 45,735 %). Samlet utbytte ble kr 3,4 mill. lavere enn justert budsjett. Dette skyldes delvis at budsjettert utbytte i forbindelse med etableringen av et nytt felles driftsselskap, Folkehallene IKS, og konvertering av de eksisterende selskapene til rene eiendomsselskap, ikke ble utbetalt som forutsatt i 2021.

Renteinntekter fra bankinnskudd ble på kr 37,1 mill., noe som er kr 5,7 mill. høyere enn budsjettert. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var på kr 2,83 mrd. i 2021. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 1,2 mill. høyere enn budsjettert. Urealisert gevinst på kr 64,2 mill., netto realisert gevinst på kr 14,1 mill. og direkteavkastning på kr 18,2 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 96,9 mill. i 2021. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til kapittel 4.6 og Årsrapport 2021 – Likviditets- og låneforvaltning.

4.3.5 Netto driftsresultat og disponering

Netto driftsresultat fremkommer med kr 988 mill. Dette er kr 594,5 mill. høyere enn justert budsjett, se linje 1 i tabell 4.13. Til sammenligning hadde Stavanger kommune et netto driftsresultat i 2020 på kr 447,9 mill. (3,2 % av driftsinntektene).

 DriftRegnskap 2021Justert budsjett 2021AvvikOpprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
1Netto driftsresultat- 987 961 - 393 483 - 594 478 - 218 058 - 447 888
2Overføring til investering i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 442 566 440 872 1 694 216 114 252 298
3Netto avsetning og bruk av bundne driftsfond- 2 578 - 144 796 142 218 5 716 101 378
3aHerav avsetninger til bundne driftsfond 172 855 9 459 163 396 14 851 199 336
3bHerav bruk av bundne driftsfond- 175 433 - 154 255 - 21 178 - 9 135 - 97 958
4Netto avsetning og bruk av disposisjonsfond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 161 575 97 407 64 168 - 3 772 28 663
4aHerav avsetninger til disposisjonsfond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 234 875 170 707 64 168 20 578 380 099
4bHerav bruk av disposisjonsfond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter- 73 300 - 73 300 0- 24 350 - 351 436
5Bruk av tidligere års mindreforbruk0000- 167 924
6Årets budsjettavvik (mer- eller mindreforbruk før strykninger)- 386 398 0- 386 398 0- 233 473
7Strykning av bruk av disposisjonsfond 73 300 0 73 300   233 473
8Avsetning av mindreforbruk etter strykninger til disposisjonsfond 313 098 0 313 098  0
9Fremført til inndekning i senere år (merforbruk)00000
Tabell 4.13 Netto driftsresultat 2021 og disponering / dekning i driftsregnskapet. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring til investeringsregnskapet) med kr 442,6 mill., netto bruk av bundne driftsfond med kr 2,6 mill. og en netto avsetning til disposisjonsfond med kr 161,6 mill. i tråd med budsjettet og fullmakter.

Etter disse føringene fremkommer kr 386,4 mill. som årets samlede budsjettavvik i form av netto merinntekter / mindreforbruk i driften. Gjeldende forskrifter krever at regnskapet blir gjort opp i null og Stavanger kommunestyre har gitt nærmere føringer i sak 134/21. Årets bruk av disposisjonsfond er dermed strøket med kr 73,3 mill. og resterende midler, kr 313,1 mill., er satt av til disposisjonsfond for fremtidig bruk.

Kommunestyret behandler årsregnskapet og årsrapporten for 2021 i løpet av våren.

Nærmere detaljer om bruken av netto driftsresultat

Overføringen til investeringene utgjør om lag 3,4 % av driftsinntektene i 2021 (tilsvarende 2,1 % i 2020), og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 172,8 mill. (linje 2). Her inngår pliktige avsetninger innen selvkostområdene (kr 31,5 mill.), ubrukte øremerkede tilskudd (kr 127,1 mill.) og rest ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen (kr 14,2 mill.).

I løpet av året er både bruk og avsetning til disposisjonsfond behandlet i tertialsakene og økonomirapporten per 31. oktober 2021. Samlet planlagt (disponert i henhold til budsjettvedtak) utgjør dette en netto avsetning til disposisjonsfond med kr 97,4 mill. I tillegg er kr 64,2 mill. i urealisert gevinst knyttet til finansforvaltningen satt av til kursreguleringsfondet (disposisjonsfond) i tråd med tidligere kommunestyrevedtak om finansforvaltningen.

4.3.6 Økonomisk resultat – tjenesteområdene

Innledning

Regnskapet for 2021 viser at tjenesteområdene hadde et mindreforbruk på kr 52,1 mill. sammenlignet med justert budsjett. Dette gir en forbruksprosent på 99,4. Tjenesteområdene har gjennomgående vist god økonomistyring i et uforutsigbart år. I 2021 er det særlig to forhold som preger tallgrunnlagene; prosjektet Foretak til basis og koronapandemien.

Arbeidet med å tilbakeføre Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger natur og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF til basisorganisasjonen er nærmere omtalt i kapittel 6.4.2. Endringsprosessene førte til at regnskaps- og budsjett-tall tidlig på høsten ble oppdatert i tråd med ny struktur. Særlig tjenesteområdene bymiljø og utbygging og innbygger- og samfunnskontakt ble berørt.

Koronasituasjonen har også i 2021 preget økonomien på to måter; både i form av økt aktivitet for å håndtere pandemien i samfunnet og i form av å tilpasse de ordinære tjenestene til de til enhver tid gjeldende smittevernrestriksjonene. Dette har ført til høyere kostnader, og økte statlige kompensasjonsinntekter (se kapittel 5 Koronapandemien for nærmere omtale). Tjenesteområdene er delvis styrket gjennom året på bakgrunn av denne situasjonen, men skillet mellom de koronarelaterte utgiftene og den ordinære driften er ikke like entydig på alle områdene.

I tillegg har høyt sykefravær, særlig mot slutten av året, betydning for virksomhetenes rammestyring. Vikarutgiftene har økt relativt mer enn fastlønnsutgiftene. Dette gjenspeiles med økte refusjonsinntekter.

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021Avvik i krForbruk i %Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Oppvekst og utdanning 3 635 959 3 647 817 - 11 858 99,7 % 3 533 312 3 593 100
Helse og velferd 3 413 513 3 382 711 30 802 100,9 % 3 126 992 3 229 353
By- og samfunnsplanlegging 80 247 78 325 1 922 102,5 % 71 854 72 581
Bymiljø og utbygging 568 331 606 908 - 38 577 93,6 % 606 187 638 958
Innbygger- og samfunnskontakt 287 115 304 280 - 17 165 94,4 % 294 675 293 977
Kommunedirektør, stab og støttefunksjoner 354 260 371 496 - 17 236 95,4 % 361 953 357 721
Sum 8 339 425 8 391 537 - 52 112 99,4 % 7 994 973 8 185 691
Tabell 4.14 Tjenesteområdene 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og utdanning

Regnskapet for 2021 viser et mindreforbruk på kr 11,9 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,65 mrd. for oppvekst og utdanning. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,7. Budsjettrammen til oppvekst og utdanning har blitt styrket med kr 114,5 mill. gjennom året, hvorav kr 17,5 mill. er koronarelatert. I tillegg til kompensasjon for lønnsoppgjøret har tjenesteområdet fått budsjettstyrkinger tilknyttet tilskudd til private barnehager, skolemat, tilskudd til STOLT avdelinger, kommisjonen for ungt utenforskap, KADÅITTEPÅ med mer.

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021Avvik i krForbruk i %Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Stab oppvekst og utdanning 36 358 39 730 - 3 372 91,5 % 37 179 36 077
Barnehage 1 200 591 1 209 759 - 9 168 99,2 % 1 151 630 1 182 931
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 60 511 52 519 7 992 115,2 % 86 097 104 451
Grunnskole 1 667 671 1 661 683 5 988 100,4 % 1 608 415 1 593 680
Johannes læringssenter 109 398 110 024 - 626 99,4 % 98 822 112 785
Stavanger kulturskole 47 493 47 706 - 213 99,6 % 44 394 43 613
Pedagogisk-psykologisk tjeneste 60 639 61 313 - 674 98,9 % 48 433 49 655
Ungdom og fritid 58 849 61 032 - 2 183 96,4 % 74 802 63 563
Helsestasjon og skolehelsetjenesten 107 947 105 936 2 011 101,9 % 86 492 97 309
EMbo 37 442 37 762 - 320 99,2 % 36 959 44 731
Barnevernstjenesten 249 060 260 353 - 11 293 95,7 % 260 089 264 305
Sum oppvekst og utdanning 3 635 959 3 647 817 - 11 858 99,7 % 3 533 312 3 593 100
Tabell 4.15 Oppvekst og utdanning 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Virksomhetene i oppvekst og utdanning har gjennomgående vist god økonomistyring i 2021. Koronapandemien har preget året gjennom høyt sykefravær. Det har i perioder vært utfordrende å rekruttere vikarer. Budsjettrammene har vært kompensert noe for økte utgifter tilknyttet denne situasjonen, men det er likevel ikke et entydig skille mellom kostnader tilknyttet ordinær drift og kostnader tilknyttet koronasituasjonen.

Fra august 2021 er arbeidet med styrket barnehagetilbud i Stavanger organisert i ny struktur. Merforbruket på ressurssenteret for styrket barnehagetilbud kan til dels ses i sammenheng med mindreforbruket på barnehageområdet. Regnskapet på skoleområdet viser et marginalt merforbruk på kr 6 mill. Gratis SFO for førsteklassinger ble dyrere enn først beregnet og SFO-rammen er derfor styrket gjennom året, og for kommende år. Totalt sett viser regnskapet for virksomhetene innenfor barn, unge og familie et mindreforbruk på kr 11,9 mill. Dette skyldes i all hovedsak reduserte barnevernsutgifter. Det har i 2021 vært færre omsorgsplasseringer enn forventet, noe som er i tråd med intensjonene i oppvekstreformen som trer i kraft fra 2022. Merforbruket på helsestasjon og skolehelsetjenesten skyldes i all hovedsak flytte- og leieutgifter til nye lokaler.

Helse og velferd

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021Avvik i krForbruk i %Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Helse og velferd      
Stab helse og velferd 57 459 53 713 3 746 107,0 % 39 137 63 679
Helse- og velferdskontor 339 088 315 590 23 498 107,5 % 318 674 322 166
Nav 354 723 350 885 3 838 101,1 % 332 659 348 946
Fysio- og ergoterapitjenesten 75 171 75 158 13 100,0 % 69 969 77 390
Helsehuset i Stavanger 21 479 22 847 - 1 368 94,0 % 22 262 23 734
Hjemmebaserte tjenester 467 862 465 304 2 558 100,6 % 373 741 455 216
Oppsøkende behandlings-teamet 4 950 5 032 - 82 98,4 % 4 856 5 616
Bofellesskap 569 173 563 270 5 903 101,1 % 548 550 528 982
Alders- og sykehjem 890 891 896 394 - 5 503 99,4 % 864 025 868 555
Helse- og omsorgssenter 90 872 87 393 3 479 104,0 % 87 247 89 938
Stavanger legevakt 97 193 93 104 4 089 104,4 % 66 221 76 202
Vaksinasjon 50 351 55 070 - 4 719 91,4 %00
Rehabiliteringsseksjonen 59 311 62 006 - 2 695 95,7 % 58 358 58 988
Arbeidstreningssenteret 15 429 15 574 - 145 99,1 % 15 697 14 610
Boligkontoret 8 548 8 644 - 96 98,9 % 7 954 8 304
Flyktningtjenesten 78 396 84 476 - 6 080 92,8 % 97 020 102 348
Dagsenter og avlastning 219 915 224 468 - 4 553 98,0 % 186 603 209 728
Tekniske hjemmetjenester 5 895 7 961 - 2 066 74,1 % 7 251 7 135
Krisesenteret i Stavanger 13 905 13 885 20 100,1 % 13 157 12 991
Sentrale midler levekår- 158 630 - 161 751 3 121 98,1 %- 109 234 - 176 204
Legetjeneste 151 532 143 688 7 844 105,5 % 122 845 131 031
Sum helse og velferd 3 413 513 3 382 711 30 802 100,9 % 3 126 992 3 229 353
Tabell 4.16 Helse og velferd 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapet for 2021 viser et merforbruk på kr 30,8 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,38 mrd. for helse og velferd. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,9. Samlet sett har budsjettrammen blitt styrket med kr 255,7 mill., der kr 83,1 mill. er koronarelatert.

Helse og velferd var også i 2021 sterkt preget av koronapandemien. Dette gjelder spesielt gjennom TISK-strategien hos legevakten og kommunale legetjenester, samt vaksinasjon. Arbeidet har vært ressurskrevende og ført til høye kostnader, og utgiftsnivået ligger betydelig høyere enn 2020, som også var et koronaår. Mer informasjon om TISK, vaksinasjon og kostnader forbundet med koronapandemien fremkommer i kapittel 5.

Virksomhetene har vist god økonomistyring i en krevende situasjon. Økende sykefravær og utfordringer med å få tak i vikarer og kvalifisert personell har satt press på tjenestene. Dette vises igjen i utgiftsnivået, med redusert bruk av vikarbyrå, men en betydelig økning i overtid. Mer informasjon om sykefravær fremkommer i kapittel 6.

Det største merforbruket på tjenesteområdet er knyttet til helse- og velferdskontorene og skyldes økte kostnader til kjøp av bo- og omsorgstjenester og brukerstyrt personlig assistent fra private leverandører. Økningen er relatert til nye brukere, brukere med økt behov for tjenester, samt prisvekst på tjenestene, og må ses i sammenheng med tilskudd for ressurskrevende tjenester der kommunen får refundert deler av kostnadene.

Foreløpige prognoser for tilskudd for ressurskrevende tjenester indikerer vekst i tilskuddet som kommunen mottar. Tilskuddet for 2021 er forventet å bli kr 15 mill. høyere enn i 2020, blant annet grunnet flere brukere. Brukergruppen som er omfattet av ordningen ressurskrevende tjenester mottar i all hovedsak tjenester fra virksomhetene dagsenter og avlastning, bofellesskap og helse- og velferdskontorene. Merforbruket i disse virksomhetene kan til dels ses i sammenheng med økning i utgiftene knyttet til denne brukergruppen.

Det største mindreforbruket på tjenesteområdet ligger hos flyktningtjenesten. Over halvparten av mindreforbruket skyldes færre deltakere i introduksjonsprogrammet, og dermed lavere utbetaling av introduksjonsstønad enn budsjettert.

By- og samfunnsplanlegging

Regnskapet for 2021 viser et merforbruk på kr 1,9 mill. av en netto budsjettramme på kr 78,3 mill. for by- og samfunnsplanlegging.  Dette gir en forbruksprosent på 102,5.

I 2021 er netto styrkning av budsjettrammen på kr 6,5 mill. Årsaken til endringen i budsjettrammen er at byutvikling i 1. tertial fikk tilført kr 2,4 mill. i prosjektmidler til områdereguleringer i Paradis og Hillevåg, samt at områdeløft Hillevåg og Folkehelse fikk styrket rammen med til sammen kr 4,7 mill. Områdesatsing Storhaug og Folkehelse tildeler budsjettmidler til andre tjenesteområder som medfører at rammen innenfor tjenesteområdet reduseres i løpet av året.

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021Avvik i krForbruk i %Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
By- og samfunnsplanlegging      
Stab by- og samfunnsplanlegging 9 144 10 673 - 1 529 85,7 % 7 648 11 819
Byggesaksavdelingen 4 143 4 054 89 102,2 % 4 660 3 936
Byutvikling 37 208 32 591 4 617 114,2 % 25 255 27 698
Beredskap og samfunnsutvikling 11 150 11 499 - 349 97,0 % 16 990 11 726
Kart og digitale tjenester 18 602 19 508 - 906 95,4 % 17 301 17 401
Sum by- og samfunnsplanlegging 80 247 78 325 1 922 102,5 % 71 854 72 581
Tabell 4.17 By- og samfunnsplanlegging 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Staben i by- og samfunnsutvikling har et mindreforbruk på kr 1,5 mill., hovedsakelig grunnet et underforbruk i prosjektet Eiendomsskatt og taksering i nye Stavanger. Det kom inn betydelig færre klager enn forventet, og følgelig ble utgifter til konsulenter/advokater adskillig lavere.

Byutvikling har er merforbruk på kr 4,6 mill. Årsaken til overforbruk på lønn på kr 3,6 mill. skyldes kapasitetsstyrking av arbeidet med områdereguleringsplaner i tråd med vedtatt arbeidsprogram. Avdelingen har også hatt kr 1 mill. lavere inntekter enn budsjettert.

Koronapandemien båndla store ressurser for beredskap og samfunnsutvikling også i 2021. På grunn av høyt arbeidspress ble noen planlagte oppgaver utsatt eller nedprioritert.

Bymiljø og utbygging

Regnskapet for 2021 viser et mindreforbruk på kr 38,6 mill. av en netto budsjettramme på kr 606,9 mill. for bymiljø og utbygging. Dette utgjør en forbruksprosent på 93,6. Budsjettrammen er styrket med kr 23,2 mill. som følge av koronarelaterte kostnader eksklusiv øremerkede midler fra vedlikeholdspakken 2020. I tillegg er de tidligere kommunale foretakene Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger boligbygg KF og Stavanger byggdrift KF konsolidert inn i 2021 med en netto inntektsramme. Dette fører til at budsjettrammen kun er styrket med kr 0,7 mill. i 2021.

Mindreforbruket samlet beror på mindreforbruk i de fleste enhetene, særlig i eiendom og idrett og utemiljø, og utgjør om lag kr 58 mill. Dette trekkes ned av renovasjonstjenesten, som også i 2021 har underskudd.

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021Avvik i krForbruk i %Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Bymiljø og utbygging      
Stab bymiljø og utbygging 5 731 8 250 - 2 519 69,5 % 11 310 7 654
Klima og miljø 8 162 10 789 - 2 627 75,7 % 8 387 1 298
Juridisk 10 907 11 881 - 974 91,8 % 11 040 386
Eiendom 213 830 250 774 - 36 944 85,3 % 302 211 296 942
Idrett og utemiljø 296 549 311 433 - 14 884 95,2 % 268 859 295 325
Utbygging 13 161 13 650 - 489 96,4 % 4 249 8 661
Vann, avløp, slam og renovasjon 19 992 131 19 861 15261,3 % 131 28 693
Sum bymiljø og utbygging 568 331 606 908 - 38 577 93,6 % 606 187 638 958
Tabell 4.18 Bymiljø og utbygging 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Eiendom har det største mindreforbruket med om lag kr 37 mill. Hovedårsakene er redusert vedlikehold og økte inntekter for energisalg. Inntektene fra energisentralen ble kr 10,3 mill. høyere enn budsjettert, som følge av høye priser i energimarkedet. Det leveres energi til flere av kommunens administrasjonsbygg, i tillegg til DNB arena, IMI-kirken og andre bygg i Forum-området. Det er også et mindreforbruk knyttet til de nye driftsavdelingene, hvor ledige lønnsmidler grunnet vakanser i stor grad er brukt til kjøp av eksterne vedlikeholdstjenester. Dette har også ført til mindre kjøp av utstyr, mat, kursing med mer. Mindreforbruket på eiendom må i tillegg ses i sammenheng med at det har vært et år med koronapandemi. Innlemming av to foretak i enheten eiendom har også krevd tid og ressurser og ført til at man har kommet senere i gang med anbudskonkurranser på planlagt vedlikehold.

Boligbygg trekker ned mindreforbruket hos eiendom. Mye inn- og utflytting har ført til økt vedlikehold av boligene, og leietapet har vært høyere enn ventet, på grunn av periodevis lang oppussingstid.

Idrett og utemiljø har under koronapandemien hatt flere vakante stillinger. Med stengte svømmehaller og idrettsanlegg har det vært et redusert behov for ekstrahjelp på kveldstid og i ferier. Dette har ført til lavere lønnskostnader. I tillegg er det også lavere kostnader til vedlikehold av anlegg og bygg enn budsjettert. Dette skyldes blant annet at det er brukt mye tid på omorganisering i 2021, da tidligere Stavanger natur- og idrettsservice KF ble en del av idrett og utemiljø. Omorganiseringen har ført til at enkelte prosesser har kommet senere i gang. Inntektene er også totalt sett lavere som følge av at også utførerne har kommet senere i gang. Samtidig er det noe høyere inntekter enn budsjettert knyttet til utleie av lokaler og billettinntekter svømmeanlegg. Sammenlignet med et «normalår» er billettinntektene mer enn halvert. Inntektsbudsjettet ble imidlertid nedjustert i forbindelse med tertialrapportene. I et år med varierende smitte og tiltak har det vært utfordrende å beregne inntektsnivået.

For stab bymiljø og utbygging er det brukt mindre på kjøp av eksterne tjenester. Mindreforbruket hos klima og miljø skyldes i hovedsak noe høyere inntekter fra piggdekkgebyr samt mindre kostnader til klima- og miljøtiltak som følge av korona. Dette er justert opp mot klima- og miljøfondet og fremkommer under bruk og avsetning til disposisjonsfond sentralt.

I 2021 er det satt av henholdsvis kr 28,2 mill., kr 4,9 mill., og kr 0,14 mill. på selvkostfondene til avløp, vann og slam. Den høye fondstilførselen fra avløp skyldes mindre nedbør enn normalt og dermed lavere avløpsleveranser til IVAR IKS, noe mindre drift og vedlikehold som følge av koronapandemien, samt høyere inntekter som følge av etterfakturering av tilkoblingsgebyr fra tidligere år. Samtidig ble det et merforbruk på renovasjonstjenestene med kr 17,7 mill. inklusive renter. Dette fører til at det fremførbare underskuddet er kr 50,5 mill. ved årsslutt 2021. Merforbruket i 2021 og det fremførbare underskuddet fra tidligere år skyldes at prisene for levering av avfall til IVAR IKS sitt etter-sorteringsanlegg på Forus og biogassanlegget på Hå har hatt en markant økning de siste årene, også i 2021. I tillegg har det under koronapandemien vært en økt avfallsmengde. For å kompensere for underskuddet og økningen i kostnader, økte renovasjonsgebyret med 17 % fra 2020 til 2021, og ytterligere økning er vedtatt til 2022.

Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapet for 2021 viser et mindreforbruk på kr 17,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 304,3 mill. for innbygger- og samfunnskontakt.  Dette utgjør en forbruksprosent på 94,4. I 2021 ble budsjettrammen styrket med netto kr 9,6 mill. Årsaken til endringen i budsjettrammen er blant annet at næring i tertialrapportene ble tilført midler for å styrke Stavanger som energihovedstad, samt Stavanger sitt arbeid med arrangementer og kongresser. Budsjettrammen ble også styrket med ekstra midler til koronarelaterte kostnader. Det tidligere foretaket Sølvberget KF ble overført til tjenesteområdet fra og med 1. januar 2021.

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021Avvik i krForbruk i %Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Innbygger- og samfunnskontakt      
Stab innbygger- og samfunnskontakt 7 623 5 841 1 782 130,5 % 4 285 4 327
Smartby 13 450 14 039 - 589 95,8 % 13 838 11 842
Næring 31 741 40 891 - 9 150 77,6 % 34 510 34 381
Kommunikasjon 12 384 13 176 - 792 94,0 % 10 550 10 995
Kultur 152 781 155 003 - 2 222 98,6 % 188 269 192 339
Innbyggerdialog 25 426 28 936 - 3 510 87,9 % 27 736 29 202
Politisk sekretariat 11 298 15 995 - 4 697 70,6 % 15 487 10 892
Sølvberget 32 411 30 399 2 012 106,6 %00
Sum innbygger- og samfunnskontakt 287 115 304 280 - 17 165 94,4 % 294 675 293 977
Tabell 4.19 Innbygger- og samfunnskontakt 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Mindreforbruket i 2021 beror på ulike årsaker. Hovedbegrunnelsene angår lavere eller annerledes aktivitetsnivå under koronapandemien, utfordringer rundt rekruttering, samt utsatte oppgaver.

De største avvikene er omtalt i det påfølgende.

Mindreforbruket på kr 9,2 mill. i næringsavdelingen skyldes i hovedsak vakante stillinger. Situasjonen med hjemmekontor og at mye ressurser gikk til å behandle og betale ut statlige koronatilskudd til lokalt næringsliv, gjorde rekrutteringsarbeidet krevende. Landbruk og havbruk har et mindreforbruk som følge av vakante stillinger og at prosjektarbeid kom senere i gang enn planlagt.

Politisk sekretariat har et mindreforbruk på kr 4,7 mill. grunnet vakante stillinger og forsinket anskaffelse av en digital plattform for gjennomføring av politiske møter.

Mindreforbruket hos innbyggerdialog (kr 3,5 mill.) kommer hovedsakelig av lavt aktivitetsnivå hos frivilligsentralene og innbyggertorgene. Dette skyldes koronarelaterte restriksjoner som gjorde at det ikke var anledning til å avholde fysiske møter og aktiviteter.

Merforbruket på Sølvberget skyldes i hovedsak økte utgifter og bortfall av leie- og billettinntekter i forbindelse med koronapandemien. Sykefraværet har vært høyt og ført til økte vikarutgifter.

Merforbruket på stab må ses i sammenheng med mindreforbruk på lønnsutgifter på andre enheter innen tjenesteområdet.

Kommunedirektør, stab og støttefunksjoner

 Regnskap 2021Justert budsjett 2021Avvik i krForbruk i %Opprinnelig budsjett 2021Regnskap 2020
Kommunedirektør, stab og støttefunksjoner      
Kommunedirektør 10 563 10 396 167 101,6 % 3 845 14 374
Kommuneadvokat 7 184 7 421 - 237 96,8 % 7 244 6 233
Innovasjon og støttetjenester 258 612 267 490 - 8 878 96,7 % 261 138 268 505
Økonomi og organisasjon 77 900 86 189 - 8 289 90,4 % 89 726 68 609
Sum kommunedirektør, stab og støttefunksjoner 354 260 371 496 - 17 236 95,4 % 361 953 357 721
Tabell 4.20 Kommunedirektør, stab og støttefunksjoner 2021. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapet for 2021 viser et mindreforbruk på kr 17,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 371,5 mill. for kommunedirektør, stab og støttefunksjoner. Dette utgjør en forbruksprosent på 95,4. Samlet sett har budsjettrammen blitt styrket med kr 9,5 mill., der kr 4,3 mill. er knyttet til koronarelaterte kostnader.

Mindreforbruket skyldes hovedsakelig økte salgsinntekter knyttet til økt oppdragsmengde for innovasjon og støttetjenester, samt økte refusjonsinntekter på grunn av svangerskap og langtidssykefravær. I tillegg har det vært færre aktiviteter innenfor organisasjons- og personalområdet som gjelder hele kommunen. Kurs- og opplæringstilbud har blitt gjennomført digitalt i stedet for fysiske samlinger. Videre har det vært lavere forbruk på prosessutgifter som kommunen pådrar seg i forbindelse med krevende personalsaker, og arbeidsutprøving for ansatte, som på grunn av sykdom ikke kan stå i opprinnelig stilling.

Det har også vært vakante stillinger i deler av året innenfor flere av avdelingene i stabs- og støtteområdene.

4.4 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2021 og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Økonomisk oversikt balanse er vist i tabell 4.21.

 Økonomisk oversikt - BalanseNoterRegnskap 31.12.2021Regnskap 01.01.2021
 EIENDELER   
AAnleggsmidler  33 820 521 31 531 232
I.Varige driftsmidler4 17 386 555 15 605 332
1Faste eiendommer og anlegg4 16 535 520 14 811 111
2Utstyr, maskiner og transportmidler4 851 035 794 221
II.Finansielle anleggsmidler  4 653 318 4 977 000
1Aksjer og andeler5,15 1 002 677 962 051
2Utlån6 3 316 305 3 125 869
3Konserninterne langsiktige fordringer6,23 334 336 889 079
III.Pensjonsmidler11 11 780 648 10 948 900
BOmløpsmidler1 5 145 098 3 837 973
I.Bankinnskudd og kontanter  2 903 975 2 068 223
II.Finansielle omløpsmidler7 628 259 568 024
1Obligasjoner7 628 259 568 024
III.Kortsiktige fordringer22 1 612 864 1 201 726
1Kundefordringer22 263 250 149 568
2Andre kortsiktige fordringer22 514 250 482 251
3Konserninterne kortsiktige fordringer22,23 20 715 42 794
4Premieavvik11,22 814 648 527 112
 SUM EIENDELER  38 965 619 35 369 205
 EGENKAPITAL OG GJELD   
CEgenkapital  14 509 610 12 361 456
I.Egenkapital drift  1 997 437 1 294 600
1Disposisjonsfond  1 741 959 1 058 646
2Bundne driftsfond13,14 255 478 235 954
II.Egenkapital investering  202 500 323 729
1Ubundet investeringsfond  134 330 274 620
2Bundne investeringsfond13 68 170 49 109
III.Annen egenkapital  12 309 673 10 743 128
1Kapitalkonto2 12 352 125 10 785 579
2Prinsippendringer som påvirker arbeidskapitalen drift3- 42 451 - 42 451
DLangsiktig gjeld  22 323 817 21 217 277
I.Lån9,23 10 596 119 9 896 621
1Gjeld til kredittinstitusjoner  2 867 119 2 966 621
2Obligasjonslån  7 630 000 6 930 000
3Sertifikatlån  99 000 0
II.Pensjonsforpliktelse11 11 727 699 11 320 656
EKortsiktig gjeld1 2 132 192 1 790 472
I.Kortsiktig gjeld  2 132 192 1 790 472
1Leverandørgjeld  519 741 443 921
2Annen kortsiktig gjeld  1 612 451 1 346 551
 SUM EGENKAPITAL OG GJELD  38 965 619 35 369 205
 MEMORIAKONTI   
FMemoriakonto 00
I.Ubrukte lånemidler  880 548 499 196
II.Andre memoriakonti  72 615 21 066
III.Motkonto til memoriakontiene - 953 163 - 520 262
Tabell 4.21 Økonomisk oversikt balanse. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

4.4.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 39 mrd. per 31. desember 2021, noe som er kr 3,6 mrd. (10,2 %) høyere enn per 1. januar 2021.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Anleggsmidlene består av faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner, transportmidler og lignende. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 33,8 mrd. ved utgangen av 2021. Dette er en økning på kr 2,3 mrd. (7,3 %) fra 1. januar 2021.

Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. (varige driftsmidler) ble samlet økt med kr 1,78 mrd. i 2021. Den store økningen skyldes hovedsakelig at foretakene Stavanger boligbygg KF, Natur- og idrettsservice KF, Stavanger Byggdrift KF og Sølvberget KF er ført inn i basis organisasjonen.

I 2021 økte aksjer og andeler med kr 40,6 mill., utlån økte med kr 190,4 mill., mens konserninterne langsiktige fordringer ble redusert med kr 554,7 mill. Denne reduksjonen er knyttet til tilbakeføringen av fire kommunale foretak til basisorganisasjonen. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån, som per 31. desember 2021 var på henholdsvis kr 777,5 mill. og kr 2,5 mrd. Startlån økte med kr 250 mill. fra 2020 til 2021. Pensjonsmidlene økte med kr 831,7 mill.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter bankinnskudd, finansielle omløpsmidler og kortsiktige fordringer. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 5,15 mrd. per 31. desember 2021, noe som er en økning på kr 1,3 mrd. (34 %) fra 1. januar 2021. Bankinnskudd økte med kr 0,83 mrd. til kr 2,9 mrd. Finansielle omløpsmidler, bestående av obligasjoner, økte med kr 60,2 mill. til kr 628,3 mill. Kortsiktige fordringer ble økt med kr 0,41 mrd. til kr 1,6 mrd. I kortsiktige fordringer inngår akkumulert premieavvik på kr 814,6 mill. Premieavviket, som er fremtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7 årene, ble økt med kr 287,5 mill. Premieavviket er nærmere omtalt i kapittel 4.3.3 og note 11.

4.4.2 Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31. desember 2021 på totalt kr 14,5 mrd., noe som er kr 2,15 mrd. (17,4 %) høyere enn per 1. januar 2021. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 1,74 mrd., bundne driftsfond kr 255 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 134,3 mill. og kr 68,2 mill. Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering, avskrivning og nedskrivning av varige driftsmidler føres mot kapitalkonto. I tillegg føres blant annet kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån og netto endring i pensjonsforpliktelse. Kapitalkonto var per 31. desember 2021 på kr 12,4 mrd., noe som utgjør en økning på kr 1,57 mrd. fra 1. januar 2021 (14,5 %). For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto vises det til note 2 i årsregnskapet.

Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, gjeldende fra 1. januar 2020, regulerer avslutning av årsregnskapet. I den nye forskriften skal årsregnskapene ikke lenger avsluttes med et regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i drift eller udekket/udisponert i investering. Forskriften regulerer strykninger av regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i drift og strykning av udekket/udisponert i investering. Se avsnitt 4.3.5 og tabell Oversikt over samlet budsjettavvik og årsavslutningsdisposisjoner i årsregnskapet, for nærmere informasjon om strykninger som er gjennomført ved årsavslutning 2021 i drift og investering.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2021 styrket med netto kr 581,6 mill. Investeringsfond har blitt redusert med kr 121,2 mill., bundne driftsfond er økt med kr 19,5 mill. og disposisjonsfond er økt med kr 683,3 mill.. Kr 135,3 mill. av dette er tilført fondskapital fra de fire tilbakeførte foretakene.

Disposisjonsfondet har økt betydelig mer enn planlagt. Mindreforbruket i driftsregnskapet i 2021 utgjorde kr 386,4 mill. før årsavslutningsdisposisjoner. Regnskapet er gjort opp ved å stryke tilsvarende planlagt bruk av disposisjonsfond på kr 73,3 mill. samt å sette av resterende beløp. Dette fremkommer som en styrking av fondet, jf. tabell 4.22.

FondDisposisjons- fondBundet driftsfondUbundet investerings- fondBundet investerings- fondSum fond
Åpningsbalanse 1.1. 1 058 646 235 954 274 620 49 109 1 618 329
Tilført fondskapital fra tilbakeførte foretak 135 340 22 102 3 654 0 161 096
Avsetning til fond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 234 875 172 855 0 21 218 428 948
Bruk av fondsmidler i henhold til årsbudsjett og fullmakter- 73 300 - 175 433 - 143 944 - 2 157 - 394 834
Strykninger av bruk av fondsmidler ved avslutning av årsregnskapet 73 300 000 73 300
Avsetning til disposisjonsfond ved avslutning av årsregnskapet 313 098 0000
Utgående balanse 31.12. 1 741 959 255 478 134 330 68 170 1 886 839
Tabell 4.22 Oversikt over ulike fond som Stavanger kommune har i 2021 og årets bevegelser. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

Samlede disposisjonsfond utgjør kr 1 742 mill. per 31. desember2021 og er inndelt som følger av tabell 4.23.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2021Regnskap 01.01.2021
Vekstfond 6 800 7 750
Pensjonsfond 305 935 277 081
FOU-fond ROP-lidelser 5 309 8 361
Miljøfond 24 887 32 452
Nye Stavanger - Kompetanse 3 239 3 239
Digitaliseringsfond 68 418 79 018
Øyfastfond 3 905 3 905
Havbruksmidler 52 228 39 228
Flyktning - Integreringsmidler 23 814 26 314
Flørli, framtidige kostnader 11 000 11 000
Kursreguleringsfond 150 736 75 868
Disposisjonsfond - generelt 1 080 938 491 944
Disposisjonsfond - kommunale foretak 2 264 0
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy 2 486 2 486
Sum disposisjonsfond 1 741 959 1 058 646
Tabell 4.23 Oversikt over disposisjonsfond i Stavanger kommune. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond kan etableres og benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av kommunestyret eller ved delegert fullmakt. Eventuell bruk til investeringsformål må fremgå som bruk av disposisjonsfond i drift og deretter overføres til investeringsregnskapet. Måloppnåelser er nærmere omtalt i kapittel 4.1.6. Ved årets strykning er bruk av fond gjort opp mot det generelle disposisjonsfondet.

Disposisjonsfondet ble tilført kr 135,3 mill. gjennom tilbakeføringen av de fire kommunale foretakene Stavanger Boligbygg KF, Natur- og idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF og Sølvberget KF til basisorganisasjonen. Herav er kr 28,9 mill. tilført pensjonsfondet.

Ved årsavslutningen er kr 64,2 mill. av urealiserte gevinster fra finansforvaltningen satt av til kursreguleringsfondet i henhold til kommunestyrets retningslinjer for finansforvaltning. I tillegg er kr 10,7 mill. av realiserte gevinster satt av i tråd med vedtak i 1. og 2. tertial 2021. Se nærmere omtale om risikoanalyse i kapittel 4.6.

Øvrige fond

Bundne drifts- og investeringsfond har midler knyttet til bestemte formål som ikke kan endres. Ved utgangen av 2021 utgjør bundne driftsfond kr 255,5 mill. Herav utgjør selvkostfond om lag kr 113,9 mill. (økt med kr 38,7 mill.) og kommunesammenslåingsprosjektet nye Stavanger kr 14,2 mill. (redusert med kr 5,5 mill.). Øremerkede fond er redusert med kr 35,9 mill. til en beholdning på kr 119,5 mill. Nærmere spesifikasjon av bundne fond finnes i regnskapets note 13.

Ubundet investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved inngangen av året står kr 134,3 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidler, mens det på bundne investeringsfond står kr 68,2 mill. Bundne investeringsfond utgjør hovedsakelig utbyggerbidrag på kr 36,1 mill. og startlån på kr 10,6 mill., begge uendret fra 2020, samt en avsetning av mottatte avdrag på startlån fra 2021 på kr 18,9 mill.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2021 på kr 22,3 mrd. Dette er en økning på kr 1,1 mrd. (5,2 %) fra 1. januar 2021. Lån økte med kr 699,5 mill., mens pensjonsforpliktelsene ble økt med kr 407 mill. Det vises til note 11 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for endringen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2021 var kr 53 mill. lavere enn pensjonsmidlene. Avviket mellom pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler er endret med kr 424,7 mill. siden 1. januar 2021, slik at det nå er mer pensjonsmidler enn pensjonsforpliktelser. Kortsiktig gjeld er økt med kr 341,7 mill. Det gjenstod kr 880,5 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2021, noe som er en økning på kr 381,4 mill. fra 1. januar 2021, og kan tilskrives strykning av bruk av lån i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene.

4.5 Likviditet og soliditet

4.5.1 Likviditet

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Tabell 4.24 viser at likviditetsgrad 1 og 2 var på henholdsvis 2,41 og 1,66 per 31. desember 2021. Likviditeten er følgelig styrket fra nivået per 1. januar 2021. Likviditeten vil imidlertid kunne svinge betraktelig i løpet av året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i kapittel 4.6 og Årsrapport 2021 – Likviditets- og låneforvaltning. Likviditeten vil svekkes dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik (Likviditetsgrad 1 er da på 2,03).

LikviditetsgradRegnskap per 31.12.2021Regnskap per 01.01.2021
Likviditetsgrad 1 2,41 2,14
Likviditetsgrad 2 1,66 1,47
Tabell 4.24 Likviditetsgrad 1 og 2
Last ned tabelldata (Excel)

4.5.2 Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle fremtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Den resterende andelen er finansiert med fremmedkapital/lån. Som det fremgår av tabell 4.25 så var egenkapitalprosenten per 31. desember 2021 på 37,2 %.

EgenkapitalprosentRegnskap per 31.12.2021Regnskap per 01.01.2021
Egenkapitalprosent37,2 %34,9 %
Tabell 4.25 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

I kommuneloven med forskrifter er det ikke fastsatt krav til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i nøkkeltallene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak vil over tid bidra til å svekke soliditeten.

4.5.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 4.26 vises endringer i omløpsmidler, kortsiktig gjeld og arbeidskapital i løpet av 2021. Arbeidskapitalen var på kr 3,01 mrd. per 31. desember 2021. Arbeidskapitalen ble styrket med kr 965 mill. som følge av at omløpsmidlene økte og kortsiktig gjeld ble redusert.

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2021 var på kr 2,2 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 815 mill. En økning i akkumulert premieavvik på kr 288 mill. førte til at den korrigerte arbeidskapitalen økte med kr 678 mill. i 2021. Per 31. desember 2021 var premieavviket ca. 16 % av omløpsmidlene.

Arbeidskapital (Alle tall i 1000 kr)Regnskap per 31.12.2021Regnskap per 01.01.2021
Omløpsmidler 5 145 098 3 837 973
Kortsiktig gjeld 2 132 192 1 790 472
Arbeidskapital 3 012 906 2 047 501
Endring i arbeidskapital 965 405  
Herav premieavvik 814 648 527 112
Korrigert arbeidskapital 2 198 257 1 520 389
Endring i korrigert arbeidskapital 677 868  
Tabell 4.26 Endring i arbeidskapital. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

4.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Kommunens langsiktige lånegjeld øker når årlige låneopptak er høyere enn årlige avdrag. Et høyt investeringsnivå og lav egenfinansiering vil bidra til at låneopptaket blir høyere enn avdragene. Tabell 4.27 gir en oversikt over langsiktig gjeld per 31. desember 2021, eksklusive pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. krRegnskap per 31.12.2021Regnskap per 01.12.2021
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser 10 596 9 897
- Videre utlån / startlån 2 587 2 271
- Ubrukte lånemidler 881 499
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner 7 129 7 127
Tabell 4.27 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Brutto lånegjeld var på kr 10,6 mrd. per 31. desember 2021, noe som er en økning på kr 0,7 mrd. i løpet av året. Lånegjelden var på kr 7,13 mrd. per 31. desember 2021 dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler. Inkludert i lånegjelden er lån der staten dekker kapitalutgiftene.

Figur 4.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2014-2019 for tidligere Stavanger kommune og for nye Stavanger kommune i 2020-2021. Stavanger kommune hadde i 2021 en brutto lånegjeld eksklusiv startlån på kr 55 352 per innbygger. Inkludert startlån ble brutto lånegjeld på kr 73 229 per innbygger.

Figur 4.13 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger for tidligere Stavanger kommune i årene 2011-2019 og ny sammenslått kommune fra 2020.

4.6 Finansforvaltning

Økonomibestemmelsene i ny kommunelov trådte i kraft 1. januar 2020. Forskrift om finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner trådte i kraft fra samme tidspunkt. Kommunestyret vedtok nytt Finansreglement for nye Stavanger kommune den 16. desember 2019.

Det følger av kommuneloven at finansreglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen i å ta en vesentlig finansiell risiko, og som sikrer at løpende betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall. Finansreglementet skal også inneholde bestemmelser om hvilke avkastningsmål som skal ligge til grunn for finansforvaltningen.

Kommunedirektøren skal minst to ganger i året rapportere til kommunestyret om forvaltningen av finansielle midler og gjeld, samt etter årets utgang legge fram en rapport som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. I det følgende gis det en redegjørelse for sentrale element i finansforvaltningen. Det vises til Årsrapport 2021 – Likviditets- og lånforvaltningen for en nærmere redegjørelse.

Formål med finansforvaltningen:

Finansreglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser, med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet, hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI (Principles for responsible investments).

Alle nye finansplasseringer kontrolleres mot at de ikke bryter med kommunens etiske retningslinjer.  Gjennomgangen per 31. desember 2021 har ikke avdekket noen plasseringer som er i strid med kommunens reglement på dette området.

Finansforvaltningen i 2021

Den totale porteføljen endte opp 14,7 %, mot referanseindeksen som var opp 3,3 % for 2021. Den «grønne» delen av finansforvaltning bidro med 57,8 % i avkastning og utgjør nå over 24 % av den totale porteføljen. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 1,89 %, det samme som i 2020. Porteføljen har tilfredsstillende sikkerhet og midlene er plassert i henhold til gjeldende finansreglement. Tabell 4.28 gir en oversikt over sentrale nøkkeltall i finansforvaltningen.

 20212020
Realiserte poster14 mill.-1,7 mill.
Avkastning14,70 %4,30 %
Referanseindeks3,30 %4,30 %
Plasseringer til markedskurser727 mill.631 mill.
Gjennomsnittlig bankinnskudd [1]2 814 mill.2 189 mill.
Brutto lånegjeld [2]10 596 mill.9 832 mill.
Rentesensitivitet ved 1 % endring – etter 1 år26 mill.25 mill.
Gjennomsnittlig lånerente1,89 %1,89 %
Tabell 4.28 Nøkkeltall fra finansforvaltningen i 2020 og 2021
Last ned tabelldata (Excel)

[1] Inkludert kommunale Foretak

[2] Brutto lånegjeld før avsatte avdrag

Likviditet

Gjennomsnittlig innskudd på konsernkonto, eksklusive finansplasseringer, var ved utgangen av desember på kr 2,8 mrd. Dette inkluderer låneopptak i 2021. I henhold til kapittel 4 i finansreglement kan overskuddslikviditeten plasseres i markedet, men til lav finansiell risiko og høy likviditet. Alternative plasseringer som kan være aktuelle er pengemarkedsfond og sertifikatlån. Disse alternativer er ikke valgt, da betingelsene i gjeldende bankavtale gir bedre avkastning. Stavanger kommune inngikk ny hovedbankavtale med Sparebank 1 SR-bank for perioden 1. januar 2021 – 31. desember 2023 med opsjon på ytterligere 1 år.

Låneporteføljen

Tabell 4.29 gir en oversikt over kommunens låneportefølje per 31. desember 2021. Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.

KreditorGjeld pr. 31.12.21% av totalgjeldRenteDurasjon
Kommunalbanken AS1 88018 %1,89 %1,65
Husbanken2 58724 %0,88 %0,31
Obligasjonslån6 03057 %1,21 %1,51
Sertifikatlån991 %0,72 % 
Rentebytteavtaler(-2990) (-2,41%)(-3,5)
Netto gjeld eks. swap10 59611,89 % 
Tabell 4.29 Låneporteføljen for 2021. Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

I henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 (sak 111/20) og vedtak i forbindelse med økonomiske rapporteringer i løpet av året1, er det budsjettert med følgende lånerammer i 2021:

  • kr 664,273 mill. til finansiering av egne investeringer
  • kr 520 mill. i startlån til videre utlån
  • kr 137 mill. i låneramme til Stavanger utvikling KF

Tabell 4.30 gir en oversikt over faktisk låneopptak og avdrag i 2021.

Låneopptak i 2021 
Obligasjonslån, 5 års FRN januar 700
Startlån, mars 320
Startlån, september 200
Sertifikatlån, november 99
Avdrag 
Sum avdrag 01.01.-31.12.21- 556
Brutto lånegjeld per. 31.12.21(1) 10 596
Tabell 4.30 Status gjeld og avdrag per 31. desember 2021. Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

[1] Det avsettes avdrag på obligasjons- og sertifikatlån. Ved beregning av avdrag benyttes 30 års nedbetalingstid.

Langsiktige finansielle aktiva

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning i 2021 på 14,7 % mot indeks på 3,3 %. I løpet av året er markedsverdier benyttet ved hver rapportering, men for årsrapporten benyttes oppgitte ligningskurser fra VPS. Sett i lys av porteføljens struktur, diversifisering og innhold opp mot referanseindeksen, samt de nasjonale og globale markeder med høyere risiko, så må avkastningen sies å ha vært tilfredsstillende for året. Tabell 4.31 gir en oversikt over avkastningen i 2021.

 20212020
Endring urealisert gevinst64,78,4
Realisert gevinst14-1,7
Direkte avkasting18,219,2
Sum96,925,9
Tabell 4.31 Avkastning for 2020 og 2021 Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstest

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet (kommunens kursreguleringsfond). Tabell 4.32 viser mulig tap og størrelsen på fondet.

Stresstest - utvikling20212020
Mulig tap vil utgjøre54,446,3
Utvikling bufferfond150,775,9
Tabell 4.32 Stresstest Stavanger kommune. Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstesten viser et mulig tap på kr 54,4 mill. for 2021 (kr 46,3 mill. i 2020) for kommunens samlede finansforvaltning. Stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp mot kommunens aktiva, inkludert utlån til Lyse AS. Lån knyttet til VAR-sektoren og startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden.

Bufferfondet til Stavanger kommune er på kr 150,7 mill. Rentemarkedet vurderes kontinuerlig for beste gjeldende «innlåns-/utlånsverktøy» som gir god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement skal eventuelle realiserte kursgevinster avsettes, dersom bufferfondet er lavere enn det stresstesten viser.

4.7 Analyser konsolidert regnskap

4.7.1 Konsolidert regnskap

Konsolidert årsregnskap er regulert i kapittel 10 i Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Det konsoliderte årsregnskapet skal vise kommunen som én økonomisk enhet. Årsregnskapene til enhetene som skal inngå i konsolideringen slås sammen. Transaksjoner og mellomværende mellom enhetene skal elimineres, men bare så langt det følger av god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet til kommunale foretak som fører regnskap etter regnskapsloven skal omarbeides før konsolideringen, så langt det er nødvendig etter god kommunal regnskapsskikk.

Bestemmelser om årsavslutning i kapittel 4 i forskriften, knyttet til strykninger av mer-/ mindreforbruk i drift og udekket/udisponert i investering, gjelder ikke for det konsoliderte regnskapet.

Følgende enheter inngår i konsolidert regnskap:

  • Stavanger kommune
  • Stavanger Parkeringsselskap KF
  • Stavanger utvikling KF

De tidligere kommunale foretakene Stavanger byggdrift KF, Stavanger natur- og idrettsservice KF, Sølvberget KF og Stavanger boligbygg KF ble i 2021 tilbakeført til basisorganisasjonen. Dette innebærer at virksomheten til de forannevnte foretakene inngår i årsregnskapet for kommunekassen.

Tabellene 4.33-4.35 viser hovedposter i Økonomisk oversikt drift, Bevilgningsoversikt investering og Økonomisk oversikt balanse i henholdsvis årsregnskap for kommunekassen og konsolidert regnskap.

Økonomisk oversikt driftRegnskap 2021 -KommunekasseRegnskap 2021 -KonsolidertKonsoliderte transaksjoner
Driftsinntekter- 13 012 356 - 13 134 532 - 122 176
Driftsutgifter 12 514 231 12 599 083 84 852
Brutto driftsresultat- 498 125 - 535 450 - 37 324
Eksterne finanstransaksjoner 88 774 104 436 15 662
Motpost avskrivinger- 578 610 - 592 657 - 14 047
Netto driftsresultat- 987 961 - 1 023 670 - 35 709
Overført til investeringsregnskapet 442 566 464 323 21 757
Netto avsetninger, fond 545 395 559 347 13 952
Framført til inndekning i senare år (merforbruk)000
Tabell 4.33 Hovedposter i økonomisk oversikt drift. Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)
Bevilgningsoversikt investeringRegnskap 2021 -KommunekasseRegnskap 2021 -KonsolidertKonsoliderte transaksjoner
Sum investeringsutgifter 1 488 068 1 529 762 41 694
Sum investeringsinntekter- 901 741 - 901 741 0
Netto utgifter videreutlån- 18 878 - 18 878 0
Overføring fra drift- 442 566 - 464 323 - 21 757
Netto avsetninger til eller bruk av bundne investeringsfond 19 061 19 061 0
Netto avsetninger til eller bruk av ubunde investeringsfond- 143 944 - 163 881 - 19 937
Dekning av tidligere års udekket beløp000
Sum overføring fra drift og netto avsetninger- 567 449 - 609 143 - 41 694
Framført til inndekning i senere år (udekket beløp)000
Tabell 4.34 Hovedposter i bevilgningsoversikt investering. Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)
Økonomisk oversikt balanseRegnskap 2021 -KommunekasseRegnskap 2021 -KonsolidertKonsoliderte transaksjoner
Anleggsmidler 33 820 521 35 204 063 1 383 542
Omløpsmidler 5 145 098 5 272 564 127 466
Sum eiendeler 38 965 619 40 476 627 1 511 008
Egenkapital 14 509 610 15 791 135 1 281 525
Langsiktig gjeld 22 323 817 22 531 657 207 840
Kortsiktig gjeld 2 132 192 2 153 835 21 643
Sum egenkapital og gjeld 38 965 619 40 476 627 1 511 008
Tabell 4.35 Hovedposter i økonomisk oversikt balanse. Alle tall i millioner kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

4.7.2 Finansielle mål

Krav til utarbeidelse av konsolidert årsregnskap trådte i kraft fra og med regnskapsåret 2020. Kommunestyret har ikke fastsatt finansielle måltall for Stavanger kommune som juridisk enhet. Finansielle nøkkeltall vil likevel kunne bidra til å belyse den økonomiske situasjonen per 31. desember 2021.

Figur 4.14 viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for kommunekassen og Stavanger kommune som juridisk enhet. Netto driftsresultat økes med kr 35,7 mill. i konsolidert regnskap 2021, noe som utgjør en økning på 0,2 prosentpoeng.

Figur 4.14 Oversikt over netto driftsresultat i kommunekassen og for konsolidert regnskap i Stavanger kommune. Alle tall i millioner kroner.

I konsolidert regnskap er investeringsutgiftene i større grad enn for kommunekassen finansiert med bruk av lån, slik at egenfinansieringsgraden er 70 %, og dermed noe lavere enn for kommunekassen som er 75 %. Investeringsnivået er på 12 % av driftsinntektene, mot 10 % i kommunekassen.

I konsolidert regnskap er økningen i driftsinntektene lavere enn for langsiktig lånegjeld, sammenlignet med regnskapet for kommunekassen. Dette innebærer en økning i gjeldsgraden for Stavanger kommune som juridisk enhet. Gjeldsgrad ekskl. startlån er på 61,8 % mot 61,6 % i kommunekassen. Tabell 4.36 viser at egenkapitalprosenten er høyere i konsolidert regnskap. Tabellen viser også at likviditeten per 31. desember 2021 styrkes i konsolidert regnskap.

 Regnskap for kommunekassen

per 31.12.2020
Konsolidert regnskap

per 13.12.2020
Regnskap for kommunekassen

per 31.12.2021
Konsolidert regnskap

per 31.12.2021
Likviditetsgrad 1 2,14 2,45 2,41 2,45
likviditetsgrad 2 1,47 1,54 1,66 1,70
Arbeidskapital 2 047 501 2 293 277 2 198 257 3 118 729
Egenkapitalprosent34,9 %37,4 %37,2 %39,0 %
Tabell 4.36 Likviditet og soliditet for kommunekassen og konsolidert regnskap
Last ned tabelldata (Excel)