Koronapandemien preget helse- og velferdstjenestene gjennom hele 2021. Koronavaksineringen av innbyggerne var et sentralt element i pandemihåndteringen dette året. TISK-tiltakene ble opprettholdt og skalert opp og ned i tråd med nasjonale føringer. I tillegg til å løse oppgavene knyttet til pandemien, kom flere tjenesteutviklingsprosjekter i gang igjen: revitalisering av Leve HELE LIVET-satsingen, forskningsprosjekter, mulighetsstudier og byggeprosjekter. Kommunale tiltak for å bedre rekrutteringen til og stabilisere fastlegeordningen ble også styrket.

8.1 Innledning

Koronavaksinering gjennom hele året

I januar 2021 startet kommunen vaksineringen av beboere i alders- og sykehjem mot covid-19, i tråd med nasjonale prioriteringer. Allerede tidlig samme måned kom ny informasjon om volum og tidsplan for vaksinetilgang fra nasjonalt hold, med overlapp mellom vaksinering av prioriterte grupper ved fastlegekontorene og massevaksinering av innbyggerne. For å kunne håndtere massevaksineringen effektivt, etablerte kommunen en interimvirksomhet – vaksinetjenesten, og Forum Expo ble valgt som lokale. Gjennom året skalerte kommunen vaksinetilbudet opp og ned i tråd med de nasjonale føringene.

I tillegg til Forum Expo tilrettela kommunen desentraliserte vaksinetilbud på Judaberg (Finnøy Fleirbrukshall) og Mosterøy (Mastrahallen) i to omganger. Første sprøytestikk ble satt i Forum Expo 21. april. Ved utgangen av 2021 hadde 103 100 eller 91 prosent av alle innbyggere over 18 år fått dose 1 med koronavaksine, 88 prosent hadde fått dose 2 og 28 prosent hadde fått dose 3. Innbyggerne bestilte i hovedsak vaksinetime online, I tillegg fikk flere grupper etter hvert tilbud om drop in, inkludert studenter og personer som oppholdt seg midlertidig i kommunen. For å øke tilgjengeligheten benyttet kommunen også et ambulant vaksinasjonsteam som dro hjem til innbyggere ved behov, og en vaksinebuss ble tatt i bruk utpå høsten.

Testkapasitet og smittesporing tilpasset nasjonale føringer og behov

TISK-tiltakene ble forsterket, justert og skalert ned flere ganger i løpet av året. På det meste har kommunen hatt tre teststasjoner åpne. En av teststasjonene ble avviklet i slutten av september, for å unngå interessekonflikt med idretten etter hvert som samfunnet åpnet opp. Like før jul ble en ny teststasjon satt i stand, for å øke beredskapen. I løpet av 2021 er det tatt 193 050 PCR-tester på teststasjonene. Innbyggerne har i all hovedsak bestilt tid til test via en online-booking-løsning.

TISK

TISK står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene.

Etter sommerferien fikk koronasenteret ansvar for utdeling av hurtigtester i tillegg til PCR-testingen. Virksomhetene i helse og velferd, legekontorene, samt barnehager og skoler fikk hurtigtester til utdeling til barnehagebarn, elever og ansatte ved smitteutbrudd. I tillegg ble det opprettet fem utdelingsstasjoner for selvtester til innbyggerne.

Kommunens avdeling for smittesporing har vært driftet på dag- og kveldstid og i helgene gjennom hele 2021, og bemanningen er skalert opp og ned med smittebølgene. Rådgivere og leger på smittevernkontoret har hatt en avgjørende rolle i veiledning av innbyggere og virksomheter gjennom pandemien. I perioder med høye smittetall har kommunen justert prioriteringene for oppfølgingen av smittede og nærkontakter. Sporingsarbeidet ble effektivisert gjennom en digital egenregistrering av positive hurtigtester og utsending av sms med informasjon om isolasjon og karantene.

Ingen langvarige smitteutbrudd i virksomhetene

Stavanger kommune har hatt et fåtall store smitteutbrudd, og enkeltstående smittetilfeller i nesten alle virksomhetene innen helse- og velferdstjenestene i løpet av 2021. Gjennom rask testing, karantene, bruk av smittevernutstyr og restriksjoner på besøk i institusjoner har kommunen raskt fått kontroll over situasjonen. Likevel har utbruddene vært krevende for ansatte, i tillegg til en vedvarende bekymring for å ta med seg smitte inn på egen arbeidsplass. Kommunen fikk sine første koronadødsfall i sykehjem dette andre året av pandemien.

Utfordrende rekrutteringssituasjon for fastlegetjenesten

Stavanger kommune har lenge vært en attraktiv arbeidsplass for leger i allmennmedisin, men har de siste par årene hatt en nedgang i rekrutteringen av fastleger. Ved årsskiftet var det få ledige plasser på fastlegelistene for innbyggere som ønsket å få eller bytte fastlege. I juni vedtok formannskapet i sak 99/21 fem tiltak for å styrke kommunen som oppdragsgiver for legetjenester. Fire av tiltakene er tatt i bruk. I tillegg er de administrative ressursene økt for å støtte opp om driften av kommunenes legetjenester.

Leve HELE LIVET – tettere samarbeid og mer velferdsteknologi

Egenmestringsperspektivet som er sentralt i Leve HELE LIVET-satsingen, er styrket gjennom innføringen av pasientforløp, utvidelsen av pilotprosjektet «Friere faglighet, mindre byråkrati» og økt fokus på kjente velferdsteknologiske løsninger hos brukerne. Tettere samarbeid gir felles forståelse/vurderinger og fokus på brukers mål. Bevisstheten rundt bruk av kjent velferdsteknologi er større og har resultert i en klar økning i bruken.

Ferdigstilte mulighetsstudier og pågående byggeprosjekter

I løpet av 2021 er fire mulighetsstudier behandlet politisk: ny legevakt på Ullandhaug, utvidelse av Blidensol sykehjem, gjenbruk av blokken i Bekkefaret som Omsorg pluss-boliger og nytt dagaktivitetssenter for mennesker med utviklingshemning. Det ble også vedtatt å jobbe for å finne egnet tomt for å samlokalisere avlastningsplassene i kommunen. I tillegg ble prosjekteringen av nybyggene ved sykehjemmet på Finnøy og Ramsvigtunet sykehjem ferdigstilt. To nye bofellesskap stod klare til innflytting tidlig på året.

Reduksjon i dekningsgrad for heldøgns omsorg reversert

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det vedtatt å redusere dekningsgraden på sykehjem med 1 prosentpoeng. I april 2021 vedtok formannskapet å opprettholde dekningsgraden (sak 53/21). I 2021 har dekningsgraden vært 23,8 prosent. Ved behandlingen av Plan for omsorgsbygg 2021-2034 i oktober viste kommunedirektøren at dekningsgraden for heldøgns omsorg vil reduseres til 20,6 prosent i 2027 selv med alle de planlagte byggeprosjektene.

Økt takt i forskningsaktiviteter

Ti av kommunene i Sør-Rogaland har inngått vertskommuneavtale med Stavanger om finansiering og videreføring av interkommunalt rehabiliteringsteam. Forskning knyttet til rehabiliteringsteamet startet opp i 2021. Tjenesteutviklingsprosjektet for ROP-brukere, som det også er knyttet forskning til, er forsinket. Forskningsprosjektet «HEIME» som er et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner, universiteter og utviklingssentre, startet i 2021; Stavanger kommune har ansvar for en av tre deler i prosjektet og vil dra nytte av erfaringer og ny kunnskap fra de to øvrige.

Organisatoriske endringer

Omstillingsprosjektet som skulle vurdere antallet virksomheter i direktørområdet, er utsatt på grunn av koronaepidemien. Helse og velferd har ikke hatt tilstrekkelige ressurser tilgjengelig til å starte en så omfattende prosess.

Forskyvninger i planarbeid

Plan for omsorgsbygg 2021-2034 ble oppdatert etter kommunesammenslåingen og vedtatt i kommunestyret i oktober 2021. Planen er oppdatert med nytt kunnskapsgrunnlag og nye tall basert på de siste befolkningsframskrivingene. I tillegg er planen justert i tråd med nye politiske vedtak og endringer i planene for fremtidige utbygginger. Utvalg for helse og velferd justerte planrekkefølgen for de øvrige ni planene i sitt arbeidsprogram, og forskjøv samtidig virkeperioden for enkelte av dem, dette på grunn av at planprosessene er forsinket av koronapandemien.

8.2 Helse- og velferdskontor

Pasientforløp tatt i bruk

I 2021 har helse- og velferdskontorene forsterket arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen gjennom implementering av pasientforløp og nye rutiner som et resultat av prosjektet Friere faglighet- mindre byråkrati.

Pasientforløp

Pasientforløpene definerer når pasientene skal kartlegges, følges opp og evalueres for å sikre mest mulig lik arbeidsform på tvers av kommunedeler og virksomheter. Det ligger klare forventinger til tidspunkt for samhandling og vurdering i forløpene.

Pasientforløpene definerer når pasientene skal kartlegges, følges opp og evalueres for å sikre mest mulig lik arbeidsform på tvers av kommunedeler og virksomheter. Det ligger klare forventinger til tidspunkt for samhandling og vurdering i forløpene.

I pasientforløp 1 forventes det at behovet for tjenester er kortvarig og kan ivaretas med oppfølging på inntil to uker. Her vil det ofte være behov for trygghet, veiledning, opplæring eller kortvarig oppfølging for å sikre at egenmestring i hjemmet fungerer på en trygg og sikker måte.

I pasientforløp 2 forventes det et behov for tjenester utover 14 dager for å oppnå selvstendighet og mestring. Da skal hverdagsrehabilitering, velferdsteknologiske løsninger, hverdagsmestring fra hjemmesykepleien, fysioterapi eller ergoterapi iverksettes for å nå brukers mål. Hvilke tjenester eller løsninger som velges avhenger av brukeren sine behov. Noen blir helt selvstendig og klarer seg uten tjenester etter forløp 2, mens andre har behov for tjenester over lengre tid.

Pasientforløp 3 er et forløp for brukere med palliative behov. Dette vil ofte være brukere med kort forventet levetid, og forløpene er ikke tidsavgrenset. For denne gruppen vil også tjenestene legge til rette for mest mulig egenmestring i tråd med det som er viktig for bruker og pårørende. For denne gruppen vil de som har behov for det få oppfølging av kommunalt palliativt team.

I løpet av 2021 gjennomførte 350 brukere et kortvarig forløp på under 14 dager (forløp 1). Av disse klarte 57 prosent seg uten tjenester etter endt forløp. 580 brukere gjennomførte et forløp på inntil 2 måneder (forløp 2), og 49 prosent avsluttet uten tjenester. Cirka 90 personer ble identifisert med behov for et palliativt forløp (forløp 3). I denne gruppen er det personer i alle aldersgrupper.

Arbeidet med pasientforløp har forsterket samarbeidet mellom helse- og velferdskontorene og hjemmebaserte tjenester. Etter innføringen oppleves det som et mer tydelig felles ansvar å oppnå mål om mestring og selvstendighet for bruker.

Friere faglighet – mindre byråkrati utvidet til hele kommunen

Mål, tiltak og erfaringer fra pilotprosjektet på Eiganes og Tasta ble overført og tatt i bruk ved alle de øvrige hjemmebaserte tjenestene og helse- og velferdskontorene i løpet av 2021. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2021. Prosjektet har nådd målsetningen om at brukers egne mål skal vektlegges i tjenestetilbudet, og bidratt til å etablere et tettere samarbeid mellom bruker, helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med arbeid med pasientforløp er det utarbeidet nye samhandlingsrutiner som støtter opp om tettere samarbeid. Ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester tar i større grad høyde for brukers varierende behov, og gir større rom for utøvers faglige vurderinger. Ved å redusere detaljgraden i tiltaksvalgene i brukers vedtak, er omfanget av saksbehandlingen ved helse- og velferdskontorene redusert.

Sterk økning i bruk av velferdsteknologi

Det har vært en betydelig økning i bruk av velferdsteknologiske løsninger i 2021. Tabell 8.1 viser utviklingen siden 2019.

Løsning	2019	2020	2021	Prosentvis økning siste året
Mobil trygghetsalarm	3	26	46	77 %
Nettbrett for videoløsning		10	50	400 %
Dørsensor	15	16	25	56 %
Fallsensor	47	206	589	189 %
Elektronisk medisindispenser	128	153	185	21 %

Økningen er et resultat av en felles innsats fra helse- og velferdskontorene, ansatte i hjemmebaserte tjenester og avdeling for e-helse og velferdsteknologi. Helse- og velferdskontorene har fått økt kunnskap og bevissthet rundt bruk av velferdsteknologiske løsninger, som gir stort utslag på tildelingen. Alle disse løsningene bidrar til økt selvstendighet, redusert økning i hjelpebehov og utsatt behov for institusjonsplass.

Mer differensiert venteliste

I løpet av 2021 er det utarbeidet nye kategorier for ventestatus for brukere på ventelisten til plass i bofellesskap. Dette er utarbeidet etter innspill fra helse- og velferdskontorene og gjør at ventelisten gir et mer reelt bilde av situasjonen. I løpet av året har helse- og velferdskontorene tatt i bruk de nye kategoriene ved innvilgelse og revurdering av tjenesten bofellesskap.

Helhetlige og koordinerte tjenester

Prosjektet Styrke koordinerende enhet har i 2021 fått på plass en avklaring av hva som er oppgavene og rollen til koordinerende enhet. Prosjektet har synliggjort viktigheten av at koordinatorrollen tildeles fagpersoner som jobber i de utøvende virksomhetene, da de er tettere på brukeren enn helse- og velferdskontorene. Koordinerende enhet har ansvar for å gi opplæring til de som blir koordinatorer. I tillegg har prosjektet levert et forslag til rutiner for ansvarsgrupper og det har blitt utarbeidet et opplæringsprogram for koordinatorer. Prosjektet ble avsluttet ved årsslutt 2021.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

I 2021 har kommunedirektøren fulgt opp anbefalingene fra forvaltningsrevisjonen av brukerstyrt personlig assistanse som Rogaland Revisjon IKS gjennomførte i 2020. Saksbehandlingspraksis ved helse- og velferdskontorene ved revurdering av BPA-vedtak er gjennomgått. For å styrke beslutningsgrunnlaget har kommunedirektøren hatt dialog med BPA-leverandørene for å sikre at de skriftlige rapportene inneholder nødvendig og tilstrekkelig informasjon. Dette er tiltak for å sikre at helse- og velferdskontorene har den nødvendige informasjonen ved revurdering av vedtak om BPA.

I siste halvdel av 2021 har det vært arbeidet med ny tjenestekonsesjon, som vil starte opp våren 2022.

Heldøgns bo- og omsorgstjenester fra privat leverandør

Ny rammeavtale for kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester ble inngått våren 2019. Avtalen omfatter heldøgns bo- og omsorgstjenester til voksne personer med alvorlig psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming og/eller rusmiddelavhengighet og barneboliger til aktuelle barn og unge. Blant annet grunnet forsinkelser i planlagte og påbegynte byggeprosjekt for kommunale bofellesskap, er det fortsatt en økning i kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester.

Økonomi

Regnskapet for helse- og velferdskontorene viser et samlet merforbruk på kr 23,5 mill. av en budsjettramme på kr 315,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 107,5.

Budsjettavviket er relatert til kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester, hvor helse- og velferdskontorene hadde en økning i 2021 på kr 20 mill. sammenlignet med 2020. Dette utgjør en økning på 24 prosent. Økningen er relatert til enkeltbrukere, og må ses i sammenheng med refusjon for ressurskrevende tjenester, der kommunen vil få refundert deler av kostnadene.

Kommunale tjenester hadde et budsjettavvik som hovedsakelig knyttes til omsorgslønn, støttekontakt og hjemmeavlastning. Omsorgslønn har hatt en vekst på 10,7 prosent fra 2020 til 2021.

8.3 Helsehuset

Rask psykisk helsehjelp

Flere innbyggere i Stavanger med milde til moderate psykiske helseplager har i 2021 fått tilbud om rask psykisk helsehjelp, hovedsakelig gruppetilbud. Det er implementert veiledet selvhjelp, som er et digitalt selvhjelpsverktøy, som del av tjenestetilbudet.

Frisklivs- og mestringstjeneste på nye måter

Pandemien har bidratt til utstrakt bruk av digitale verktøy i 2021, deriblant videokonsultasjon, digitale kurs, livestream-foredrag, digital henvendelse, digital kartlegging og digitale selvhjelpsverktøy. Avdeling for helsefremming og mestring har mottatt 730 nye henvendelser i løpet av året, og i samme periode har om lag 1110 innbyggere mottatt aktiv helsehjelp. I tillegg har avdelingen gjennomført 340 forebyggende hjemmebesøk.

Systematisk ernæringsarbeid

Klinisk ernæringsfysiolog har gjennomført et prosjekt med formål å styrke ernæringsarbeidet i Stavanger kommune. Innsiktsfasen har omfattet kartlegging av kompetanse knyttet til ernæring i hjemmebaserte tjenester hvor 620 ansatte har svart på et spørreskjema Klinisk ernæringsfysiolog har også hospitert i hjemmebaserte tjenester og ved helse- og velferdskontorene. Resultatene fra prosjektet har synliggjort forbedringsområder som vil bli fulgt opp i tilknytning til innsatsområdet «mat og måltid» i Leve hele livet-reformen.

Måltidsvenner og måltidsverter

I 2021 har utviklingssenteret sammen med ledere på frivilligsentralene på Tasta og Eiganes og Våland jobbet med å rekruttere frivillige som måltidsvenner og hjemmeboende innbyggere med behov og ønske om å spise sammen med en måltidsvenn. 13 måltidsvenner ble rekruttert, men på grunn av pandemien var det kun et fåtall innbyggere som ønsket å ta imot tilbudet. Prosjektet videreføres i 2022 for å gjøre flere erfaringer med å bruke frivillige som måltidsvenner.

Forskningsprosjekter i gang

I 2021 startet forskningssamarbeidet med Universitetet i Oslo og Stavanger universitetssjukehus med tittel: Preventing an opioid epidemic in Norway – focusing on treatment of chronic pain (POINT-prosjektet). Hensikten med studien er bedre og tryggere smertebehandling for innbyggere med kroniske smerter. Deltakerne skal inngå i likemansdrevne grupper med smerte som felles problemstilling samtidig som eksisterende tilbud ved helsehuset utnyttes, for eksempel søvnkurs, treningsgrupper, angstmestringskurs eller kurs i depresjonsmestring. Utprøving med datainnsamling starter høsten 2022.

Prosjektet «Hva gir trygge overganger i interkommunal rehabilitering og hvilke metoder sikrer samhandling på tvers av helsetjenestenivåene?» har i 2021 fått nødvendige godkjenninger fra Regional etisk komite (REK) og andre medvirkende aktører. Forskningsprosjektet er knyttet til det interkommunale ambulante rehabiliteringsteamet. Sikker datalagring i tråd med personopplysning- og helseforskningslovgivning er etablert. De første informantene til observasjonsstudiene er rekruttert.

Forskningsprosjektet HEIME som er et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner, universiteter og utviklingssentre, startet i 2021. Hovedmålet er «flere gode dager hjemme» – gjennom å styrke helsefremmende praksis i kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre som mottar tjenester i hjemmet. Prosjektet har tre arbeidspakker, der utviklingssenteret ved helsehuset deltar i arbeidspakke 3 sammen med helse- og velferdskontorene og hjemmebaserte tjenester.

Vertskommuneavtale om IKART

I 2021 har Stavanger kommune inngått en toårig vertskommuneavtale med ti kommuner om drift av interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART). I underkant av 40 brukere i 9 ulike kommunene har fått totalt 430 behandlinger, først og fremst i brukernes hjem, men også i sykehjem og i andre kommunale lokaler.

Videreutvikling av ambulante tjenester og klinisk veiledning

Helse- og velferdskontorene iverksatte et nytt pasientforløp i 2021. Dette har bidratt til å identifisere flere brukere med behov for palliativ oppfølging.  I løpet av året har kommunalt palliativt team fulgt opp vel 120 pasienter med hjemmebesøk. Teamet har dessuten hatt 450 telefonoppfølginger, hovedsakelig med råd og veiledning til etterlatte og til ansatte i hjemmebaserte tjenester og i sykehjem.

Kommunalt palliativt team fikk i 2021 midler fra Statsforvalteren i Vestland til et prosjekt om barnepalliasjon hvor hovedmålet er å legge til rette for best mulig livskvalitet for barn med palliative behov og deres pårørende. Hensikten er å styrke kommunens rolle og samspillet med spesialist helsetjenesten. Prosjektleder er tilsatt, og prosjektet videreføres i 2022.

Kreftkoordinator har i 2021 gitt tilbud til nesten 80 brukere. Flere av disse pasientene har fått videre oppfølging gjennom mestringskurs og/eller psykolog på helsehuset. Kreftkoordinator og palliativt team har samarbeidet om faglig veiledning og pasientoppfølging, på den måten er synergien i det fellesfaglige miljøet på helsehuset utnyttet.

Dag- og aktivitetstilbud i gang for yngre personer med demens

I oktober 2021 startet helsehuset opp et nytt dag- og aktivitetstilbud for personer med demenssykdom som er under 65 år. Tilbudet er bydekkende og har åpent fem dager i uken med inntil seks brukere daglig. Dag- og aktivitetstilbudet legger vekt på både fysiske aktiviteter og kognitiv stimulering med individuelle tilpasninger. Plasseringen på Ågesentunet legger til rette for samarbeid med lavterskeltilbudet for personer med demens, som drives av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Tilbudet er i tråd med kommunens demensplan.

Økt klinisk observasjonskompetanse

KlinObsKommune er et nasjonalt kvalitetssikret kompetanseprogram med en trinnvis oppbygging.  I 2021 startet 11 sykehjem, i tillegg til virksomhetene BOA psykisk helse og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester, arbeidet med å heve observasjonskompetansen i virksomheten.

Økonomi

Regnskapet for helsehuset viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill. av en budsjettramme på kr 22,8 mill. Tjenesteproduksjonen ved helsehuset er sammensatt av eksternt finansierte prosjektmidler og kommunale budsjettmidler.

Noe av mindreforbruket skyldes ansatte som har sluttet og ikke blitt erstattet. Det vil bli behov for å erstatte disse i 2022.

8.4 Alders- og sykehjem

Koronasmitte og tidlig vaksinering

I løpet av 2021 var det smitteutbrudd i 14 av 19 alders- og sykehjem. De største smitteutbruddene skjedde rundt årsskiftet 2020/2021 samt på høsten 2021. I tillegg til større utbrudd der både beboere og ansatte har testet positivt, har det vært mange enkelttilfeller der ansatte har vært koronasmittet uten at det har utviklet seg til mer omfattende utbrudd. Virksomhetene har hatt god oversikt og fått rask kontroll over smittesituasjonen.

I januar startet koronavaksineringen på sykehjemmene. Beboere i alders- og sykehjem har vært prioritert både for dose 1, dose 2 og dose 3, i tråd med nasjonale føringer. Ansatte ved alders- og sykehjemmene stod for vaksineringen. Ansatte i alders- og sykehjemmene ble også prioritert tidlig i vaksineringen.

I løpet av 2021 har alders- og sykehjemmene hatt perioder med besøksrestriksjoner og begrensninger for frivillige, blant annet anbefalinger for bruk av munnbind, faste besøkstider og færre fellesarrangementer med frivillige ressurser. Ansatte har brukt munnbind på jobb det meste av året.

Kapasiteten i dagtilbudene for eldre var redusert de første månedene av 2021. På grunn av avstandsregler hadde flere dagsenter færre brukere per dag. I den perioden fikk brukere redusert tilbudet til færre dager i uken, samtidig var det mindre rom for å gi nye brukere et dagsentertilbud. I mai gjenåpnet alle dagsenterplassene.

Kommunen hadde etablert koronaplasser ved ett sykehjem som et beredskapstiltak. Behovet viste seg å være lite og tiltaket ble avviklet i september. I tillegg var alle alders- og sykehjemmene i stand til å håndtere smitte og smitterisiko i vanlig drift.

Byggeprosjekter i rute

Prosjekteringen av nybygget på Finnøy sjukeheim med 20 plasser, har pågått i hele 2021. Byggingen er utlyst med frist i januar 2022. Kommunen har fått tilsagn om husbanktilskudd til de nye plassene. Et teknisk bygg for nettstasjon og nødstrømsaggregat var egen entreprise, og oppføringen av dette bygget startet like før årsskiftet.

Prosjekteringen av nybygget på Ramsvigtunet sykehjem med 29 plasser er ferdig, og kommunen har lyst ut byggingen som delte entrepriser med svarfrist i løpet av januar 2022. Byggestart er planlagt i første kvartal 2022. Kommunen har fått tilsagn om husbanktilskudd til prosjektet.

Omsorg pluss erstatter aldershjem

Omsorg pluss

Omsorg pluss er samlokaliserte omsorgsboliger, etter modell fra Oslo, som har fellesarealer og et døgnbemannet servicetilbud.

Omsorg pluss er samlokaliserte omsorgsboliger, etter modell fra Oslo, som har fellesarealer og et døgnbemannet servicetilbud. I omsorg pluss leier eller eier beboerne en bolig som gjerne har en døgnbemannet resepsjon, husverttjeneste, et aktivitetstilbud og en kafé med mulighet til å kjøpe varm mat hver dag. I tillegg får beboerne hjemmetjenester etter søknad på lik linje med andre som bor i egen bolig.

Stavanger utvikling KF gjennomførte i 2021 en mulighetsstudie for gjenbruk av høyblokka i Bekkefaret. Studien viste at blokka er godt egnet for bevaring, og at den kan rehabiliteres til boligformål. Både blokka og beliggenheten vil være godt egnet til omsorg pluss. Studien vil bli fulgt opp med en ny mulighetsstudie som i tillegg må beskrive en løsning for boliger til de som bor i høyblokka i dag.

Dialog rundt avviklingen av Frue gamlehjem

Etter at driftsavtalen med stiftelsen Frue gamlehjem ble sagt opp med virkning fra 1. januar, har kommunedirektøren hatt tre møter med styret i stiftelsen. Partene har drøftet forhold knyttet til beboere, ansatte og bygg og eiendom. I desember la kommunedirektøren fram en orienteringssak for utvalg for helse og velferd om dialogen med stiftelsen og de avklaringene som var gjort. Utvalg for helse og velferd besluttet at avviklingen av Frue gamlehjem skal ses i sammenheng med ferdigstillelsen av nybygget på Ramsvigtunet sykehjem med 29 plasser, med mål om at ansatte og beboere kan flytte dit samlet, og at avviklingsperioden på to år forlenges tilsvarende.

Mulighetsstudie ved Blidensol sykehjem ferdig

Våren 2021 ble mulighetsstudien for kapasitetsutvidelse på Blidensol sykehjem ferdig. Sykehjemmet har i dag 56 langtidsplasser som er fordelt på to bygg fra 1970-årene med 40 plasser, og ett bygg som stod ferdig i 2005 med 16 plasser. Mulighetsstudien legger til grunn at de to eldste byggene skal rives og erstattes med et nybygg med 76 beboerrom. Med nytt bygg vil Blidensol sykehjem få totalt 92 sykehjemsplasser. Det vil gi en kapasitetsutvidelse på 36 plasser.

Avvikling av dobbeltrom

Det har i tiltagende grad vært vanskelig å finne brukere som kan og vil dele rom når de får plass på sykehjem, og Stavanger kommune har over tid jobbet systematisk med å avvikle dobbeltrommene. De siste tre dobbeltrommene som er på Rennesøy helse- og omsorgssenter, har i pandemien blitt brukt som enerom på grunn av økt smittefare. Vedtaket fra Handlings- og økonomiplan 2021-2024 om å avvikle dobbeltrommene, ble reversert i budsjettbehandlingen for 2022 for å opprettholde det antallet korttidsplasser som Rennesøy hadde før pandemien.

Oppfølgingen av kvalitetsreformen Leve hele livet

I november behandlet utvalg for helse og velferd en sak om oppfølging av kvalitetsreformen Leve hele livet. En tverrfaglig arbeidsgruppe vil følge opp arbeidet videre med innsatsområdene «aktivitet og fellesskap» og «mat og måltider». Representanter fra eldrerådet, funksjonshemmedes råd, frivilligkoordinator og ansatte i berørte virksomheter i helse og velferd vil bli invitert med i arbeidsgruppen. Tiltakene vil ivareta både innbyggere som bor på sykehjem og hjemmeboende. Den tverrfaglige arbeidsgruppen skal samarbeide tett med arbeidsgruppen for aldersvennlig samfunn.

Utprøving av elektronisk legemiddellagersystem utsatt

Stavanger kommune vil prøve ut elektronisk legemiddellagersystem, også kalt legemiddelkabinett, på Lervig sykehjem og Slåtthaug sykehjem. Den planlagte piloteringen er utsatt, fordi løsningen er avhengig av et velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) som kommer på plass våren 2022.

Velferdsteknologi

I 2021 har 15 sykehjem tatt Motiview treningssykler i bruk. Treningssyklene er koblet til skjerm med videoer fra nærmiljøet. Dette er et populært tilbud som har stor verdi for beboerne. Sykehjemmene har deltatt i sykkel-VM, og syklingen har blitt en integrert del av aktivitetstilbudet i sykehjemmene.

Arbeidet med oppgradering av wifi-dekningen i sykehjemmene ble ferdigstilt i 2021. Konkurransen om rammeavtale for pasientvarslingsanlegg ble lyst ut, og inngåelsen av kontrakt er planlagt tidlig i 2022. Da starter arbeidet med utskifting av de eldste signalanleggene.

Økonomi

Regnskapet for området alders- og sykehjem viser et mindreforbruk på kr 5,5 mill. av en budsjettramme på kr 896 mill. Det tilsvarer en forbruksprosent på 99,4. Budsjettrammen omfatter både kommunale og private ideelle alders- og sykehjem.

De 11 kommunale sykehjemmene har ved årsslutt samlet sett et mindreforbruk.

Reduksjon i bruk av vikarbyrå, som startet i 2019/2020, har fortsatt i 2021. I 2021 har det vært en reduksjon på 26 prosent, tilsvarende kr 3,2 mill., for sammenlignbare tall i 2020. Koronapandemien har medvirket til at det har vært vanskeligere å få tak i sykepleiere fra vikarbyrå, samtidig som behovet periodevis har vært mindre. Siden det har vært vanskeligere å få tak i sykepleiere fra vikarbyrå, har sykehjemmene økte kostnader til overtid. I 2021 er det brukt kr 10,1 mill. på overtid som ikke kan knyttes til pandemien. Dette er en økning på 52 prosent fra 2020.

I 2021 har sykelønnsrefusjon for kommunale sykehjem økt med kr 5,1 mill. sammenlignet med 2020. Sykefraværet for sykehjemmene er økt fra 9,3 prosent i 2020 til 10,7 prosent i 2021. Økningen er knyttet til langtidsfravær. Sykefraværet er nærmere omtalt i kapittel 6.6.1.

I 2021 var det om lag 10 prosent færre brukere med omfattende hjelpebehov enn forutsatt i budsjettet, og dette bidrar til mindreforbruk i kommunale sykehjem. Kostnader knyttet til medisinsk forbruksmateriell har imidlertid økt sammenlignet med 2020, hovedsakelig grunnet koronapandemien.

Egenbetaling for alders- og sykehjem viser en merinntekt på kr 0,5 mill., mens inntektene fra dagtilbud for eldre er om lag kr 1,3 mill. lavere som følge av redusert kapasitet grunnet smitteverntiltak.

8.5 Helse- og omsorgssenter

Helse- og omsorgssentrene på Rennesøy og Finnøy består av både sykehjem og hjemmebaserte tjenester.

Sykehjem

Se 8.4 alders- og sykehjem for mer informasjon.

Hjemmebaserte tjenester

Se 8.6 hjemmebaserte tjenester for mer informasjon.

Økonomi

Regnskapet for helse- og omsorgssentrene viser et merforbruk på kr 3,5 mill. av en budsjettramme på kr 87,4 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 104. Virksomhetene har i 2021 arbeidet med å tilpasse driften til vedtatt økonomisk ramme. Dette arbeidet vil fortsette i 2022.

8.6 Hjemmebaserte tjenester

Friere faglighet – mindre byråkrati utvidet til hele kommunen

Mål, tiltak og erfaringer fra pilotprosjektet på Eiganes og Tasta ble overført og tatt i bruk ved alle de øvrige hjemmebaserte tjenestene og helse- og velferdskontorene i løpet av 2021. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2021. Prosjektet har nådd målsetningen om at brukers egne mål skal vektlegges i tjenestetilbudet, og bidratt til å etablere et tettere samarbeid mellom bruker, helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med arbeid med pasientforløp er det utarbeidet nye samhandlingsrutiner som støtter opp om tettere samarbeid. Innsatsstyrt finansiering av de hjemmebaserte tjenestene ble avsluttet fra 1. januar 2020, og innarbeiding av nye rutiner knyttet til vedtak og tjenesteleveranser har vært en sentral del av prosjekt Friere faglighet – mindre byråkrati.

Gode tilbakemeldinger til hjemmesykepleien

Brukerundersøkelsen ble gjennomført i perioden april – juni 2021. Alle som mottok hjemmesykepleie, fikk tilsendt spørreskjema som kunne returneres via post eller nett. Til sammen svarte 1000 brukere på spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 51 prosent, noe som er meget godt for en så stor brukergruppe. Resultatene er gjennomgående svært gode, og skårene på spørsmålene ligger stort sett godt over måltallet på 80 av 100 poeng. Samtlige virksomheter fikk gode skårer. Dette innebærer at innbyggerne som får hjemmesykepleie, opplever at de får hjelp av høy kvalitet uavhengig av adresse. Utfordringen fremover for hjemmetjenestene blir langt på vei å beholde den høye brukertilfredsheten.

Få konsekvenser av koronatiltak for brukerne, flere for ansatte

Kvaliteten på tjenestetilbudet i hjemmebaserte tjenester har ikke vært påvirket av koronapandemien gjennom året. Brukerne har fått den hjelpen de har vedtak på og behov for. Det skyldes at de ansatte er blitt trygge i smittevernhåndteringen og har gode innarbeidede smittevernrutiner. Hjemmebaserte tjenester har derfor kunnet levere tjenester som normalt hele året.

Det har vært enkelte smitteutbrudd blant ansatte og hos noen av brukerne. De utbruddene som har vært, har virksomhetene fått raskt kontroll over gjennom gode rutiner for testing og smittesporing.

Kompetansehevingstiltak for de ansatte og sosiale arrangementer har vært kraftig redusert gjennom året. Mange ansatte opplever slitasje over tid da et høyere fravær og mangel på tilgjengelige vikarer medfører merarbeid for fast ansatt personell.

Oppfølgingen av regjeringens kvalitetsreform fortsatte

Av de fem innsatsområdene i kvalitetsreformen Leve hele livet prioriterer Stavanger kommune å styrke innsatsen innen områdene Mat og måltider og Aktivitet og fellesskap, i tillegg til Aldersvennlig samfunn. På grunn av pandemien var det ikke mulig å innhente innspill til reformarbeidet fra eldre innbyggere før høsten 2021. Tiltak for å følge opp reformen ble derfor ikke vedtatt før i november.

Måltidsvenn

Måltidsvenn er et innovasjonsprosjekt hvor en prøver ut en ny ordning med «spisevenn» i samarbeid med frivilligheten.

Måltidsvenn er et innovasjonsprosjekt hvor en prøver ut en ny ordning med «spisevenn» i samarbeid med frivilligheten. Prosjektet skal gi sårbare hjemmeboende eldre som ønsker det, tilbud om en måltidsvenn. Måltidsvennen skal sammen med brukeren/måltidsverten finne gode løsninger for å fremme matlyst og matglede hos måltidsverten. Prosjektet skal prøve ut to modeller. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester lokalisert ved Helsehuset driver prosjektet i Stavanger kommune.

Hjemmebaserte tjenester rekrutterte måltidsverter til prosjektet Måltidsvenn høsten 2021. Ordningen kom bare så vidt i gang, og en videreføring er nødvendig for å kunne evaluere verdien av samarbeidet med frivillige som måltidsvenner. Hjemmebaserte tjenester bidro aktivt i innsiktsarbeidet til kompetanseprosjektet om ernæring ledet av Helsehuset i 2021. Dette vil danne grunnlag for det videre arbeidet med mat, måltid og ernæring i reformarbeidet.

Kontinuitet og effektivisering med endret drift av sykepleieklinikkene

Det er et klart mål at flere brukere skal ta i bruk tilbudet ved sykepleieklinikkene fremfor å ta imot hjelp i eget hjem. Hundvåg og Storhaug og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester har etablerte sykepleieklinikker. I 2021 ble sykepleieklinikk etablert som en del av tjenestetilbudet i de gjenstående to virksomhetene (Madla og Tjensvoll, og Hillevåg og Hinna). På den måten ble tilbudet tilgjengelig nærmere der innbyggerne bor. Med endringen i geografisk plassering ble fordelingen mellom tiltak på klinikkene og tiltak i hjemmesykepleien mer målrettet og ressurseffektiv, og kapasiteten utnyttet bedre. Behandlingen oppleves å gi bedre kontinuitet da det stort sett er den samme sykepleieren som gir behandlingen. I tillegg bidrog bedre fasiliteter til mer ergonomisk arbeidsstilling for ansatte.

Økt bruk av velferdsteknologi

I 2021 har det blitt jobbet systematisk for å øke bruk av kjente velferdsteknologiske løsninger. Bruk av ressurspersoner i hjemmebaserte tjenester og helse- og velferdskontorene har bidratt til økt bevissthet og kunnskap om hvilke løsninger kommunen har, hvordan tildeling skjer og bedre vurderinger av aktuell velferdsteknologi. Bruken av fallsensorer er flerdoblet fra året før, se tabell 8.2. Mobile trygghetsalarmer er også doblet i antall. Begge løsningene bidrar til økt trygghet for eldre som bor hjemme. Innføringen av den mobile journalløsningen CosDoc+ er påbegynt. CosDoc+ bedrer pasientsikkerhet ved å legge til rette for at ansatte får tilgang til opplysninger i journal også mens de er ute på oppdrag, og nye opplysninger kan journalføres fortløpende. For å legge til rette for implementering av teknologi er det innført telefoner med mobilstyring til ansatte.

 Telefoner med mobilstyring

Mobilstyring er en sikkerhetsløsning som gir kommunen kontroll over mobile enheter.

Mobilstyring er en sikkerhetsløsning som gir kommunen kontroll over mobile enheter. Enhetene blir levert med ferdig oppsett, inkludert app-er som ansatte bruker daglig. Applikasjoner rulles ut og kan tas tilbake, og enheter kan stenges for videre bruk. Kommunen bruker mobilstyring for å sørge for at informasjon ikke havner i feil hender. Implementering tar tid. Diskusjon på fallalarm vs. trygghetsalarm – dyrere med fallalarm, men potensielt større gevinst dersom noen konsekvenser kan avverges.

Velferdsteknologiske løsninger	Antall 2020	Antall 2021	Økning
Fallsensor	155	526	239 %
Dørsensor	11	23	109 %
Medisindispenser	127	169	33 %
Mobil trygghetsalarm	21	44	110 %

• fra CosDoc på iverksatte tiltak på tvers av alle tjenester

Økonomi

Regnskapet for tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester viser et merforbruk på kr 2,6 mill. av en samlet budsjettramme på kr 465,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,6.

Antall brukere har økt i 2021, men antall timer er likt som i 2020.

Hjemmebaserte tjenester har hatt økte utgifter i forbindelse med koronapandemien, hovedsakelig knyttet til vikarer og overtid. Totalt utgjør koronarelaterte utgifter kr 6 mill.

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det vedtatt en omorganisering av sykepleierklinikkene. Kostnadene ved sykepleierklinikkene ble redusert med tilsvarende to årsverk.

8.7 Bo og aktivitet psykisk helse

Flere kompetansehevingstiltak i gang

Bo og aktivitet psykisk helse (BOA psykisk helse) har ansatt erfaringskonsulent som skal hjelpe med rekruttering av erfaringsmedarbeidere og utvikling av tjenestene. Erfaringskonsulenten har blant annet arbeidet med hvordan erfaringsmedarbeidere skal veilede i bofellesskap og hvordan de skal bidra i internopplæring. Det er i løpet av året ansatt fire erfaringsmedarbeidere.

I 2021 var BOA psykisk helse en av 13 virksomheter i kommunen som startet arbeidet med å heve den kliniske observasjonskompetansen, gjennom det nasjonale kompetanseprogrammet «KlinObsKommune».

BOA psykisk helse er en av aktørene i gjennomføringen av tiltak i kommunens planer for rus- og psykisk helsearbeid, blant annet når det gjelder innføringen av recovery-orienterte tjenester. I løpet av 2021 skulle det utarbeides opplæringsprogram for alle virksomheter innen rus og psykisk helse, men på grunn av koronasituasjonen har kurs og seminarer som skal inngå i dette programmet, ikke blitt gjennomført.

BOA psykisk helse har arbeidet med pilotering av en intern opplæring for alle ansatte i virksomheten. Opplæringen skal foregå over to dager, og har bolker om relasjon, kommunikasjon, recovery, etikk og miljøterapi.

Jæren Recovery College og aktivitetssentrene

Bo og aktivitet psykisk helse er en av flere virksomheter i Stavanger kommune som deltar i samarbeidstiltaket Jæren Recovery College, og erfaringskonsulenten har motivert til at flere beboere har deltatt på kurs der. To ansatte fra kommunen har bidratt som kursholdere på kursene «Selvtillit og selvfølelse» og «Fem steg til hverdagsglede».

Aktivitetssentrene psykisk helse har hatt begrensninger på antall brukere som kan komme, dette for å ivareta avstandskrav. Det har også være noen begrensninger på aktiviteter, eksempelvis matlaging. Turer har blitt viktigere, der har det ikke vært antallsbegrensninger. Koronarestriksjonene har ført til at samarbeidet mellom aktivitetssentrene og bofelleskapene med å få brukene til å delta i flere aktiviteter, har stoppet opp. Tre av aktivitetssentrene fikk koronamidler som midlertidig tilskudd fra Statsforvalteren for å styrke eksisterende kommunale lavterskeltilbud og kapasitet innen psykisk helse og rusarbeid som følge av pandemisituasjonen.

Utflyttinger fra bofellesskap

Det er en målsetting at flere beboere flytter ut av bofellesskapene. Målet er å gi et mer differensiert tilbud, som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i bofellesskapene. I 2021 ble 15 leiligheter i bofellesskapene ledige. Årsakene til at beboere flytter, varierer – blant annet at noen trenger et høyere eller lavere omsorgsnivå, noen flytter til en annen kommune og noen ønsker en annen boform. Muligheten til å flytte til en satellitt-leilighet er ikke blitt benyttet i 2021.

Endringer i bofellesskap

To nye bofellesskap med fire plasser hver er etablert i 2021.

På grunn av bygningsmessige utfordringer ble et bofellesskap med fem plasser lagt ned i 2021. Beboerne fikk leiligheter i andre bofellesskap. Det arbeides med å finne en erstatningsbolig for dette bofellesskapet. I påvente av nytt bofellesskap gir ansatte tjenester i kommunale boliger som ikke er samlokalisert.

Ny intern organisering

Bo og aktivitet psykisk helse har arbeidet med å dele virksomheten i tre seksjoner. Bakgrunnen for seksjoneringen er et behov for nærledelse for avdelingslederne og tilrettelegging for effektiv drift. Arbeidet med ansettelse av seksjonsledere har pågått høsten 2021, og blir ferdigstilt i 2022.

Økonomi

Se 8.8 for mer informasjon.

8.8 Bo og aktivitet nord og sør

Utvidelsen av Leve HELE LIVET-satsingen fortsatte

Arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen for mennesker med funksjonsnedsettelse ble videreført i 2021. Målet for denne satsingen er at flest mulig skal ha muligheten til å leve et aktivt og deltakende liv og klare seg selv best mulig ut fra egne forutsetninger. Satsingen underbygger også målsettinger i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

I Leve HELE LIVET-satsingen for mennesker med funksjonsnedsettelse er kunnskapsgrunnlaget fra Positiv atferdsstøtte (PAS) og Mestring av aggresjonsproblematikk (MAP) en sentral del. PAS-implementering er gjennomført ved at ressurspersoner i virksomhetene har hatt digital undervisning for ansatte, og metoden er forankret i alle bofellesskap. Bofellesskapsvirksomhetene har også deltatt i et prosjekt med MAP. I 2021 har dette arbeidet sammen med målrettet miljøarbeid over tid, gitt en reduksjon i behovet for tvangsvedtak i virksomhetene.

PAS

PAS er en metode som kan brukes for å forebygge og redusere utfordrende atferd, og dermed redusere bruk av makt og tvang.

MAP

MAP er et rammeverk for håndtering av utfordrende atferd.

Nye tiltak for brukermedvirkning

Retten til å bestemme selv er et menneskerettslig prinsipp som handler om retten til å ta egne avgjørelser og bestemme over eget liv. I 2021 har virksomhetene utarbeidet en mal for beboersamtale. Beboersamtaler skal gjennomføres årlig og dokumenteres i beboerens journal, som et ledd for å ivareta beboers mulighet til å få medvirke i eget liv.

På nyåret 2022 skal BOA nord starte driften av et nytt selveid bofellesskap. I forkant av utlysning etter ansatte ble beboere og pårørende gitt anledning til å medvirke i ansettelsesprosessen. De fikk mulighet til å komme med innspill på hva som var viktig for dem med tanke på ferdigheter og egenskaper hos dem som skal jobbe i deres bolig.

I 2020 ble det utarbeidet et opplegg for en brukerundersøkelse blant beboere i bofellesskapene for mennesker med funksjonsnedsettelse. Opplegget ble tilpasset og tilrettelagt slik at flest mulig av beboerne skulle få mulighet til å uttrykke sin mening om tjenestene de mottar. Undersøkelsen skulle vært gjennomført i 2021, men smittevernrestriksjoner har medført at den måtte utsettes.

Mer differensierte boligbehov og botilbud

Stavanger kommune har gjennomført en kartlegging av brukere som står på venteliste til plass i bofellesskap. Ventelisten er nå mer differensiert ut ifra brukernes ulike boligbehov. Kartleggingen er et ledd i arbeidet med å få et mer treffsikkert bilde av boligbehovet fremover.

BOA sør har i 2021 opprettet ambulerende tjenester til beboere i selvstendige boliger utenfor bofellesskap. Dette er et ledd i utprøving av differensierte boligtjenester til denne brukergruppen, jf. temaplanen for omsorgsbygg for perioden 2021–2034.

Dagsentertilbudet endret som følge av korona

Som i 2020 førte koronapandemien til at dagtilbudet for beboerne i bofellesskap ble gitt i bofelleskapet i stedet for på dagsenter. Ansatte fra dagsentrene bidro inn i aktivitetstilbudet. I tillegg påvirket rehabiliteringen av Arbeidsgården kapasiteten fram til september. Dagsentrene åpnet for alle brukerne igjen i september.

Digitale kompetansehevingstiltak

Virksomhetene har jobbet systematisk med kompetanse i sine tjenester. I 2021 har størstedelen av kurs og andre kompetansehevende tiltak vært gjennomført digitalt. Ulike webinarer er kjøpt inn som kompetansehevende tiltak, inkludert digital tilgang for alle ansatte til de store faglige konferansene SOR og Nafo. Konferansene har blitt benyttet til internundervisning for ansatte.

SOR og Nafo

SOR er en stiftelse som arbeider for å sikre gode levekår for mennesker med utviklingshemning og andre kognitive funksjonsnedsettelser.

SOR er en stiftelse som arbeider for å sikre gode levekår for mennesker med utviklingshemning og andre kognitive funksjonsnedsettelser.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) er knyttet til OsloMet.

BOA nord og sør har opprettet ulike nettverksgrupper som etikkgruppe, TAM/MAP-nettverksgruppe og Cosdoc-nettverksgruppe. Nettverksgruppene har hatt digitale møter i 2021 hvor ulike problemstillinger har blitt drøftet og reflektert rundt. Formålet med gruppene er å øke kompetansen ved å få et bevisst forhold til både fag og etikk i ulike problemstillinger. Etikkgruppen har blant annet drøftet hvordan en skal forholde seg til beboeres behov for fysisk nærhet under en pandemi som oppfordrer til avstand.

Økonomi

Regnskapet for bofellesskapene viser et merforbruk på kr 5,9 mill., og en forbruksprosent på 101,1 av en budsjettramme på kr 563 mill. I Tertialrapport per 30.04.2021 ble budsjettrammen styrket med kr 1,5 mill. for å dekke økte kostnader knyttet til endring i dagtilbud. I løpet av året er budsjettet styrket med kr 11,9 mill. til koronarelaterte utgifter. Tilsvarende utgifter ble kr 12,6 mill.

Der er noe variasjoner mellom de ulike bofellesskapene. Bo og aktivitet nord og sør har et samlet merforbruk på kr 5,5 mill. Bo og aktivitet nord har hatt økte utgifter knyttet til etablering av nytt bofellesskap (Solborg). Bo og aktivitet sør har hatt økning i lønnsutgifter for å kunne gi alternativt tilbud for beboere som har mistet sitt dagtilbud, samt til oppfølging av beboere med stort omsorgsbehov.

På grunn av smittevernrestriksjoner og rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård har det ordinære dagsentertilbudet til beboere i bofellesskap vært sterkt redusert i 2021. I stedet er tjenesten gitt direkte i bofellesskapene for å kunne gi beboerne et forsvarlig tilbud på dagtid. En slik løsning er mer ressurskrevende og har ført til et økt bemanningsbehov og ergo økte utgifter for de berørte bofellesskapene. For noen beboere er denne løsningen blitt videreført.

8.9 Fysio- og ergoterapitjenesten

Tidlig og tverrfaglig innsats for barn og unge

Samarbeid med barne- og ungdomsskolene i kommunen er nå formalisert via en egen samhandlingsavtale. Ett av punktene i avtalen er at det skal være tverrfaglige møter på hver skole, og disse er kommet godt i gang. Målet er å kartlegge behovene på skolen og lage en felles strategi for innsatsen det aktuelle skoleåret. Innsatsen i skolehelsetjenesten har vært en viktig prioritering for å komme i posisjon til å drive helsefremming, forebygging og tidlig innsats for alle barn i kommunen.

I 2021 har fysio- og ergoterapitjenesten jobbet for å få mer system og bedre samarbeid på flere plan i tilbudet til barn og unge med munnmotoriske vansker og/eller spiseproblematikk. Det er jobbet med kompetanseheving for fysioterapeutene og ergoterapeutene vedrørende munnmotorikk, og samarbeid med tannhelsetjenesten i Rogaland er formalisert. Virksomheten bistår også helsesykepleiere på konsultasjoner på helsestasjon. Tiltakene har medført bedret samarbeid og bedret tilbud i oppfølging av barna som blir henvist. Økt bevissthet i fysio- og ergoterapitjenesten har også bidratt til at flere terapeuter kobler på ressurspersonene for å få veiledning i oppfølging av munnmotoriske vansker og/eller spiseproblematikk for barn som i utgangspunktet ble henvist av andre årsaker.

Styrkede rehabiliteringsforløp

Flere brukere har fått intensiv rehabilitering hjemme fremfor opphold på institusjon i 2021. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART) og det kommunale ambulante innsatsteamet (AIT) ved fysio- og ergoterapitjenesten har samarbeidet i flere aktuelle saker gjennom året. Dette er et positivt samarbeid som gjør at brukere med store sammensatte behov kommer raskere i gang med rehabiliteringen etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten.

For å styrke rehabiliteringsforløpene har fysio- og ergoterapitjenesten hatt møter med alle fire helse- og velferdskontor to ganger i 2021. Det er også startet opp felles møter med helse- og velferdskontorene på de ulike korttidsavdelingene på sykehjemmene, noe som har gitt felles problemforståelse og vurdering av foreslåtte endringer, samt at det oppleves tidseffektivt.

Koronaeffekter

Fysio- og ergoterapitjenesten har vært i tilnærmet full drift gjennom hele 2021. Virksomheten har hatt færre gruppetilbud på grunn av smittevernhensyn. Koronarestriksjoner har også ført til at enkelte konsultasjoner har krevd mer tid. I perioder har det vært brukere som ikke har ønsket eller har kunnet ta imot besøk av terapeuter.

Digitalisering av hjelpemiddelformidlingen

Digital søknad for hjelpemidler fra Nav Hjelpemiddelsentral har vært ett av virkemidlene som har blitt tatt i bruk for å få ned ventetiden på ergoterapitjenester. Digital søknad gjør at deler av prosessen går raskere og fysio- og ergoterapitjenesten kan få en raskere gjennomgang av de sakene hvor en digitalt kan søke på hjelpemidler. På sikt kan dette redusere den totale ventetiden. Systemet fungerer godt, og hjelpemidlene kommer raskere på plass.

DigiHot (digitalisering av hjelpemidler og tilrettelegging) er Nav sitt nasjonale digitaliseringsprosjekt, og Stavanger kommune sitter i styringsgruppen som en av pilotkommunene. Terapeuter ved fysio- og ergoterapitjenesten, helse- og velferdskontorene samt enkelte andre fagpersoner benytter nå digital søknad.

DigiHot

DigiHot (digitalisering av hjelpemidler og tilrettelegging) er NAVs nasjonale digitaliseringsprosjekt. Gjennom DigiHot sendes en søknad heldigitalt til NAV Hjelpemiddelsentral, og en slipper forsinkende postgang.

Økonomi

Regnskapet for fysio- og ergoterapitjenesten viser ingen avvik fra budsjettrammen på kr 75,1 mill.

Det har gjennom året blitt jobbet med å finne rett antall årsverk i forhold til budsjettrammen. Langtidsfraværet i 2021 har vært høyere enn tidligere år. Dette fraværet er ikke alltid blitt erstattet av vikarer og har påvirket økonomien i positiv retning.

 

8.10 Tekniske hjemmetjenester

Drift under koronatiltak

2021 ble nok et år hvor koronatiltak satte sitt preg på driften hos tekniske hjemmetjenester. Ut ifra smittetrykk og smittevernanbefalinger har tiltakene gjennom året blitt justert for å sikre trygghet for brukere, ansatte og drift. Ansatte har vært delt inn i to adskilte team. I tillegg har virksomheten brukt egne biler for henholdsvis utlevering av hjelpemidler og innhenting av brukte hjelpemidler. Tiltakene har medført mer ressurskrevende arbeidsrutiner og logistikk, men en svak generell nedgang i arbeidsmengde i 2021 har kompensert for merarbeidet slik at det har vært mulig å opprettholde et normalt servicetilbud gjennom året.

Utviklingsarbeidet som var planlagt for enklere bestilling av hjelpemidler fra basissortimentet, inkludert opplæring av ansatte hos samarbeidspartnere, måtte utsettes på grunn av koronatilpasninger i driften og smittevernhensyn.

Økt mengde oppdrag for velferdsteknologiske løsninger

I 2021 har oppdragsmengden knyttet til ulike velferdsteknologiske løsninger steget hos tekniske hjemmetjenester, se også kapittel 8.6 for mer informasjon. For fallalarmer har det i perioder vært leveringsproblemer fra leverandør, noe som resulterte i noe ventetid. I oktober ble det inngått kontrakt med leverandør av e-lås. Implementeringen av e-lås starter når integrasjon mot velferdsteknologisk knutepunkt er på plass. Denne integrasjonen er viktig for å kunne hente ut gevinster fra løsningen, arbeidet er påbegynt og forventes fullført i løpet av første halvår 2022.

Ansatte i tekniske hjemmetjenester er i gang med å heve kompetansen innen velferdsteknologi, og en ansatt har fullført videreutdanning innen teknologiens plass og muligheter i helse- og omsorgsfeltet.

Økonomi

Regnskapet for tekniske hjemmetjenester viser et mindreforbruk på kr 2,1 mill. av en budsjettramme på kr 8 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 74,1.

Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavere aktivitet som følge av koronapandemien, noe som har resultert i at ledige stillinger er holdt vakante. Det er forventet en høyere aktivitet i 2022.

Tekniske hjemmetjenester fikk i 2021 kr 0,4 mill. mer i inntekter på trygghetsalarmer enn budsjettert. Noe av dette skyldes nytt etableringsgebyr på alarmene i 2021.

8.11 Rehabiliteringsseksjonen

Koronavaksinering og testing

Rusmiljøet i Stavanger ble prioritert for vaksinering mot covid-19 på forsommeren, for å redusere faren for smitteutbrudd før noen var vaksinert. «Stasjonen», som er et kommunalt helsetilbud for rusavhengige, gjennomførte vaksineringen i denne gruppen, både dose 1 og 2 og oppfriskningsdosen.

Ansatte på Stasjonen har også testet brukere i rusmiljøet gjennom hele pandemien. De var særlig aktive med testing under et smitteutbrudd i rusmiljøet i byen rett før jul. I forbindelse med smitteutbruddet ble stuetilbudet i Kongsgaten midlertidig stengt en måneds tid.

Klargjøring av nytt mottaks- og oppfølgingssenter for unge

K46 skal gjøres om til et mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) for unge. Ved å gjøre dette får kommunen samlokalisert ulike tjenester til unge og gjort de mer tilgjengelige for brukerne. I løpet av 2021 er det inngått avtale om leie av nytt bygg, etterfulgt av en ombyggingsprosess. Innflyttingen skjer etter planen i første kvartal 2022.

I 2021 har K46 hatt omtrent 110 nye henvendelser, en økning på 18 prosent sammenlignet med 2020. De har hatt kontakt med totalt 160 ungdommer, noe som er en liten reduksjon fra 2020. I underkant av 20 ungdommer har vært innlagt på døgnavdelingen, dette er en økning på cirka 35 prosent sammenlignet med 2020. Koronarestriksjonene i store deler av 2020 og i de to første månedene i 2021 påvirket inntaket til døgnavdelingen.

Bedre samhandling ved manglende husleieinnbetaling

Miljøarbeidertjenesten ved rehabiliteringsseksjonen tilbyr praktisk bistand og oppfølging til beboere i kommunale boliger for mennesker med rusmiddelproblemer med eller uten samtidige psykiske lidelser. Høsten 2020 ble det utarbeidet en rutine for samhandling mellom miljøarbeidertjenesten, helse- og velferdskontorene, Nav-kontorene og leietaker ved manglende husleieinnbetaling. Erfaringene i løpet av 2021 viser at den nye rutinen fungerer etter målsettingen, og at det er blitt en klar forbedring for leietaker fra før denne rutinen forelå. Med økt samhandling kommer Nav inn i disse sakene og kan ved hjelp av sine virkemidler gå inn i problematikken med tiltak, og dermed være med og forebygge utkastelse fra bolig.

Forslag til ny organisering av ambulante oppfølgingstjenester

I 2020-2021 har kommunedirektøren gjennomført et prosjekt som omfatter ambulante oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet med eller uten samtidige psykiske lidelser. Prosjektet er en oppfølging av tiltak i kommunens planer for rus- og psykisk helsearbeid for perioden 2019-2023. Formålet med prosjektet var å kartlegge dagens ambulante oppfølgingstjenester, og utarbeide forslag til en organisering som i større grad samler disse tjenestene i en felles enhet. Prosjektet omfatter blant annet miljøarbeidertjenesten i Rehabiliteringsseksjonen, og kommunedirektøren vil ta en beslutning i løpet av første halvår 2022.

Lavere kapasitet ved Lagård dag- og nattlosji

Rehabiliteringsseksjonen har også en avdeling som tilbyr midlertidig bolig for personer som er bostedsløse, Lagård dag- og nattlosji. Dette tilbudet holder til i et gammelt bygg som har vært i dårlig forfatning. I perioden september 2019 til september 2021 er bygget pusset opp og standarden bedret. Arbeidet har medført at tilbudet har hatt redusert kapasitet i oppussingsperioden.

Aktivitetstilbud avviklet

Lavterskel sysselsetting ved LØA ble lagt ned 1. oktober 2021. Dette var et tilbud til et fåtall brukere. Brukerne har dels fått alternative tilbud, men det har vært utfordrende å finne løsninger i en pandemisituasjon. Aktivitetstilbudet ved «Huset» har også hatt begrenset drift i løpet av 2021 på grunn av pandemien.

Utsatt opplæringsprogram

Rehabiliteringsseksjonen er en viktig aktør i gjennomføringen av tiltak i Ruspolitisk temaplan 2019-2023, blant annet når det gjelder innføringen av recovery-orienterte tjenester. I løpet av 2021 skulle det utarbeides opplæringsprogram for alle virksomheter innen rus og psykisk helse, men på grunn av koronasituasjonen har kurs og seminarer som skal inngå i dette programmet, ikke blitt gjennomført.

Økonomi

Regnskapet for rehabiliteringsseksjonen viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill. av en budsjettramme på kr 62 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 95,7.

Budsjettet tok høyde for kr 2,5 mill. til flytting og etablering av MO-Ung. Innflyttingen ble utsatt og midlene ble ikke brukt i 2021. Midler til samme formål er inkludert i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Virksomheten har jobbet med omstillingskrav som delvis er løst ved naturlig avgang av ansatte, samt omorganisering av tjenestetilbud.

8.12 Dagsenter og avlastning

Dagaktivitetstilbudene gjenåpnet for alle

Dagsenter og avlastning har gitt dagaktivitetstilbud til i underkant av 100 personer i 2021. Fra januar til september fikk hjemmeboende brukere tilbudet sitt på dagsentrene, mens brukere som bor i bofellesskap, fikk et dagtilbud i bofellesskapet i stedet for på dagsenter. Delingen hadde sammenheng med smittevernfaglige tilpasninger og utfordringer med tilgjengelig kapasitet i kommunens dagaktivitetssentere. Personal fra dagtilbudet til dagsenter og avlasting arbeidet i bofellesskapene for å kunne drifte dagtilbudene der. Dagtilbudene gjenåpnet for alle i september.

Utvendig renovering av Hillevåg arbeidsgård ble ferdigstilt i september 2021.

Mulighetsstudie for nytt dagaktivitetssenter

I 2021 ble det gjennomført en mulighetsstudie for nytt dagaktivitetssenter. Skisseprosjektet for senteret som skal bygges ved Mosvannet, ble vedtatt i sak 112/21 i formannskapet i august. Det nye dagaktivitetssenteret skal blant annet inneholde ny sanseavdeling, kafe og oppvarmet svømmebasseng. Rundt 50 brukere skal ha sitt tilbud her, og i tillegg skal brukere i bofellesskap uten dagaktivitetsplass kunne benytte bygget.

Avvikling av fritt brukervalg

Avviklingen av fritt brukervalg for avlastningstjenester for barn og unge ble iverksatt i 2021. Avtalen med den eksterne leverandøren ble avsluttet 1. mars. Stavanger kommune overtok da leiekontrakten til avlastningsboligen med fire plasser. Ansatte som ønsket det, fikk nytt ansettelsesforhold i kommunen, mens ledige stillinger ble lyst ut. Det ble gjennomført et informasjonsmøte med foreldre/foresatte, i tillegg til at hver enkelt fikk individuell oppstartsamtale. Alle avlastningsboligene i Stavanger kommune driftes dermed i kommunal regi. I august ble avlastningstilbudet flyttet fra den leide boligen til en kommunal bolig som ble tilrettelagt for formålet.

Stabilt omfang av avlastningstjenester

120 familier fikk avlastingstjenester i 2021. På slutten av året ventet 6 nye familier på å starte opp vedtatt avlastning, mens 11 familier ventet på å få økt antall avlastningsdøgn. Dette er på omtrent samme nivå som de foregående årene.

På slutten av 2021 startet arbeidet med å vurdere samlokalisering av avlastningsboligene, blant annet for å øke kapasitetsutnyttelsen og styrke fagmiljøet. Arbeidet fortsetter i 2022.

Full drift i boligene

Avlastningsboligene har hatt full drift i hele 2021. Det samme gjelder barne- og ungdomsboligene. Virksomheten har hatt enkelte tilfeller av koronasmitte, men fått kontroll over smittesituasjonen raskt. Pandemien har ført til økt sårbarhet knyttet til bemanning. Driften i barneboligene har vært presset grunnet stort koronarelatert sykefravær, særlig det siste halvåret.

Kompetanseheving

Opplæringsprogrammet Møte med aggresjon og vold (MAP) er et kompetansehevingstiltak som startet opp i 2021. I november ble det gjennomført instruktørutdanning for fem MAP-instruktører som skal gi videre opplæring til ansatte i virksomheten.

MAP

MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjons- og voldsproblematikk.

Virksomheten arbeidet også med å øke kompetansen innen tegnspråk og tegn til tale som kommunikasjonsmetode.

Dagsenter og avlastning har økt sin kompetanse innen barnepalliasjon for å kunne gi et helhetlig og lindrende omsorgstilbud til de sykeste barna. Madla avlastningsbolig deltar i et barnepalliasjonsprosjekt i samarbeid med SUS og kommunens palliasjonsteam.

Økonomi

Regnskapet for dagsenter og avlastning viser et totalt mindreforbruk på kr 4,6 mill. av en budsjettramme på kr 224,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98. Virksomheten har hatt utgifter knyttet til koronapandemien på kr 1,6 mill. Gjennom tertialrapportene er virksomheten styrket med kr 0,8 mill. til koronapandemien, og har overført kr 3,8 mill. til bofellesskap.

Internt i virksomheten er det variasjoner mellom seksjonene. Avlastning går i balanse, bolig har mindreforbruk og dagtilbud har mindreforbruk. Det er innad i året foretatt noen justeringer mellom seksjonene som påvirker økonomien til den enkelte seksjon.

Avlastning ble i Handlings– og økonomiplan 2021-2024 styrket med kr 3 mill. for å håndtere veksten i avlastningsdøgn blant brukergrupper med høyt pleiebehov. I tillegg fikk seksjonen styrket sitt budsjett ved overtakelse av avlastningsplasser fra privat leverandør. Det har vært en omorganisering i seksjonen og noe mindre behov for akutt avlastning som også påvirker regnskapet.

Vedtatt omstilling fra Handlings- og økonomiplan 2021-2024 på kr 3 mill. ble løst gjennom omstillingsprosess i flere avdelinger i seksjon bolig, med påfølgende omdisponering av personal til andre deler av virksomheten. Bolig har brukere i skolealder som følges av personal tilknyttet bolig. Dette er kostnader som refunderes av fylkeskommunen og har bidratt positivt.

Dagtilbud har hatt redusert drift frem til september 2021 på grunn av pandemien og som følge av rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård. Dette har ført til reduserte vikar- og transportkostnader i perioden. Det ble i 1. tertial overført kr 3,8 mill. fra dagsenter til bofellesskap, som i en periode ga dagtilbud for sine brukere.

 

8.13 Nav-kontorene

Antallet sosialhjelpsmottakere har sunket

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått ned med i overkant av 4 prosent fra 2020 til 2021. Antall langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er redusert med 12 prosent. Sentrale forklaringer på nedgangen er lavere arbeidsledighet og at statlige ordninger som arbeidsavklaringspenger og dagpenger har vært forlenget og/eller styrket under koronapandemien. Brutto utgifter til sosialhjelp var vel 2 prosent lavere ved utgangen av desember 2021 sammenlignet med samme tidspunkt i 2020.

Selv om antall mottakere av sosialhjelp er redusert, er det en liten økning i antall mottakere som har forsørgeransvar for barn. Antall nyregistrerte mottakere er redusert med til sammen 8 prosent. At færre søker, har sannsynligvis sammenheng med at arbeidsledigheten er på vei nedover; i november 2021 var den på 2,2 prosent i Stavanger.

Færre nye unge sosialhjelpsmottakere

Antall unge som mottar økonomisk sosialhjelp har falt fra 2020 til 2021. For unge sosialhjelpsmottakere under 25 år har antallet gått ned med 11 prosent. Antall nyregistrerte i løpet av året er redusert med 18 prosent. Arbeidsledigheten i Stavanger gikk i 2021 også ned blant de unge. I tillegg er unge arbeidssøkere prioritert for tiltak og oppfølging, blant annet hos Arbeidstreningssenteret. Nav-kontorene har kunnet bruke flere tiltak i koronaperioden, og frafallet i videregående skole har vært lavere i denne perioden.

Utgiftene til midlertidig bolig økte

Tallet på bostedsløse og utgiftene til midlertidig bolig har økt de siste årene. Økningen er størst blant brukere med rusavhengighet og/eller med psykiske lidelser. Fra 2020 til 2021 har utgiftene økt med 46 prosent, mens antall mottakere har økt med 14 prosent.

Midlertidig bolig Stavanger	2017	2018	2019	2020	2021
Midlertidig bolig (mill.kr.)	4,7	7,1	9,7	13,9	20,3
Antall brukere	184	203	242	252	288
Antall brukere under 25 år	46	40	53	38	47

De økte kostnadene kommer hovedsakelig av at utgiftene til botilbudene har økt og at den enkelte bor lenger i det midlertidige botilbudet. Kommunens eget tilbud om midlertidig bolig (Lagård Dag & Natt) i regi av rehabiliteringsseksjonen, har hatt redusert kapasitet på grunn av oppussing i hele 2020 og ut september 2021. Dette har medført at Nav-kontorene har måttet kjøpe flere plasser fra private leverandører, og har i perioder også måttet dekke ekstra kostnader til vektertjenester hos leverandørene.

Økning i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet

Over flere år har det vært et høyt antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet, og tallet økte ytterligere i 2021 med i overkant av 8 prosent fra året før. Stavanger kommune har i flere år ligget høyest i ASSS-nettverket; det har sammenheng med bevisst satsing ved Nav-kontorene og avsatte ressurser for å følge opp deltakerne. Ved utgangen av 2021 var det til sammen 330 aktive deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Av de som ble avsluttet i programmet i 2021, gikk 53 prosent videre til arbeid eller utdanning, noe som er en liten økning fra året (50 prosent i 2020).

Flere vedtak om råd og veiledning

Nav-kontorene har fått i oppdrag å styrke tjenesten økonomisk råd og veiledning, inkludert tilbud om forvaltning av trygd. Antallet vedtak om råd og veiledning har økt med nær 150 prosent fra året før, til cirka 230 vedtak i 2021. Det er innført en rutine med forpliktende samhandling mellom helse- og velferdskontorene, Nav-kontorene, boligkontoret og bymiljø og utbygging ved avdeling eiendom , der formålet er å forhindre utkastelse fra kommunal bolig grunnet husleierestanse.

På slutten av året gjennomførte statsforvalteren tilsyn med tjenesten økonomisk råd og veiledning ved ett av Nav-kontorene. Tilsynsrapporten konkluderte med at Stavanger kommune ikke sikrer forsvarlig tildeling av tjenesten økonomisk rådgivning. Arbeid med å lukke avviket følges opp i 2022.

Færre fra introduksjonsprogram til arbeid

Etter flere år med et høyt antall deltakere i introduksjonsprogrammet er tallet på vei nedover. I 2021 er ressursene til flyktningveiledere i Nav-kontorene redusert fra tre til to veilederstillinger, en planlagt nedskalering i tråd med nedgangen i antall deltakere i programmet.

Målsettingen i Stavanger er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2021 var resultatet 40 prosent, en nedgang på vel 10 prosentpoeng fra 2020 og 2019.

Tett oppfølging av familier med lavinntekt

Etter en modell fra Kristiansand kalt Nye mønstre – trygg oppvekst ble det i 2019 etablert et tiltak med til sammen fire familiekoordinatorer ved Nav Hundvåg og Storhaug og Nav Hillevåg og Hinna. I slutten av 2021 ble tiltaket utvidet til Nav Madla. I løpet av 2021 mottok til sammen 33 familier, herunder 45 voksne og 71 barn oppfølging. Arbeidsmodellen følges tett av et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet har så langt vist at den tette oppfølgingen av familiene bidrar til økt innsikt i familiens utfordringsbilde og redusert arbeidsmengde blant annet for barneverntjenesten og øvrige veiledere i Nav-kontoret.

Økonomi

Regnskapet for Nav-området viser et totalt merforbruk på kr 3,8 mill. av en budsjettramme på kr 350,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,1. Merutgifter som følge av koronapandemien er beregnet til å utgjøre kr 19,4 mill. og gjelder i hovedsak sosialhjelp.

Nav-området er fordelt på drift av Nav-kontorene og klientutgiftene økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, aktivitetstilskudd til barn og unge samt utbetaling til opphold i rusinstitusjon.

Utbetaling av økonomisk sosialhjelp viser et merforbruk på kr 2,5 mill. av en budsjettramme på kr 205,7 mill. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble budsjettet styrket med kr 26 mill. etter økte utbetalinger i 2020. Netto utbetalinger er 1 prosent lavere i 2021. Antall mottakere av sosialhjelp totalt er redusert sammenlignet med fjoråret, og stønad til livsopphold og boutgifter er redusert. Utbetaling av stønad til midlertidig bolig har fortsatt å øke i 2021. I tillegg er dekning av utgifter til strøm og strømrestanser 29 prosent høyere enn i 2020. Antall mottakere det gjelder er redusert med 2,6 prosent. Dette ses i sammenheng med høyere strømpriser.

Utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) viser et merforbruk på kr 0,2 mill. av en budsjettramme på kr 64,8 mill. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble budsjettet styrket med kr 15 mill. Budsjettet ble ytterligere styrket med kr 7 mill. i Tertialrapport per 31.08.2021. Økningen i utbetalinger følger av flere deltakere i KVP.

Driften av de fem Nav-kontorene viser et samlet merforbruk på kr 1,7 mill. Det er variasjon mellom kontorene, som de siste årene har jobbet med å tilpasse driften i tråd med omstillingskrav.

8.14 Boligkontoret

Kommunen økte startlånrammen

I tråd med kommunens boligsosiale plan har boligkontoret et mål om at flere vanskeligstilte barnefamilier skal kunne eie egen bolig i stedet for å leie.

Antall husstander som har kjøpt bolig med startlån	2018	2019	2020	2021
Husstander i alt	128	154	181	187
Husstander med barn	65	83	125	120

I løpet av 2021 har cirka 190 husstander kjøpt eller refinansiert bolig ved hjelp av startlån, en økning fra 180 i 2020 og 150 i 2019. Over 60 prosent av husstandene var familier med barn. Kr 474 mill.  ble utbetalt i startlån i løpet av året. Budsjettrammen var opprinnelig på kr 320 mill. Kommunen søkte om, og fikk innvilget kr 200 mill. ekstra i midler til videretildeling av startlån.

I løpet av året mottok boligkontoret 1370 søknader om startlån og tilskudd. Sammenlignet med 2019 har antallet søknader økt med 66 prosent.

Boligkontoret er involvert i kommunens prosjekter med selveide boliger for utviklingshemmede, organisert som borettslag. Første prosjekt ferdigstilles på nyåret 2022. I 2021 har boligkontoret hatt møte med hver enkelt i det første prosjektet for gjennomgang av økonomi og lån, slik at kjøper har finansieringsbevis når han/hun kjøper boligen. Boligen finansieres ved hjelp av startlån.

Søkere med varig lav inntekt som ikke har økonomi til et tilstrekkelig stort lån, kan få tilskudd til etablering i tillegg til startlån. I 2021 kjøpte 25 husstander bolig ved hjelp av tilskuddet, med en samlet utbetaling på kr 7,4 mill. I tillegg har boligkontoret gitt forhåndsgodkjenning på tilskudd til etablering for til sammen kr 8,4 mill. For å dekke behovet økte kommunen tilskuddsmidlene i løpet av året.

Gjennomstrømming i kommunale boliger

Kommunale familieboliger frigjøres ved at leietakere som ikke lenger har hjemmeboende barn, bytter til en mindre bolig. Rutinene for tildeling av ledige boliger og boligbytte for denne gruppen ble justert i 2021. Blant annet innførte boligkontoret en praksis med egne tildelingsmøter for boligbytte. Det gjør det lettere å prioritere slike saker. Mangel på mindre boliger har likevel ført til færre boligbytter enn ønsket.

Et annet prioritert område er at leietakere i kommunale boliger kan kjøpe en egen bolig ved hjelp av startlån. I løpet av året kjøpte cirka 30 kommunale leietakere bolig, halvparten var familier med barn. Tallet har holdt seg stabilt fra 2018. En vedvarende utfordring i dette arbeidet er høye boligpriser i kommunen kombinert med at kommunale leietakere har lav inntekt og manglende betjeningsevne.

Begge tiltakene bidrar til at det frigjøres kommunale boliger.

Arbeid for å forhindre bostedsløshet

Det er krevende å finne egnet bolig til langvarig bostedsløse med sammensatte utfordringer som rus- og/eller psykisk sykdom. I 2021 arbeidet en prosjektgruppe under ledelse av boligkontoret med forslag for å redusere bostedsløshet og forhindre utkastelse fra kommunal bolig. Rapport fra gruppen blir klar på nyåret 2022.

Tilrettelegging av boliger

Boligkontoret saksbehandler søknader om tilskudd til tilpasning av bolig. I 2021 ble det utbetalt kr 1,6 mill.  for tilpasning av bolig, i totalt 14 saker. Tallene er ikke vesentlig endret sammenlignet med 2020. I tillegg ble det bevilget kr 840 000 som vil bli utbetalt når tilpasningene er ferdigstilt. Boligkontoret har et nært samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten om tilskudd til tilpasning av bolig. Det er i tråd med satsingen på at flere skal kunne bo lengre hjemme.

Endret mandat for boligrådgivingsgruppen

Kommunens boligrådgivningsgruppe, som arbeider for at flere med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo i en egnet bolig, blir ledet fra boligkontoret. Boligrådgivningsgruppen er tverrfaglig sammensatt, og ble ytterligere supplert med representanter fra flere fagområder i kommunen i forbindelse med at gruppen fikk utvidet mandat i 2021. Endringene i mandatet innebærer at gruppen i større grad skal prioritere å videreutvikle samarbeidet i kommunen, og bidra med informasjon til innbyggere om tilrettelegging i bolig.

Digitale løsninger som snakker sammen

Boligkontoret har i 2021, sammen med innovasjon og digitalisering satt i gang en prosess for å finne bedre digitale løsninger for den kommunale bostøtten. Boligkontoret har også tatt initiativ overfor BMU eiendom for å sikre nødvendige digitale koblinger mellom bostøttesystemet og det nye systemet som BMU eiendom skal ta i bruk for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger.

Økonomi

Regnskapet for boligkontoret viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. av en budsjettramme på kr 8,6 mill., etter å ha blitt styrket med kr 0,4 mill. i Tertialrapport per 31.08.2021. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,9. Boligkontoret har hatt en markant økning i antall behandlede søknader de siste to årene, og styrkingen av lønnsbudsjettet er videreført som tiltak i Handlings- og økonomiplan 2022-2025.

Boligkontoret disponerer tilskuddsmidler til tilpasning og etablering samt utbetaling av bostøtte. Disse tilskuddsmidlene fremkommer i rammen til sentrale midler levekår. Budsjettrammen for tilskudd til etablering ble styrket med kr 2,5 mill. i Tertialrapport per 31.08.2021.

8.15 Oppsøkende behandlingsteam

Oppfølging av brukere i 2021

I 2021 har brukertallet steget litt i forhold til foregående år, og ved årets slutt var det 73 brukere som fikk oppfølging av OBS-teamet, mot 67 fjor. 60 prosent av de som får hjelp av OBS-teamet, er menn. En trend de siste årene har vært stadig yngre brukere.

Den pågående pandemien har tidvis ført til endringer i kontaktform også i 2021. Tilpasset smittetrykk og restriksjoner har OBS-teamet holdt kontakt med brukerne på alternative måter, det vil si gått mindre inn i brukers hjem og ikke kjørt sammen i bil, men tilbrakt tid utendørs eller hatt kontakt per telefon. I perioder med lavere smittetrykk har brukerne fått ordinær oppfølging med hjelp også i hjemmet, mens de ansatte var bevisste på å holde avstand og bruke munnbind. Mange samarbeidsmøter ble også i 2021 avholdt digitalt.

OBS-teamet har tilbudt hjemmetesting for de av brukerne som har ønsket dette, og har bidratt med å tilrettelegge for vaksinering, ved å motivere, bestille time og følge til timeavtale, slik at brukerne kunne være bedre rustet til å møte smittebølgene.

Inntak- og oppstartsteamet over i drift

Inntak- og oppstartsteamet (IO-teamet) i spesialisthelsetjenesten gikk fra prosjekt til fast tiltak i mars 2021. Teamet er «inngangsporten» til avhengighetsbehandling i Helse Stavanger HF. Alle henvisninger til OBS-teamet behandles dermed i IO-teamet, hvor brukeren kartlegges og pakkeforløp i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) startes opp. Dersom brukeren får pasientrettigheter og er i målgruppen til OBS-teamet, starter OBS-teamet sitt arbeid. Ved IO-teamets oppstart lånte OBS-teamet ut ressurser, og ved overgangen til fast drift ble OBS-teamet tilført midler tilsvarende det de hadde lånt ut. OBS-teamet ansatte dermed behandler og fagleder i stillingene det gjaldt.

Mer spesialkompetanse inn i OBS-teamet

OBS-teamet fortsatte satsingen på å følge opp brukernes fysiske helse i 2021, og hadde ved årets slutt et operativt legekontor i teamet. Høsten 2021 ble det ansatt en spesialsykepleier, noe som har bidratt til at teamet har kunnet styrke arbeidet med sårstell og testing for covid-19. Teamet fikk også ansatt sin andre psykologspesialist i en vakant stilling. Begge disse stillingene er stillinger som Helse Stavanger HF har ansvar for og finansierer.

Også i 2021 har teamet hatt et godt samarbeid med aktuelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Blå Kors, A-larm og Back in the Ring om fritidstilbud og meningsfull aktivitet, og med organisasjoner som deler ut mat.

Forslag til ny organisering av ambulante oppfølgingstjenester

I 2020-2021 har kommunedirektøren gjennomført et prosjekt som omfatter ambulante oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet med eller uten samtidige psykiske lidelser. Prosjektet er en oppfølgning av tiltak i kommunens planer for rus- og psykisk helsearbeid for perioden 2019-2023. Formålet med prosjektet var å kartlegge dagens ambulante oppfølgingstjenester, og utarbeide forslag til en organisering som i større grad samler disse tjenestene i en felles enhet.

Prosjektgruppen har foreslått at det skal etableres en ny virksomhet der en samler de ambulante oppfølgingstjenestene til målgruppen. Kommunedirektøren vil ta en beslutning i løpet av de første månedene av 2022. Dersom det etableres en ny virksomhet, vil OBS-teamet bli en del av virksomheten.

Økonomi

Regnskapet for OBS-teamet viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. av en budsjettramme på kr 5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,4.

8.16 Arbeidstreningssenteret

Færre deltakere som følge av koronatiltak

I 2021 har arbeidstreningssenteret gitt tilbud til i overkant av 400 personer, noe som er en nedgang på vel 100 personer fra året før. Sammenlignet med 2019 er det en reduksjon på nær 200 personer. Nedgangen skyldes at det i perioder ikke har vært stilt krav om å delta i tiltak for å motta økonomisk sosialhjelp, antallsbegrensninger i gruppetiltakene og at tiden personer har vært i tiltakene, er forlenget. I tillegg har Nav fått styrking av statlige tilskuddsmidler, og har dermed kunnet benytte andre tiltak enn arbeidstreningssenterets. Til sammen 50 personer fikk oppfølging mens de var i arbeidstrening i en ordinær arbeidsplass, noe som er en økning på 20 prosent de siste to årene.

Antallet deltakere i gruppetiltakene er redusert med 20 prosent i samme tidsrom. I periodene med antallsbegrensninger har arbeidstreningssenteret prioritert å etablere flere arbeidstreningsplasser i både kommunale virksomheter og private bedrifter. Utplasseringer i private bedrifter har vært noe mer krevende å få til. Det skyldes blant annet at bedrifter med permitterte ikke kan ta inn personer i arbeidstrening.

I løpet av de siste to årene med antallsbegrensinger i gruppetilbudene har arbeidstreningssenteret i større grad gitt individuell oppfølging i tråd med deltakerens mål i aktivitetsplanen, i samarbeid med Nav.

Færre deltakere i jobbverksted for unge

Cirka 200 unge under 30 år har vært påmeldt jobbverksted som en del av aktivitetsplikten i 2021. Tallet på forespørsler og deltakere er omtrent som året før, men både mengden henvendelser og deltakere er 50 prosent lavere enn i 2019. På grunn av koronarestriksjoner har færre kunnet møte fysisk, og dagene har vært fordelt mellom deltakerne.

En del av den individuelle oppfølgingen i jobbverksted er gitt digitalt. I tiden med begrenset antall dager og mye digital oppfølging har varigheten på tilbudet i større grad blitt forlenget frem til situasjonen er avklart.

Av de vel 200 som er sluttet i jobbverksted, har nærmere 35 prosent fått jobb. Tilsvarende tall i 2019 og 2020 var 20 prosent og 23 prosent. 10 prosent har begynt på skole/utdanning (samme nivå som de to foregående årene), og 20 prosent har gått videre i ulike arbeidsmarkedstiltak (25 prosent i 2020). 20 prosent er vurdert for andre ytelser eller mottar fortsatt oppfølging av Nav. 15 prosent deltar fortsatt i jobbverksted ved utgangen av året, mot 6 prosent 2020.

Stabil utnyttelse av praksisplassordningen for personer med funksjonsnedsettelser

I overkant av 80 personer, en økning på 5 prosent fra året før, har gjennom året deltatt i ordningen med praksisplasser for personer med funksjonsnedsettelser (PFF-ordningen). Aktuelle kandidater er identifisert i samarbeid med de videregående skolene, helse- og velferdskontorene og dagaktivitetssenteret. 20 nye forespørsler er behandlet dette året, og fem nye har startet i en praksisplass. Arbeid med kartlegging og oppfølging av resten av forespørslene fortsetter i 2022. 20 prosent av PFF-plassene utløser statlig refusjon, noe som bidrar til at virksomheten kan finansiere oppfølgingen av personer i praksisplassordningen.

Kommunalt VTA-forsøk avsluttet

VTA-forsøk

VTA står for varig tilrettelagt arbeid, mens VTAO står for varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.

VTA står for varig tilrettelagt arbeid, mens VTAO står for varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Begge ordningene er statlige tiltak som forvaltes av Nav. Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet finansieres fullt ut av staten. Varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet blir medfinansiert med 25 prosent av kommunen.

Stavanger kommune har deltatt i et fireårig forsøk med kommunalt ansvar for VTA-ordningen, som ble avsluttet ved utgangen av året. Stavanger kommune har i forsøksperioden valgt en todelt modell ved å etablere fire VTA-plasser ved Lervig sykehjem og kjøpe fem VTA-plasser fra attføringsbedriften Allservice. De ni arbeidstakerne som har deltatt i forsøksordningen, gikk over i ordinære VTA-plasser da forsøket ble avsluttet. Arbeidstakerne ved Lervig sykehjem ble overført til PFF-ordningen i kombinasjon med det statlige VTAO-tiltaket og vil fortsatt få oppfølging fra arbeidstreningssenteret. Arbeidstakerne ved Allservice gikk over i det statlige VTA-tiltaket i skjermet virksomhet i samme bedrift. Veien videre etter forsøksperioden er avhengig av en avgjørelse på nasjonalt nivå om ansvar for tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Økonomi

Regnskapet for arbeidstreningssenteret viser et mindreforbruk på om lag kr 0,1 mill. av en budsjettramme på kr 15,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,1 og er tilnærmet balanse.

8.17 Flyktningtjenesten

Antall bosettinger i tråd med vedtaket

Formannskapet vedtok i januar 2021 at Stavanger kommune skulle bosette 95 flyktninger i 2021, inkludert fire enslige mindreårige flyktninger over 15 år. Ved årets slutt har kommunen bosatt 87 flyktninger. To tredeler kom direkte til Stavanger fra flyktningleir i utlandet, mens en tredel kom fra ulike asylmottak i Norge. I tillegg fikk 34 personer familiegjenforening med flyktninger som allerede bor her.

Flyktningtjenesten har i 2021 på det meste hatt over 600 personer under oppfølging. Ved utgangen av året var tallet cirka 520. Med bakgrunn i nedgangen i antallet personer som fikk oppfølging og i deltakertallet i introduksjonsprogrammet, er det gjennomført en nedbemanning i virksomheten.

Introprogrammet tilpasset ny integreringslov

Integreringsloven

Fylkeskommunen har fått et forsterket ansvar for å sørge for opplæring i samfunnskunnskap og norsk til deltakere i fulltids videregående opplæring.

Fylkeskommunen har fått et forsterket ansvar for å sørge for opplæring i samfunnskunnskap og norsk til deltakere i fulltids videregående opplæring. Fylkeskommunen har også fått ansvar for å gjennomføre karriereveiledning og komme med anbefaling om videre karrierevei. Dette vil sikre at flyktningenes kompetanse og karrierevalg kan utformes på en måte som sikrer større grad av samsvar med regionale arbeidskraftbehov.

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) trådte i kraft 1. januar 2021. For flyktninger som har fått opphold før 2021, gjaldt fortsatt introduksjonsloven. Introduksjonsprogrammet har fått nytt obligatorisk innhold, og deltakernes programtid blir i integreringsloven differensiert ut fra den enkeltes utdanningsbakgrunn og sluttmål i introduksjonsprogrammet. Flyktningtjenesten har satt sammen tiltakspakker som sikrer at alle som følger norsk- og samfunnskunnskapsløpet, gjennomfører de obligatoriske elementene livsmestring og foreldreveiledning innen de seks første månedene i programmet. Tiltakene er veilednings- og prosessorienterte, holdes av ansatte med spisskompetanse på de forskjellige temaene, og det er brukt tolker i alle timene.

Flere veier til utdanning og arbeid for introdeltakerne

Kommunen har som mål at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter direkte i arbeid eller utdanning etter endt program. Andelen personer som begynte i jobb eller på skole, var på 40 prosent i 2021 (henholdsvis 9 prosent til arbeid og 31 prosent til utdanning). Dette er en nedgang på 10 prosentpoeng fra 2020. I tillegg gikk 23 prosent videre i grunnskole. Disse resultatene har sammenheng med at kommunen har bosatt mange uten utdanning fra hjemlandet. At flere får grunnskoleutdanning kan bety bedre resultater på sikt, da folk får grunnleggende kvalifikasjoner å bygge på.

I 2021 har jobbteamet i flyktningtjenesten samarbeidet tett med Nav Marked, som har informert introdeltakere om rettigheter og muligheter, og om situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet. Representanter fra flere bransjer med behov for arbeidskraft har bidratt med å informere og rekruttere deltakere i introduksjonsprogrammet. I alt ble det etablert 87 nye praksisplasser i løpet av året, tallet er på samme nivå som i fjor.

Stavanger Trainee skiller seg fra et ordinært praksisløp ved at deltakerne har egen mentor på arbeidsplassen, og lønnet arbeid er et definert mål. I løpet av 2021 har åtte trainee-kandidater hatt tilknytning til ti bedrifter. Fire trainees ble ved slutten av året ansatt eller er på vei inn i ordinært lønnet arbeid ved praksisbedriftene.

Stavanger Trainee

Stavanger trainee er en metode som innebærer fem dagers arbeidspraksis per uke med en mentorordning på arbeidsplassen. I trainee-programmet blir det økt oppmerksomhet på aktuell kompetanseheving, slik som sertifiseringer og kursing.

I forbindelse med områdesatsingen på Storhaug – delprogram Nye veier til arbeid og velferd, er det opprettet et 3-årig prosjekt kalt Storhaug-prosjektet. Hovedfokuset i 2021 har vært å kartlegge kvalifikasjonene til deltakere i introduksjonsprogrammet, kartlegge relevante bransjer i lokalt næringsliv i Storhaug kommunedel og omegn, øke andelen samarbeidsbedrifter som bidrar til arbeidstrening og jobb, bidra til å øke bruk av tilbud som leder til fagbrev på arbeidsplassen for deltakere i introduksjonsprogrammet og inngå samarbeid med sosiale entreprenører.

Storhaug-prosjektet

Storhaug-prosjektet har som mål å bidra til at flere skal få varig tilknytning til arbeidslivet, bedre samarbeidet mellom flyktning-tjenesten og Nav, øke strategisk samarbeid med lokalt arbeidsliv og med ideelle organisasjoner, og utforske koblinger mot sosiale entreprenører.

Deltakerantallet i introduksjonsprogrammet har totalt gått ned fra 279 til 197 deltakere ved årets slutt. Om lag 70 deltakere har i 2021 søkt om utviding av introduksjonsprogrammet utover to år, hvorav 71 prosent av søknadene ble innvilget.

Differensierte utdanningsløp i tråd med lovkrav

Deltakere med lite skolegang trenger mer tid for å kvalifisere seg til arbeid og utdanning. Cirka 50 personer har hatt videregående opplæring som programinnhold i 2021. Flere deltakere har kombinert 2–3 fag på videregående med praksisfag og/eller norskopplæring og individuelt tilpassede tiltak på henholdsvis Johannes læringssenter og flyktningtjenesten. Om lag halvparten av deltakerne har hatt grunnskole for voksne som heltidsprogram gjennom året. Ytterligere 20 personer tok kun grunnskoleengelsk på kveldstid.

Undervisningsmoduler med familierelaterte tema utviklet

Som del av det forebyggende arbeidet har oppfølging av familier med barn vært en prioritert oppgave i 2021. 34 familier har hatt behov for og fått samtaletilbud og veiledning. Undervisningsmoduler med familierelaterte tema og livsmestring er utviklet og avholdt for alle. I 2021 har i overkant av 80 personer gjennomført de nye modulene som er påbudt i integreringsloven.

Arbeid innen psykisk helse

Psykologen ved flyktningtjenesten har gjennomført ca. 200 kliniske samtaler fordelt på 20 personer, etterfulgt av henvisning til relevante instanser der det var behov. Videre har psykologen sikret faglig samarbeid med andre tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med å utvikle prosjektet Seksuell helse ble igangsatt, og ulike samarbeidspartnere ble identifisert. Deltakere under 25 år er målgruppen for prosjektet som starter våren 2022.

Kontaktpunkter i nærmiljøene for å styrke tilhørighet og motvirke utenforskap

Arbeidet med å forhindre utenforskap, negativ sosial kontroll og radikalisering har fortsatt hatt oppmerksomhet. Alle foreldrene tilknyttet flyktningtjenesten har fått informasjon om fritidstilbudene som finnes i byen, barna har fått nye kontaktpunkter i eget nærmiljø gjennom lagidrett, kulturelle aktiviteter, og språktrening. Frivilligsentraler, bydelshus, frivillige organisasjoner, private bedrifter og offentlige virksomheter ble involvert i arbeidet. Aktivitetstilbud, arrangementer, ferieopphold og fjellturer i skoleferier og rundt høytider ble gjennomført. Grunnet koronarestriksjoner har det vært noe redusert fysisk aktivitet, men flere nettarrangementer.

Økonomi

Regnskapet for flyktningtjenesten viser et mindreforbruk på kr 6,1 mill. av en budsjettramme på kr 84,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 92,8. Budsjettet for introduksjonsstønad ble redusert med kr 17,2 mill. i Tertialrapport per 30.04.2021. Til tross for dette gir utbetaling av introduksjonsstønad kr 3,2 mill. i mindreforbruk.

Årsaken til et lavere antall deltakere i introduksjonsprogrammet i 2021 er en kombinasjon av at deltakere fra de store flyktningmottakene i 2016-2018 har avsluttet programmet i 2020, og færre bosettinger som følge av koronapandemien og tidvis stengte grenser.

Driften av flyktningtjenesten utgjør resterende mindreforbruk på kr 2,9 mill. Virksomheten har siden 2020 jobbet med planlagt nedtrapping av ressursinnsatsen. Samtidig har virksomheten hatt et høyt sykefravær og permisjoner som ikke fullt ut har blitt erstattet av vikarer. Høyere inntekter enn forventet bidrar også til mindreforbruket. Virksomheten har gjennomført omstillingene som lå til grunn i vedtatt budsjett.

8.18 Krisesenteret

Flere brukere i 2021

Krisesentrene i Norge er definert som samfunnskritisk funksjon, og har opprettholdt tilbudet under hele koronapandemien.

Krisesenteret i Stavanger hadde en økning i antallet kvinnelige beboere i 2021 sammenlignet med året før, mens antallet menn og barn var om lag på samme nivå som i 2020. Senteret hadde også klart flere dagbrukere. For dagbrukerne ble litt over halvparten av avtalene gjennomført på telefon, hovedsakelig etter brukerens ønske.

Antall beboere og dagbrukere på krisesenteret	2017	2018	2019	2020	2021
Kvinner	153	197	205	172	192
Menn	25	33	34	34	31
Barn	126	148	94	113	114
Sum beboere	304	378	333	319	337
Dagbrukere	1 069	935	998	972	1 082

Digital vold og kjærestevold

Digital vold er ofte et sentralt aspekt ved vold i nære relasjoner blant ungdom i de første romantiske relasjonene, samtidig som kunnskapen i nettverket rundt og i hjelpeapparatet er begrenset. Det har vært holdt kurs for foreldre om kjærestevold og digital vold, og representanter fra krisesenteret har vært på tre videregående skoler for å snakke om disse temaene.

Digitale møter under utredning

I 2021 startet prosessen med å utrede hvordan krisesenteret kan være tilgjengelig for digitale møter til faste tider hver uke. Særlig de yngre innbyggerne foretrekker ofte å kommunisere med chat-tjenester og lignende. Arbeidet innebærer å finne og vurdere teknologiske løsninger som kan være aktuelle og som ivaretar personvernet, og gjøres i samarbeid med andre instanser i kommunen.

Faste opplevelser for barn

Krisesenteret har opprettet samarbeid med en organisasjon om å tilby opplevelser for barn fast en dag i uken. Krisesenteret har arbeidet for å opprettholde en normal hverdag for barn som bor på senteret så langt det har latt seg gjøre utfra sikkerhet og smittevernvurderinger.

I løpet av 2021 er det utdannet nye foreldreveiledere (Circle of Security) og gjennomført foreldreveiledning.

Jubileumskonferanse gjennomført

I oktober 2021 markerte krisesenteret sitt 40-årsjubileum som krisesenter, og 10-årsjubileum som virksomhet i Stavanger kommune, ett år forsinket pga. koronapandemien. Konferansen ble avholdt over to dager, med rundt 175 deltakere fra kommunale, statlige og private samarbeidsaktører. Tema på konferansen var blant annet forebygging av vold i et samfunns- og sikkerhetsperspektiv, konsekvenser av vold i oppveksten og viktigheten av nettverk for voldsutsatte.

Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Krisesenteret har hatt en sentral rolle i utarbeidelsen av ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Stavanger kommune. Planen behandles politisk tidlig i 2022.

Økonomi

Regnskapet for krisesenteret i Stavanger viser et merforbruk på om lag kr 20 000 av en budsjettramme på kr 13,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,1.

8.19 Legetjenester

Smittevernkapasitet tilpasset pandemiutviklingen

Forebygging av sykdom og smitte er hovedoppdraget til smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontor. Smittesporing har vært en sentral del av regjeringens TISK-strategi for å kontrollere og redusere koronasmitte i samfunnet. Med utspring fra smittevernkontoret har avdeling for smittesporing vært driftet gjennom hele 2021. Om lag 30 personer har hatt opplæring og jobbet med smittesporing både dag, kveld og helg. Rådgivere og leger på smittevernkontoret har hatt en avgjørende rolle i veiledning av innbyggere og virksomheter gjennom pandemien.

TISK

TISK står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene.

Vaksinasjonskontorets tilbud knyttet til reisevaksiner har vært kraftig nedskalert hele året. De ansatte ble omdisponert til å jobbe med oppgaver knyttet til smittevern. Vaksinering av elever i videregående skole mot smittsom hjernehinnebetennelse har likevel blitt prioritert fullført.

Luftveislegekontoret avviklet

Luftveislegekontoret ble opprettet i mars 2020. Hensikten var å få undersøkt pasienter med luftveissymptomer et annet sted enn hos fastlegene. Fastlegene kunne på denne måten ta imot alle pasienter uten luftveissymptomer på en trygg måte ved sine legekontor, uten å utsette dem for unødig smittefare. Tilbudet med luftveislegekontor ble avviklet i august 2021, og pasienter har igjen kunnet oppsøke sin fastlege. Avviklingen hadde sammenheng med mer kunnskap om koronaviruset, bruk av smittevernutstyr ved fastlegekontorene og høy vaksinedekning i befolkningen.

Nye avtaler for Ryfylke legevakt

Helse Stavanger HF har inngått ny avtale om ambulansebåt med Rødne Ambulanse AS. Avtalen er inngått for 6 år, med opsjon på ytterligere 2+2 år. Ambulansebåten var ferdig i mai 2021, og vaktlegene i Ryfylke legevakt tok båten i bruk sammen med helseforetakets ambulansemedarbeidere og båtpersonellet. Rygermedic ble døpt av ordføreren i Stavanger 21. august.

Ryfylke legevakt

Ryfylke legevakt omfatter Hjelmeland og Kvitsøy i tillegg til Rennesøy og Finnøy. Stavanger er vertskommune for Ryfylke legevaktsdistrikt.

Rygermedic er mer miljøvennlig og stillegående enn forrige ambulansebåt. I tillegg er den mer stabil i urolig vær. Dette gjør overfart og behandling om bord mer behagelig både for pasienter og vaktleger.

Ny avtale med Helse Stavanger HF om felles drift av ambulansebåten i Ryfylkebassenget tredde i kraft 1. oktober 2021. Den fremforhandlede avtalen representerer i all hovedsak en videreføring av tidligere samarbeid og praksis. Avtalen gjelder i seks år, og er uoppsigelig i avtaleperioden. Kvitsøy og Hjelmeland kommuner har inngått likelydende avtale som Stavanger, og de tre samarbeidskommunene deler på kostnadene for kommunesiden.

Legevaktoppdragene med ambulansebåten økte igjen i 2021 etter en nedgang i 2020 – cirka 360 oppdrag mot 310 i 2020 og drøyt 400 i 2019. Variasjonene i antall oppdrag har sannsynligvis sammenheng med en høyere terskel for å søke legehjelp samt bruk av alternative konsultasjonsmåter og luftveislegevakten under pandemien, høy vaksinedekning som har bidratt til å normalisere legevaktbruken, og bil som alternativ syketransport både fra Finnøy og Hjelmeland.

Forlengelse av vertskommuneavtalen

Vertskommuneavtalen med Kvitsøy kommune og Hjelmeland kommune om Ryfylke legevakt ble i desember 2021 forlenget til 31. desember 2022, med mulighet til forlengelse ut 2023 dersom fase to for legevaktløsning ikke er ferdig utredet. Håndteringen av koronapandemien har ført til at arbeidet med legevaktløsning i Stavanger etter kommunesammenslåingen måtte utsettes i både 2020 og 2021. Utredning og konklusjoner fra fase to vil kunne påvirke vertskommunesamarbeidet når de er klare.

Utfordrende rekrutteringssituasjon for fastlegetjenesten

Stavanger kommune har lenge vært en attraktiv arbeidsplass for leger i allmennmedisin, men har de siste par årene hatt en nedgang i rekrutteringen av fastleger. Ved årsskiftet var det få ledige plasser på fastlegelistene for innbyggere som ønsket å få eller bytte fastlege. I juni vedtok formannskapet i sak 99/21 fem tiltak for å styrke kommunen som oppdragsgiver for legetjenester: innløsing av hjemmel, tilbakekjøpsgaranti, sykefraværsordning ved barns sykdom, styrking av kommunens rolle som utdanningsvirksomhet og rekrutteringsansvarlig, og veiledning for utdanningskandidater og systematisk kvalitetsforbedring. Fire av tiltakene er tatt i bruk. I tillegg er stabsressursene (innen samfunnsmedisin) økt for å støtte opp om driften av kommunens legetjenester.

Nytt kommunalt legekontor

Forberedelsene til oppstart av Lervig legesenter ble påbegynt i 2021. Lervig vil ha helkommunal drift, og alle som skal arbeide der, vil ha kommunal ansettelse. Rekrutteringsprosessen pågikk høsten 2021, og tre leger starter opp ved legesenteret våren 2022. I tillegg startet rekrutteringsprosessen for hjelpepersonell til legesenteret rundt årsskiftet 2021/2022.

Organisatoriske endringer i 2021

En arbeidsgruppe nedsatt av direktør for helse og velferd utredet organisatorisk forankring, ledelse og underliggende organisering av seksjon for kommunale legetjenester. Etter drøfting med tillitsvalgte ble det besluttet å organisere kommunale legetjenester direkte under direktør for helse og velferd betegnet som avdeling for kommunale legetjenester, med egen avdelingssjef. Avdelingen består av Ryfylke legevakt, Rennesøy og Finnøy legekontor, Lervig legesenter, sykehjemslegetjenesten og smittevern- og vaksinasjonskontoret. De organisatoriske endringene har bidratt til økt grad av nærledelse og oppmerksomhet på drift for ulike funksjoner som også er geografisk spredt.

Økonomi

Regnskapet for legetjenester viser et merforbruk på kr 7,8 mill. av en budsjettramme på kr 143,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 105,5. Merforbruket skyldes flere faktorer.

Koronarelaterte utgifter utgjør kr 15,4 mill. I tertialrapportene er budsjettet styrket med kr 14,3 mill. for å kompensere for koronarelaterte utgifter. Snaut kr 1 mill. av merforbruket skyldes dermed koronarelaterte utgifter.

Videre skyldes kr 4,3 mill. at gjesteinnbyggeroppgjør (et tilskudd fra HELFO) ikke er regnskapsført i 2021.

Resterende merforbruk, rundt kr 2,5 mill., skyldes merforbruk knyttet til sykehjemslegetjenesten. Denne tjenesten har vært noe underfinansiert og budsjettrammen er derfor styrket i 2022.

Nytt kommunalt legekontor, Lervig legesenter, er opprettet og rekruttering av leger og hjelpepersonell er gjennomført med oppstart våren 2022. Luftveislegekontor ble avviklet sommeren 2021, og pasienter har igjen kunnet oppsøke sin fastlege. Dette gjenspeiles i regnskapet gjennom avtagende kostnader etter september 2021.

Tiltak for å styrke fastlegeordningen vært et hovedfokus i 2021 og i Tertialrapport per 30.04.2021 ble budsjettrammen styrket med kr 3 mill. til formålet.

8.20 Stavanger legevakt

Todelt drift av legevakten hele året

Driften av kommunens akuttmedisinske tjenester har blitt tilpasset svingningene i smitteutviklingen og de nasjonale føringene for håndteringen av koronapandemien gjennom hele 2021. Kommunen videreførte alle tiltakene som ble opprettet ved Stavanger legevakt året før: en egen luftveislegevakt, koronasenter med betjent telefon for informasjon og mulighet for bestilling av koronatest, og flere teststasjoner.

Driften ved Stavanger legevakt har vært todelt i hele 2021, etter at luftveislegevakten ble etablert på Forum-området i april 2020. Todelingen har gjort det mulig å skille pasienter med og uten luftveissymptomer fra hverandre, og dermed hindre spredning av mulig koronasykdom. Løsningen krever mer personell, og bemanningssituasjonen har vært utfordrende deler av året. Situasjonen bedret seg på slutten av året da ny kompensasjonsordning for vaktene trådte i kraft.

Testkapasitet tilpasset nasjonale føringer og behov

Testkapasiteten er bygget opp og skalert ned flere ganger i løpet av året. På det meste har kommunen hatt tre teststasjoner åpne. Teststasjon 3 i Idrettshallen ble avviklet i slutten av september, for å unngå interessekonflikt med idretten etter hvert som samfunnet åpnet opp. Like før jul ble en ny teststasjon satt i stand på Åsen. De to teststasjonene i Forum-området og den på Åsen er bygget for bilkjøring gjennom stasjonen, mens testasjonen i Idrettshallen kun var tilrettelagt for gående. I løpet av 2021 er det tatt 193 050 PCR-tester på teststasjonene. Innbyggerne har i all hovedsak bestilt tid til test via en online-booking-løsning.

Etter sommerferien fikk koronasenteret ansvar for utdeling av hurtigtester i tillegg til PCR-testingen. Hurtigtester ble tilgjengelige for henting i Forum-området, på Hillevåg torg, på innbyggertorgene i Vikevåg og Judaberg og i sentrum. I tillegg fikk virksomhetene i helse og velferd, legekontorene, samt barnehager og skoler hurtigtester til utdeling til elever og foresatte ved smitteutbrudd.

I perioder med ledig kapasitet har teststasjonene bistått med koronavaksinering i Forum Expo.

Prosjekt Stavanger legevakt 2020 avsluttet

Etter en ekstern gjennomgang ble «Prosjekt Stavanger legevakt 2020» etablert. Den eksterne gjennomgangen så blant annet på dimensjonering, organisering og økonomiske rammebetingelser. Prosjektet hadde fire satsingsområder: Pasientflyt, Administrasjon og organisering, Økonomi og IT-systemer.

Prosjektgjennomføringen har vært påvirket av og tilpasset til den pågående pandemien, i og med at pandemihåndteringen har krevd store ressurser fra både Stavanger legevakt, fagstab helse og velferd og organisasjonen ellers i 2020 og 2021. I prosjektperioden er legevaktens organisatoriske tilhørighet bestemt, og samhandling og ansvarsfordeling mellom virksomheten og stab og støttetjenester er definert på flere områder. Digitalisering og robotisering av tidligere arbeidskrevende administrasjonsoppgaver er igangsatt, og virksomheten har begynt å hente ut gevinster av dette. I tillegg utvikles det nå et styringsverktøy, ved hjelp av datasjø, som et effektivt verktøy for virksomhetsstyring og bemanningsplanlegging fremover. Arbeidet med innsatsområdene innen pasientflyt og intern organisering ble påbegynt ved prosjektoppstart, men den nødvendige pandemitilpasningen med drift på flere lokasjoner førte til at videre arbeid med dette er utsatt til Stavanger legevakt igjen er samlet på en lokasjon. Det påbegynte arbeidet på dette området har ren overføringsverdi til og brukes aktivt i planleggingsarbeidet for ny legevakt.

Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av året, og tiltakene tas videre i linjen. Det er avtalt et tett samarbeid mellom Stavanger legevakt og avdeling økonomi og eierstyring og IT-avdelingen for å videreføre/fullføre det pågående arbeidet mellom virksomheten og stab- og støttetjenestene.

Lokalisering av ny legevakt bestemt

Formannskapet godkjente i august 2021 konseptvalg for lokalisering av ny legevakt i Stavanger på Ullandhaug (sak 110/21). Lokaliseringen på Ullandhaug vil gi god utnyttelse av ressurser i den akuttmedisinske kjeden og større mulighet for samhandling og faglig utvikling mellom Stavanger kommune, SUS og universitetet. Nytt legevaktbygg skal gi bedre pasientflyt med redusert ventetid, et arbeidsmiljø som samsvarer med arbeidsmiljølovens bestemmelser, og lokaler som kan ivareta smittevern og sikkerhetsmessige hensyn for pasienter og personalet.

I tillegg til legevakten skal kommunens avdeling for øyeblikkelig hjelp døgntilbud flyttes til Ullandhaug. I det videre arbeidet inngår en avklaring av hvilke andre funksjoner det er aktuelt å samlokalisere med den fremtidige legevakten.

Videooverføring som supplement til telefon

Video 116117 ble innført ved Stavanger legevakt i 2021. De som bemanner operatørplassene (telefonsentralen), kan på denne måten bruke video fra pasienter og/eller pårørendes mobiltelefoner som et supplement til telefonsamtalen (når det er gitt samtykke). Det er nå nærmere 50 legevakter som bruker dette hjelpemiddelet, og selv om legevakten kun har brukt løsningen siden 1. juni, er Stavanger legevakt blant de legevaktene som bruker dette mest.

Egen utrykningsinstruktør under utdanning

Legevaktbilen drives i samsvar med akuttmedisinforskriften og er et viktig supplement til ordinær legevakt. Blant annet setter sykehjemmene stor pris på mulighetene det er å få lege på stedet. Det er imidlertid kostbart med opplæring av utrykningspersonell. Stavanger legevakt har derfor valgt å gå inn for å utdanne egen instruktør, og fra høsten 2022 vil all opplæring bli gjennomført av denne instruktøren og da innenfor rammene av arbeidstidsordningen som foreligger på legevakten.

Økonomi

Regnskapet for Stavanger legevakt viser et merforbruk på kr 4,1 mill. av en budsjettramme på kr 93,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,4. Av dette utgjør koronautgifter kr 3,8 mill. av merforbruket. Ordinær drift har en forbruksprosent på 100,6.

Normal drift av legetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene har blitt opprettholdt i 2021, samtidig som kommunen fortløpende har tilpasset driften til utviklingen i koronapandemien. Det har fortsatt vært drift av luftveislegevakt på Forum i tillegg til drift på ordinær legevakt på Våland. Høsten 2021 var det håp om å legge ned legevakten på Forum, men stigende smittenivå i regionen førte til at aktivitetsnivået økte opp igjen. Dette har vært krevende og ført til ytterligere kostnader grunnet administrasjon og tilrettelegging for drift på to lokasjoner. Høyere aktivitetsnivå har i tillegg ført til økte utgifter til bruk av bemanningsbyrå for betjening av luftveislegevakten, slik at eget personell i størst mulig grad kan være på legevaktsentralen.

Denne høye aktiviteten i forbindelse med korona gjenspeiles i regnskapet og forklarer utgiftsveksten fra 2020 til 2021.