Årsrapport 2021

9 By- og samfunnsplanlegging

2021 har vært et år preget av høy aktivitet. Arbeidet med kommuneplanens arealdel er godt i gang, sammen med områdereguleringer for Paradis og Hillevåg. Flere byggesaker er behandlet enn på flere år. Nye takster er satt på 60 000 eiendommer, og færre enn 1 prosent av disse er påklaget. Ny strategi for folkehelse er under arbeid, og forberedelser til et mulig områdeløft i Kvernevik pågår.

9.1 Innledning

Aktiviteten har vært høy, også i 2021. Arbeidet har gått tilnærmet normalt under pandemien med tilpassede digitale løsninger. Det har oppstått noen forsinkelser i enkelte plan- og strategiprosesser, blant annet grunnet kapasitetsutfordringer.

9.2 Beredskap og samfunnsutvikling

Beredskap og samfunnsutvikling har ansvar for kommunens strategiske arbeid innenfor samfunnssikkerhet, områdeløft, folkehelse og klimatilpasning, i tillegg til et særskilt ansvar ved beredskapssituasjoner.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Koronapandemien har definert mye av aktivitetsbildet for beredskap og båndlagt betydelige ressurser til beredskapsstaben som ble opprettet januar 2020. Pandemisituasjonen, og kapasitetsutfordringene dette har medført, har påvirket fremdriften og gjennomføringen til flere planlagte prosjekt gjennom året, men ikke alle.

Det er igangsatt et arbeid med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget til kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2020.

Høsten 2021 ble en nedskalert utgave av Egenberedskapskampanjen gjennomført. Stavanger72-kampanjen går ut på å styrke egenberedskapen og gjøre innbyggerne mindre avhengige av hjelp i en innledende fase av en krise eller katastrofe. Kommunikasjonsavdelingen bisto med å dele budskapet på nettet og i sosiale medier.

Stavanger kommune tok høsten 2021 initiativ til en utredning sammen med kommunene Randaberg, Sandnes og Sola for å se nærmere på mulige grep for å styrke samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble i desember 2021 satt i gang et arbeid med mål om å lage en skisse til et prosjekt, som også viser mulige kommunale samhandlingsmodeller.

Arbeidet med strategi for samfunnssikkerhet og beredskap samt kriminalitetsforebyggende arbeid er påbegynt, men ikke ferdigstilt i henhold til opprinnelig plan.

Prosjektet Informasjonssenter for befolkningen, som handler om å se på løsninger som sikrer kommunikasjon og kontaktpunkt med befolkningen i tilfelle kriser med utfall av EKOM (elektronisk kommunikasjon), er satt på vent.

Håndterte hendelser og avholdte øvelser

I tillegg til håndtering av pandemien har andre hendelser som SIAN-demonstrasjon, brann(er) i blokkleiligheter og brann i renovasjonsbil blitt håndtert av beredskapsstaben. Større hendelser evalueres, og læringspunkter skal følges opp av tjenesteområdene.

Av hensyn til ressurssituasjonen til tjenesteområdene har det vært avholdt færre større øvelser enn vanlig, men pandemien har gitt mye praktisk erfaring med beredskapsarbeid. Det er blitt avholdt regelmessige øvelser for kommunens vakthavende beredskapsledere. Det ble i tillegg gjennomført en øvelse sammen med avdeling for vann og avløp, der temaet var bortfall av drikkevann på grunn av cyberangrep.

Digitale trusler

Økt kunnskap knyttet til strøm og EKOM var et planlagt satsingsområde for 2021, men ble utsatt som følge av pandemihandteringen.

Kriminalitetsforebygging

Politirådsavtalen er revidert og det er gjort endringer i prioriterte oppgaver for perioden 2022–2023. De prioriterte oppgavene er:

  • Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, samt trusler/hatefulle ytringer mot folkevalgte og myndighetspersoner
  • Forebygge vold og seksuelle overgrep
  • Forebygge kriminalitet blant barn og unge
  • Bidra til å skape trygge offentlige rom
  • Samarbeid knyttet til oppfølging av innbyggere med rus- og psykiatri-utfordringer

Folkehelse

Ny strategi for folkehelsearbeidet

Stavanger formannskap vedtok i sak 124/21 at det skal igangsettes arbeid med en ny strategi for folkehelsearbeidet i Stavanger. Strategien skal beskrive hvordan kommunen systematisk skal jobbe med å ivareta ansvaret for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer god helse.

Strategi for likestilling og mangfold

Oppstart av arbeidet med strategiplan for likestilling og mangfold ble forberedt fra slutten av 2021.

Temaplan for universell utforming – revisjon

Revisjon av temaplan for universell utforming er under forberedelse.

Bidra til arbeidet med et aldersvennlig samfunn

Arbeidet med å utvikle Stavanger kommune til et aldersvennlig samfunn er godt i gang.

Områdesatsingen på Storhaug

Kommunalutvalget vedtok 7. desember 2021 sak 98/21 forslag til prosess for utarbeidelse av strategi for nærmiljøutvikling og samfunnsdialog. Strategien følger opp flere politiske bestillinger i handlings- og økonomiplanen; både om nærmiljøplaner og helhetlig plan for områdeløft i flere områder. Temaplaner for områdesatsing og områdeløft blir forankret i strategien.

Storhaug Unlimited har bidratt med starthjelp til ildsjeler på Storhaug som ønsker å skape aktiviteter og tjenester som løser samfunnsutfordringer lokalt. Det ble i 2021 gitt ut 10 støtte-pakker gjennom Storhaug Unlimited, totalt kr 350 000.  Til tross for krevende tider med koronarelaterte restriksjoner har det vært høy aktivitet blant de sosiale gründerne.

Våren 2021 gjennomførte Rogaland Revisjon en evaluering av Storhaug Unlimited, for å vurdere om prosjektet er på riktig vei. Rapporten viser blant annet til at det er en høyere andel kvinnelige gründere, samt personer med flerkulturell bakgrunn enn hva man tradisjonelt finner i «klassiske» oppstarts-inkubatorer.

For ytterligere å teste nabolagsinkubatorens funksjon i Stavanger kommune, ble det besluttet at prosjektet forankres og videreføres som del av tjenesteområdet Innbygger- og samfunnskontakt.

Utvikle og gjennomføre tiltak for områdeløftet i Hillevåg i henhold til vedtatte planer

En tverrsektoriell arbeidsgruppe arbeidet høsten 2021 med et forslag til ny handlingsplan for 2022 og 2023. Den var til behandling i prosjektstyret i november 2021. Handlingsplan for områdeløft Hillevåg ble vedtatt i kommunalutvalget den 7. desember 21, sak 102/21.

Forberede områdeløft Kvernevik

Det er igangsatt et forprosjekt for områdeløft i Kvernevik med innsiktsarbeid knyttet til stedsanalyser, sosiokulturelle forhold og innbyggerinvolvering. Innsiktsarbeidet danner grunnlaget for utarbeidelsen av en handlingsplan.

9.3 Byggesak og byantikvar

Byggesaksbehandling

Flere byggesaker er mottatt i 2021 sammenlignet med forutgående år. Lovpålagte frister for saksbehandlingstid er i all hovedsak overholdt i 2021, og antall saker som har overskredet saksbehandlingsfristene er redusert.

Tilsyn

Prioriterte tilsynsoppgaver i 2021 har vært innenfor universell utforming, adkomst og tilgjengelighet, brukbarhet i henhold til byggtekniske forskrifter (TEK 10 §§ 8 og 12), tilsyn med kvalifikasjoner til foretak, tilsyn med produktdokumentasjon av byggevarer, ulovlige byggearbeider, tilsyn med byggeplass i byggeperioden og ved midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Det er alltid et overordnet fokus på sikker bruk.  Koronarestriksjonene har ført til at flere tilsyn er gjennomført som dokumenttilsyn.

Selvkost

Byggesakstjenestene er 100 prosent gebyrfinansiert etter selvkostprinsippet. I 2021 ble inntektene høyere enn utgiftene. Ubrukte gebyrinntekter er avsatt til byggesaksfondet.

Byantikvar

Trehusbyen og kulturminnevern 

God forvaltning av trehusbyen, saksbehandling, veiledning og rådgivning i plan- og byggesaker er kjerneoppgaver som også i 2021 har hatt høy prioritet for byantikvaren. Det har vært mange saker knyttet til bruksendring, ombygging og riving av eldre trehus som har medført stort engasjement i byutviklingsdebatten lokalt.

I 2021 ble det gjort mye for å øke bevisstheten omkring trehusbyen som kulturmiljø. Trehusbyen fikk bred dekning i en utgave av Aftenbladets magasin i mai, i en serie omkring byutvikling. En større informasjonskampanje, Ta vare på sjelå, rettet mot huseiere i trehusbyen, ble lansert om høsten. Samtlige huseiere i trehusbyen fikk en liten trykksak hjem i postkassen, og dette ble supplert med informasjon på reklameboards, budskap malt på fortauene, kampanje i sosiale medier og informasjon og inspirasjonsfilmer på kommunens nettsider.

Arbeidet med ny kulturminneplan for kommunen ble offisielt startet opp i møte i utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS) 19. august 2021.

Riksantikvaren vedtok i 2021 hvilke områder i Rogaland som blir tatt inn i deres KULA-register (kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse). I Stavanger gjelder dette store deler av Rennesøy, Mosterøy, Klosterøy og Mastrafjorden, Sjernarøyane, og et område i Hafrsfjord. Hvordan dette vedtaket skal følges opp i kommuneplanen, har vært under diskusjon som en del av arbeidet med kulturminneplanen.

Temaet for verneprisen for 2021 var funksjonalistiske hus, og blant usedvanlig mange gode kandidater ble prisen tildelt eierne av 50-tallshuset Endre Dahls gate 8 på Storhaug.

9.4 Byutvikling

Inntil den nye kommuneplanens arealdel er vedtatt i Stavanger, gjelder de fire planene fra de tidligere kommunene. Arbeidet med ny felles kommuneplanens arealdel for Stavanger har pågått i hele 2021, og baserer seg på samfunnsdelen med vekt på satsingsområdene grønn spydspiss, regionmotoren og gode hverdagsliv. Grunnlagsdokumentene foreligger. Det er gjennomført et medvirkningsopplegg i samarbeid med kommunedelsutvalgene.

Grønn spydspiss

Kommunalutvalget har behandlet sak 54/21 om jordvernmål og forslag til ny helhetlig arealstrategi. Den nye arealstrategien er bygget opp rundt temaene utbyggingsrekkefølge, jordvern, by- og stedsutvikling, gode bomiljø/nærmiljø, grønnstruktur, aktiv transport, næringsutvikling, sjøområdene og strandsonen. Arealstrategien peker ut retning for fremtidig arealbruk som ivaretar nasjonale og regionale føringer, og kommunalutvalget har vedtatt grovsortering av arealinnspillene basert på denne.

Det er gjennomført innspillsmøter med frilufts- og naturorganisasjonene i arbeidet med Grønn plan. Planen skiller tematisk mellom by og land. Fagrapport 1 for Grønn plan er produsert og inngår som grunnlagsdokumentet i videre arbeid med kommuneplanens arealdel.

Utkast til strategi for bærekraftig transport og mobilitet er utarbeidet.

Avdelingen er sterkt involvert i arbeidet med Bymiljøpakken, både internt og sammen med sekretariat og samarbeidspartnere. Det har vært jobbet med både årsprogram og 4-årig handlingsprogram i 2021, og gjennomført en rekke tiltak innenfor programområdene sykkel og gange.

Regionmotoren

Oppfølging av Sentrumsplanen har vært prioritert, gjennom pågående planarbeid og samarbeid med BMU for realisering av enkeltprosjekter. Planprogram for Holmen og Østre havn har vært på høring.

Arbeidet med områderegulering for Paradis har pågått for fullt, med parallelle prosesser for å sikre god fremdrift. Planprogrammet er fastsatt og det er inngått kontrakt med tre tverrfaglige miljø i et parallelloppdrag som skal gi tre løsningsforslag for fremtidens Paradis. Det er gjennomført en flomvurdering som del av kunnskapsgrunnlaget, og en kvalitetssikring av «karusellen» som hovedatkomst til Paradis pågår. Prosjektleder har hatt faste møter med grunneierne Bane Nor og Stavanger utvikling KF. Det er etablert møteplass og prosjektkontor i lokalene til roklubben Terje Viken.

Det er utarbeidet stedsanalyse for områderegulering Hillevåg, og en oppdatert grønnstruktur for området. Arbeidet med transportanalyse er igangsatt, og et oppdrag for mulig gang- og sykkelbro mellom Kvaleberg og fremtidig friområde på Esso-tomten. Det er gjennomført en bedriftskartlegging i området, og prosjektledelsen har deltatt jevnlig i møter med næringsnettverket som Pådriv har etablert. For å sikre god dialog med kommunedelsutvalget har prosjektleder vært på de fleste møtene.

Plandokumentene for områdereguleringsplan Forus øst er tilnærmet ferdigstilt. Det gjenstår en innsigelse fra Statsforvalteren.

Det har vært gjennomført tilleggshøringer for områdereguleringsplan for Mariero, slik at plandokumentene kan klargjøres for sluttbehandling.

Kommunestyret har vedtatt prinsippavklaring for videre planlegging av E39 Smiene – Harestad. Det er vedtatt detaljregulering for næringsområdet Dusavik II, et område som inngår i områderegulering for Dusavik som avventer E39. Avdelingen har vært involvert i arbeidet med sporplan for Stavanger stasjon, hvor formålet er å kunne håndtere 10 min frekvens for Jærbanen og 2 timers frekvens for fjerntog. På bussveien har det vært mest aktivitet i 2021 på Forus nord (plan 2671), endringer av bussveien langs Foruskanalen (plan 2596) og mindre endringer i strekningen på Gausel, som er under bygging.

Det er tatt ut 23 startpakker for private planer i 2021. Kommunestyret har vedtatt 20 reguleringsplaner, 15 private planer og 10 offentlige planer. Av totalt 19 private detaljreguleringsplaner er 17 behandlet i tråd med lovpålagte frister til sluttbehandling.

Gode hverdagsliv

Bolig og byutvikling er et av delprosjektene til kommuneplanens arealdel. Det er utarbeidet en fagrapport som gir en gjennomgang av virkemidlene i kommunens boligpolitikk med en oversikt over boligsituasjonen i Stavanger, rammene for boligpolitikken og mulig virkemiddelbruk. Sentralt i plangrunnlaget er forslag til ny arkitekturstrategi som særlig vektlegger sammenhenger, identitet, livskvalitet og fremtid som bærende elementer.  Det har blitt gjennomført en politisk workshop for medlemmer av UBS og gruppeledere i forbindelse med arbeidet med ny arkitekturstrategi.

Formannskapet har vedtatt nytt mandat for Boligforum og det har vært avholdt fire møter i 2021. Saker som har vært drøftet: Fremtidens boliger, nye boformer og muligheter for samarbeid mellom offentlige og private i boligprosjekter. Det har også blitt opprettet en arbeidsgruppe som skal evaluere forutsigbarheten for utbyggere i administrative og politiske prosesser med henblikk på et styrket samarbeid.

Det er vedtatt plan for ny skole og brannstasjon i Lervig og barnehage på Teknikken. I de to vedtatte planene for boligutbygging på Madla Revheim, inngår bl.a. naturbaserte løsninger.

9.5 Kart og digitale tjenester

Teknisk konsolidering av kommunesammenslåingen i matrikkelen

Matrikkelen er det nasjonale registeret for eiendom, adresse og bygningsinformasjon. Det var svært forskjellig kvalitet på matrikkelen i de tre sammenslåtte kommunene. I «gamle» Stavanger kommune har det over år vært lagt ned en stor innsats i å heve kvaliteten og vedlikeholde matrikkelen. I løpet av 2021 har det vært gjennomført en mengde kvalitetskontroller og det er også mottatt korreksjoner fra den enkelte hjemmelshaver i forbindelse med utsending av faktainformasjon til bruk som grunnlag for takster i eiendomsskattesammenheng. Der er fortsatt feil og mangler i matrikkelen, men kvaliteten er blitt bedre enn den var ved inngangen til 2021.

Taksering/eiendomsskatt

Stavanger kommune har hatt det samme grunnlaget for eiendomsskatt siden 2006. I 2020/2021 ble det gjennomført et nytt takseringsprosjekt som skulle sette nye takster på 60 000 eiendommer i den nye kommunen. Dette er individuelle takster som settes etter at hver eiendom har vært besiktiget, og disse takstene ble tatt i bruk til utskriving av eiendomsskatt 2021. Det kom i underkant av 500 klager (i underkant av 1 prosent) på denne utskrivingen innenfor klagefristen, og disse klagene er blitt behandlet høsten 2021. Ved årsskiftet gjenstår fortsatt en del av klagebehandlingen. Klagene er nesten ferdigbehandlet i første instans, men ikke i klagenemndene. Dette anses som svært få klager sammenliknet med det andre kommuner mottar (2–5 prosent).

3D-verktøy

Det har blitt etablert en helt ny 3D-modell for de sentrale deler av kommunen. En spillmotor gjør at modellen er veldig rask å åpne og å forflytte seg i. I stedet for ortofoto er det brukt informasjon om trær og jordsmonn for å lage overflater, noe som gir en mer naturlig fremstilling av terreng, skog og liknende. Modellen er tenkt brukt til visualisering for politikere, innbyggere og utbyggere. Den vil kunne gi et riktig og realistisk bilde av hvordan nye prosjekter vil fremstå i den etablerte byen.

Kartløsninger

Spesialtilpassede kartløsninger til mange ulike brukergrupper i kommunen har blitt utviklet. Det er blant annet laget en egen kartløsning rettet mot politikere, som verktøy til planbehandling. Det har også blitt lagt ned mye ressurser på å få tilrettelagt marine grunnkart i kommunens egne kartløsninger. Dette har bydd på en rekke utfordringer, da dataene fra dette pilotprosjektet foreløpig ikke er innlemmet i en standard og derfor ikke har egne tegneregler.

Økonomi

Regnskapet samlet for by- og samfunnsplanlegging har et merforbruk på kr 1,9 mill. av en budsjettramme på kr 78,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 102,5.

Staben i by- og samfunnsutvikling har et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Det positive avviket skyldes lavere utgifter i prosjektet Eiendomsskatt og taksering i nye Stavanger. Det kom inn betydelig færre klager enn forventet, og følgelig ble utgifter til konsulenter/advokater adskillig lavere.

Byggesak drives etter selvkostprinsippet. Regnskapet ved utgangen av 2021 viser et mindreforbruk, og det er avsatt kr 5,3 mill. til bundet driftsfond.

Beredskap og samfunnsutvikling har et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Det er et merforbruk innenfor beredskap. Koronapandemien har krevd mye ressurser som har påvirket fremdriften og gjennomføringen av enkelte planlagte prosjekt gjennom året. Områdeløft Hillevåg hadde et mindreforbruk som følge av forsinket aktivitet.

Byutvikling har er merforbruk på kr 4,6 mill. Årsaken til overforbruk på lønn på kr 3,6 mill. skyldes kapasitetsstyrking av arbeidet med områdereguleringsplaner i tråd med vedtatt arbeidsprogram. Avdelingen har også hatt kr 1 mill. lavere inntekter enn budsjettert.

Kart- og digitale tjenester har et mindreforbruk på kr 0,9 mill. Hovedårsaken er økte inntekter ved salg av meglerpakker.