Årsrapport 2021

10 Bymiljø og utbygging

Tre tidligere kommunale foretak er i løpet av året tilbakeført til bymiljø og utbygging. Det har ført til en omfattende omorganisering og en pågående prosess om å bygge en felles kultur. I tillegg er tilrettelegging for pandemihåndtering og ordinære driftstjenester håndtert, blant annet innen vann, avløp og renovasjon, samt forvaltning av alle kommunale eiendommer som boliger, gater, uteområder, bygg og anlegg. Gjennomføring av kommunens investeringer i bygg og anlegg utgjorde verdier for rundt kr 1,3 mrd. i 2021.

10.1 Innledning

Stavanger kommune har også gjennom tjenestene innen bymiljø og utbygging levert ekstraordinære tjenester knyttet til vaksinering og smittehåndtering, i tillegg til de øvrige faste samfunnskritiske tjenestene til befolkningen.

Endringer i smittevernrestriksjoner med varierende tilstedeværelse av brukere og ansatte i kommunens bygg og anlegg, samt vaksineringsbehov, har ført til ekstra oppgaver, som blant annet rigging og ombygging i forbindelse med både vaksine- og teststasjoner.  Det har vært avstandsregler og økte krav til renhold og smittevern i kommunale bygg, på bygge- og anleggsplasser og under arrangementer, samt skiftende vilkår for skjenkebransjen. Kommunikasjonsbehovet i befolkningen har vært stort, og -tiltakene mange, gjennom året.

Parallelt med utfordrende pandemihåndtering har en omfattende omorganisering pågått i tjenesteområdet. De kommunale foretakene Stavanger natur- og idrettsservice, Stavanger boligbygg og Stavanger byggdrift ble formelt en del av tjenesteområdet i januar 2021, og en langvarig prosess med å bygge en felles kultur er påbegynt.

Tjenestene til byens befolkning har opprettholdt høy kvalitet. Det har vært jobbet med å holde fremdrift i bygge- og anleggsprosjekter i 2021. I en situasjon der mye er uforutsigbart og kan oppleves utrygt, har det vært ekstra viktig å opprettholde tjenester og virksomhet som vitner om en normal tilværelse: At by og bygg er holdt rene, parker og friområder er skjøttet godt, at de kjente og kjære ansiktene har hilst god morgen i svømmeanleggene, at innbyggerne har fått rent vann i springen, sykkelstiene har vært strødd, anleggs- og byggearbeider har gått sin gang, at folk som vanlig har kunnet varsle om feil, og at kommunen – som vanlig – har fikset feilene.

Bymiljø og utbygging avsluttet 2021 med et mindreforbruk. Årsakene er dels at koronapandemien gjennom smittevernrestriksjoner og omdisponering av ansatte har ført til lavere aktivitetsbaserte utgifter og forskyving av enkelte planlagte prosjekter. I tillegg har interne ressurser rettet mot den omfattende omorganiseringen ført til noe mindre produksjon. Høye priser i energimarkedet har gitt økte inntekter i forbindelse med energisalg. Samtidig har renovasjonstjenestene et merforbruk på om lag kr 18 mill. i 2021. Over de siste årene utgjør det samlede merforbruket om lag kr 50 mill., og må dekkes inn de kommende årene.

10.2 Juridisk avdeling

Avdelingen driver utstrakt rådgivning og bistand i saker av både privatrettslig og offentligrettslig karakter. Juridisk har et særlig ansvar for forhandlinger om kjøp, salg og innleie av fast eiendom, herunder grunnerverv og ekspropriasjon. Avdelingen har videre ansvar for å fremforhandle momsavtaler, utbyggingsavtaler og andre typer avtaler på vegne av kommunen, i tillegg til behandling av saker om refusjon etter plan- og bygningsloven kap. 18.

Juridisk har prosjektlederansvaret for friområdeprosjektet og deltar i prosesser som tilrettelegger for den videre utvikling av kommunen.

I porteføljen ligger også oppfølgning av kommunens alkohol og skjenkepolitikk. Juridisk er i tillegg faglig sekretariat for klagesaker som skal behandles av klagenemnda i Stavanger kommune og utarbeider anmeldelser på vegne av kommunen.

Friområdeprosjektet

Et prioritert friområdeprosjekt er etablering av tursti på Gausel og prosjektet har pågått over flere år. Det foreligger nå rettskraftig avgjørelse i saken etter at Høyesteretts ankeutvalg ikke tillot anken fremmet. Prosessen med å etablere turstien er nå inne i en ny fase med planlegging, prosjektering med mer, og vil fortsette i 2022. Etableringen av tursti langs byfjorden fra Kalhammeren til Vardeneset startet opp i 2020 og har hatt prioritet i 2021. Prosjektet vil fortsette i 2022.

Juridisk har i tillegg behandlet en rekke små og store friområdesaker, hvorav en sak om erstatningsfastsettelse av et større friområde og parkområde på Varden. Avgjørelse fra tingretten på dette er anket videre til lagmannsretten og er berammet for behandling i februar 2022.

Øvrige grunnerverv

Stavanger kommune har jobbet med grunnerverv i flere prosjekter i 2021. Grunnerverv til fortau langs Gauselvågen har startet opp, sammen med intern tursti over Ringaberget. I tillegg flere mindre prosjekter.

Større avtaler med Lyse

Ny fellesføringsavtale: Samarbeidsavtalen for gjennomføringen av felles anleggsprosjekt (Fellesføringsavtalen) mellom kommunen, Lyse Neo og Lyse Elnett er under revisjon. Juridisk bistår vann og avløp, utbygging samt idrett og utemiljø i denne prosessen. Det har vært en omfattende prosess som har gått gjennom høsten 2021. Arbeidet forventes sluttført i løpet av vinteren/våren 2022.

Overføring vei- og parkbelysning i kommunen: Avdelingen bisto høsten 2021 idrett og utemiljø med nødvendige avtaler i anledning overføringen av eierskapet til vei- og parkbelysningen i kommunen fra Lyse Lux til kommunen.

Bistand i bygge- og anleggsprosjekter

Juridisk avdeling har på vanlig måte gitt interne råd i anledning gjennomføringen av ulike bygge- og anleggskontrakter.

Utbyggingsavtaler

Hanasand næringsområde

Juridisk avdeling har fulgt opp vedtak om å inngå utbyggingsavtale med utbyggere i Hanasand næringsområde. Tre av fire godkjente avtaler ble signert i 2021 av utbyggerne, og utbyggingsavtalen er nå tredd i kraft.

Madla Revheim

Oppstart av forhandlinger ble kunngjort og utkast til utbyggingsavtale sendt ut til samtlige grunneiere og utbyggere for kommentarer. En formell innsigelse til avtalemodellen ble mottatt. Det ble besluttet å sette videre forhandlinger på vent inntil innsigelsen er endelig avklart. En avtale om betaling av foreløpig anleggsbidrag til finansiering av rekkefølgekrav og overordnet infrastruktur ble inngått med utbygger.

Urban Sjøfront

Stavanger kommune har videreført sitt engasjement i Urban Sjøfront, et tidligere industriområde som nå skal brukes til boliger og næring. Kommunen har tatt et overordnet ansvar for å bygge infrastruktur mot anleggsbidrag fra grunneierne gjennom utbyggingsavtaler. I 2021 har det vært forhandlet flere utbyggingsavtaler.

Momsavtaler

Juridisk avdeling har ansvaret for forhandling og inngåelse av avtaler med utbyggere om overtagelse av justeringsrett eller justeringsplikt ifm. med overtagelse av kommunal infrastruktur til drift og vedlikehold (justeringsavtaler). Avdelingen har også ansvaret for forhandling og inngåelse av avtaler med utbyggere om bygging av kommunale anlegg med anleggsbidrag (anleggsbidragsavtaler). I 2021 ble det inngått to justeringsavtaler med private utbyggere og startet forhandlinger om en anleggsbidragsavtale med Helse Stavanger.

Innleiesaker

Juridisk avdeling bistår virksomheter i innleide lokaler med søk, kontrahering, oppfølging og avslutning av leieforholdene. Nye lokaler er i 2021 kontrahert til Hillevåg helsestasjon, bedriftshelsetjenesten og K46 (MOung).

Bevillingsaker

Innkomne søknader om salgs- og serveringsbevillinger har i 2021 vært på samme nivå som tidligere år. Det var imidlertid en nedgang i antall søknader om skjenkebevilling, herunder faste skjenkebevillinger og bevillinger for en enkelt anledning. Denne nedgangen har sannsynligvis sammenheng med koronapandemien.

Som en konsekvens av nasjonale og lokale begrensninger på skjenkestedene i tilknytning til pandemien, har formannskapet frafalt bevillingsgebyret for skjenking i 2021, jf. sak 13/22. Dette utgjør om lag kr 2,0 mill. i lavere inntekter.

En annen konsekvens har vært at færre kontrollrapporter ble innrapportert fra skjenkekontrollen, og det har i sum blitt tildelt færre prikker for brudd på alkoholloven sammenlignet med tidligere år.

Skjenkekontrollen har i tillegg gått smittevernkontroller på serverings- og skjenkestedene, for å kontrollere om stedene har overholdt smittevernreglene. Skjenkekontrollen har både veiledet stedene, samt skrevet flere rapporter om overtredelse av smittevernreglene.

Stavanger kommune har gjennomført kurs i ansvarlig vertskap for de ansatte som arbeider på skjenkestedene, men langt færre enn hva som er normalt grunnet pandemi-situasjonen. Det har blitt gjennomført samarbeidsmøter med bransjen, skjenkekontrollen, vaktselskapene og politiet.

Klagesaker til kommunens særskilte klagenemnd

I 2021 behandlet klagenemnda 77 klagesaker, noe som er en økning i saksmengde på 84,2 % sammenlignet med 2020. I 2021 var majoriteten av klagesakene fordelt på klage på tildelt barnehageplass, avslag på søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede og klager på tildeling/bytte av kommunal bolig.

Anmeldelser

Kommunedirektøren har i 2021 anmeldt 14 saker som er behandlet av juridisk avdeling i samsvar med gjeldende anmeldelsesrutine. Det tilsvarende tallet for 2020 var 17 saker. Sakene spenner fra skadeverk og forurensning til vold og trusler mot kommunens ansatte. I tillegg har politiet i noen tilfeller opprettet saker selv etter å ha rykket ut til ulike hendelser. Slike saker er også fulgt opp i den grad det har vært behov for det.

Økonomi

Regnskapet for juridisk viser et mindreforbruk på kr 1 mill. av en budsjettramme på kr 11,9 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak en merinntekt på kr 0,3 mill. og at tilskuddet til Urban sjøfront på kr 0,5 mill. ikke ble utbetalt som følge av at organisasjonen er lagt ned. Tilskuddet vil bli foreslått tatt ut av budsjettet for 2022 ved behandling av 1. tertialrapport.

10.3 Klima og miljø

Stavanger kommune har høye ambisjoner på klima- og miljøområdet. Klima- og miljøavdelingen leder arbeidet med å følge opp kommunens klima- og miljøplan og handlingsplanen som skal sikre at kommunen når målene for reduksjon i klima- og miljøutslipp. Høsten 2021 startet arbeidet med å revidere handlingsplanen, og revidert plan vil bli lagt frem for politisk behandling i 2022.

Stavanger kommune har utarbeidet et klimabudsjett, som for første gang ble innarbeidet som en del av handlings- og økonomiplanen for 2021-2024. Klimabudsjettet skisserer hvilke gassreduksjoner ulike klimagasstiltak vil gi isolert sett. Det vises til årsrapportens kapittel 3 for nærmere informasjon om klimabudsjettet og klimagassregnskapet. Arbeidet er videreført for kommende år.

Kommunenes klimagassregnskap utarbeides av Miljødirektoratet. Den nyeste oversikten over klimagassutslipp fra Miljødirektoratet gjelder for 2020, og viser at veitrafikk står for rundt 32 prosent og sjøtransport for 27 prosent av de lokale klimagassutslippene innenfor kommunegrensene. Landbrukssektoren står for omtrent 14 prosent.

Temaplanen for klima og miljø i landbruket ble vedtatt av kommunestyret i mai 2021. Utarbeiding av en tilsvarende plan for havbruksnæringen startet i 2021. Planen som vil bli lagt fram til politisk behandling i 2022, og tar for seg både klima- og miljøutfordringer og næringsutvikling innen denne sektoren.

Mobilitet med satsing på kollektivtransport, sykkel og gange

Klima- og miljøavdelingen er involvert i mange tiltak knyttet til klima- og miljøvennlig mobilitet, som prosjektleder eller samarbeidspartner. Det dreier seg om planer, infrastruktur, påvirkningsarbeid og tilskuddsordninger.

Mobilitetsuka

Mobilitetsuka, som arrangeres i mange europeiske byer, ble arrangert 16. til 22. september 2021, med varierte aktiviteter i de ulike kommunedelene. Flere avdelinger i Stavanger kommune og eksterne parter samarbeider om dette. Tema i 2021 var «Hold deg sunn – reis bærekraftig». Blant aktivitetene var gratis sykkelreparasjon, utdeling av frokostpakker til gående, syklende og kollektivpassasjerer, utprøving av el-lastesykler og «hverdagstur» i Hillevåg med den kjente kokken Kjartan Skjelde.

HjemJobbHjem

Stavanger kommune inngikk i 2016 avtale med HjemJobbHjem (HJH), som skal gjøre det enklere å reise uten bil til og fra jobb. Leasing av elsykler er ett av tiltakene i kommunens satsing, og nesten 1200 ansatte har benyttet ordningen siden starten i 2019. Økningen har vært jevn.

Hjem for en 50-lapp

Med støtte fra Kolumbus gjennomførte kommunen prøveordningen Hjem for en 50-lapp høsten 2021. Målet med prosjektet var å gjøre det enklere for unge mellom 16 og 24 år i Finnøy kommunedel å ta kollektiv transport hjem fra Stavanger sentrum i helgene. Totalt ble det gjort 38 turer i maxitaxi til Finnøy/Talgje i perioden. 75 ungdommer og 3 voksne over 24 år benyttet tilbudet.

Beintøft

Beintøft, som er en sykkel- og gangeaksjon rettet mot skolebarn, ble gjennomført også i 2021. Rundt 4000 elever på 13 barneskoler i Stavanger deltok i konkurransen, og Stavanger-elevene gikk hele 85 000 kilometer. Det kvalifiserte til en 2. plass nasjonalt. Om barna hadde blitt kjørt med fossilbil, ville denne distansen ha stått for 11 tonn CO2-utslipp.

Mobilitetspunkter og bildeling

I 2020 ble Stavangers første mobilitetspunkt åpnet på Hillevåg torg. På et mobilitetspunkt kan du sømløst bytte mellom ulike transportmidler, som kollektivtransport, leie av delingsbil, bysykkel, samt andre tjenester. I 2021 startet arbeidet med fire ytterligere mobilitetspunkt – i Olav Kyrresgate, i Nymannsveien (Varden), på Tjensvolltorget og i Kvitsøygata.

I samarbeid med Stavanger Parkering er det også blitt reservert 27 offentlige parkeringsplasser for delingsbiler, alle med lademulighet (16 i parkeringshus og 11 på gateplan).

Kommunens medlemskap i Oslo bilkollektiv, avd. Stavanger, er det registrert totalt 515 brukere (private og bedriftsmedlemmer) ved årsskiftet 2021, mot 393 i 2020. Dette gir en økning på 34 prosent det siste året.

Tilrettelegging for utslippsfri transport

I 2017 ble ladestrategien for Stavanger-regionen vedtatt. Utviklingen knyttet til elbillading går raskt, og høsten 2021 startet arbeidet med å revidere strategien. Strategi kalles for Fremtidige utslippsfrie kjøretøy / transportløsninger i Stavanger kommune. Strategien omfatter både kommunens virksomhet og kommunen som helhet, og omfatter kjøretøy så vel som anleggsmaskiner.

Andelen elbiler av nybilsalget har økt ytterligere i 2021, og dermed også antall elektriske personbiler i Stavanger. Også kommunens egen bilpark har fått en økt andel elbiler i 2021.

Antall elektriske personbiler i Stavanger har økt fra 11 629 ved utgangen av 2020 til 14 978 ved utgangen av 2021. Det er en økning i elbilandelen fra 17 prosent i 2020 til 21,5 prosent i 2021. Andelen elbiler av nybilsalget har økt fra 60,7 prosent i 2020 til 69,3 prosent i 2021. På landsbasis nærmer andelen elbiler seg 20 prosent, mens andelen av nybilsalget er 64,5 prosent.

Stavanger kommunes egen bilpark består av totalt 563 biler, hvorav 298 er elbiler og 27 er biogassbiler. De resterende bruker fossilt drivstoff. Dette inkluderer også hybridbiler. Andelen utslippsfrie biler, dvs. elbiler, er ved utgangen av 2021 på 53 prosent, en økning fra 48 prosent i 2020.

Tilskudds- og utlånsordninger for utslippsfri transport

Flere kommunale tilskuddsordninger ble etablert i 2019 og 2020. Tilskuddsordningen til ladeinfrastruktur for elbil-lading i borettslag og sameier er avviklet i 2021. Tilskudd til støtte el-lastesykler og utlån av slike sykler er populære ordninger.

Tilskudds- og utlånsordninger for utslippsfri transport

Ladeinfrastruktur i borettslag og sameier

Den kommunale ordningen med støtte til ladeinfrastruktur for elbil-lading i borettslag og sameier ble etablert i 2019. Fram til ordningen ble avviklet våren 2021 hadde 93 borettslag og sameier fått støtte til totalt 3673 ladepunkter. Til sammen har kommunen betalt ut ca. kr 2,5 mill.  i støtte.

Støtte til el-lastesykler

Våren 2020 lanserte kommunen en støtteordning for kjøp av el-lastesykler for bedrifter, ideelle organisasjoner, barnehager, sykehjem og helsetjenester i Stavanger kommune. I 2021 ble ordningen utvidet til også å omfatte barnefamilier. Ordningen ble veldig populær, og 63 barnefamilier og 13 bedrifter fikk støtte i 2021, i tillegg til de 14 bedriftene som hadde fått midler i 2020. Totalt er det brukt kr 1,2 mill. på ordningen.

Utlån av el-lastesykler

I 2020 ble det også etablert en utlånsordning for el-lastesykler på Friheim, i Bekkefaret og i Kvernevik, i samarbeid med Frilager. I 2021 ble et nytt utlånspunkt etablert ved Tasta bydelshus. Ordningen er åpen for alle, men spesielt rettet mot barnefamilier og barnehager, og syklene er nesten alltid utlånt.

 

Sjøtransport

Sjøfart utgjør etter veitrafikk den nest største utslippskategorien når det gjelder klimagasser. Kommunens handlingsrom knyttet til sjøfart er begrenset, og det er behov for å se nærmere på muligheter. Høsten 2021 ble det igangsatt et utredningsprosjekt for å kartlegge kommunens handlingsrom. Arbeidet er støttet av den statlige ordningen Klimasats.

Forurenset grunn

De fleste sakene om forurenset grunn er relaterte til behandling av tiltaksplaner, der hovedformålet har vært tilrettelegging av områder for utbygging. I 2021 ble 27 tiltaksplaner behandlet, mot 19 året før.

Forurenset sjøbunn

I 2021 er det jobbet videre med å kartlegge og vurdere innretning på konkete løsninger i tiltaksplan for fjerning av forurenset sjøbunn for Galeivågen og Jadarholm, samt for Hillevågsvannet og Strømvik.

Ved utgangen av 2021 ble ledelsen for forurenset sjøbunn-prosjektet overført til avdeling utbygging ved anleggsprosjekter. Arbeidet med forurenset sjøbunn er støttet av Miljødirektoratet.

Luftkvalitet

Stavanger kommune har i samarbeid med Stavangerregionen Havn IKS etablert en ny målestasjon for luftkvalitet. Den ble satt i drift i juni 2021 og er plassert i Vågen i Stavanger sentrum. Kommunen har nå totalt fire målestasjoner for luftkvalitet: i Kannik, i Schancheholen, på Våland og i Vågen. Målestasjonene gir data for svevestøv og nitrogendioksid.

Kravene i forurensningsforskriften har ikke blitt overskredet i 2021, men måleparametrene viser en forverring av luftkvaliteten fra 2020 til 2021. Dette skyldes i vesentlig grad at det var lengre perioder med inversjon (kald luft blir liggende nær bakken), og mindre vind og nedbør enn tidligere år I starten av 2021 ga helsesjefen råd til befolkningen i forbindelse med dårlig luftkvalitet.

Ordningen med pant for gamle vedovner som startet i 2018, ble avsluttet våren 2021 i tråd med utvalg for miljø og utbygging sitt vedtak i sak 40/21. Til sammen ble det gitt støtte til utskifting av 1275 gamle ovner som har blitt erstattet med nye og rentbrennende ovner. Det er utbetalt ca. kr 6,3 mill., hvorav ca. kr 0,8 mill. til utskifting av 157 ovner i 2021.

Høsten 2021 ble det innført en støtteordning (pant) for å skifte ut piggdekk med piggfrie vinterdekk. Det blir gitt kr 300 per piggdekk som leveres inn og erstattes med piggfrie vinterdekk. Totalt har 417 bileiere fått tilskudd til dette.

Begge de nevnte støtteordningene er finansiert av inntektene fra piggdekkgebyret.

Miljøsertifisering og kommunikasjon

Arbeidet med miljøsertifisering i kommunen er satt på vent både i 2020 og 2021 grunnet koronapandemien.

Klima- og miljøprisen ble delt ut for annen gang i 2021, og gikk til Stavanger dykkerklubb, som en påskjønnelse for deres arbeid med å rydde sjøen for søppel, spøkelsesgarn og -teiner, og overvåkning av invaderende arter, som havnespy.

For å styrke kommunikasjonen med Stavangers innbyggere, er det opprettet en ny nettside, www.klimastavanger.no   er deles informasjon og tips om ulike klima- og miljøtema, og den viser muligheter for å bidra til å gjøre Stavanger mer klima- og miljøvennlig.

Et samarbeidsprosjekt om interaktiv digital kommunikasjonsløsning for gode klima- og miljøvalg i hverdagen ble startet i 2021, med støtte fra statsforvalterens fornyings- og innovasjonsmidler. Et opplegg er laget for å involvere ungdom sterkere, blant annet som ambassadører for prosjektet.

Andre miljøtiltak

Ett av tiltakene for å redusere bruken av engangsplast, er utleie av holdbart flergangsservise til arrangement. Et prøveprosjekt ble lansert i kommunedelene Finnøy og Hillevåg mot slutten av 2021, i samarbeid med smartby-kontoret.

Med støtte fra Stavanger kommune har Ullandhaug økologiske gård tatt imot 5-600 personer fra barnehager, skoler/SFO, universitet og andre til informasjon og gardsvandring, og rundt 300 deltok på Matløypa på Ullandhaug.

Regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Stavanger kommune deltar aktivt i flere samarbeid utover kommunens egne grenser, blant annet Klimanettverk Jæren som ledes av Stavanger, og storbynettverk for klima og nullutslippsløsninger. Internasjonalt deltar vi i Eurocities miljøforum og Ordføreravtalen (Covenant of Mayors).

Kommunen har også prosjektsamarbeid om klimatiltak i to av Stavangers vennskapsbyer, Nablus i Palestina og Antsirabé på Madagaskar. I Nablus står treplanting og innbyggerinvolvering sentralt, mens politisk uro og koronapandemien har satt prosjektet i Antsirabé på vent inntil videre.

Økonomi

Regnskapet for klima og miljø viser et mindreforbruk på kr 2,6 mill. av en budsjettramme på kr 10,8 mill. Årsaken er i hovedsak at det er brukt noe mindre på tiltak knyttet til klima og miljø, samtidig som inntekten fra piggdekkgebyret ble høyere enn budsjettert. Totalt utgjorde piggdekkpant og pant på gamle vedovner en utgift på kr 1,3 mill., som er kr 0,2 mill. mindre enn budsjettert. Piggdekkgebyret utgjorde en inntekt på kr 9,4 mill. og ga en merinntekt på kr 0,4 mill. I tillegg er det brukt mindre enn planlagt på følgende tiltakene finansiert av klima- og miljøfondet: støtte til el-lastesykler, støtte til lading i borettslag og støtte til bruk av flergangsservise på arrangement. En av hovedårsakene til dette er koronapandemien. Miljøsøndag 2021 ble avlyst på grunn av pandemien. I 2021 ble det brukt kr 7,6 mill. av klima- og miljøfondet, og fondet utgjorde totalt kr 24,9 mill. ved årsslutt.

10.4 Idrett og utemiljø

Omorganisering

Tilbakeføringsprosjektet, Foretak til basis, preget arbeidet til idrett og utemiljø i 2021 i stor grad. Styrings- og rapporteringslinjene for foretakene ble overført til kommunedirektøren fra 01.01.2021 og ny organisering og innplassering av ansatte fullført innen 30.06.2021.

Planleggings- og gjennomføringsarbeidet var omfattende. Målet var at arbeidet til alle ansatte i nyopprettede idrett og utemiljø i størst mulig grad skulle være upåvirket av endringene i organisasjonen. Felles rutiner, systemer, samarbeidsmåter og ny ledergruppe ble etablert, i samarbeid med ansattrepresentanter og fagforeninger.

Vei og trafikk

I 2021 ble både Trafikksikkerhetsplan 2021-2024 vedtatt og belysningsplan for sentrum utarbeidet og vedtatt. Det er hittil etablert hjertesone ved 15 skoler med egen trafikksikkerhetsplan for hver av disse. I 2021 startet et forberedende arbeid for å bli trafikksikker kommune. Overgangen til smart Led-belysning er godt i gang og fortsetter i 2022.

Gatenormen for Stavanger kommune ble revidert og digitalisert. Samtidig ble det også i 2021 jobbet med overvannshåndtering og infiltrasjon og fordrøyning i offentlige områder.

Sykkelsatsingen

Stavanger på sykkel er styrket med ett årsverk og er nå plassert i staben til idrett og utemiljø som en egen faggruppe. Det har blitt iverksatt tiltak for å heve fremkommelighet, sikkerhet og kvalitet på sykkelveinettet.

Det har blitt utført arbeid i Hjalmar Johansens gate, Tjodolvs gate, Kannikgata og Ryfylkegata i 2021 i regi av Stavanger kommune med finansiering av både kommunale midler og av Bymiljøpakken.

Norm for offentlig sykkelparkering er etablert og innarbeidet i Gatenormen for Stavanger. Flere nye sykkelparkeringsanlegg ble etablert i 2021. Dette har økt både antall og kvaliteten på sykkelparkeringsplasser. Domkirkeplassen, Stavanger svømmehall og Stavanger turnhall er anlegg som har fått oppgraderinger.

Park og natur

Blågrønne områder i hele kommunen er også i 2021 vedlikeholdt og videreutviklet. I arbeidet med Grønn plan har kommunalområdet bidratt med fagkompetanse innen tema som naturmangfold, friluftsliv, trær og grønnstrukturen i byggesonen. Denne temaplanen skal være fagplan og strategisk dokument for grøntstrukturen i kommunen og vise behov for nye handlingsplaner. Faggrunnlaget ble utarbeidet i 2021 og inneholder konkrete målsetninger, strategier og innspill til kommuneplanens arealdel.

En forpliktende samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune, Sandnes kommune og Rogaland Arboret ble vedtatt i Stavanger formannskap 10. juni 2021 (sak 5/21). I løpet av den kommende fireårsperioden 2022-2026 skal det jobbes mot et felles Botanisk vitensenter i Rogaland. Prosjektleder for dette samarbeidet ble ansatt høsten 2021.

Drift utemiljø

Seksjonen drift utemiljø har sikret drift og vedlikehold av kommunens uteområder som parker, badestrender, friområder, lekeplasser, barnehager, skoler, vei og trafikkarealer, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service. Seksjonen leverte samtidig tjenester innen etablering, rehabilitering, opparbeidelse av lekeplasser, barnehager, skoler, parker, grøntanlegg, og turstier, samt opparbeidelse og rehabilitering av vei- og sykkelinfrastruktur. I 2021 prioriterte driftsseksjonen flere kommunale oppdrag fremfor private.

Innen beredskapsarbeidet var blant andre disse områdene aktuelle i 2021, i tillegg til vintervedlikeholdet:

  • Forebygging og skadebegrensning ved overvann
  • Skadebegrensning og oppsamling av oljesøl på vei
  • Fjerning av rotvelt og opprydding etter storm og uvær
  • Utrykning og behandling av alvorlige saker innmeldt via meldingssystemet VOF

Bad og idrett

Gjennom hele 2021 er det jobbet kontinuerlig med å videreutvikle bærekraftig drift av idrettsanlegg gjennom samdriftsmodellen. Driften av flere haller og bad innenfor et mindre område ble slått sammen slik at personellet har ansvar for flere av disse. Dermed er det mulig å drifte på en kostnadseffektiv måte og samtidig beholde dagens standard.

I 2021 ble to nye anlegg overført til drift bad og idrett: tennisbaner i Ramsvik og kunstgressbanen på Kvernevik ring. Svømmehallen i Tastahallen ble åpnet igjen etter lang tids rehabilitering. Svømmehallen på Finnøy er åpnet for publikumsbading lørdager.

Tre kunstgressbaner har fått nytt dekke: Jarlabanen, Hundvåg bane og en bane på Lassa. Kvernevikbanen er omgjort fra grus til kunstgress.

Idrettsseksjonen har deltatt i planleggingen og i prosessen med å dokumentere behovet for nye flerbrukshaller og nye svømmeanlegg. Idrett og utemiljø har vært aktivt med i arbeidet for å utvikle et nytt folkebad.  Arbeidet med Temaplan idrett 2023-2039 er startet opp og vil i hovedsak bli gjennomført i 2022.

Det er ikke rapportert alvorlige hendelser blant brukere eller medarbeidere av bad- og idrettsanlegg, takket være gode rutiner ved arbeidsutførelse og forebygging av ulykker. Det er jevnlig øvelser og oppdatering av kunnskaper for livredderne på svømmeanleggene i Stavanger kommune.

Prosjekter

Arbeidet med å tilrettelegge og bygge nye uteområder inkluderte følgende prosjekter i 2021:

  • Kjelvene skatepark har blitt rehabilitert og fått nytt dekke.
  • Lysedammen aktivitet er under bygging og ferdigstilles våren 2022.
  • Offentlige drikkeplasser/fontener ble satt ut i flere kommunale friområder: Møllebukta, Kvernevik, Tasta og ved Lysedammen. Drikkekranene er plassert ut etter strategiske valg, i nærheten av populære utfartsområder, ved trimparker og populær badeplass.
  • Første del av prosjektet Bokkaskogen med tilbakeføring til skog, ble gjennomført.
  • Ramsvig tennisbaner ble bygget i 2021.
  • Eksisterende aktivitetsanlegg i Hinna kommunedel ble kartlagt som grunnlag for lokalisering og etablering av nye tiltak.
  • Det ble vedtatt etablert to dagsturhytter i kommunen, en i Hundvåg kommunedel og en på Fogn i Finnøy kommunedel. Disse vil bli satt opp i 2022.
  • En svært omfattende kartlegging av sjøbunn og grunnforhold rundt kommunale stupebrett på badeplasser ble fullført. Samtlige stupebrett med dybde grunnere enn 3 meter skal fjernes eller relokaliseres. Arbeidet er satt i gang og vil fortsette i 2022.

Kommunalområdet har også ansvar for å tilrettelegge for gode utearealer ved skoler og barnehager. Følgende skolegårder ble oppgradert i 2021:

  • Kannik skolegård, ferdigstilles vår 2022.
  • Mosterøy skolegård, ferdigstilles første kvartal 2022.
  • Austbø og Hafrsfjord skole, ble startet opp i 2021.
  • Hinna skole, forprosjekt ble utarbeidet, skolegården bygges i 2022.

Forprosjekt / detaljprosjekt for uteområdene til flere barnehager er jobbet med i 2021. Dette gjelder blant annet Stokkadalen, Solvang, Husabøstykket, Lassamyrå og Sjernarøy.

Idrett og utemiljø har ansvar for planlegging og opparbeidelse av byrom i sentrum og sentrumsområder i kommunedelene.  I 2021 var bl.a. følgende prosjekt under arbeid:

  • Forprosjekt Nytorget ble ferdigstilt.
  • Tou uterommene ble ferdigstilt og anlegget åpnet for publikum våren 2021.
  • Lysplan for Stavanger sentrum ble vedtatt i oktober 2021.
  • Valbergtårnet og St. Petri kirke fikk ny belysning i tråd med Lysplan for Stavanger sentrum
  • Lyskonsept for Pedersgata inkludert første del av vinterlysprosjektet ble utarbeidet og installert.
  • Byromstrategien ble ferdigbehandlet i 2021. I 2022 utarbeides det en handlingsplan.
  • Handlingsplan for miljøgater og gatetun ble vedtatt av utvalg for miljø og utbygging i desember 2021.

Følgende prosjekter er påbegynt og forventes ferdigstilt i løpet av første kvartal 2022:

  • Vinkelgata – byrom for møte- og lekeplass
  • Badedammen del 3
  • Prosjekt Byparken
  • Planprogram Holmen og Østre havn der Idrett og utemiljø bidrar

Følgende infrastrukturprosjekter er bygget ferdig eller nesten fullført i 2021:

  • Avaldsnesgata som miljøgate
  • Lindøy kai
  • Trafikksikring ved Bergliveien og Høghallet 24
  • Michael Berentsens gate som miljøgate
  • Oppgradering av belysningen på Tjensvolltorget
  • 4 bruer er rehabilitert: bru ved hestesenter/Hinna, Slettestrand bru/Gausel, Grasholmen bru og Kalvhagsundet bru / Hundvåg. Gang og sykkel-bru over Morgedalsveien, Madla blir ferdig tidlig 2022
  • Belysning langs turvei Lassa / Store Stokkavatnet inkludert ny turveibit og trygg skolevei gjennom idrettsanlegget på Lassa

Økonomi

Regnskapet for idrett og utemiljø viser et mindreforbruk på kr 14,9 mill. av en budsjettramme på kr 311,4 mill. Kr 9,5 mill. skyldes lavere lønnsutgifter. Under koronapandemien har det vært flere vakante stillinger hvor det ikke har blitt tatt inn vikarer. Med stengte svømmehaller og idrettsanlegg har det heller ikke vært behov for å ta inn ekstrahjelp på kveldstid og i forbindelse med ferieavvikling.

Utgiftene er kr 5,7 mill. lavere enn budsjettert, som følge av redusert drift og vedlikehold av bygg og anlegg. Det skyldes blant annet at det har blitt brukt mye tid på omorganisering, som har ført til at noe drift og vedlikehold har blitt utsatt. Det er også betalt ut kr 2 mill. mindre i tilskudd enn budsjettert.

Inntektene er kr 2,5 mill. lavere enn budsjettert. Samtidig som det blant annet er kr 3 mill. høyere leieinntekter fra utleie av lokaler, og kr 1,1 mill. høyere billettinntekter fra svømmehaller, er det mindre salg av interne tjenester enn planlagt. Inntektsavviket på billettinntekter skyldes at budsjettet ble nedjustert noe for mye i forbindelse med tertialen som følge av koronapandemien. Sammenlignet med 2019, som var forrige «normalår», er billettinntektene mer enn halvert. Med et år med varierende grad av tiltak, har det vært utfordrende å forutse hvor mye inntekter man kan regne med, blant annet fra billettsalg. Omorganisering og konsolidering, har ført til utsatte bestillinger som har ført til lavere salg av interne tjenester.

10.5 Eiendom

Omorganisering

Tilbakeføringsprosjektet, Foretak til basis, preget arbeidet til eiendom i 2021 i stor grad.

Styrings- og rapporteringslinjene for foretakene ble overført til kommunedirektøren fra 01.01.2021 og ny organisering og innplassering av ansatte fullført innen 30.06.2021. Eiendom teller nå samlet ca. 440 ansatte.

Eiendom er en nyopprettet avdeling fra 1. juli, etter en sammenslåing av foretakene Stavanger byggdrift KF og Stavanger boligbygg KF med byggforvaltning. Eiendom har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av all bebygget eiendom og ivaretar kommunens byggeieransvar. Tidligere var drifts- og vedlikeholdsarbeidet organisert ut fra en bestiller-utfører-modell. Endringsarbeidet har pågått gjennom hele 2021 og vil praktisk også strekke seg inn i 2022 med implementering av ny modell, samt innføring av nytt forvaltningssystem.

I løpet av kommende år vil det utarbeides en ny eiendomsstrategi for Stavanger kommune, som vil bli det sentrale styringsdokumentet for eierskap og forvaltning av kommunens eiendommer.

Formålsbygg

Intern organisering

Det er jobbet med ny organisering av avdelingen. Implementering fortsetter i 2022. Omfatter oppbygging av nytt forvaltningssystem, etablering av nye funksjoner, tydelige ansvarsfordelinger og gode plattformer for samhandling internt og på tvers.

Fagsystem for eiendomsforvaltning

Etablering og videreutvikling av nytt fagsystem for eiendomsforvaltning har vært en prioritert oppgave i 2021.  Renholdsmodulen ble rullet ut på de fleste skoler og barnehager i løpet av 2021 og gir området et løft, og har vært et viktig system gjennom koronapandemien.  Oppretting av lovpålagte og løpende oppgaver på byggene er i perioden startet opp og forventes å være implementert i løpet av 2022. Kartlegging av bygningenes tilstand som grunnlag for tilstandsbasert vedlikehold er påbegynt i 2021. Alle leiekontrakter er i 2021 overført til det nye forvaltningssystemet og det forventes en oppstart med fakturering fra dette i begynnelsen av 2022.

Systemets modul for stoffkartotek ble opprettet i 2021 og løsningen vil bli videreutviklet i 2022 slik at den ivaretar hele kommunes behov.

Det er gjennomført et stort arbeid med å knytte fagsystemet og økonomisystemet sammen slik at systemkritiske arbeidsprosesser blir ivaretatt.

Vedlikehold av bygg

Kommunens portefølje av formålsbygg utgjør ca. 800 000 m2, og verdibevarende vedlikehold for bygningsmassen er en prioritert oppgave. Det er i 2021 jobbet med tilstandskartlegginger i nytt forvaltningssystem, som grunnlag for systematisert tilstandsbasert vedlikehold og utvikling av vedlikeholdsplaner i kommende år. Overførte stimuleringsmidler fra 2020 (koronamidler) utløste også flere vedlikeholdstiltak i 2021.

Verdibevarende vedlikehold prioriteres og utføres etter årlig tilgjengelige budsjettmidler. Over tid har det oppstått et vedlikeholdsetterslep i bygningsmassen, som igjen medfører behov for økte midler gjennom totalrehabiliteringer og i enkelte tilfeller også negative konsekvenser for brukerne.

Det er i 2021 jobbet med intern organisering for en god og effektiv eiendomsforvaltning for fremtiden. Utover daglig forvaltning blir det fremover viktig å etablere ny intern organisering og få nye systemer og tilhørende arbeidsprosesser i flyt. Overordnede styringsdokumenter som vedlikeholds strategien vil oppdateres, og være koblet til eiendomsstrategi, organisasjonsstrategi og andre føringer i Stavanger kommune.

Utvikling av bygg

Byggene oppgraderes og utvikles for å møte nye forskriftskrav og krav og behov fra virksomheter og brukere, prioritert etter at nødvendig vedlikehold er ivaretatt. Utvikling for å dekke nye krav og behov ivaretas særlig ved totalrehabiliteringer. Rehabiliteringstakten må økes dersom kommunen skal klare å ivareta en normal utvikling bygningsteknisk, og endringer i virksomhetenes krav og behov.

Skoleberedskapspiloten gjennomført på Kristianlyst skole i 2018 har dannet grunnlag for en beslutning om etablering av to-veis kommunikasjonssystem på alle skoler og aktuelle barnehager. En kartlegging av kommunikasjons- og varslingssystemer på skolene, viser at flertallet av skolene ikke har et fungerende kommunikasjonssystem. Det er behov for en studie som skal identifisere aktuell teknologi i samarbeid med virksomhetene. Dette arbeidet blir utført som et dedikert prosjekt i 2022.

Oppfylle dokumentasjonskrav

Brannbøker

Arbeid med digitalisering av brannbøker har startet opp. Oppgaver relatert til egenkontroll er implementert i FAMAC1 og en anbudskonkurranse for eksterne rådgivere som skal bistå med systematisering og opprettelse av brannteknisk dokumentasjon er gjennomført. Dette arbeidet skal gjennomføres i 2022.

Energimerking

Stavanger kommune har energimerke på plass for alle kommunale formålsbygg og større boligbygg som faller inn under energimerkeforskriften, snaut 230 eiendommer. Energimerking har en oppdateringssyklus på 10 år og arbeidet med å oppdatere energimerkene vil starte opp i 2022.

Radonmåling

Det er testet ut løsninger for å overvåke radonkonsentrasjonen kontinuerlig i bygninger. Det er satt ut sensorer på flere skoler der en kan overvåke og kartlegge radonnivåer løpende for enklere å kunne sette inn tiltak. Dette tiltaket er en forlengelse fra å utføre sporfilmmålinger og velge ut bygg med forhøyede verdier for å enklere kunne verifisere verdiene i driftstiden.

Prosjekteringsanvisninger

For å ivareta effektiv og forutsigbar bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av Stavanger kommunens bygningsmasse, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige løsninger og systemer blir levert i alle byggeprosjekter, og at det tilfredsstilles kommunens gjeldende krav og behov med hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø, prosjektfremdrift, miljøpåvirkninger og økonomi. Relevante anvisninger tas som grunnlag for alle tilbudsforespørsler initiert av Stavanger kommune som et minimumskrav til bygning, funksjon og valg av tekniske løsninger.

Prosjekteringsanvisningene oppgraderes og utvikles fortløpende. I 2021 ble de tekniske anvisningene som omfatter VVS, elkraft, telekommunikasjon og automatisering tilpasset for å ivareta nye forskriftskrav og behov. I prosjekteringsanvisningen som beskriver tverrfaglige bestemmelser ble det lagt til miljø-, økonomi- og renholds relaterte krav. I tillegg ble det utarbeidet en ny prosjekteringsanvisning som beskriver retningslinjer for prosjektering og utførelse av bygninger som omfatter bl.a. krav til konstruksjoner, materialvalg, vedlikeholdsintervaller, klimagassutslipp og livssykluskostnader.

Effektiv og miljøvennlig drift

Den overordnede målsettingen om at kommunen skal drifte bygningsmassen på 750 000 m2 på en sikker og kostnadseffektiv måte, ligger fast. Med det vedtatte målet om 80 prosent klimagassreduksjon innen 2030, er ulike klima- og miljøvennlige tiltak i eksisterende bygningsmasse videreført.

Energioppfølging og styring av kommunale bygg

Sentral driftskontroll

Porteføljen eiendommer driftes sentralt og har som mål om fjernovervåkning av alle kommunale formålsbygg på sikt. Totalt driftet seksjonen 220 eiendommer ved utgangen av året. Volumet økte med rundt 6 bygninger i 2021.

Kommunen satser sterkt på energibesparende tiltak og er i ferd med å kartlegge bygningsmassen ytterliggere for å starte med å etablere alternative energiløsninger på alle bygg hvor dette er hensiktsmessig. Hovedbegrepene til denne satsingen ligger i kartlegging av potensialet til å utnytte solenergi, batteribackup, peak styring, økt behovsstyring i byggautomatiseringen, varmepumper med mer. De siste årene, og spesielt i 2021 er det fullført arbeid med å oppgradere de eldste fellessystemene for styring slik at disse er tilrettelagt med fremtidens styring av byggtekniske anlegg. Dette betyr blant annet at systemene er tilrettelagt for styring og optimalisering fra maskinlæringssystemer som vil komme i tiden fremover.

Energimåling i nye bygg viser også at det er nyttig å ha detaljert måling på kritiske systemer som varmepumper, spisslast og behovsstyrte anlegg for å overvåke at disse fungerer etter hensikten og er justert inn for optimal drift tilpasset bruken.

Energiutgifter og kraftforvaltning av elektrisk kraft

Energiutgiftene til Stavanger kommune i 2021 ble noe høyere enn budsjettet tok høyde for. På tross av at det ved 2. tertial ble budsjettert opp kr 32 mill. som følge av høye strømpriser, endte det totale forbruket i 2021 på kr 126 mill. inklusiv selvkostområdene. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 107,1. Eksklusiv selvkostområdene endte forbruket på kr 122 mill., med en forbruksprosent på 106,7. De høye utgiftene tilskrives de høye strømprisene.

Energiutgifter2015201620172018201920202021
Strøm 68 249 73 543 69 999 84 259 84 994 67 468 112 164
Fjernvarme/fjernkjøling 1 531 1 770 2 026 2 968 3 692 3 352 6 836
Fyringsolje og fyringsparafin 161 199 133 301 207 00
Naturgass og andre fossile gasser 1 637 3 076 3 033 3 463 3 388 3 437 6 151
Bioenergi00 227 328 193 185 709
Sum 71 578 78 588 75 318 91 320 92 473 74 442 125 860
Tabell 10.1 Sammenligning av regnskapsår for energiutgifter inkl. selvkostområdet. Alle tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeforvaltning av elektrisk kraft

2021 var igjen et veldig uvanlig år med hensyn til kraftpriser. Det har historisk sett ikke vært høyere kraftpriser, og det har vært satt flere rekorder i løpet av 2021. Dette i sterk kontrast til de historisk lave strømprisene som var i 2020. Tendensene til høyere kraftpriser ble synlige i begynnelsen av september og eskalerte veldig mot rekordhøye kraftpriser i desember 2021. I all hovedsak er det gasspriser på kontinentet som har drevet opp kraftprisen på strøm på grunn av stor etterspørsel på gass.

Figur 10.1 Kraftprisutvikling per måned for 2021.

Figur 10.1 viser utviklingen i strømprisen per måned ved øre/kWh eksklusiv merverdiavgift, uten nettleie og forbruksavgift. Den røde grafen som er for oppnådd porteføljepris for 2020 er tatt med for å vise de store forskjellene i kraftprisene mellom 2020 og 2021.

Gjennom aktiv dialog med kraftforvalter ble kraftkjøp prissikret fram i tid allerede våren 2020 da kraftprisene var langt under gjennomsnittet. Det ble handlet strømkontrakter fram i tid på deler av volumet, for både 2021, 2022 og 2023. Resultatet for 2021 viser at den aktive kraftforvaltningen har gitt et finansielt resultat i overkant av kr 20 mill. sammenlignet mot markedsprisen. I praksis betyr dette at Stavanger kommune ville hatt kr 20 mill.  høyere strømutgifter om kraftinnkjøpet hadde vært gjort direkte mot spotmarkedet. Det er ikke så lett å se dette på grafen i figur 10.1 men gevinstene er realisert i de månedene der prissikret volum har ligget betydelig lavere enn markedet. Dette gjelder spesielt de tre siste månedene av 2021.

ÅrPris øre kWhØkning if. 2015Endring fra forrige år
201519--
20162532 %32 %
201727,545 %10 %
201842,2122 %53 %
201941,3117 %-2 %
2020190 %-53 %
202162,1226 %226 %
Tabell 10.2 Kraftprisutvikling siden 2015. Øre/kWh eksklusiv mva. uten nettleie og forbruksavgift.
Last ned tabelldata (Excel)

Dette er den kraftprisen Stavanger kommune har oppnådd som gjennomsnittlig kraftpris på årsbasis gjennom aktiv forvaltning.

Utover 2020, som var et unntaksår, så viser prisutviklingen at vi fremdeles må være opptatt av å velge energieffektive løsninger i bygg, samt overvåke energibruken kontinuerlig for å holde kostnadene så langt nede som mulig.

Kraftforvalteravtalen med Entelios gikk ut ved utgangen av 2021 og kommunen har i samarbeid med Sandnes kommune gjennomført ny anbudskonkurranse for porteføljeforvaltning av kraft. Resultatet av denne anskaffelsen er at Entelios leverte det beste tilbudet totalt sett. Det er inngått avtale om ny kraftkontrakt med varighet på 2 år, med opsjon på ytterligere 2 år.

Energisentraler

Triangulum:

Energisentralen som henter energi fra avløpsvann og forsyner Stavanger svømmehall og tre administrasjonsbygg (OK23, OK19 og Rådhuset) med varme og kulde, har hatt sitt fjerde driftsår. Rådhuset ble frakoblet i mai i forbindelse med renoveringen.

Energiregnskapet viser at varmepumpene produserte 1 627 000 kWh varmeenergi. Energibruket til varmepumpene var på 450 850 kWh. Dette gir en årsvarmefaktor på 3,6.

Stavanger forum

Energisentralen leverer fjernvarme og fjernkjøling til følgende mottakere på Forum området:

Clarion Hotel Energy, DNB arena, Forum Expo, High Five, IMI kirken, Konferansesenteret, Stavanger idrettshall, Stavanger Forum Hotel, Stavanger Ishall.

I tillegg leveres det saltlake og dusjvann til ishallene. Saltlake benyttes til produksjon av is.

Det er levert følgende energimengder i løpet av 2021:

  • Fjernvarme:            ca. 8,7 GWh
  • Fjernkjøling:          ca. 1,14 GWh
  • Saltlake:                 ca. 3,45 GWh
  • Forbruksvann:      ca. 276 MWh

Det arbeides kontinuerlig med å effektivisere og optimalisere sentralen. Det er utført og pågår større service og vedlikehold etter fastsatte intervaller.

I januar ble det sendt søknad til Enova, hvor det er søkt om støtte til større prosjekt som avfuktning i ishallen, oppgradere SD anlegget for energisentralen, samkjøring av varmepumper og utvidelse av brønnpark, samt etablering av solcelleanlegg på tak.

Søra Bråde biokullanlegg

I februar fikk kommunen tildelt kr 9,5 mill. fra Miljødirektoratet for å etablere en biokullsentral på Søra Bråde. Sentralen skal benytte biomasse i form av “parkavfall”. Massen forbrennes i en pyrolyseovn som produserer biokull og overskuddsvarme. Biokull er et ettertraktet produkt til blant annet jordforbedring, som kommunen vil benytte til eget formål. Overskuddsvarme vil bli benyttet på eksisterende nærvarmenett. Dette til erstatning for naturgassen som benyttes i dag. Denne prosessen vil potensielt binde og redusere CO2 utslippet med 2000 tonn per år.

Søra Bråde biokullanlegg har en estimert total kostnad på kr 31,2 mill. Fra tildelingen i februar har saken blitt behandlet politisk, og det er besluttet at det skal arbeides videre med å etablere en biokullsentral på Søra Bråde. Dette i tillegg til å se etter andre aktuelle lokasjoner for tilsvarende anlegg. Midlene på kr 21,7 mill. er utover støtten fra Miljødirektoratet, og er innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Det er vurdert 6 alternative tomter for plassering, samtlige omhandlet i en ROS-analyse, og det er utarbeidet et forprosjekt. En intensjonsavtale med Lyse Neo om salg av overskuddsvarme er undertegnet og intensjonsavtale med grunneier om leie av tomt er nært forestående. Statsforvalteren stiller seg positiv til saken. Norconsult har igangsatt prosessen med regulering av tomt til formålet.

Universell utforming

Kravet om universell utforming vil ta tid å gjennomføre, og vil kreve klare prioriteringer utover ordinært vedlikehold. Ulike tiltak er gjennomført i løpet av 2021 innen fagområdet universell utforming. Flere prosesser er også under utførelse, og vil kontinuerlig følges opp i det videre arbeidet. Arbeidet med å få laget en egen tilstandsanalyse i forvaltningssystemet FAMAC er startet opp i 2021, og utvikles videre for å benyttes i arbeidet med å kartlegge nødvendige tiltak innen universell utforming.

Gode løsninger skapes når universell utforming er en integrert del av den kvalitetsmessige prosjektgjennomføring; gjennomføring av mulighetsstudier; tidlig fase planlegging, detaljplanlegging, utførelse og kontroll av ferdig bygg, dette med tanke på imøtekomme krav for byggkvalitet til universell utforming.

Koordinator og rådgiver har gjennomført opplæring og kursing rettet mot fagområdet universell utforming av byggforvaltere i løpet av 2021. Representanter har i 2021 deltatt aktivt i faglige nasjonale nettverk for å dele erfaringer og samarbeide med andre kommuner.

Spesialisert vedlikehold av historiske bygg

Under fagområdet historiske bygg er det i løpet av året blitt foretatt tilstandsvurderinger på ca. 25 bygg av ulik karakter. Kartlegging på en rekke museumsbygg er utført i samarbeid med MUST. Det er også kartlagt 6 fredede og vernede kirkebygg.

Felles forståelse, kunnskapsdeling og erfaringsoverføring har vært sentralt i arbeidet med å skape ett godt samarbeidsklima mellom Stavanger kommune og andre aktører. Samarbeidet med MUST og Kirkelig fellesråd, samt byantikvaren oppleves derfor som godt. Det gjennomføres felles gjennomgang av tilstandsrapporter, som igjen danner grunnlaget for en felles forståelse av prioriteter på vedlikeholdsplaner.

Rehabilitering av Hesby og Sørbø middelalderkirker er et prosjekt som er igangsatt, hvor det er etablert en felles prosjektorganisasjon med Kirkelig fellesråd og eksterne aktører.

I tillegg er det utført flere mindre rehabiliteringer på ulike historiske bygg, hvor det har vært viktig med god oppfølgning av prosjektene for å sørge for at kvaliteten på både utførelse og materialleveranser blir ivaretatt.

Felles for store og mindre rehabiliteringer, er at kompetanse og erfaring fra arbeid på og med historiske bygg er viktig. Dette gjelder både rådgivere og utførende håndverksbedrifter, hvor man i konkurranse og kontraktsarbeid stiller tydelige krav.

Rehabilitering av Stavanger domkirke er pågående og ferdigstilles i 2024, slik at kirken blir klar til by-jubileet i 2025.

Kjøkken

Kontinuitetsarbeid kjøkkendrift

I 2021 ble all kjøkkenproduksjon i kommunen preget av koronapandemien, og utfordringene knyttet til kontinuitetsarbeidet ved pandemien. Kjøkkenene har opplevd ustabil råvaretilgang på enkelte varelinjer. Problemene rundt råvaretilgangen forventes også utover 2022. I løpet av desember toppet utfordringene seg med manglende leveranser av kjøttråvarer i 2-3 uker grunnet dataangrep hos en av våre underleverandører.

Kontinuitetsarbeidet som ble startet i 2020, og fortsatte gjennom hele 2021, har bidratt til et bedre samarbeid mellom de forskjellige kjøkkenene i Stavanger kommune. Kjøkkensjefene opplever nå å være en del av et fagmiljø. De har en gruppetilhørighet, og en større faglig trygghet enn tidligere. Det gjenstår fortsatt arbeid for å heve samhandlingen og kvaliteten. Arbeidet har blant annet medført at alle kjøkkenene nå er med på anskaffelse av et nytt matplanleggingssystem. Kontinuitetsarbeidet har avdekket feil i Stavanger kommunes IK-mat system, og praksis på postkjøkken. Gruppen mener kommunen må prioritere dette arbeidet i 2022.

Ved starten av året hadde kjøkkenet koronakostnader knyttet til drift av beredskapskjøkken på Stavanger forum, og stengt kantine for kommunens ansatte. Grunnet økning i produksjon til barnehager og skoler ble kostnadene innarbeidet i egen drift. Ukentlig egenproduksjon ved starten av 2021 var rundt 7000 porsjoner mat per uke. Ved utgangen av året var dette økt til 10 000 porsjoner. De store driftsutfordringene har bidratt til å fornye kjøkkendriften og kontakten med kundene. Samarbeid med sykehjemmene bidro til et kutt på 2,2 tonn matsvinn i 2021, samt enighet om å legge ned dagligvaredistribusjonen fra kjøkkenet på Stokka i første kvartal i 2022. Dette vil bidra til større varetilgang til sykehjemmene, lengre holdbarhet og lavere matsvinn.

Byggdrift

Byggdrift er eiendomsavdelingens utførende bemanningssenter og omfatter tre driftsenheter; renhold, drift/vedlikehold og drift/prosjekt som har vært etablert, utviklet og tilpasset seg med innbyggerperspektiv gjennom 20 år. Enhetene utvikles nå videre for å imøtekomme vedtak og beslutninger i kommunestyret og bymiljø og utvikling.

Byggdrift er utfører av de eiendomsrettede drifts-, vedlikeholds- og rengjøringstjenestene i Stavanger kommunes bygg og boliger. Det leveres også tjenester til andre kommunale virksomheter, blant annet Stavanger parkering KF, Stavanger utvikling KF, vann/avløpsavdelingen og kommunens leietakere i formålsbygg.

Et utstrakt samarbeid med idrett og utemiljø prioriteres, spesielt nevnes samhandling på arbeidsoppgaver på ikke landfaste øyer og erfaringsutvekslinger i ulike sammenhenger. Målet er å ha høy kompetanse på de ulike leveranseområdene med søkelys på erfaringsoverføring og samhandling. Målrettet kompetanseheving og bruk av riktige verktøy øker avdelingens gjennom-føringsevne.

Organisasjonsendringer basert på overordnete mål er skissert og etablert i styringsdokumenter i avdelingen eiendom. Det er igangsatt implementering av fagsystemet FAMAC både i renholdsenheten og driftsenheten. Dette systemet vil være et godt verktøy for måloppnåelse, registering og ikke minst dokumentering av oppgavene vi utfører.

2021 har vært et annerledes år på mange måter, både for ledelse og ansatte. De to største og mest krevende sakene har vært pandemien og tilbakeføringen av byggdrift til basisorganisasjonen

Pandemien har ført til endringer i oppgaver, prioritering, bemanning og oppdatering av beredskapsplaner. Til tider har det vært utført utstrakt bruk av overtid, spesielt i renholdsavdelingen, hvor man på det meste hadde 80 vikarer som hjalp til med å dekke inn fravær, ledige stillinger, smittevask og forsterkete renholdsoppgaver. Driftsoperatører og fagarbeidere fikk på kort varsel endret sine rutiner, arbeidssted og oppgaver, mens administrasjonen har vært på hjemmekontor store deler av året.

Ansatte og ledere på alle nivå har utvist en fantastisk ståpåvilje, endringsforståelse og fleksibilitet gjennom hele året i forbindelse med tilbakeføringen av det kommunale foretaket Stavanger byggdrift KF, og alle oppgaver dette medførte, både før, under og etter ferdigstillelse.  Denne innsatsen bidro til at   målene ble nådd på kort tid. Som en del av tilbakeføringen ble forretningsområdet med salg av kompetanse til borettslag og sameier besluttet nedlagt. Arbeidet med å avslutte kontrakt og kundeforhold ble igangsatt tidlig på året og ferdigstilt i desember. Det har vært en god prosess rundt dette, hvor kundene er blitt godt ivaretatt.

Arbeidet med å planlegge og rigge valglokalene i forbindelse med stortingsvalget i 2021 startet opp i mars, og ble spesielt og annerledes grunnet smittevernregler. Dette førte til merarbeid både i planleggingen og gjennomførelsen. På selve valgdagen, deltok over 70 ansatte, hvor arbeidsoppgavene var alt fra flagging, rigging, parkeringsvakt, matlevering, og transport av stemmesedler / valgurner.

Økonomi

Regnskapet for eiendom viser et mindreforbruk på kr 36,9 mill. av en budsjettramme på kr 250,8 mill. Hovedårsakene til mindreforbruket skyldes at det er brukt kr 24,3 mill. mindre enn budsjettert på vedlikehold av bygg og anlegg, samtidig som inntektene fra energisentralen ble kr 10,3 mill. høyere enn budsjettert, som følge av høye priser i energimarkedet. Det leveres energi til flere av kommunens egne administrasjonsbygg, i tillegg til DNB arena, IMI-kirken og andre bygg i Forum-området. Det er også et mindreforbruk knyttet til driftsavdelingene, hvor ledige lønnsmidler grunnet vakanser i stor grad er brukt på eksternt kjøp av vedlikeholdstjenester. Det har også ført til mindre kjøp av utstyr, mat, kursing med mer.Økonomi

Boligbygg trekker ned mindreforbruket. Mye inn- og utflytting har ført til økt vedlikehold av boligene, og leietapet har vært høyere enn ventet, på grunn av periodevis lang oppussingstid.  Samtidig er husleieinntektene høyere enn budsjettert. Mindreforbruket på eiendom må ses i sammenheng med at det har vært et år med koronapandemi og høyere energipriser, samtidig som det har blitt konsolidert inn to foretak. Det har ført til større usikkerhet og derfor har man også kommet senere i gang med planlagte tiltak.

10.6 Utbygging

Helse, miljø og sikkerhet

I arbeidet med å levere konkurransedyktige prosjekter med høy kvalitet, til konkurransedyktig pris og til rett tid, er det viktig å ikke gå på akkord med helse, miljø og sikkerhet. I avdelingen for utbygging er det kontinuerlige HMS-arbeidet et viktig element i avdelingens internkontrollarbeid.

I kontrakter hvor Stavanger kommune   er byggherre er ansvaret definert gjennom byggherreforskriften. I prosjektene har vi månedlig sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljørapportering for følgende forhold, i tillegg til ivaretakelse av koordinatorrollene i prosjektene:

Type rapportAntall 2021
Rapport uønskede hendelser - RUH606
Skader uten fravær - SuF6
Skader med fravær - SmF1
Vernerunder211
Sikker jobb analyse (SJA)176
Tabell 10.3 HMS rapportering 2021
Last ned tabelldata (Excel)

Denne oversikten ivaretar både de prosjektene hvor avdelingen har byggherreansvaret, og prosjekter seksjonene er deltagende i, men ikke har byggherreansvaret.

Kvalitet

For å nå målene om avtalt kvalitet i prosjektene, har avdelingen for å minimalisere feil i plan- og byggefasen videreutviklet kvalitetssystemet med vekt på kontroll og verifikasjon. I den forbindelse har seksjonen i 2021 startet arbeidet med å tilpasse våre aktiviteter og prosesser i TQM som er kommunens valgte system for kvalitetsoppfølging.

Koronapandemien

Fremdriften og kostnadene relatert til bygge- og anleggsprosjektene har, bortsett fra noen forsinkelser i leveransen til enkelte prosjekter, i liten grad blitt påvirket av koronapandemien.  Det er opprettholdt god og forutsigbar aktivitet for kommunens konsulenter og entreprenører gjennom hele året. Gjennom store deler av 2021 har avdelingen og prosjektene vært drevet ved bruk av hjemmekontor for den enkelte medarbeider.

Systemer

Ny prosjektmodell og revidert byggeinstruks er innført, jf. sak 68/21 i kommunestyret.

HMSREG (et system for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping) er tatt i bruk på alle våre nye prosjektert for å ivareta oppfølging av gjeldene krav.

Handlingsplan for klima- og miljø legges til grunn i alle nye anbudskonkurranser. I konkurransegjennomførings- og kontraktsadministrasjonsverktøyet Mercell er maler for gjennomføring av konkurranser etablert, sammen med avtaledokumenter med vedlegg for byggherreanskaffelser. Det er laget en løsning med tilgang til malene fra intranett til kvalitetssystemet TQM og Mercell.

Politiske saker

Kommunens byggeprosjekter legges nå fram i henhold til revidert byggeinstruks i politiske saker:

  • B0 Beslutningspunkt 0 med midler i Handlings- og økonomiplanen (HØP)til kartlegging og fremleggelse av konseptforslag til politisk behandling.
  • B1 Beslutningspunkt 1 vedtak av konseptforslag i Formannskapet.
  • B2 Beslutningspunkt 2 vedtak av prosjektforslag av kommunestyret i HØP.
  • B3 Beslutningspunkt 3 vedtak kostnadsoppstilling totalentreprise i Utvalget for miljø og utbygging(UMU).
  • B4 Beslutningspunkt 4 vedtak kostnadsoppstilling delte entrepriser i UMU.
  • B5 Beslutningspunkt 5 er gjennomføringsfasen og overlevering på byggeplassen som håndteres av administrasjonen. Ingen politisk behandling.
  • B6 Beslutningspunkt 6 sluttregnskap legges fram for UMU.

Oppdages det avvik fra B2 – B3 under arbeid med forprosjektet legges det fram en forprosjektrapport til utvalget for miljø og utbygging og formannskapet.

Anleggsvirksomheten

Anleggsvirksomheten er delt i to seksjoner, anleggsprosjekter og anleggsprosjekter egenproduksjon.

Seksjonen for anleggsprosjekter har ansvar for prosjektering, grunnerverv og avtaler. Seksjonen har også ansvar for gjennomføringen av kommunale vei-, vann- og avløpsprosjekter, enten det skjer som fagspesifikke prosjekt eller som infrastrukturutbygging i forbindelse med utvikling av utbyggings- eller transformasjonsområder. Anleggsprosjekter bruker i stor grad egne ansatte til prosjekteringsarbeider og maskinentreprenører i regionen for utførelse av anleggsarbeidene.

Seksjonen for anlegg egenproduksjon utfører vann og avløp (VA)-prosjekter, som er spesielt opptatt av metoder for økt utskiftingstakt av VA-anlegg og mindre veiprosjekter. Våre medarbeidere skal også være tilgjengelige som faglige rådgivere på praktisk utførelse av arbeidet i avdelingen, og med erfaringsoverføring fra tidligere prosjekter.

Tilpasse organisasjonen anleggsvirksomheten til et økende investeringsvolum

Avdelingene for plan og anlegg og byggeprosjekter ble 1. juli 2021 slått sammen til den nye avdelingen utbygging. Etter sammenslåingen har det blitt arbeidet med å tilpasse organisasjonen til et økende antall anleggsprosjekter, både i størrelse og kompleksitet. Ny organisasjon er på plass, og avdelingen arbeider for å stadig bli en mer profesjonell byggherre. Det er gjennomført kompetansetiltak i prosjektledelse for medarbeider (Prosjektskolen), som gir et godt grunnlag for å ytterligere profesjonalisere de ulike rollene i en prosjektgjennomføring. I anleggsvirksomheten har det blitt ansatt flere nye medarbeidere i 2021 for å kunne møte de store utfordringene som kommer.

Anlegg arbeider med store og komplekse prosjekter som å forberede tilretteleggingen av hoveddelen av den nye infrastruktur i utbyggingsområdene Atlanteren på Hundvåg, Jåttåvågen etappe 2 og Madla-Revheim. Arbeidet med tilrettelegging av ny infrastruktur i forbindelse med utbygging av nytt sykehusområdet på Ullandhaug er videreført i 2021. Større samarbeidsprosjekter med Lyse om fjernvarmeutbygging mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront på Storhaug og Rogaland Fylkeskommune om fremføring av bussveien krever også mye ressurser.

Det er etter tilbakeføring av kommunale foretak i 2021 planlagt å overføre store prosjekter fra idrett og utemiljø (Kongsgaten, Klubbgaten, Nytorget, og Lervig Park med flere) til utbyggingsavdelingen. Prosjektene vil i 2022 gjennomføres i avdeling for utbygging under seksjon for anleggsprosjekter.

Videreutvikling av informasjonsarbeidet i prosjektene

Det er viktig å være tydelig og korrekt i kommunikasjonen med berørte beboere, næringsdrivende og andre, før og under gjennomføring av prosjektene.

SMS-tjenesten er videreutviklet ytterligere for å sikre god kommunikasjon med berørte beboere og næringsdrivende om viktige aktiviteter i anleggsdriften. Tjenesten bedrer informasjonen om utfordrende aktiviteter i anleggsgjennomføringen, og har blitt godt mottatt av berørte.

Resultatet fra tidligere brukerundersøkelser (2014 og 2018), viser at berørte beboere i hovedsak er fornøyde med seksjonens gjennomføring av prosjektene. Dette gjelder innenfor områder som informasjon / kommunikasjon, imøtekommenhet, trafikkavvikling, faglig dyktighet og sikring.

Bedre samhandling med andre som graver

Eksempler på større prosjekter der samhandlingen er videreutviklet i 2021, er oppgradering av det kommunale vann- og avløpsnettet i forbindelse med utbygging av bussveien i regi av Rogaland fylkeskommune, og arbeidet med fjernvarmeutbyggingen mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront. Samhandlingen i forbindelse med fullføring av bussveiprosjektet er under utføring, med etappen mellom Diagonalen og Gausel stasjon. Bedre samordning av prosjektene gir både mindre belastning for de som blir berørt av anleggsarbeidene, og effektiviseringsgevinster for aktørene. Dette er utfordrende prosjekter, hvor samhandlingen mellom infrastrukturaktørene er en kontinuerlig prosess. Gjennom året har det blitt arbeidet med revisjon av fellesføringsavtaler med Lyse og Rogaland Fylkeskommune, og avtalene er planlagt signert i 1. kvartal 2022.

Gravefrie løsninger

For å øke utskiftingstakten på eksisterende vann- og avløpsledninger, er det også i 2021 gjennomført flere vann- og avløps-prosjekter basert på gravefrie løsninger. På tross av dette har det ikke lykkes med å nå målet om en utskiftningstakt på 1 prosent innen vann og avløp. Resultatet for 2021 ble 0,6 prosent innen vann og 0,95 prosent innen avløp. Det er allikevel et viktig og nødvendig bidrag til å nå det langsiktige målet om en utskiftingstakt på 1,5 prosent i 2026.

Byggevirksomheten

Seksjonen for byggeprosjekter står for planlegging og gjennomføring av samtlige formålsbygg i Stavanger kommune. Dette er prosjekter som vedtas i investeringsbudsjettet. Brutto investeringsutgifter i 2021 gjennomført av byggeprosjekter var kr 625,2 mill. mot et budsjett på kr 725,7 mill.

I 2021 ble det arbeidet med mulighetsstudier for Stavanger legevakt (nytt akuttmedisinsk senter), Blidensol sykehjem (kapasitetsutvidelse), Mosvangen dagsenter / sansehus, Akropolis visjonen, Kvernevik skole, Kvalaberg aktivitetshus, Vikevåg sentrum, Nytorget BS1. Detaljregulering og utvikling av Vaulen skole pågår.

Utvikling av prosjektet i Lervigskvartalet har vært et stort og krevende arbeid i 2021. Regulering er avklart og gravearbeider for byggeklar tomt i en utførelsesentreprise er nesten ferdig. Det har vært utlyst en kontrakt i totalentreprise (NS 8407) for bygget, og kontrakten ble i årsskiftet signert med Skanska Norge AS som totalentreprenør. Lervigskvartalet er det største prosjektet i Stavanger kommune i dag, og det består av skole, barnehage, idrettshall, bydelsfunksjoner, kontorer, butikk og parkeringsarealer under bakken.

OPS-prosjektet (Offentlig-privat samarbeid) på Kvernevik og Sunde bydelshus går mot slutten og skal overleveres i 1. kvartal 2022.

Følgende prosjekter er i prosjekteringsfasen før de skal legges ut i anbudskonkurranser (B4):

  • Stavanger rådhus ombygging / rehabilitering (delte entrepriser 2. kvartal 2022)
  • Strømvik barnehage (delte entrepriser 1. kvartal 2022)

Anbudskonkurranser er gjennomført for:

  • Tastaveden skole (totalentreprise våren 2021)
  • Finnøy helse og omsorgssenter (delte entrepriser tilbudsfrist 24.01.2022)
  • Ramsvigtunet sykehjem (delte entrepriser tilbudsfrist 24.01.2022)

Prosjekter som ikke er startet på byggeplass, men hvor kontrakter er inngått:

  • Madlamark Idrettshall (fase 2 i arbeidet med totalentreprisen er på plan)
  • Lervigskvartalet (totalentreprise Skanska Norge AS)

Prosjekter som er startet opp eller hvor det pågikk byggeaktiviteter på byggeplass i 2021:

  • Brannstasjon Lervig
  • Solborg selveier leiligheter (overleveres 1. kvartal 2021)
  • Hundvåg Kirke rehabilitering
  • Teknikken Barnehage
  • Tastaveden Skole
  • Lervigskvartalet grunnarbeider
  • Stavanger Rådhus rivning
  • Madlamark Skole
  • Sunde og Kvernevik Bydelshus
  • Finnøy helse og omsorgssenter rivning

Byggeprosjekt som ble ferdigstilt i 2021 er brannstasjonen på Judaberg og brannstasjonen i Schancheholen.

Økonomi

Regnskapet for utbygging viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. av en budsjettramme på kr 13,7 mill. Mindreforbruket ligger hos byggeprosjekter. Samtidig som det er brukt kr 1 mill. mindre enn budsjettert på administrasjon, er det brukt noe mer på de midlertidige lokalene i forbindelse med prosjektet på Tastaveden skole. Det er også brukt kr 0,3 mill. på et   tilskudd til Hinna klubbhus som følge av en redusert egenandel i forbindelse med investeringen.

10.7 Vann, avløp og renovasjon

Vann og avløp

Kvalitet på tjenestene  

Stavanger kommune deltar hvert år i tilstandsvurderingen BedreVANN sammen med rundt 80 andre kommuner. Vann- og avløpstjenestene får en kvalitetsindeks basert på en samlet vurdering av flere kriterier. I dette inngår tjenestene både fra Stavanger kommune og IVAR IKS. BedreVANN skal også utvikles til å bli et verktøy for å måle bærekraftig utvikling i forhold nasjonale mål, og vil få større plass i fremtidige rapporter.

Resultatet for vanntjenestene er stabile, og i den siste rapporten (for rapporteringsår 2020) oppnådde både vanntjenestene og avløpstjenestene 3,6 av 4 mulige poeng, som er et godt resultat.

Tilstandsvurderingen viser ellers at tjenestene har høy standard, og at vann- og avløpsavdelingen utfører sine oppgaver effektivt og med god kvalitet sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Stavanger har fremdeles blant de laveste årsgebyrene i landet.

Det ble også gjennomført en brukerundersøkelse for vann- og avløpstjenestene i 2021. Helhetsvurderingen for både vann og avløp ble score 5,3 av 6. Det er et svært godt resultat som tyder på at abonnentene er fornøyde med vann- og avløpstjenestene i kommunen.

Drift og vedlikehold

Forsvarlig drift og vedlikehold av vann- og avløpsnettet bidrar til å opprettholde kapasiteten i ledningsnettet, sikre vannkvaliteten, og hindre avløpsutslipp og andre driftsuhell med konsekvenser for innbyggerne. Vann- og avløp forvalter og drifter et stort ledningsnett og har et detaljert system for oppfølging av drift og vedlikeholdsoppgavene. Målene for rengjøring av kummer og ledninger og rør-inspeksjon ble nådd med god margin i 2021. En lengre frostperiode i februar-mars bidro til at målet for lekkasjesøk ikke ble oppnådd. Målet er nok satt noe for høyt sammenlignet med tidligere målsetting.

Stavanger har nå 138 avløpspumpestasjoner, 28 trykkøkningsstasjoner for vann, og i tillegg mange overløp og målepunkter. Samtlige installasjoner trenger regelmessig rehabilitering eller oppgradering som følge av slitasje og krav til bedre HMS-forhold for driftsoperatørene. I 2021 ble 6 avløpspumpestasjoner rehabilitert / oppgradert, og det er iverksatt et større registreringsarbeid knyttet til vannhøydebassengene. Mindre tiltak er rettet, og større legges inn i en vedlikeholdsplan. Hovedkontroll og elektrokontroll ble utført i henhold til plan. Det ble utført noe færre kontroll av overløp og tilsyn av stasjoner som følge av at det måtte brukes mer ressurser på akutte hendelser og fjerning av stein og grus i anleggene.

Redusere vann på avveie

Kommunen jobber kontinuerlig med å gjennomføre tiltak som vil gi bedre kontroll over vannforbruk og lekkasjer. Innkjøpet av vann fra IVAR IKS i 2021 endte på 17,7 millioner m3. som er marginalt over målsetningen på 17,6 millioner m3. Den uvanlig lange frostperioden i begynnelsen av året gjorde at det ble registrert mange flere vannlekkasjer enn normalt, men til tross for dette klarte avdelingen ved hjelp av dyktige medarbeidere og gode systemer og rutiner for lekkasjereduksjon å redusere lekkasjene betydelig i løpet av året.

Avdelingen har deltatt i et innovasjonsprosjekt for å lokalisere innlekking av fremmedvann i avløpsnettet. Resultatet er lovende og vil bli prøvd ut i større skala i 2022.

Avløpsmengden som ble levert til IVAR IKS i 2021 var den laveste på svært mange år. Årsaken til dette er hovedsakelig lite nedbør, men også betydelig innsats over lang tid for å fjerne overvann / fremmedvann fra ledningsnettet gjennom systematiske tiltak beskrevet i temaplan for reduksjon av fremmedvann og separering.

Ledningsfornyelse og byomforming

I 2021 ble rundt 1 prosent av vann- og avløpsledningene skiftet ut (foreløpige tall). Det er i tråd med målsetningen. Det er krevende å nå disse målene, men dette har nå lykkes som følge av økt kapasitet i utføreravdelingen (utbygging), økt bruk av nye, raskere metoder som krever mindre graving og godt organisert arbeid fra bestilling til utførelse. Se kapitlet Utbygging for mer informasjon om investeringsprosjekter.

Planer og politiske saker

Kommunalstyret for miljø og utbygging har bestilt en skybruddsplan som en del av kommunens overordnede klimatilpasningsstrategi for å kunne håndtere ekstremnedbør. Av ulike årsaker har arbeidet blitt forsinket, og planen vil nå bli ferdigstilt første halvår i 2022.

Temaplanen for tilknytning til offentlig avløp innen rensedistriktet til sentralrenseanlegg Nord-Jæren ble ferdigstilt i 2021.

Utvalg for miljø og utbygging vedtok at interne ledninger som hovedsakelig kun betjener Stavanger i kommunedelene Finnøy og Rennesøy ikke skulle overtas fra IVAR IKS. Det innebærer at IVAR IKS fremdeles har ansvar for drift, vedlikehold, sikkerhet og beredskap i forhold til disse ledningsanleggene.

Kvalitet og HMS

Det er gjort betydelig arbeid med å oppdatere og kvalitetssikre rutiner og prosedyrer for å sørge for etterlevelse av krav og retningslinjer. ROS-analysene for vann og avløp er oppdatert i 2021. Det er avholdt en beredskapsøvelse knyttet til datasikkerhet sammen med overordnet beredskapsvakt i Stavanger kommune.

Koronapandemien

Koronapandemien har gjort at organiseringen og utførelsen av arbeidet i avdelingen har blitt tilpasset i henhold til smittevernreglene og egen kontinuitetsplan. De fleste oppgaver har blitt utført på en god og sikker måte, uten at abonnentene har merket reduksjon i tjenestene.

Økonomi

Vann, avløp, slam er selvkostområder som skal finansieres gjennom gebyrinntekter som abonnentene betaler.

Dekningsgraden for vann i 2021 var 102,7 prosent. Selvkostfondet for vannsektoren var per 1. januar 2021 på kr 34,8 mill. Med en avsetning på fond i 2021 på kr 4,9 mill. inklusive renter utgjør fondet kr 39,8 mill. ved utgangen av året. Det har vært noe mindre drift og vedlikehold som følge av koronasituasjonen, i tillegg til mindre kjøp av vann fra IVAR IKS som følge av godt arbeid med lekkasjereduksjon. Samtidig har finanskostnadene vært høyere enn budsjettert, hovedsakelig som følge av en høyere rente enn forventet. Inntektene ble noe lavere enn budsjettert som følge av vannmåleroppgjøret for 2020: mange eiendommer, som tidligere hadde stipulert vannforbruk på grunn av manglende avlesning av måler, meldte inn et faktisk forbruk i 2020 som var lavere enn stipulert forbruk. Dette utgjorde et betydelig beløp som ble godskrevet de aktuelle abonnentene ved utfakturering av 1. termin 2021.

Dekningsgraden for avløp i 2021 var 111,5 prosent. Selvkostfondet for avløpssektoren var per 1. januar 2021 på kr 37,8 mill. Med en avsetning på fond i 2021 på kr 28,2 mill. inklusive renter utgjør fondet kr 66 mill. ved utgangen av året. Den høye avsetningen skyldes at det har vært noe mindre drift og vedlikehold som følge av koronapandemien. Det har også vært betydelig lavere avløpsleveranser til IVAR IKS som følge av mindre nedbør enn normalt og at det har vært prioritert å fjerne overvann og fremmedvann fra ledningsnettet. Inntektene har også vært høyere enn normalt som følge av et etterslep på tilknytningsgebyrene fra tidligere år som ble utfakturert i 2021. Samtidig har finanskostnadene vært noe høyere, hovedsakelig som følge av en høyere rente enn forventet.

Dekningsgraden for slam i 2021 var 110,9 prosent. Per 1. januar 2021 var det et akkumulert underskudd på slamsektoren på kr 0,2 mill. Med et positivt resultat på kr 0,4 mill. tilbakebetales det akkumulerte underskuddet fra 2020, samtidig som det settes av om lag kr 0,14 mill. på selvkostfond. Som følge av mangelfulle datagrunnlag fra slamtømmingen i tidligere Rennesøy- og Finnøy kommune er det knyttet noe usikkerhet til budsjettet. Når alle slamtankene er tømt i løpet av fireårsperioden, vil dette gi bedre styringsdata.

Renovasjon

Henteordninger for husholdningsavfall – hentavfall.no

Stavanger kommune har henteordninger for grovavfall, hageavfall, farlig avfall, tøy og glassemballasje. Innbyggerne bestiller henting via nettsiden henteavfall.no.

Avfallsreduksjon og ombruk

Kommunen har sammen med Sandnes kommune og IVAR IKS utviklet nettsiden brukbrukt.no. Her får innbyggere veiledning og tips til hva de selv kan gjøre for å hindre at avfall oppstår, informasjon om reparatører samt hvordan og hvor de kan leie, låne eller kjøpe brukt i stedet for nytt. Dessuten får en råd om reduksjon av matsvinnet i husholdningen.

I tråd med sak 7/21 i utvalg for miljø og utbygging er en mobil ombrukscontainer anskaffet for å gjøre det lettere for folk i bydelene å levere inn eller hente ut gjenstander til ombruk.

Nedgravde konteinere

Tallet på nedgravde avfallskonteinerne har økt i et jevnt tempo de siste årene. Rundt 30 prosent av innbyggerne i kommunen bruker denne renovasjonsløsningen.

Overvåking

Det er 8 overvåkingskamera i drift ved returpunkt og nedgravde avfallsstasjoner. Denne overvåkingen er et grep for å unngå forsøpling. Overvåkingen har resultert i betydelig reduksjon i mengden etterlatt avfall, anslått til rundt 95 prosent færre tilfeller av etterlatt avfall.

Drift av sentrale avfallsanlegg

Husholdningsavfall blir levert til ettersorteringsanlegget til IVAR IKS på Forus og biogassanlegget til IVAR på Grødaland i Hå.

Separering av mat- og hageavfall

Ved overgang fra kompostering til biogassanlegg la IVAR IKS til grunn at overgangen ikke skulle medføre endring i innsamlingsordningen for brun dunk. Erfaringen etter ca. 3 års drift på Grødaland er at hageavfallet medfører store driftsproblemer på grunn av fiber, sand og stein. Det innebærer merkostnader, økte behandlingskostnader og økte renovasjonsgebyr i kommunene.  Det foreligger også forslag til endring av nasjonal avfallsforskrift som innebærer at hageavfall fra husholdninger skal utsorteres ved kildesortering og materialgjenvinnes. IVAR IKS har derfor i styresak 2021/27 vedtatt at kommunene skiller mat- og hageavfall, og at det må arbeides med tiltak mot sand / stein / grus i brun beholder.

Stavanger kommune foretar i 2022 både styrking av eksisterende ordninger og utprøving av nye, slik at innbyggerne kan ha en fleksibel meny av ordninger.

Ressurs- og avfallsplanen til IVAR-kommunene 2016–2022

Oppfølging av tiltak i den vedtatte ressurs- og avfallsplanen er i stor grad gjennomført. Det igangsettes arbeid med revidert ressurs- og avfallsplan.

God regularitet i henting av husholdningsavfall

Regulariteten på tømming av avfallsbeholdere er god, og avvik på VOF (Varsle om feil), meldingssystemet til kommunen, har blitt håndtert raskt og systematisk også i 2021.

Nøkkeltall for avfall 2021 (foreløpige tall)

  • Total mengde avfall: 428 kilo per innbygger
  • 75,5 prosent av avfallet fra husholdningene i Stavanger ble utsortert og levert til gjenvinning (sum av kildesortert hjemme og på gjenvinningsstasjoner og dessuten utsortert i IVARS ettersorteringsanlegg).
  • Av total mengde avfall gikk 2 prosent til ombruk,
  • 55,5 prosent ble materialgjenvunnet,
  • 38,5 prosent ble energigjenvunnet,
  • 4 prosent (aske fra forbrenningsanlegg) ble deponert.

Kommunale gjenvinningsstasjoner

Gjenvinningsstasjonene på Hausken og Judaberg har i 2021 vært i god drift. Gjenvinningsstasjonen på Hausken tar imot hageavfall, EE- og farlig avfall. Gjenvinningsstasjonen på Judaberg tar imot alle avfallstyper, i tillegg til næringsavfall.

Innbyggerne i Stavanger kan også levere avfall på IVAR IKS sine gjenvinningsstasjoner på Forus og Sele.

Informasjonsarbeid

Kommunen driver informasjonsarbeid for å fremme gode renovasjonsløsninger med høy grad av avfallsminimering, ombruk og gjenvinning. Dette skjer sammen med nabokommuner og IVAR.

Pandemi

Gjennom heile perioden med koronapandemi har beredskap fått stor oppmerksomhet, siden renovasjon er en kritisk tjeneste. Pandemien førte likevel ikke til store driftsforstyrrelser for renovasjonstjenestene.

Pandemien, som blant annet ga en stor økning av personer på hjemmekontor, førte til en økning i mengden husholdningsavfall både i 2020 og 2021 sammenlignet med årene før.

Økonomi

Renovasjon er et selvkostområde som finansieres gjennom gebyrinntektene fra abonnentene.

Ved inngangen av 2021 hadde renovasjonen over tid opparbeidet seg et fremførbart underskudd på kr 32,7 mill.

Dekningsgraden for renovasjon i 2021 ble 92,3 prosent. Merforbruket i 2021 ble kr 17,7 mill. inklusive renter, og fører til at det fremførbare underskuddet er kr 50,5 mill. ved årsslutt. Merforbruket i 2021 og det fremførbare underskuddet fra tidligere år skyldes at prisene for levering av avfall til IVAR IKS sitt ettersorteringsanlegg på Forus og biogassanlegget på Hå har hatt en markant økning de siste årene, også i 2021. I tillegg har det under koronapandemien vært en økt avfallsmengde. For å kompensere for underskuddet og økningen i kostnader økte renovasjonsgebyret med 17 prosent fra 2020 til 2021, og ytterligere økning er vedtatt til 2022.