Stavanger kommunes klimamål er å redusere utslippene med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2015. Innen 2040 skal Stavanger kommune være fossilfri. Kommunens klimagassregnskap for 2020 viser en nedgang i utslipp på 10,2 prosent i forhold til utslippene i 2015, og innebærer en nedgang fra 2019. For å nå målet er det behov for en raskere utslippsnedgang fremover.
3.1 Innledning
Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner
Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner er lagt til grunn for å vurdere måloppnåelse. Utslippsregnskapet viser utslipp av de tre klimagassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker. De tre gassene blir omregnet til «CO2-ekvivalenter», basert på deres evne til å varme opp atmosfæren. Regnskapet omfatter de direkte utslippene som finner sted innenfor kommunens geografiske grense. Denne avgrensningen er i henhold til anbefalinger i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.
Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner oppdateres årlig. Regnskapet for 2021 vil først være tilgjengelig rundt årsskiftet 2022-2023.
I Handlings- og økonomiplanen 2021-2024 er det for 2021 skissert ulike klimagasstiltak med en samlet reduksjon på 25 500 tonn CO2-ekvivalenter. Disse inngår i kommunens klimabudsjett. Ansvar for tiltakene gjelder både kommunen selv, samt innbyggere, næringsliv, og andre offentlige aktører som hver for seg og sammen må yte en innsats for å lykkes. Det er knyttet noe usikkerhet rundt klimabudsjettet og forventede effekter av tiltakene, jamfør omtale i kapittel 3 i Handlings- og økonomiplan 2021-2024.
Til oppfølging av kommunens klimagassbudsjett benyttes data fra Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner. Tallene frigis først ett år i etterkant og klimabudsjettet for 2021 kan først følges opp om ett år. Årsrapporten tar følgelig utgangspunkt i tall for 2020 når det gjelder klimagassutslipp.
3.2 Status for klimagassutslippene i Stavanger
Kommunenes klimagassregnskap for 2020 ble publisert av Miljødirektoratet 18. januar 2022. Utslippene i Stavanger kommune var 412 785 tonn CO2-ekvivalenter i 2020, som er en nedgang på 9,5 prosent sammenlignet med 2019. I forhold til 2015 er utslippene redusert med 10,2 prosent. Utslipp fra den største utslippskategorien i Stavanger, som er veitrafikk, er imidlertid redusert med 27 prosent fra 2015 til 2020.
Dersom en lineær nedgang fra 2015 mot målet i 2030 forutsettes, vil kravet til nedgang i Stavangers samlede klimagassutslipp fra 2015 til 2020 være 27 prosent. For å nå målet er det behov for en raskere utslippsnedgang fremover.
Referanseår 2015 | Regnskap 2018 | Regnskap 2019 | Regnskap 2020 | Mål 2020 | Avvik 2020 | Mål 2030 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Utslipp, tonn CO2-ekvivalenter | 459 671 | 426 382 | 456 310 | 412 785 | 335 560 | 77 225 | 91 934 |
Prosentvis endring fra referanseår 2015 | -7,2 % | -0,7 % | -10,2 % | -27 % | 16,8 % | -80 % |
Metodeendring annen mobil forbrenning
Miljødirektoratet og SSB har gjennomført metodeendringer for utslippskategorien «annen mobil forbrenning».Miljødirektoratet og SSB har gjennomført metodeendringer for utslippskategorien «annen mobil forbrenning». Denne kategorien omfatter i hovedsak utslipp fra jordbruksmaskiner og bygg- og anleggsmaskiner. Utslippene beregnes basert på salgstall for avgiftsfri diesel. Utslipp fra annen mobil forbrenning er redusert med 12 prosent mellom 2019 og 2020 på grunn av lavere salgstall av avgiftsfri diesel fordelt til kommunen.
Utslippene gikk imidlertid kraftig opp i 2019, hovedsakelig på grunn av at en stor videreforhandler har flyttet leveringsadressen sin fra Vestland til Rogaland. Salget til forhandleren fordeles til kommunene etter befolkning innenfor fylkesgrensen.
Miljødirektoratet opplyser om at denne økningen medfører spesielt stor usikkerhet, siden det er usikkert hvilke kommuner videreforhandleren selger drivstoff til.
Dersom man inkluderer de øvrige utslippskategoriene og ser bort fra den usikre kategorien «annen mobil forbrenning», har det vært en nedgang i kommunens samlede utslipp på 20 % fra 2015 til 2020.
Stavangers andel av utslippene ved de fire punktutslippene på Nord-Jæren – Forus Energigjenvinning (avfallsforbrenning), Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, Stavanger lufthavn Sola og avfallsdeponigass ved Sele – er beregnet til 49 900 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Disse utslippene kommer i tillegg til kommunens utslipp på 412 785 tonn CO2-ekvivalenter.
Neste års klimabudsjett vil oppdateres i henhold til nyeste kunnskapsgrunnlag. Ytterligere og forsterkede klima- og miljøtiltak vil bli vurdert.
3.3 Utviklingstrend fremover
Det er mangel på systemer og faktorer som kan måle effektene fortløpende, komplett og entydig. Ett sett indikatorer er etablert i et forsøk på å få fram trendene.
3.3.1 Indikatorer som viser utviklingstrend
Indikatorsettet i tabell 3.2 viser utvikling for utvalgte nøkkelparametere som har tilknytning til hvordan utslippstallene for 2021 fra Miljødirektoratet kan bli. Alle tallene i tabellen er helårsvirkninger. Utslippsnivået i kommunen vil imidlertid avhenge av faktorer som ikke fanges opp av parameterne. Videre vurderinger av utslippsutvikling fra 2020 til 2021 må derfor avvente publisering av miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner ved årsskiftet
Sektor | Indiktator/nøkkeltall | 2019 | 2020 | 2021 | Prosentvis endring 2019-2020 | Prosentvis endring 2020-2021 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Veitrafikk | Bompasseringer Nord-Jæren, ÅDT | 207 866 | 187 218 | 189 928 | -10 % | 1 % | Bymiljøpakken |
Elbilandel av kjøretøyparken, personbil, Stavanger | 14,00 % | 17,00 % | 21,50 % | 21 % | 26 % | Opplysningskontoret for veitrafikk | |
Elbilandel av kjøretøyparken, varebil, Stavanger | 2,20 % | 2,90 % | 4,30 % | 32 % | 48 % | Opplysningskontoret for veitrafikk | |
Elbilandel av nybilsalget av personbil, Stavanger | 55,60 % | 60,70 % | 69,30 % | 9 % | 14 % | Opplysningskontoret for veitrafikk | |
Elbilandel av nybilsalget av varebiler, Stavanger | 8,20 % | 8,40 % | 21,00 % | 2 % | 150 % | Opplysningskontoret for veitrafikk | |
Sjøfart | Havner i Stavanger - utvikling for antall anløp | 22 953 | 16 293 | 20 314 | -29 % | 25 % | Kystverket, Havbase.no |
Oppvarming | Stasjonært salg av biogass, GWh | 21,4 | 22,5 | 19 | 5 % | -15 % | Lyse |
Stasjonært salg av naturgass, GWh | 202,8 | 187,8 | 208,4 | -7 % | 11 % | Lyse | |
Avfall | Mengde restavfall levert til IVAR IKS sitt sorteringsanlegg, tonn | 17 875,5 | 20 464,2 | 19 059,6 | 14 % | -7 % | Stavanger kommune/ IVAR |
Hovedpunkter og merknader til utviklingen
Biltrafikken gjennom bomringene på Nord-Jæren har økt med 1 prosent fra 2020 til 2021. Det forventes imidlertid at den sterke økningen i elbilandelen vil bidra til fortsatt reduserte utslipp fra veitrafikk også i 2021. Veitrafikk er den største utslippssektoren i Stavanger kommune, med 32 prosent av klimagassutslippene.
Sjøfart utgjør den nest største utslippskategorien. For sjøfartssektoren har det vært en økning i antall anløp siden 2020, som nå er tilbake på et nivå som før pandemien. Dette skyldes imidlertid en økning i industrirelaterte anløp, mens cruisetrafikken fortsatt er betydelig redusert. Fartøy som ikke legger til havn i Stavanger fanges ikke opp av parameteren, og disse kan bidra med betydelige klimagassutslipp i Stavangers farvann, for eksempel fra store skip eller rigger som har opphold i Åmøyfjorden.
Salg av biogass har hatt en nedgang i forhold til året før, mens salg av naturgass har hatt en økning. Volumene vil ha en variasjon fra år til år, og økt naturgassforbruk kan ses i sammenheng med den kalde vinteren i 2021. Med bakgrunn i dette ventes en liten økning i klimagassutslipp fra oppvarming i 2021.
Mengde restavfall levert til IVAR IKS sitt sorteringsanlegg er redusert med 7 prosent fra 2020 til 2021.
3.3.2 Nærmere om aktivitetene
I det følgende belyses pågående aktiviteter for noen av tiltakene i klimabudsjettet. Veitrafikk er den største utslippssektoren i Stavanger, og det pågår flere tiltak for å redusere utslippene.
Veitrafikk:
- På plansiden arbeider kommunen med å revidere kommuneplanens arealdel, hvor plangrunnlagets strategi for bærekraftig transport og mobilitet er utarbeidet. Det pågår også oppdatering av kommunens ladestrategi.
- For å tilrettelegge for nullvekst i personbiltrafikken pågår det blant annet arbeid for å etablere fire nye mobilitetspunkt, i tillegg til punktet som ble etablert i 2020. I 2021 fikk tre aktører løyve til å leie ut til sammen 750 elektriske sparkesykler. 27 av 37 planlagte parkeringsplasser for bildeling er nå reservert, og det er satt i gang et arbeid for å utrede null- og lavutslippssoner i Stavanger kommune. Sykkelbyen Stavanger utvikles videre, og det har vært aktiviteter for å motivere befolkningen for endrede vaner, herunder gjennomføring av kampanjen Beintøft og mobilitetsuke.
- For å tilrettelegge for utslippsfri transport har kommunen i 2021 hatt en støtteordning til ladeanlegg i borettslag og sameier, samt støtte til elbillading i bedrifter for lading av el-varebiler. Behovet for videreføring og eventuell revidering av ordningene vil vurderes i forbindelse med avsetning av midlene i klima- og miljøfondet. Innenfor anskaffelser har det vært en stor økning i avtaler med krav til utslippsfri varelevering, for eksempel for leveranse av medisinsk forbruksmateriell hvor to nullutslippslastebiler brukes. Det er også stilt krav om utslippsfri transport for kommunens tømrertjenester og transport til/fra dagsenter og aktivitetssentre. For egen bilpark har det vært en økning fra 48 prosent elbilandel i 2020 til 53 prosent i 2021. Medregnet kjøretøy på biogass er kommunens kjøretøypark 58 prosent fossilfri.
Sjøfart:
- For å nå klimamålene for Stavanger er det behov for at utslippene fra sjøfart reduseres, f.eks. gjennom bruk av landstrømanlegg. Reguleringsplan for landstrømanlegg for cruiseskip, under Bjergstedparken, er lagt på høring med frist 18. februar 2022.
- Prosjekt er igangsatt høsten 2021 for å øke kunnskapsgrunnlaget og kartlegge kommunens handlingsrom innenfor sjøfart. Prosjektet er delfinansiert av Klimasats.
Oppvarming:
- Forprosjekt for Søra Bråde biokullanlegg er ferdigstilt og lagt fram for utvalg for miljø og utbygging 26. januar 2022.
- Lyse Neo AS har sent søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å innlemme Stavanger sentrum og Bjergsted i sitt konsesjonsområde for fjernvarme samt å legge fjernvarmerør fra Paradis til Stavanger sentrum og videre til Bjergsted. Gjennomføring av prosjektet vil medføre utfasing av naturgassbruk i Bjergsted. Prosjektet kan også føre til utslippsreduksjoner da det tilbys tilkobling til eksisterende bygg langs infrastrukturen som i dag benytter naturgass.
- Lyse Neo AS opplyser om at flere tidligere kunder av naturgass har gått over til propan i løpet av vinteren. Bakgrunnen for dette er høy markedspris for naturgass. Propan har noe høyere utslipp av klimagasser per kWh enn naturgass.
Annen mobil forbrenning:
- Stavanger kommune har en målsetning om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser fra 2025, og det vil kreve betydelig innsats fremover for å nå dette målet. Høsten 2021 ble det gjennomført en markedsdialog blant leverandørene, og det arbeides videre med å utarbeide tildelingskriterier og vilkår for utslippsfrie bygg- og anleggsplasser for bruk i fremtidige prosjektutlysninger innen bygg- og anleggsarbeid.
- Kommunen har fått støtte gjennom Klimasats-ordningen til to prosjekter innenfor utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Det ene gjelder støtte til merkostnaden ved leasing av elektrisk gravemaskin, og det andre til gjennomføring av pilotprosjekt for utslippsfri anleggsplass.
- Nytt omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner (avgiftsfri diesel/anleggsdiesel) foreslås innført fra 1. juli 2022. Forskrift var på høring til 13. mars 2022.
Til tross for god fremdrift for klimaarbeidet i 2021, forventes det å være et fortsatt gap for måloppnåelse om 80 prosent utslippsreduksjon fra 2015 til 2030. I forbindelse med pågående revidering av handlingsplan for klima og miljø kartlegges ytterligere og forsterkede klima- og miljøtiltak. Revidert plan vil bli lagt fram for politisk behandling i 2022. Måloppnåelse vil også avhenge av faktorer utover kommunens handlingsrom. Dette omtales i årsrapporten for klima og miljø, som også viser status og måleindikatorer for flere klima- og miljøparametere.