Årsrapport 2021

2 Utfordringer og muligheter

Stavanger kommunes langsiktige satsninger er knyttet opp mot målene i kommuneplanens samfunnsdel: Gode hverdagsliv, regionmotor og grønn spydspiss. Sentralt står satsing på barn og unge, leve HELE LIVET, omstilling i næringslivet og det grønne skiftet. Arbeidsledigheten er tilbake til det lave nivået fra før koronapandemien. Befolkningsveksten i Stavanger ble på 552 personer, tilsvarende 0,4 prosent.

2.1 Utfordringsbildet – endringer

Omstilling i næringslivet og det grønne skiftet

Omstillingen i vår region skjer både internt i etablerte bedrifter som finner nye produkter og nye markeder og ved at kompetansen etter 50 år med olje og gass brukes inn på nye områder.

Pandemien har påvirket de globale verdikjedene og leveranser av varer og tjenester. Når leveransene blir mer ustabile, søkes det etter alternative løsninger og nye muligheter oppstår. Produksjonen flyttes i noen tilfeller hjem. Koronapandemien har bidratt til en digitalisering som det blir spennende å følge virkningene av.

Stavanger søker om å bli en av Europas 100 klimanøytrale foregangsbyer

Kommunestyret vedtok i sak 37/21 i mars 2021 at Stavanger skulle melde seg på konkurransen om å bli en av Europas 100 klimanøytrale og smarte byer innen 2030 – av og for innbyggerne. 377 byer i Europa har meldt sin interesse. Stavangers interessemelding er sendt til EU-kommisjonen 31. januar 2022. Dersom Stavanger lykkes med søknaden sin, må kommunen utarbeide en klimabykontrakt, som skal godkjennes av EU. Deretter har Stavanger syv år på seg til å gjennomføre en omfattende endringsprosess.

Litt mer om interessemeldingen
Interessemeldingen fra Stavanger er resultatet av en bred involveringsprosess som startet i oktober 2020.

Interessemeldingen fra Stavanger er resultatet av en bred involveringsprosess som startet i oktober 2020. Dagens ståsted med kommunens planstrategi / planverk er grunnlaget for videre arbeid med å oppnå klimanøytralitet innen 2030. Alle tjenesteområder har vært med på å vurdere sine aktiviteter og tjenester ut fra dagens nivå og i et klimanøytralt perspektiv de neste 7 årene. Kommunens selskaper har gitt innspill der de ivaretar viktige samfunnsoppgaver. Politikerne har gitt verdifulle innspill på barrierer for å oppnå ambisjonene.

Å bli klimanøytral innebærer en balanse mellom hvor mye klimagasser som slippes ut og hvor mye som kan fjernes, bindes og/eller fanges. Dette er helt i samsvar med ambisjonene i kommunens klima- og miljøplan fra 2018. Som assosiert land, ble det tidlig åpenbart at et tett samarbeid med nasjonale myndigheter var nødvendig, siden Norge ikke har tilgang til samme finansieringskilder som EU-land. Stavanger startet samtalene med departementene tidlig i 2021. Dialogmøtene har resultert i et notat fra embetsverket om forsikring overfor EU om gitt støtte til norske byers deltakelse og at Norge har tilsvarende finansielle ordninger å tilby der EØS-land ikke har like muligheter som medlemsland. Dette var ett av to absolutte kriterier for å få interessemeldingen godkjent. Stavanger har vært en pådriver for at dette kravet ble innfridd slik at norske byer kunne søke. Stavanger kommune er initiativtaker til at de 7 norske byene som har sendt interessemelding til EU involveres i dialogen med staten. EU-kommisjonen velger byene i april/mai 2022.

Formannskapet har fått referatsak 1/22 som utdyper forpliktelsene gitt i interessemeldingen.

Bedre økonomisk resultat enn forventet

Stavanger kommunes økonomiske resultater for 2021 ble betydelig bedre enn forventet grunnet høyere inntekter, lavere pensjonsutgifter og forsinket fremdrift på investeringene. Effekten er en kortsiktig styrking av kommunens økonomiske handlingsrom. Gjeldsgraden og utsatte oppgaver vil utfordre kapasiteten og de økonomiske rammene til kommunen i 2022 og årene fremover. Kapittel 4: Økonomisk resultat har mer om økonomien.

Bedre prioritering og realisering av investeringsprosjekter

Kommunen har jobbet med å videreutvikle prosesser for å realisere bygge- og investeringsprosjekter på en mer effektiv og demokratisk måte. Politiske organ prioriterer prosjektene og vedtar rammene. Administrasjonen planlegger og gjennomfører prosjektene, og inkluderer innbyggerne gjennom medvirkningsprosesser.

2.2 Sysselsetting og demografisk utvikling

Endringer i arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten økte først kraftig i 2020, for så å falle jevnt gjennom koronapandemien. I siste del av 2021 kom arbeidsledigheten tilbake til det lave nivået fra før koronapandemien og situasjonen med et strammere arbeidsmarked og sterkere lønnsvekst innen enkelte kompetanseområder. Nye smitteverntiltak ble innført mot slutten av fjoråret og førte til en midlertidig økt arbeidsledighet inn i 2022.

Grupper med lav utdanning og lav inntekt har i større grad hatt inntektstap som følge av koronapandemien enn grupper med høy utdanning og høy inntekt. Siden starten av koronapandemien har yrkesgrupper innen overnatting og servering, reiseliv og transport vært hardest rammet av smitteverntiltakene i Rogaland.

Figur 2.1 viser at arbeidsmarkedet stabiliserte seg i 2020 etter hvert som statlige koronakrisetiltak og -tilskuddsordninger fikk effekt, og at ledigheten sank gjennom 2021. Likevel har om lag 40 prosent av de som nå er arbeidsledige i Stavanger stått uten arbeid i mer enn ett år.

Figur 2.1 Viser prosent av arbeidsstyrken registrert som helt arbeidsledige per måned i 2020 og 2021 Kilde: Nav

Ledigheten i Stavanger har stort sett vært høyere enn for Rogaland og for landet samlet. En av forklaringene er at Stavanger er regionhovedstad med et kulturtilbud, restauranter, hotellnæring og et reiseliv, som i perioder ble hardt rammet av smitteverntiltak.

Samtidig som ledigheten falt gjennom 2021, fortsatte antall ledige stillinger å stige. For landet som helhet har det aldri vært utlyst flere ledige stillinger enn i 2021. Stor etterspørsel etter arbeidskraft kan blant annet henge sammen med økt økonomisk aktivitet innen enkelte bransjer og reduksjon i antall utenlandske pendlere.

I Rogaland er det spesielt i bransjene helse, pleie og omsorg, bygg- og anlegg og industri det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er også stor etterspørsel etter ingeniører og IKT-kompetanse.

Endringer i befolkningsutviklingen

Ved inngangen til 2021 var det 144 147 innbyggere i Stavanger. I løpet av året ble fødselsoverskuddet på 741 personer og netto utflytting på 204 personer. Samlet vokste kommunen med 552 innbyggere. Det tilsvarer 0,4 prosent og er en like stor prosentvis vekst som året før. En befolkningsvekst på 0,4 prosent utgjør knapt halvparten av den forventede veksten som ble lagt til grunn i budsjettet for 2021. Figur 2.2 viser prosentvis befolkningsvekst fordelt på fødselsoverskudd og nettoinnflytting.

Figur 2.2 Viser prosentvis befolkningsvekst for de største byene, storbyområdet og hele landet Kilde: SSB tabell 06913

Den prosentvise befolkningsveksten i Stavanger var på omtrent samme nivå som i Bergen og Oslo. Både Stavanger og Oslo hadde netto utflytting i året som gikk. Storbyområdet (summen av Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg), Rogaland og hele landet hadde omtrent samme prosentvise befolkningsvekst. Storbyområdet og Rogaland har et større fødselsoverskudd enn hele landet.

I regionen var det Sandnes som vokste mest (målt i antall innbyggere), med en innbyggervekst på 855 personer. I storbyområdet var det Randaberg med en innbyggervekst på 139 personer, som hadde den største prosentvise befolkningsveksten. Se figur 2.3.

Figur 2.3 Viser befolkningsvekst for Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Storbyområdet Kilde: SSB tabell 06913

Fødselsoverskudd forklarer hele befolkningsveksten i Stavanger og det meste av veksten i storbyområdet. Figur 2.4 illustrerer at fødselsoverskuddet har vært ganske jevnt, nettoflyttingen varierer mer over tid og at folketilveksten de to siste årene har stabilisert seg.

Figur 2.4 Viser prosentvis befolkningsvekst som summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting i Stavanger Kilde: SSB tabell 06913

Endringer i boligmarkedet og boligbyggingen

Tidlig i koronapandemien var usikkerheten i boligmarkedet stor. Lav rente i kombinasjon med smittevern, nedstengning med krav om hjemmekontor og hjemmeundervisning, synliggjorde et nytt behov for boligareal til jobb og undervisning, samt uteareal, sammenlignet med før koronapandemien. I tillegg benyttet enkelte permitterte den uventede fritiden til oppussing av egen boligeiendom.

Prisveksten i boligmarkedet henger nært sammen med etterspørsel og tilbud av boliger, samt prisen på innsatsfaktorene ved nybygg eller endring av bygning. Redusert mobilitet mellom land på grunn av smittevern og mer press i det europeiske arbeidsmarkedet, førte til redusert arbeidsinnvandring og svakere tilgang på arbeidskraft blant annet i byggenæringen. Kostnader for bygningsmateriell økte også, hovedsakelig på grunn av utfordringer knyttet til tilgang på råvarer og frakt. Resultatet ble en kraftig prisvekst på boliger. Ifølge SSB har prisene på brukte boliger i Stavanger steget med 9,7 prosent i løpet av 2021, etter flere år med lav prisvekst i motsetning til sentrale østlandsområder. Tilsvarende ble prisveksten for hele landet 8,1 prosent i 2021.

Det ble ferdigstilt færre boliger i 2021 enn i de to foregående årene, men flere enn i årene like etter konjunkturnedgangen i oljebransjen, se figur 2.5.

Figur 2.5 Viser boligbygging i Stavanger fra 1965 og fram til i dag

I Stavanger ble 751 byggeprosjekter planlagt (såkalt igangsatte boliger) i 2021. Forrige gang antall planlagte byggeprosjekter var høyere, var i 2013. Antall igangsatte boliger gir en god indikasjon på hvor mange boliger som kan forventes bygget. På den annen side er dette planlagte prosjekter, som ikke gir garanti for at byggingen faktisk gjennomføres.

2.3 Nytt plansystem

Kommuneplanen, som består av samfunnsdelen og arealdelen, er styrende for kommunens planlegging og virksomhet. Samfunnsdelen handler om hvordan kommunen skal få til ønsket samfunnsutvikling de neste 15 årene, og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftmål. Arealdelen gir overordnede føringer for arealutviklingen i kommunen, slik at arealbruken bidrar til å nå målene i samfunnsdelen. For eksempel sier den noe om hvor det skal bygges boliger, hvor det skal foregå næringsvirksomhet og handel, hvor det skal være grøntområder, og hvordan en skal komme seg rundt omkring.

Kommunen har gjort omfattende grep for å styrke samfunnsdelen og øvrige planer som styringsverktøy. Dette er blitt lagt merke til nasjonalt.

Det er også gjort grep for å styrke samfunnsdelen som kommunens overordnede utviklingsstrategi. Det pågår nå utvikling av en ny arealstrategi, som skal bidra til en tydeligere kopling mellom ønsket samfunnsutvikling og arealbruk. Forslag til arealstrategi ble foreløpig behandlet av kommunalutvalget i september 2021. Den legger føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel.

Les mer om arbeidet med ny arealdel for hele Stavanger kommune her: www.stavanger.kommune.no/stavanger2040

Handlings- og økonomiplanen (HØP) er handlingsdelen til kommuneplanen. Den inneholder et mer detaljert bilde av satsingsområdene i kommuneplanen for de fire neste årene, og et detaljert årsbudsjett for det første året i planperioden Ved utarbeidingen av handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 ble tilknytningen til kommuneplanen forsterket.

Det er opprettet et planforum der alle tjenesteområdene og stabsområder er representert. Formålet er blant annet å dele informasjon om pågående planarbeid for bedre tverrfaglig koordinering, og å bidra til kompetanseheving innen planarbeid.

Stavanger har fått midler fra KS Program for storbyrettet forskning, for å undersøke hvordan samspillet mellom politikk og administrasjon kan bidra til at strategiske planer blir enda bedre styringsverktøy.

Det er besluttet å etablere et eget samarbeidsopplegg for å synliggjøre koplingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og FNs bærekraftmål, samt å jobbe systematisk med implementering av samfunnsdelen i hele organisasjonen inkludert veiledning i planarbeid.

2.4 Gode hverdagsliv

Innsats for barn og unge

Koronapandemien har påvirket aktiviteten i hele oppvekstsektoren også i 2021. Barnehager og skoler har stort sett klart å holde åpent, selv med mange smitteverntiltak og høyt fravær. Tjenestene har tilstrebet å opprettholde et godt tilbud til utsatte barn og unge gjennom pandemien. Tilbudet om fritidsaktiviteter sommeren 2021 var større enn noen gang tidligere. Likevel viser forskningsrapporter, blant annet fra kommunens egen utenforskapskommisjon, at nedstenging av samfunnet og sosial isolasjon har hatt store konsekvenser for barn og unge. I juni ble det vedtatt en lokal tiltakspakke rettet mot barn og unges psykiske helse, KADÅITTEPÅ. Fra høsten 2021 er tiltak iverksatt både på skolene, hos PPT, i uteseksjonen og i skolehelsetjenesten.

Sikre barn og unges kompetanse for fremtiden

Statlige bemanningsnormer og skjerpete kompetansekrav styrker behovet for rekruttering og kompetanseutvikling i oppveksttjenestene. Det er iverksatt en rekke tiltak for å rekruttere, kvalifisere og beholde helsesykepleiere i skolehelsetjenesten og pedagoger i skole og barnehage. Tiltakene er nærmere omtalt i kapittel 7: Oppvekst og utdanning.

De regionale ordningene for kompetanseutvikling i barnehagen og i skolen er videreført i 2021. Ordningene skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehager og skoler. Ansatte, lærere og ledere har gjennomført videreutdanning, og nyutdannete pedagoger har fått veiledning og oppfølging for å bidra til at de blir værende i jobben.

2021 var første året med nye nasjonale læreplaner i skolen. Fagfornyelsen skal gjøre opplæringen mer praktisk og relevant. Prioriteringen i fagene skal bli tydeligere. Kritisk tenking og kildekritikk blir også viktigere.

Styrke barn og unges medvirkning

Stavanger kommune innførte i 2021 en egen strategiplan for samarbeid med barn og unge. Planen skal styrke barn og unges medvirkning og skal bidra til at kommunen bruker denne kunnskapen til å utvikle gode tjenester. Virksomhetene har begynt arbeidet med å iverksette den nye strategien.

Gi barn og unge opplevelse av fellesskap og tilhørighet

I august 2021 ble kommunens spesialpedagogiske barnehagetilbud omorganisert. Ressurssenter for styrket barnehagetilbud ble avviklet, og ansatte ble innplassert i PPT og i de kommunale virksomhetene. Formålet med den nye organiseringen er å integrere den spesialpedagogiske kompetansen sterkere i barnehagenes drift og bidra til tidlig forebygging i kjente omgivelser for barnet. Endringene er i tråd med føringene i Meld.St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, og i det nye nasjonale kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende opplæring.

Fra høsten 2021 er tilbudet ved innføringsskolen på Johannes Læringssenter lagt om. Målet er at elevene skal bli raskere integrert i nærmiljøet sitt. Det er etablert egne kontaktpersoner for flerspråklige elever på alle skolene, og samarbeidet med innføringsskolen er styrket og intensivert. Tiden i innføringstilbudet er kortet ned, og elever på 1. trinn starter nå direkte på sin nærskole.

Like muligheter til alle

Stavanger kommune har en egen plan for å motvirke sosiale forskjeller og forhindre utenforskap blant barn og unge: Barn vil være med! Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022. Formannskapet fikk høsten 2021 en sak til orientering om status for de 25 tiltakene i planen.

Pandemien har påvirket fremdriften på flere av tiltakene. Generelt har det i Stavanger kommune vært stor bevissthet om at barn og unge i sårbare livssituasjoner er særlig utsatt, og at tilbud til barn og unge derfor må ha høy prioritet. Kommunedirektøren vurderte at det er arbeidet målrettet med innsatsområdene i planen.

Sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Gjennom områdesatsinger på Storhaug, i Hillevåg og i Kvernevik arbeider de ulike virksomhetene tverrfaglig for å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Stavanger kommune prioriterer tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats for å forebygge vansker i livet til barn.

Samfunnsdialog

Stavanger kommune har gjennomført et forberedende arbeid knyttet til prosjektet Aktiv kommune – skolelokaler. Hensikt er å tilgjengeliggjøre kommunale lokaler for innbyggere og forfrivillige lag, foreninger og organisasjoner.

Mitt Nabolag er et prosjekt i Stavanger kommune som bruker verktøyet Decidim til å gjøre det enklere for innbyggerne å delta i demokratiske prosesser. Decidim ble lansert nasjonalt under Nordic Edge Expo-konferansen i fjor høst.

Arbeidet med et nytt søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystem for tilskudd, pågår. Utgangspunktet er tilskuddsordninger innen kunst og kultur, siden disse utgjør 60 prosent av kommunens tilskudd. Målet er å øke informasjonstilgangen både for søkere og saksbehandlere, samt styrke kvalitet og likebehandling i saksbehandlingen. Et samarbeid mellom flere kommuner utforskes, og det planlegges for pilotering av det nye systemet i 2022.

Strategi for samfunnsdialog og strategi for nærmiljøutvikling er slått sammen til strategi for nærmiljøutvikling og samfunnsdialog. Hensikten er å se dette arbeidet i en sammenheng.

Leve HELE LIVET – videreutvikle og forsterke innsatsen

Leve HELE LIVET-satsingen er forsterket gjennom implementering av pasientforløp og nye rutiner, som er et resultat av pilotprosjektet Friere faglighet – mindre byråkrati. Arbeidet med pasientforløp har gitt de kommunale tjenestene et tydeligere felles ansvar for å oppnå mål om mestring og selvstendighet for bruker. Mål, tiltak og erfaringer fra pilotprosjektet er tatt i bruk av alle de hjemmebaserte tjenestene og helse- og velferdskontorene. Se kapittel 8: Helse og velferd.

Stavanger kommune deltar i forskningsprosjektet HEIME, et nasjonalt samarbeidsprosjekt hvor hovedmålet er flere gode dager hjemme – å styrke helsefremmende praksis i kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre som mottar tjenester i hjemmet. Prosjektet har tre arbeidspakker, der Stavanger skal ta i bruk simulering for å trene tverrprofesjonelle team til å utføre kartlegginger av helsefremmende faktorer og helsetilstand hos tjenestemottakere. I tillegg vil kommunen få ny kunnskap fra de øvrige arbeidspakkene.

Ivareta brukere med behov for ressurskrevende tjenester

Prosjektet Styrke koordinerende enhet ble avsluttet ved utgangen av året. Prosjektet har klarlagt oppgavene og rollen til koordinerende enhet, og vist hvor viktig det er at koordinatorrollen tildeles fagpersoner som jobber tett på brukeren. Opplæringsprogram for koordinatorer og rutiner for ansvarsgrupper er utarbeidet.

Tiltak for sosialhjelpsmottakere og flyktninger

Ulike nasjonale koronaordninger har gitt arbeidssøkere tilgang til flere tiltak enn de hadde før pandemien. I tillegg har varigheten på tiltakene blitt forlenget. Færre, også langtidsmottakere, har hatt behov for økonomisk sosialhjelp.

Utplasseringer og arbeidstrening i private bedrifter har vært mer krevende å få til, fordi bedriftene har måttet prioritere egne permitterte ansatte. Kommunen har derfor jobbet med andre aktører og egne tiltak som Stavanger Trainee og Storhaugprosjektet under delprogrammet Nye veier til arbeid og velferd, for å få til (rask) tilknytning til arbeidslivet.

Introduksjonsprogrammet har fått nytt obligatorisk innhold etter at Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) trådte i kraft 1. januar 2021. Flyktningtjenesten har satt sammen tiltakspakker som sikrer deltakerne progresjon ut fra den enkeltes utdanningsbakgrunn, og sluttmål i introduksjonsprogrammet. Deltakerne i introduksjonsprogrammet har hatt et svakere resultat enn året før, fordi kommunen har bosatt mange flyktninger uten utdanning fra hjemlandet. Resultatene kan imidlertid bli bedre på sikt, fordi flere av deltakerne nå får grunnskoleutdanning som gir grunnleggende kvalifikasjoner de kan bygge videre på.

Flere boliger til brukere med behov for heldøgnstjenester

I oktober vedtok kommunestyret en oppdatert temaplan for bygg med tilknyttede tjenester – Plan for omsorgsbygg 2021-2034. Planen har en strategisk og overordnet funksjon. Den skal gi overordnede føringer for investeringer og være et arbeidsredskap i planleggingen av nye omsorgsbygg.

I løpet av 2021 er mulighetsstudier for Blidensol sykehjem og gjenbruk av en boligblokk i Bekkefaret som Omsorg pluss-boliger, behandlet politisk. I tillegg ble prosjekteringen av nybyggene ved sykehjemmet på Finnøy og Ramsvigtunet sykehjem ferdigstilt. To nye bofellesskap stod klare til innflytting tidlig på året.

Forslaget om å redusere dekningsgraden for heldøgns omsorg til eldre med 1 prosent i 2021, ble reversert. I 2021 har dekningsgraden vært 23,8 prosent.

I løpet av året er det gjennomført en kartlegging av brukere med funksjonsnedsettelse som står på venteliste til plass i bofellesskap. Kartleggingen er et ledd i arbeidet med å få et mer treffsikkert bilde av de ulike boligbehovene fremover.

Det er opprettet ambulerende tjenester til beboere i selvstendige boliger utenfor bofellesskap, som et ledd i utprøving av differensierte boligtjenester til brukere med ulike funksjonsnedsettelser.

Rekruttere og beholde helsepersonell

I 2021 ble det utarbeidet og vedtatt en overordnet plan for heltidskultur for Stavanger kommune. Denne er nærmere omtalt i kapittel 6.2.3 Heltidskultur.

Stavanger kommune har systematisert arbeidet med å rekruttere og beholde sykepleiere. En tverrfaglig arbeidsgruppe jobber med å arrangere fagdager og rekrutteringskampanjer, deltar på yrkesmesser, og jobber aktivt for å fremme sykepleieryrket. Det er også etablert veiledningsgrupper for nyansatte sykepleiere ute i de ulike virksomhetene for å styrke kompetansen.

I Stavanger kommune var det i 2021 få ledige plasser på fastlegelistene for innbyggere som ønsket å få eller bytte fastlege. Kommunen har vedtatt en kommunal tiltakspakke for å bidra til at fastleger ikke slutter før tiden, og for å sikre bedre rekruttering til fastlegeordningen. Tiltakene gjelder rekrutteringstilskudd, tilskudd til utdanningsaktiviteter, gjenkjøpsgaranti, samt innløsing av fastlegehjemmel, der fastlegehjemmelen ikke er besatt etter flere utlysninger. Se nærmere omtale i kapittel 8.19 Legetjenester.

2.5 Regionmotoren

Utvikling og omstilling i næringslivet

Kommunens næringsarbeid er styrket med flere ressurser.  Dette har gitt gode resultater når det gjelder markedsføringen av Stavangerregionen, omstilling til rollen som energi- og teknologihovedstad og i samarbeidet med andre kommuner og samarbeidspartnere. Flere prosjekter er etablert for å styrke den regionale næringsutviklingen.

Stavanger er landets fjerde største havbrukskommune, og arbeidet med havbruk er styrket blant annet når det gjelder fremtidige rammevilkår. Kommunen har lagt vekt på å være en god vertskapskommune for næringslivet både lokalt, regionalt og internasjonalt på tross av at koronapandemien satte sitt preg på næringsarbeidet også i året som gikk. Regionen er løftet fram som et attraktivt bo- og arbeidssted.

Videreutvikling av en sterk og attraktiv kunnskapsregion

Stavanger kommune er opptatt av å være et godt vertskap for forsknings- og utdanningsinstitusjoner, dette som grunnlag for god næringsutvikling. Beste vertskapskommune er et av de fire strategiske grepene for å gjennomføre den nye næringsstrategien kommunestyret vedtok i sak 49/21.

Stimulere til økt forskning og innovasjon

Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap gjennom forskning for, i og med kommunene, som et bidrag til beslutningstøtte og tjenesteutvikling i kommunene.

Klyngesamarbeidet for forskning innen helse- og omsorgsområdet i Sør-Rogaland, der Stavanger har rollen som motorkommune, pågår fremdeles. En forutsetning for denne satsingen er at det etableres et formelt samarbeid mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Klyngen har i løpet av 2021 hatt drøftinger med Det helsevitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger og med ViD Vitenskapelige Høgskole om et fremtidig samarbeid. Klyngesamarbeidet har etablert et prosjekt om kunnskapsbasert praksis, som system for tjeneste- og kvalitetsutvikling.

Tjenesteutvikling innen rus- og psykisk helse

Forskningsprosjektet ROP-MUNICIPAL startet opp i august. Prosjektet skal gi ny kunnskap om effektive tilnærminger og måter å gi botilbud og tjenester på til mennesker med samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet (ROP), voldsrisiko og som tidvis avviser hjelp. Det er blant annet gjennomført en kunnskapsoppsummering og arbeidet med å forankre forskningen i praksisfeltet. To stipendiater og fem masterstudenter er knyttet til prosjektet.

I 2020-2021 gjennomførte kommunen et prosjekt som omfatter ambulante oppfølgingstjenester til mennesker med rusmiddelavhengighet, med eller uten samtidige psykiske lidelser. Prosjektet er en oppfølging av tiltak i kommunens planer for rus- og psykisk helsearbeid. Formålet med prosjektet var å kartlegge dagens ambulante oppfølgingstjenester, og å utarbeide forslag til en organisering som i større grad samler tjenestene i en felles enhet. Beslutning vil bli tatt i løpet av første halvår 2022.

Sentrum og sentrumsnære områder

Byromsstrategien, som følger opp sentrumsplanen, ligger til grunn for utvikling av by- og gaterom i sentrum. Planen ble endelig vedtatt i kommunestyret høsten 2021 .

Det ble utarbeidet en lysplan for Stavanger sentrum som ble vedtatt av Kommunalutvalget i 2021. Lysplanen vil legges til grunn for videre arbeid med belysning i sentrum. Planen vant norsk lyspris i regi av belysningsorganisasjonen Lyskultur.

Stavanger kommune arrangerte i mars 2021 den årlige internasjonale lyskonferansen City under Microscope i samarbeid med lysnettverket LUCI. Den digitale konferansen ble filmet i sentrum, og nådde 300 deltakere fra 40 land i hele verden.

Planprogrammet for Holmen og Østre havn, som følger opp sentrumsplanen og samler kunnskap og definerer prosesser for en kommende utvikling av disse områdene, var på høring fram til slutten av november. Arbeidet med planprogram Holmen og Østre havn kan følges på denne siden.

Sentrumsarbeidet ble styrket med en ny stilling som sentrumskoordinator. I 2021 har sentrumskoordinatoren jobbet med bl.a. Akropolisvisjonen, selvkjørende busser, sjøbad i sentrum og gjennomføring av sentrumsplanens trafikale endringer for biler, busser og sykler. Samarbeid mellom kommunen og private aktører er viktig for å styrke Stavanger sentrum som regionmotor.

Å leve av kunst og kultur

Det har vært arbeidet med fornying av tilskuddsforvaltningen i 2021.

Kommunal utbygging både innendørs og av uteområder til Tou er ferdigstilt, og 20-årsmarkering er gjennomført sommeren 2021.

Stavanger 2025

Byens og kirkens 900 års-jubileum, Stavanger 2025, har inngått avtaler med sentrale aktører som skal delta i jubileumsarbeidet. Kommunikasjon står sentralt i forarbeidet til feiringen.

Akropolis-visjonen

Stavanger kommune arbeider sammen med kulturinstitusjonene, fylkeskommunen og staten med prosjektutvikling fram mot endelig investeringsbeslutning for Akropolis-visjonen.

2.6 Grønn spydspiss

Gjøre samfunnet mer miljø- og klimavennlig

Stavanger har mål om å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030 og bli fossilfri innen 2040. For å redusere klimautslippene og gjøre samfunnet mer miljø- og klimavennlig, er både strategiske og konkrete grep satt i gang. Kommunens klimagassregnskap for 2020 viser en nedgang i utslipp på 10,2 prosent i forhold til utslippene i 2015 og en nedgang fra året før. Dette er nærmere belyst i kapittel 3 Klimagassregnskapet. Bymiljøpakken er en viktig del av kommunens arbeid på dette området.

Naturbaserte løsninger

Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Dette baserer seg på bruk av natur eller å «herme» etter naturens egne løsninger. Se mer her: Vurdere naturbaserte løsninger – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/veiledning-til-statlige-planretningslinjer-for-klimatilpasning/vurdere-naturbaserte-losninger/

Miljøhensyn tas i mange av kommunens aktiviteter. Ved etablering og vedlikehold av kunstgressbaner legges det for eksempel til rette for å minimalisere granulatflukt fra kunstgressbaner gjennom bedre vintervedlikehold og jevnlig tømming av granulatfilter ved avrenningskummer. Konseptet Bare vann ble videreført i 2021, og kommunen investerte i nytt utstyr for å bekjempe ugress med vann i stedet for kjemiske sprøytemidler. Torv ble faset ut og erstattet med torvfri jord på kommunale uteområder, i samarbeid med IVAR. I tillegg har kommunen fortsatt med å erstatte fossile maskiner og utstyr med elektriske.

Gjøre samfunnet i stand til å håndtere klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer handler også om å bruke naturen og naturbaserte løsninger i møte med konsekvensene av et varmere og fuktigere klima. Stavanger kommune har blant annet bidratt til å gjøre skogsområder mer robust ved å erstatte barskog med edelløvtrær. Dette øker naturmangfoldet. Videre er det jobbet målrettet med å ta naturen mer i bruk i overvannshåndtering for å minske presset på den tekniske infrastrukturen, og å øke grøntarealene.

Kommunen har arbeidet med en skybruddsplan, som skal bidra til å håndtere økende utfordringer med overvann. Planen forventes ferdigstilt i 2022.

Stavanger kommune har hatt stor oppmerksomhet på vurdering av klimarelatert sårbarhet. Det er utarbeidet en flomvernanalyse for Paradis, der tiltak mot fremtidig flom ved Paradis/Hillevågsvannet er vurdert. Som oppfølging av tilsvarende flomvernanalyse for Holmen & Østre havn, er flomvernprosjekt del 1 for sentrumsområdet startet opp. Prosjektet gir føringer for det videre arbeidet med områdeplan og detaljreguleringsplaner.

Styrke samarbeidet med næringslivet og forskning om utvikling av klimasmarte løsninger

Stavanger kommune har som prosjekteier blitt tildelt kr 3,0 mill. fra Regionalt forskningsfond Rogaland til et treårig forskningsprosjekt, Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak i Rogaland. I prosjektet deltar syv kommuner, Rogaland fylkeskommune, Grønn by, fire private næringslivsaktører samt FOU-partnerne Sintef og Vestlandsforsking. Dette prosjektet arbeider med å utvikle en metode som gjør det mulig å vurdere bærekraften til forskjellige klimatilpasningstiltak, og å få oversikt over fungerende og ikke fungerende tiltak. Fremgangsmåten gir en systematikk i arbeidet med å gjennomføre klimatilpasningstiltak som tar høyde for tekniske, økonomiske, og miljømessige aspekter, samt styresett og samfunnsnytten.

Miljødirektoratet har gitt støtte til prosjektet Formidling og visualisering av klimadata, som utforsker og finner nye måter å gjøre klimadata tilgjengelig på, samt informere innbyggere, ansatte og andre om klimarelaterte utfordringer. Prosjektet som er et samarbeid mellom Smartbyen, beredskapsavdelingen og Digi Rogaland, er en videreutvikling av klimadataplattformen. Denne plattformen brukes til automatisert datafangst, analyse og presentasjon med sikte på god og tidlig varsling ved ekstremvær. Det er etablert et samarbeid med ulike næringslivsaktører.

Støtte av omstilling til sirkulærøkonomi

Kommunen har jobbet for at ressursene skal beholdes i kretsløpet gjennom økt satsing på ombruk, avfallsminimering og materialgjenvinning. Konseptet Brukbrukt, som er utviklet i samarbeid med Sandnes kommune og IVAR, skal veilede og motivere innbyggerne til å handle smart, kaste mindre og reparere mer. Det ble satt ut flere nye griller i mye brukte parker, friområder og på badeplasser, for å erstatte bruken av engangsgriller.

Ombygging av rådhuset i Stavanger er et synlig eksempel på omstilling til fossilfrie og delvis utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Så langt det er mulig, legger alle prosjekter i kommunal regi opp til ombruk av masser og gjenbruk av materialer.

Kommunen har arbeidet videre med pyrolyseanlegget på Sunde. Lokale tremasser er grunnlag for produksjon av flis, og restproduktet biokull kan brukes både som jordforbedring og klimavennlig erstatning av torvjord. Dette arbeidet fortsetter med mål om å finne rett tomt for mottak, rett utstyr for flising, samt klima- og miljøvennlig logistikk for levering av tilstrekkelige mengder tørr flis til pyrolyseanlegget.

Utviklingen av områdeplanen for Paradis er et eksempel på planarbeid med stor oppmerksomhet på sirkulær økonomi. Kommunen organiserte sammen med Grønn by og fylkeskommunen et verksted der næringslivet og offentlig sektor deltok med innspill. I etterkant av verkstedet er det satt i gang et parallelloppdrag med tre ulike team, hvor et av teamene har som primæroppgave å ivareta sirkulær økonomi på områdeplannivå. Arbeidet vil munne ut i en plan med plangrep og bestemmelser som tilrettelegger for en sirkulær byutvikling.

Kortreist hverdagsliv

Kommunen har arbeidet med strategi for transport og mobilitet. Det er gjort vurderinger på tvers av transporttilbud og reisemåter. Reisevaneundersøkelsen viser at det jevnt over er god tilgang til parkering både ved bosted og arbeidsted, også i sentrale deler av Stavanger. Trenden over tid er at personbilbruken, spesielt i Stavanger, går ned.

Det er god kapasitet i regionens kollektivtrafikk og potensial for vekst når det gjelder gåing og sykling. For å oppnå kortreist hverdagsliv er det vurdert hvordan transportsystemet, arealplanlegging, fysisk tilrettelegging og mobilitetspåvirkende tiltak virker sammen, slik at det blir enkelt å gå, sykle, reise kollektiv og kjøre utslippsfritt. Dette bygger på målene fra ny nasjonal transportplan, regionalplanen, regionale strategier og kommuneplanens samfunnsdel.

Stavanger på sykkel har bygget flere anlegg som fremmer bruk av sykkel og har økt både antall og kvalitet på sykkelparkeringsanlegg. Kommunen opparbeider regulerte turveitraseer, miljøgater og fortau.

Koronapandemien har, i kombinasjon med økende elbilsalg, skapt endringer i reisevaner som kan bli varige. Smittvernetiltak har ført til reduksjon i totalt antall reiser. Andel kollektivreiser har gått ned og personbilbruken har økt siste året, men mindre enn ellers i regionen. Dette skyldes blant annet at andelen som går har økt i Stavanger, og at andelen som sykler har gått mindre ned. Dette kan tyde på at urbanitet har hatt en effekt.

Ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet

Grønn plan har vært under utarbeiding i 2021. Den skal være et overordnet strategisk dokument for naturmangfold, friluftsliv og grønnstruktur. Den beskriver blant annet hvordan Stavanger kommune vil ta vare på og utvikle naturmangfoldet og landskapet. Planen er en del av kommuneplanrevisjonen og bidrar til at viktige virkemidler for bevaring av natur og landskap forankres juridisk bindende i kommuneplanens arealdel. Grønn plan vil videre forankre eksisterende målsetninger, strategier, normer eller virkemidler og vise behov for nye handlingsplaner eller strategier for videre oppfølging på underordnet nivå.

Arbeid med restaurering av vassdrag har pågått i flere år. I 2020 gikk kommunen inn i et større samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund, Rogaland sjøørretprosjekt, Jæren vannområde og Norges Vassdrags- og energidirektorat om restaurering av hele vannområdet omkring Store og Lille Stokkavatnet. Flere viktige gytebekker i dette området ble i 2020 og 2021 restaurert med resultater som allerede er synlige ved at sjøørreten har tatt dem i bruk. Mississippibekken, er også restaurert og rehabilitert som gyteområder for sjøørret i Møllebekken.

Ta vare på og videreutvikle kommunens bygg og anlegg

Jevnt vedlikehold og rehabilitering av bygninger bidrar til å opprettholde kommunens anleggsverdier, som blir tatt vare på i tråd med nye krav og løsninger. Investeringsnivået i 2021 bidrar til å opprettholde en jevn fornyelsestakt.

Viktige prosjekter for å videreutvikle fellesskapets verdier inkluderer ombygging av rådhuset i Stavanger, utvikling og bygging av Lervikskvartalet, utvikling av Nytorget og tre nye brannstasjoner, der den på Schancheholen og den på Judaberg ble ferdigstilt i 2021. Eksempler på andre viktige anleggsprosjekter er Jåttåvågen etappe to og Madla Revheim, samt tilrettelegging av ny infrastruktur for det nye sykehuset på Ullandhaug og i utbyggingsområdene Atlanteren på Hundvåg.

Kommunen har bidratt til utvikling av fjernvarmetraseen Paradis-Bjergsted. Det er også utarbeidet en strekningsanalyse, med tilhørende konsept for strukturering og innredning av gaterommene, der naturbaserte løsninger er et viktig premiss.

Ledningsfornyelse for både vann og avløp var prioritert. Omtrent 1 prosent av vann- og avløpsledningene ble skiftet ut, i tråd med målsetningene.

2.7 Kommunen og vi

Samfunnssikkerhet: Samordning og koordinering

Erfaring fra hendelser, viser at samordning og koordinering innenfor samfunnssikkerhet og beredskap ikke er godt nok forankret i vår region. Stavanger kommune tok høsten 2021 initiativ til en utredning sammen med kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, for å se nærmere på mulige grep for å styrke samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det er utarbeidet en skisse til et prosjekt, som blant annet skal vise mulige kommunale samhandlingsmodeller. Dette utredningsarbeidet pågår, og sluttføres i første kvartal 2022.

Utvikle og gjennomføre oppgavene sammen med innbyggerne

Kommunen henter innspill fra innbyggerne, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv, akademia og folkevalgte gjennom ulike typer prosjekter og tiltak. Samfunnsdialogen foregår på en rekke ulike arenaer.

Kommunedelsutvalgene har, for å styrke lokaldemokratiet, bl.a. deltatt i flere medvirkningsprosesser i forbindelse med planer og høringer som direkte angår kommunedelene. Flere kommunedelsutvalg tok for første gang egne initiativ til saker. Utvalgene har også hatt en økning i aktiviteten på sosiale medier.

Ved utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel ble det gjennomført en medvirkningsrunde i samarbeid med kommunedelsutvalgene. På grunn av koronapandemien var det i perioder ikke mulig å gjennomføre fysiske arbeidsverksted. Det ble derfor utarbeidet en spørreundersøkelse der innbyggerne kunne svare på spørsmål om nærmiljøet sitt. Kommunedelsutvalgene bisto med å få inn og gjennomgå svarene for sin kommunedel, og kom med en formell uttalelse til planarbeidet. De over 2000 svarene er gjort tilgjengelig for utviklingsarbeid i ulike deler av kommunen, og i kommunedelsutvalgene.

Områdesatsingen på Storhaug og områdeløftene i Hillevåg og Kvernevik

Områdesatsingen på Storhaug samarbeidet med Smartby om å teste ut det digitale verktøyet DecidimStorhaug Unlimited bidrar med starthjelp til lokale ildsjeler med mål om å skape aktiviteter og tjenester, som løser samfunnsutfordringer lokalt. I 2021 ble det delt ut ti støttepakker gjennom Storhaug Unlimited.

Forarbeidet til et områdeløft i Kvernevik startet opp i november. I en kartbasert spørreundersøkelse har innbyggere hatt anledning til å gi sine innspill når det gjelder uteområdene i Kvernevik. Områdeløftet inngår i prosjektet SOSLOKAL, som tester ut en modell for å styrke sosial bærekraft ved å involvere innbyggere i å utvikle området.

Gjennom områdeløftet i Hillevåg har Ungdom og fritid samarbeidet med ungdomsskoler om å prøve ut prosjektet Medborgerskap og deltakelse i fritidstilbud og lokalsamfunn. Hensikten var å legge til rette for reell elevmedvirkning og demokrati i praksis. Pådriv Stavanger har blitt et nytt møtested for små virksomheter, sosiale entreprenører og frivillige som ønsker å utvikle kommunedelen.

Flere eksempler på samskaping og tjenesteutvikling
Det er også prøvd ut forskjellige former for møteplasser på innbyggertorgene og i frivilligsentralene i kommunen.

Det er også prøvd ut forskjellige former for møteplasser på innbyggertorgene og i frivilligsentralene i kommunen. Eksempler på dette er demokrativerksted med elevrådet på Vikevåg, en samskapnings prosess i forbindelse med Rennesøydagene og del eit måltid med ein folkevalgt» på Judaberg.

Vigå i mitt , Mitt Nabolag, Ungt borgerpanel,  Kvikktest og Lyspunkt, er eksempler på prosjekt for å løse praktiske utfordringer og forbedre tjenester. Crowdsensing, der Stavanger sammen med fire andre nordiske byer skal samle store volum sensordata for å kartlegge folkehelsen og hvordan innbyggerne bruker byen, er også et eksempel på samskaping.

Kommunen har det siste året gjort en betydelig innsats for å nå unge voksne, en målgruppe som vanligvis ikke følger kommunens kanaler, gjennom for eksempel videokonkurransen UngSiddis.

Økt endringstakt – digitale løsninger

Kommunen har anskaffet flere nye fagsystem og digitale verktøy, for å gjøre arbeidsprosesser mer effektive og brukervennlige. Ett eksempel er bestillingsløsninger for kommunens innbyggere når det gjelder influensa- eller koronavaksinasjon.

Bruk av data som grunnlag for avansert analysearbeid er intensivert. Dette som et ledd i å utarbeide mer faktabaserte, det vil si databaserte, beslutninger på tvers av datakilder og tjenesteområder. Det er utviklet prediksjonsmodeller for sykefravær og flomvarsling, for å planlegge håndtering av forventet sykefravær og flomvarsling.

Forsterke satsingen på e-helse og velferdsteknologi og realisere gevinster

Det er jobbet systematisk for å øke bruk av kjente velferdsteknologiske løsninger som tillegg til eller et alternativ til helse- og velferdstjenester. En felles innsats på tvers av enheter og sammen med ressurspersoner, har bidratt til økt bevissthet og kunnskap om hvilke løsninger kommunen kan tilby innbyggerne. Resultatet av denne satsingen er at bruken av eksempelvis dørsensor, medisindispenser, fallalarm og mobile trygghetsalarmer har økt. Disse velferdsteknologiske løsningene bidrar til økt selvstendighet, redusert økning i hjelpebehov og utsatt behov for institusjonsplass. Innføringen av mobil journalløsning bedrer pasientsikkerheten ved å legge til rette for at ansatte får tilgang til opplysninger også når de er ute på oppdrag.

Utbygging av trådløst nett i omsorgsbygg legger til rette for innføring av teknologi. For sykehjemmene ble utbyggingen fullført i 2021, og arbeidet med de resterende omsorgsbyggene fortsetter i 2022.

Tilpasse tjenestene til strammere økonomiske rammer

Kommunen leter aktivt etter nye og smartere måter å løse oppgavene på. Dette er nedfelt i mål 4: Utvikle bedre måter å jobbe på, hentet fra Stavangers nye organisasjonsstrategi, som er nærmere omtalt i kapittel 6: Organisasjon og utvikling.

Organisasjonens fremtidige omstillingsevne er styrket gjennom tilbakeføring av Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger natur og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF til basisorganisasjonen. Arbeid med å bygge en felles kultur er i gang.

Programmet Omstilling 2025 ble opprettet i 2021 for å ta tak i hvordan kommunen skal bruke sine ressurser til det beste for innbyggerne, også i fremtiden. Høsten ble brukt til å etablere programmet. Arbeidet med Omstilling 2025 er imidlertid satt i bero grunnet høyt sykefravær og kapasitetsbegrensninger i organisasjonen under koronapandemien.

Kommunene generelt, også Stavanger kommune, står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, blant annet knyttet til demografiske endringer med større andel eldre, økt andel ungt utenforskap og tydelige klima- og miljøutfordringer. For å oppnå et økonomisk handlingsrom som er robust fremover, må tjenestetilbudet og investeringsnivået i Stavanger tilpasses fremtidig inntektsnivå og kommunens økonomiske evne. Prioriteringene og debatten tas gjennom de årlige rulleringene av handlings- og økonomiplanene, herunder budsjettvedtakene. Årsrapporten belyser hvilke grep som er tatt, endringer i utviklingstrekk og nye muligheter til å tilpasse tjenestene fremover.