Nye verktøy, nye møteplasser og andre måter å jobbe på har det siste året vært høyt prioritert, blant annet for å for å øke omstillingsevnen til et presset næringsliv. Gode involveringsprosesser har gitt kommunen nyttige innspill til videre tjenesteutvikling. Under pandemien har åpne dører hos Sølvberget, frivilligsentralene og innbyggertorgene vært kjærkomment. Innbyggerne i Stavanger er fornøyde med måten kommunen har informert om koronasituasjonen på. En betydelig innsats er gjort for å engasjere målgrupper som i mindre grad følger kommunens kanaler – spesielt unge voksne og språklige minoriteter.

11.1 Innledning

God samfunnsdialog er basis for alt arbeid i innbygger og samfunnskontakt.

Det siste året har tjenesteområdet vært tettere enn noensinne på innbyggere, kultur- og næringsliv. Engasjementet via frivilligheten og kommunedelsutvalgene er økende, og aldri før har så mange brukt kommunens digitale informasjonskanaler som nå.

Kravet om klar og forståelig informasjon fra offentlig sektor er nå lovfestet. Etter mange år med klarspråk-arbeid har Stavanger kommune et solid grunnlag for å innfri påleggene i den nye språkloven, som trådte i kraft januar 2022.

11.2 Sølvberget

Arbeidet med tilbakeføring av Sølvberget KF til basisorganisasjonen ble organisert i prosjektet Foretak til basis. Fra 01.01.2021 rapporterte foretakslederne til kommunedirektøren og ikke til foretaksstyrene.  Målet for arbeidet var å legge om Sølvbergets organisatoriske tilknytning og endre ulike systemer – uten at det rammet driften eller publikum.

Organiseringen ble endelig vedtatt av kommunedirektørens ledergruppe juni 2021, og ansatte ble innplassert innen fristen 30.06.2021.

Sølvbergets resultatmål for 2021 var å få innbyggerne tilbake til Sølvberget og bibliotekene igjen. Koronapandemien til tross, Sølvbergets utlånstall og besøkstall økte kraftig i fjor.  Besøket steg ved alle Sølvbergets bibliotek. Tellekamera ble installert på Madla, Rennesøy og Finnøy i henholdsvis august og april 2021. Besøkstallene ved disse bibliotekene er derfor delvis estimerte.

• Sølvberget bibliotek og kulturhus: 1 011 305 (5,7 prosent økning fra 2020)
• Madla bibliotek: Ca. 80 000 (3,2 prosent økning fra 2020)
• Rennesøy bibliotek: Ca. 10 450 (39,4 prosent økning fra 2020)
• Finnøy bibliotek: Ca. 12 550 (24,3 prosent økning fra 2020)

Utlånet steg med 13,4 prosent, og kan måle seg med utlånet i 2019 (461 164). I snitt lånte hver innbygger i Stavanger tre bøker. Utlånet til barn har aldri vært høyere. For skjønnlitteratur for voksne må man tilbake til 2011 for å finne høyere utlånstall.  Totalt ble det utlånt 454 452 som er en økning med 13,4 prosent fra i fjor.

En møteplass under pandemien

Under pandemien har Sølvberget og bibliotekene i Stavanger hatt like mange arrangementer som i et normalår. Å gjennomføre arrangementer med smittevernregler har blitt en del av hverdagen, og de fleste av Sølvbergets programserier har fortsatt som før med justeringer i kapasitet.

• Antall arrangement (inkl. Kapittel og Sølvberget galleri): 1490 (61 prosent økning i arrangement sammenlignet med 2020)
• Antall digitale arrangement: 53 (inkludert Kapittelfestivalen)
• Antall besøkende på arrangement (inkludert Kapittel og Sølvberget galleri): 46 125 (22,2 prosent økning i antall besøkende sammenlignet med 2020)

Stavanger kommune har under hele pandemien sørget for at både nasjonale og lokale forfattere, musikere, kunstnere og lydteknikere har fått oppdrag.

Arrangementene på Sølvberget og bibliotekene har vært en viktig møteplass med tanke på å forebygge ensomhet og utenforskap, kanskje spesielt for de eldre, men også for de unge. Gode eksempler på dette er Bokprat, Allsang på Sølvberget, Få praten i gang og Poesi for unge. For mer informasjon, se Sølvbergets egen årsrapport.

Sølvberget tok i 2021 ansvar for kanal 999. Dette er TV-sendinger med strømming og opptak med lokalt innhold til foreløpig 13 sykehjem i Stavanger kommune. Tilbudet retter seg til eldre og andre som ikke har mulighet til å besøke Sølvberget og andre lokale kulturinstitusjoner.

Sølvberget galleri presenterte fire utstillinger i 2021. I årskavalkaden til kunstkritiker Trond Borgen fikk både jubileumsutstillingen til Svein Tang Wa oppmerksomhet, og Kjetil Finne sin utstilling ble fremhevet som en av året beste i regionen.  Sølvberget galleri hadde 15 511 besøkende i 2021, noe som er 12,8 prosent økning fra 2020.

Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner

Sølvberget samarbeider med frivillige foreninger, organisasjoner og lag, som for eksempel Røde kors, Stavanger active people society, de internasjonale organisasjonene i Stavanger og Salongen (kafeen i fjerde etasje som drives av Fontenehuset). 2021 har vært et utfordrende år, men flere av tilbudene har blitt gjennomført digitalt. Høsten 2021 ble den internasjonale kulturkafeen på Nytorget åpnet igjen.

Fra lesestund til foredrag

Sølvberget har jobbet tett med skolene og barnehagene i Stavanger kommune, både digitalt og fysisk. Barn og unge i Stavanger leser mye, og de setter stadig nye rekorder i lesekampanjen Sommerles. I 2021 har Sølvberget besøkt 5922 elever i 222 klasser, noe som er 42,3 prosent økning fra 2020.

Leseprosjektet Årets bok for barnetrinnet har eksistert i over 20 år, med over 300 påmeldte klasser hvert år. I 2021 startet prosjektet for ungdomskolen etter initiativ fra skolekontoret. 48 klasser fordelt på 14 av 15 ungdomskoler i kommunen har deltatt.

Nettsider og digital formidling

Sølvberget er i en særstilling i bibliotek-Norge når det gjelder medarbeideres ønske og kunnskap om digital formidling. Derfor har Sølvberget i mange år vært blant landets største biblioteker på nett. Nettsidene er fortsatt Sølvbergets overlegent største digitale formidlingskanal.

YouTube-trafikken speiler tendensen som vi har sett i mange år på nettsidene. Det som har en konkret nytteverdi for brukerne våre, gir mest trafikk. I løpet av 2020/2021 har Sølvberget testet ut en rekke ulike former for lyd- og bildeproduksjoner. Noe av innholdet har vært opptak av fysiske arrangementer, andre har vært rene nettproduksjoner.

• Sølvbergets nettsider: 1 138 300 besøk (4 prosent nedgang fra 2020)
• YouTube: 76 927 visninger (72,9 økning fra 2020)
• Podcaster (SoundCloud): 35 400 avspillinger (14,2 prosent økning fra 2020).

Ytringsfrihet – rom for demokrati og dannelse

Kiellandsenteret har i 2021 gjennomført til sammen 24 arrangement. Totalt 1288 elever fra 10. trinn og videregående skole har besøkt senteret. I desember markerte Kiellandsenteret at det var 100 år siden stavangermannen Christian Lous Lange mottok Nobels fredspris. Det ble avholdt et halvdagsseminar der Lous Langes betydning for internasjonalt fredsarbeid ble løftet fram.

Litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen Kapittel ble arrangert fra 22. – 26. september, med temaet Hjem. Med gjenåpningen av Norge lørdag 25. september fikk festivalen dobbel publikumskapasitet det siste døgnet, og en historisk avslutning på festivalen. I 2021 har Kapittel hatt 8 012 besøkende på 130 arrangement, noe som er 30 prosent økning fra 2020.

Stavangers 12. fribyforfatter, Safaa Khalaf, er inne i sitt andre år i Norge. Fra Stavanger fortsetter han arbeidet for ytringsfrihet og demokrati i hjemlandet Irak, og har hatt flere artikler på trykk i internasjonaler medier.

2021 var et aktivt og innholdsrikt år for ICORN. Fire nye medlemsbyer er kommet til, og selv om pandemien fremdeles satte grenser for arbeidet, loset ICORN 20 forfulgte forfattere og kunstnere inn til en trygg havn i en av de 75 medlemsbyene. Krisen i Afghanistan satte nettverket på prøve. En stor mengde forfulgte journalister og kunstnere har vendt seg til ICORN for hjelp etter at Vesten trakk seg ut  av Afghanistan i august, en situasjon som vil prege arbeidet langt inn i 2022.

Sølvberget og Asker bibliotek tok i samråd med ICORN og Norske Pen initiativ til kampanjen Ord på overtid, der bibliotekene i fire uker ga gebyrinntektene til disse organisasjonenes nødfond. Over 20 bibliotek ble med på kampanjen.

11.3 Innbyggerdialog

I 2021 styrket Stavanger kommune sin tilstedeværelse på innbyggertorgene, innbyggerservice og i de ni frivilligsentralene. Det er blitt videreutviklet forskjellige former for møteplasser.

Ulike aktiviteter på innbyggertorgene i Vikevåg og Judaberg

I løpet av 2021 har innbyggertorgene tilpasset seg smittevernrestriksjoner og avholdt en rekke arrangementer og aktiviteter. På Vikevåg ble det blant annet gjennomført et demokrativerksted med elevrådet, test av det digitale verktøyet Mitt Nabolag, Ungdomsklubb, småbarnstreff og samskapingsprosess i forbindelse med Rennesøydagene.

På Judaberg er det blant annet gjennomført Del eit måltid med ein folkevalgt og dialogmøter med 9. og 10. klasse sammen med kommunedelsutvalget. Innbyggertorget startet opp Bondekafé sammen med landbruk- og havbrukskontoret, og faste barselstreff sammen med helse og velferd. Det ble gjennomført forhåndsstemming på innbyggertorget på Judaberg og i Vikevåg, med stor valgdeltakelse begge steder.

Flere kommunale tjenesteytere har begynt å bruke innbyggertorgene for å informere om egne tjenestetilbud, mens andre (for eksempel politiet) bruker torgene til faste tjenesteleveranser. En rådgivningstjeneste for hørselshemmede er også til stede der.

Næringsliv, frivillige lag og organisasjoner og kommunale enheter bruker torgene til møtevirksomhet. Erfaringen så langt viser at innbyggertorgene egner seg svært godt for arrangementer, og som samlingssted for innbyggerne.

Sammen med ungdom og fritid arrangerte innbyggertorgene Skattejakt i Øyriket, som en del av Barnas sommer.

Innbyggerservice har håndtert mange henvendelser

Det har i 2021 vært viktig å være tilgjengelig for innbyggerne både på telefon, epost og i de ulike filialene. I 2021 har innbyggerservice driftet koronainformasjonstelefon. Informasjonsbehovet hos befolkningen har vært stort, med ca. 15 000 samtaler mottatt på koronainformasjonstelefonen.

I 2021 hadde innbyggerservice 78 010 inngående samtaler til kommunens hovednummer. Dette er på samme nivå som de foregående årene. Svarprosenten er på 74 prosent, som er noe lavere enn i 2019 og 2020. Noen av årsaken til nedgangen i svarprosent skyldes en krevende omlegging til nytt telefonsystem høsten 2021.

Under pandemien har innbyggerservice hatt over 7000 besøkende på sine filialer, noe som bekrefter at det fortsatt er viktig å ha et sted der en kan treffe kommunen fysisk for å få hjelp og veiledning.

Det er i 2021 mottatt 16 500 eposter. Spørsmål om byggesak, renovasjonen og innsyn utgjør den største andelen.

Kommunens frivilligsentraler

I 2021 er det brukt tid på å etablere de ni frivilligsentralene – en i hver kommunedel. Frivilligsentralene har alle sine særpreg og er forskjellige både i størrelse, aktivitetstilbud og plassering. Frivilligsentralene har gjennomført aktiviteter i perioder der det har vært mulig, samtidig som de har deltatt i tverrfaglige prosjekter både internt i kommunen og eksternt. Retningslinjer for frivilligsentralene i Stavanger kommune ble vedtatt i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog 05.05.2021.

Handlingsplan for frivilligheit 2021-2025 ble vedtatt i utvalg for kultur, idrett og samfunnskontakt 02. juni 2021. Planen ble utarbeidet gjennom bred medvirkning og gir konkrete føringer for den videre tilretteleggingen av frivillighet. Gjennomføringen av planen følges opp gjennom regelmessige møter med aktuelle aktører i kommuneadministrasjonen.

Søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystem for tilskuddsordninger

Prosjektet har arbeidet videre med nullpunktsanalyser, kartlegging av prosesser og mulige gevinster, og identifisering av samarbeidspartnere. Det er også utviklet metoder for automatisering av deler av prosessene, noe som begrenser arbeidsmengden i overgangen til nytt system.

Systemet skal etter planen være så generisk at det kan tas i bruk av alle som forvalter tilskuddsordninger i kommunen.  

Forenkling og digitalisering

Innbyggerdialog forvalter de digitale plattformene Aktiv kommune og Chatbot-tjenesten Kommune-Kari.

Stavanger kommune har hatt ansvar for forvaltning og drift av Aktiv kommune på vegne av 16 kommuner. Lokalt er det gjort et forberedende arbeid for å tilgjengeliggjøre skolelokaler for innbyggere, frivillige lag, foreninger og ulike organisasjoner.

Etter en gradvis innføring i 2021, ble Kommune-Kari lansert i januar 2022.

Innbyggerdialog har startet opp et pilotprosjekt i forbindelse med Digihjelpen. Pilotprosjektet gjennomføres i fem kommunedeler.

Felles strategi for nærmiljøutvikling og samfunnsdialog

Det er igangsatt en prosess med å utarbeide en strategi for samfunnsdialog. I løpet av 2021 ble det imidlertid bestemt at strategi for samfunnsdialog skulle slås sammen med strategi for nærmiljøutvikling, for å tydeliggjøre koblingene og synergiene mellom disse to. Strategien skal etter planen sendes ut på høring i mai og behandles politisk november 2022.

11.4 Næring

Næringsarbeidet til kommunen hadde høy aktivitet også i fjor. Med flere ressurser på plass har markedsføringsarbeidet av Stavanger- regionen tatt form, og satsingen på grønn omstilling skutt fart. Det har også vært jobbet med å få på plass gode kanaler og møteplasser mellom kommunene og samarbeidspartnerne i regionen.

Stavanger kommune har i flere runder delt ut koronastøtte til næringslivet gjennom de statlige kompensasjonsordningene i 2021 – til sammen litt over kr 83,4 mill. Hovedsakelig har aktører innen servering-, reiseliv- og servicenæringen, som ble rammet av nedstengning og strenge smittevernsrestriksjoner, blitt tildelt støtte. Samtidig ble det midt i pandemien satt rekord i antall nyetableringer i Stavanger-regionen, og flere bedrifter har hatt kraftig vekst.

Fordeling av akutte hjelpemidler til næringslivet har tatt en del kapasitet. Parallelt har avdelingen jobbet med strategisk viktige saker. Omstillingsarbeidet har vært høyt prioritert i 2021, og det er tatt tydelige grep for å befeste Stavangers rolle som energi- og teknologihovedstad.

Kommunestyret vedtok ny næringsstrategi i 2021, som setter høye mål for næringsarbeidet de ti neste årene. På tampen av året ble også handlingsplan for næring 2022-2024 vedtatt.

Ny næringsstrategi og handlingsplan rigget for omstilling

Næringsstrategi 2021-2030 har som mål å gjøre Stavanger-regionen til det storbyområdet i Norge med høyest verdiskaping og konkurransekraft. Fire satsningsområder er pekt ut: energihovedstaden, landbruk og havbruk, industri, teknologi og kompetanse samt opplevelser og reiseliv. Det er også løftet fram fire strategiske grep for å gjennomføre strategien: beste vertskapskommune, attraktiv storbyregion, fremtidsrettet næringsliv og internasjonalt arbeid.

Regional næringsutvikling

I løpet av 2021 er det etablert tre regionale prosjekter: Energihovedstaden, helårsturisme og prosjekt for styrket identitet for Stavanger-regionen som reiselivsdestinasjon. Flere prosjekter er under etablering.

Forsterket arbeid med havbruk

Stavanger kommune er landets fjerde største havbrukskommune, og en tungvekter på teknologi og forskning innen havbruk. Næringsavdelingen er nå styrket med en egen rådgiver med kompetanse innen havbruk. I løpet av året har det vært jobbet med en temaplan for havbruk og flere høringsuttalelser knyttet til fremtidig drift, som rammevilkår for næringen.

Det har også vært jobbet med videreutvikling av tjenestene knyttet til landbruk, blant annet kvalitetssystemer og rutiner for landbruksforvaltning. Statsforvalteren gjennomførte en revisjon av tilskuddsforvaltningen i 2021, som viste at systemer og forvaltning er godt ivaretatt.

En god vertskapskommune for næringslivet

Det jobbes videre med utvikling av Fasit Stavanger – et hurtigspor for næringslivet i møte med kommunen. Arbeidet er tverrfaglig organisert internt i kommuneadministrasjonen.

Stavanger kommune deler ut støtte til gründermiljøer og entreprenører som del av en god vertsskapsrolle for nye oppstartede bedrifter. Næringsavdelingen har prioritert tett dialog med næringslivet i regionen gjennom hele året.

Avdelingen har også startet opp et arbeid med innhenting og systematisering av data om næringslivet i kommunen.  Dette kan være for eksempel oversikt antall nyetablerte bedrifter, konkurser og antall arbeidsledige.

Internasjonalt arbeid

Til tross for de begrensingene pandemien medførte, har kommunen det siste året jobbet aktivt med både nye og tidligere samarbeidspartnere – blant annet gjennom et utvidet samarbeid med storbynettverket Eurocities, matnettverket Delice og energibynettverket WECP. Det er også knyttet tettere kontakt med vennskapsbyene Aberdeen og Esbjerg, hvor det nå ses på mulige samarbeidsprosjekter innen energi. Fornybar energi var også tema på Wind Europe Electric City-konferansen i København, hvor kommunen deltok som del av en nasjonal delegasjon.

Økt markedsføring av regionen

Arbeidet med å stryke regionens attraktivitet har vært intensivert, med ansettelse av to nye rådgivere innen merkevare og kommunikasjon i næringsavdelingen. Det er etablert en merkevarestrategi, og nye kanaler er lansert under merkenavnet Stavanger Business Region. Markedsføringen skal løfte fram regionen som et attraktivt bo- og arbeidssted.

11.5 Kunnskapsbyen

Videreutvikling av kunnskapsbyen er nå forankret i kommuneplanens samfunnsdel, og tatt med i Stavanger kommune sin næringsstrategi. Godt vertskap for utdannings- og forskningsinstitusjoner er nemlig avgjørende for god næringsutvikling.

Temaplan for kunnskapsbyen under utarbeiding

I arbeidet med temaplanen for kunnskapsbyen har flere aktører og interessenter deltatt i medvirkningsprosesser, gitt innspill til temaer kunnskapsbyen bør jobbe med – og hva Stavanger som regionhovedstad bør ha oppmerksomhet på.

Temaplanen er planlagt for førstegangsbehandling i første kvartal 2022, med påfølgende høringsrunde og sluttbehandling før sommeren 2022.

11.6 Smartby

Nye løsninger for involvering av innbyggere

Aktiviteten har vært høy i 2021, både på digitale flater og gjennom fysiske møter – nasjonalt så vel som internasjonalt.

Smartbybegrepet blir nå i større grad enn før assosiert med innbyggernes behov og teknologi som verktøy for å løse konkrete og praktiske utfordringer. Prosjektet Vigå i mitt ♥, hvor innbyggerne samler inn data som kan gi innsikt i forbedring av ulike tjenester, er et godt eksempel på slik tilnærming. Andre eksempler er nasjonal lansering av den digitale infrastrukturen for deltakende demokrati i prosjektet Mitt Nabolag, Ungt borgerpanel, hvor ungdommene var med på å løse et oppdrag i kommunedel Hillevåg – og prosjekt Lyspunkt, hvor opplevelser ble formidlet i samarbeid med innbyggerne. Det siste prosjektet var et koronatiltak for å øke etterlevelsen av smitteverntiltak, og et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid i kommunen.

Tett på lokalt og nordisk næringsliv

Det har vært viktig å ha tette samarbeid med næringslivet og fagmiljøene i kommunen. Kvikktest er eksempel på et prosjekt hvor slikt samarbeid er avgjørende. Avdelingen gjennomførte to vellykkede kvikktester – en i øyriket, og en som omhandlet bærekraftig mat.
Stavanger kommune er en aktiv bidragsyter i EU-prosjektet AirMOUR, hvor Stavanger er utnevnt som første by til å fly en ubemannet drone med utstyr, lege og pasient ombord. Utnevnelsen gir smartbyen en unik mulighet til å være med å utarbeide ny luftfartslovningen i Europa. I 2021 utførte prosjektet et innsiktsarbeid som la grunnlag for å bl.a. teste aksept hos innbyggerne- et viktig steg mot å gjennomføre den første testflyvningen i Stavanger.

Kompetanseutvikling og samarbeid med akademia

Sammen med bl.a. UIS har smartbyavdelingen deltatt i utformingen av en etter- og videreutdanningsmaster i strategisk design og ledelse. Like før årsslutt fikk prosjektet bevilget kr 4,8 mill. til studiet, som har oppstart i 2023. Mastergraden er en forlengelse av eksisterende kurs samt Samskapingsskolen, og skal øke kompetansen i å løse aktuelle samfunnsutfordringer. Avdelingen har også veiledet flere studentoppgaver, tatt imot en praksisstudent og tre sommerstudenter. Dette ga avdelingen nyttige innspill til utfordringer og muligheter i flere prosjekt.

Nettverk og nordisk lansering av nordisk smartby-veikart

Smartbyen Stavanger deltar i både regionale, nasjonale og nordiske smartbynettverk.
Ett eksempel er utvikling av ulike smartby-veikart -fra lokalt til nordisk nivå. Det nordiske veikartet ble lansert under Nordic Edge Expo i høst, hvor Smartbyen Stavanger viste fram sine prosjekt på torget, sammen med andre kommuner og samarbeidspartnere. Målet med veikartet er å styrke Nordens posisjon som globalt ledende smartbyregion, ved å sette innbyggerne i sentrum.

Sensorikk og data

Smartbyavdelingen avdekker flere og flere bruksområder der sensorer, og mengden data de samler opp, kan tilgjengeliggjøre nye og bedre tjenester til innbyggerne – samtidig som driften til kommunen forbedres. Ett eksempel er en sensor som festes i sandkasser og som måler mengden strøsand. Målet er at innbyggerne aldri skal komme til tom kasse når det er glatt på bakken. Andre eksempler er Folkets fotavtrykk, et forbruksbasert klimaregnskap for innbyggerne i kommunen, og sensorer i Pedersgata som skal gi bedre innsikt i trafikkbildet.

11.7 Kommunikasjon

Arbeidspresset i avdelingen har vært gjennomgående høyt siden starten av virusutbruddet. Koronapandemien har også i 2021 dominert arbeidet med kommunikasjon. En egen kommunikasjonsberedskap med vaktordning har vist seg å være vært helt nødvendig. I 2021 ble det i tillegg etablert en bakvaktordning for perioder med ekstra stor belastning. Kommunens krisekommunikasjonsplan er også oppdatert.

Kampanjer knyttet til smittevern og vaksinering

En rekke kampanjer er utarbeidet knyttet til smittevern og vaksinering. Kampanjene ble formidlet i et bredt spekter av flater og kanaler. Det er også gjennomført egne kampanjer mot kommunens ansatte for å oppmuntre til videre innsats og anerkjenne det arbeidet de gjør.

Informasjon til unge voksne og minoriteter

Det har vært krevende å nå ut med informasjon til deler av befolkningen som i mindre grad følger kommunens tradisjonelle kanaler. Dette gjelder særlig unge voksne og språklige minoriteter. Det ble derfor gjennomført flere målrettede kommunikasjonstiltak mot disse spesifikke målgruppene, blant annet en motivasjonskampanje i samarbeid med russen om viktigheten av å følge smittevernreglene, og en kampanje for å få flere unge til å vaksinere seg. Det ble også laget vaksineinformasjon på flere språk, og en egen kampanje for å øke vaksinedekningen blant innvandrerbefolkningen i kommunen.

Motivasjonskampanjer og valg

Kommunikasjonsavdelingen har bidratt i en rekke andre prosjekter og kampanjer. Blant annet Barnas sommer og videokonkurransen UngSiddis, hvor ungdom ble invitert til å lage filmsnutter om hvorfor de synes Stavanger er en bra kommune å bo i. De tre vinnervideoene har til sammen mer enn 575 000 visninger på sosiale medier.

I september ble det gjennomført Stortings- og sametingsvalg. Antallet forhåndsstemmer mer enn fordoblet seg fra forrige valg. God kommunikasjon i flere kanaler er en viktig del av forklaringen.

Stor vekst i trafikken på nettsidene til kommunen

Nettsidene til kommunen er avgjørende for å nå ut med informasjon om vaksinasjon, smittestatus, testing og gjeldene regler og retningslinjer. Totalt hadde kommunens nettsider godt over 11 millioner sidevisninger i 2021, en trafikkvekst på hele 82,8 prosent fra 2020.

Det er daglig lagt ut de siste smittetallene på nett, slik at innbyggere og andre har kunnet holde seg oppdaterte på smitteutviklingen. Siden hadde hele 1,1 millioner visninger i 2021. Samlet har koronainformasjonen hatt rundt 3,5 millioner sidevisninger. Trafikkveksten var også stor da informasjonen om vaksineringen startet i mars. Se all nettstatistikk for 2021 her.

Kommunens rekkevidde i sosiale medier økte kraftig

Det har vært vekst i alle kommunens sosiale mediekanaler i 2021. Enkelte innlegg har hatt en rekkevidde på omtrent 470 000 klikk. Nytt for 2021 er at samme post i en del tilfeller har oppnådd større rekkevidde og mer engasjement på Instagram enn på Facebook. I 2021 har kommunen fått rundt 7000 nye følgere i sosiale medier.

Eksempler på rekkevidde i sosiale medier:

Innlegg	Rekkevidde
Stavanger i vårt hjerta (2. plass i UngSiddis)	469 700
Oppfordring om å passe på ungdommene som samles på Vaulen	190 300
Vinner av verneprisen	94 500
Hyllest til Per Inge Torkelsen	83 600
Annerkjennelse av at russen er flinke til å teste seg	84 100
Påminnelse om å holde koronameteren på byen	80 000
Nå er det mange ledige vaksinetimer	54 600
Takk til deg som holder karantenen	29 500

Utvikling av kanaler

Det ble i fjor utarbeidet en egen kanalplan for kommunens ulike sosiale medier. Målet er å utnytte særtrekkene til de ulike kanalene og i all hovedsak bruke dem til verdibudskap og innlegg som virker samlende.

Det blir kontinuerlig kartlagt hvordan innbyggere innhenter informasjon på nettsidene. I 2021 kom det inn 45 000 røde og grønne tilbakemeldinger fra innbyggerne («Fant du det du lette etter?») – en økning på 10 000 tilbakemeldinger fra året før. Disse tilbakemeldingene er et svært viktig ledd i kvalitetsarbeidet. Nettsidene er nå videreutviklet fra å være rent tjenesteorienterte til også å spille en viktig rolle i merkevarebygging av Stavanger – særlig inn mot næringslivet.

Intranettet er hovedkilden til informasjon for kommunens ansatte. I en spørreundersøkelse utført blant alle ansatte i fjor, oppgir 72 prosent at de er på intranett enten daglig eller flere ganger i uken.

Fremdeles en foregangskommune på språkarbeid

Kommunikasjonsavdelingen bidrar fremdeles inn i det nasjonale klarspråk-arbeidet, gjennom seminarer, rådgivning og annen kunnskapsoverføring. Kommunen sitt språkarbeid har også i 2021 fått oppmerksomhet både i lokale og i nasjonale medier.

Kommunen har i tillegg fått gode tilbakemeldinger på nynorskarbeidet sitt, blant annet fra Noregs Mållag. Stavanger er den første kommunen som har tatt i bruk den såkalte Nynorskroboten, og har det siste året hjulpet flere kommuner og fylkeskommuner i gang med eget nynorskarbeid.

Språktiltak er gjennomført som planlagt

I 2021 fikk Norge en ny språklov, som trådte i kraft 1. januar 2022. Loven innebærer blant annet at offentlige organ har en plikt til å bruke et klart og forståelig språk, og et særskilt ansvar for å fremme nynorsk. Kommunikasjonsavdelingen har derfor prioritert tiltak for å styrke nynorsken i kommuneadministrasjonen dette året, i tillegg til klarspråkarbeidet.

Kommunikasjonsavdelingen har også gjennomført en rekke skrivekurs i 2021 – både generelle kurs i klarspråk, og skrivekurs spesielt tilpasset saksbehandlere. Alle kurs tilbys både på nynorsk og bokmål.

Nynorskroboten er tatt i bruk

Som en del av arbeidet med å styrke nynorsken, har kommunen tatt i bruk oversettelsesteknologi. Alle ansatte har fått installert Nynorskroboten på egen PC, noe som gjør det enkelt å oversette tekster til nynorsk. Roboten er enkel og intuitiv i bruk, og kvaliteten på omskrivingene er god. Ved hjelp av Nynorskroboten ble hele årsrapporten for 2020 utarbeidet på nynorsk.

Nynorskroboten er også implementert på kommunens eksterne nettsider. Rundt 200 av nettsideartiklene er allerede oversatt til nynorsk.

Fordeling av målformer i ulike kanaler

Stavanger kommune har som mål at 20 prosent av meldingene i sosiale medier og 20 prosent av nyhetene på Intranettet skal være på nynorsk. Dette målet ble nådd på sosiale medier: Fra januar til desember 2021 publiserte kommunen totalt 671 innlegg i sosiale medier. 535 av innleggene var på bokmål og 136 var på nynorsk.

Siden kommunen i første omgang har prioritert nynorsk i de innbygger-rettede kanalene, ble ikke målet om 20 prosent nynorsk i nyhetene på Intranettet innfridd.

Kommunikasjonsstrategien er revidert

Arbeidet med å revidere kommunens kommunikasjonsstrategi ble ferdig i 2021, og legges fram til politisk behandling første kvartal 2022. Kommunikasjonsstrategien omfatter både intern og ekstern kommunikasjon.

11.8 Politisk sekretariat

Alle politiske møter i 2021 ble gjennomført i henhold til møteplanen. I tråd med endringer i smittesituasjonen har møtene blitt gjennomført vekselvis digitalt eller fysisk.

Antall arrangementer og representasjon er sterkt redusert som følge av koronasituasjonen, men tallet på vielser holder seg på et jevnt høyt nivå.

Her er en oversikt over aktivitetene til politisk sekretariat de tre siste årene:

Aktiviteter	2021	2020*	2019*
Aktive utvalg og råd	29	29	31
Avholdte politiske møter	281	258	220
Antall visninger av digitale møter	24 962	28 314
Antall saker som ble behandlet	1 708	1 886	1 976
Antall spørsmål som ble stilt	271	355	264
Antall interpellasjoner som ble fremmet	45	89	40
Antall oversendelsesforslag	330	**	**
Arrangement / representasjon	13	8	32
Antall vielser	242	270	250

* I 2020 og 2019 ble sakene telt på nytt hvis de ble utsatt. Fra 2021 ble sakene kun telt en gang uavhengig av utsettelse. av

** Ikke registrert.

De politiske møtene er gjennomført i henhold til planen

Aktiviteten i de politiske utvalgene har vært høy. Fram til sommeren ble møtene avholdt digitalt.  I høst startet fysiske møter opp igjen. På grunn av avstandskrav og den pågående renoveringen av rådhuset, ble flesteparten av møtene gjennomført i Stavanger konserthus.

Alle møter, bortsett fra møtene i kommunedelsutvalgene og rådene, ble strømmet.

Aktiviteter for å styrke lokaldemokratiet

Både styrkingen av lokaldemokratiet, og arbeidet med mangfold og inkludering, har nådd viktige milepæler i løpet av året. Politisk sekretariat har deltatt i flere prosjekter med betydning for lokaldemokratiet:

• Decidim – testing av verktøy for folkebudsjettering
• Pilotprosjekt nærdemokratimidler (Madla og Kvernevik kommunedelsutvalg forvalter kr 1,5 mill. til aktiviteter i kommunedelen)
• Digitalisering av politiske møter (vurdere digitale løsninger for å forbedre gjennomføringen av møter i folkevalgte organer)

Flere kommunedelsutvalg tok for første gang egne initiativ til saker. Utvalgene har også hatt en økning i aktiviteten på sosiale medier.

Kommunedelsutvalgene har i tillegg deltatt i flere medvirkningsprosesser i forbindelse med planer og høringer som direkte angår kommunedelene, som for eksempel kommuneplanens arealdel, frivillighetens år, områdeplan Paradis, og endringer i rutetilbud for hurtigbåt til Finnøy og Rennesøy. Dette er i tråd med ambisjonen om at kommunedelsutvalgene skal ha en aktiv rolle i lokal stedsutvikling.

Arbeidet med mangfold og inkludering trappes opp

Kommunestyret oppnevnte et dialogforum for inkludering og mangfold i februar 2021. Forumet skal jobbe tett med kommunedelsutvalgene og gi innspill til mål og strategier for å videreutvikle Stavanger som mangfoldsby.

En av de viktigste oppgavene til dialogforum er å få tak i innbyggere kommunen normalt ikke får innspill fra, og som kan være vanskelige å nå. Denne delen av arbeidet ble i fjor særlig berørt av koronarestriksjoner, fordi det er basert på oppsøkende virksomhet og fysiske møter. Avhengig av begrensninger grunnet smittesituasjonen kan den planlagte behandlingen av strategien i kommunestyret i juni 2022 derfor bli forsinket.

Dialogforumet er også presentert for nettverket Intercultural Cities.

Færre arrangementer som følge av pandemien

I 2021 har pandemien påvirket muligheten til å gjennomføre arrangementer i regi av ordføreren. Første halvår utgikk alle arrangementer, mens aktiviteten tok seg noe opp i perioden juni til desember. Totalt var det 13 arrangementer i 2021, mot over 40 i et normalår. Samtlige arrangement hadde betydelig færre gjester enn vanlig.

Smittesituasjonene tillot heller ikke i år samling av store folkemengder på 17. mai. Barnetoget og folketoget ble derfor avlyst, og erstattet med digital 17. maisending fra Ledaal.

11.9 Kultur

Koronapandemien rammet kulturlivet hardt også i 2021. Store deler av kultursektoren hadde publikumsbegrensninger fram til september. Så var det tilnærmet normalt en periode, før det igjen ble satt strenge publikumsbegrensinger og innført skjenkestopp i desember. Institusjoner, arrangører, festivaler, andre virksomheter og det frie feltet har opplevd store økonomiske utfordringer. Det har vært vanskelig for bransjen å planlegge og gjennomføre arrangementer og prosjekter.

Kulturavdelingen gjennomførte i fjor følgende større tiltak på grunn av koronapandemien:

• Tett kontakt med kunst- og kulturfeltene om tiltak og utfordringer. Kontinuerlig informasjon om smittevernsforskriftene, så vel som søknads- og tilskuddsmuligheter.
• Opprettholdt tildelt økonomisk støtte ved eventuelle avlysninger. Kr 579 000 er omdisponert fra diverse avlyste/nedskalerte tiltak, til økte tilskudd til profesjonelle kunst- og kulturtiltak.
• Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog har til hvert utvalgsmøte blitt orientert om konsekvensene pandemien har for kultursektoren.

Kommunen er i tett dialog med aktører i feltet for å forstå konsekvenser av pandemien, og har fulgt Norsk kulturråds / Norsk Filminstitutts gjenoppbyggingsprosess høsten 2021. Det er foreløpig for tidlig å si hva som blir de langsiktige konsekvensene bl.a. for kunstnere, for kompetansen i virksomhetene, for publikums kulturbruk, og for det frivillige engasjementet.

Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025 har tre prioriterte områder fram mot 2025: Stavanger 2025, Akropolis-visjonen og Å leve av kunst og kultur.

Å leve av kunst og kultur

Det har vært en omfattende prosess med gjennomgang og fornying av tilskuddsordningene. De nye ordningene har blant annet en tydeligere orientering mot det profesjonelle feltet enn tidligere. Prosessen er nå inne i en sluttfase.

2021 har vært særs aktivt med hensyn til tilskuddsforvaltning, og det er behandlet til sammen 599 søknader. Det var blant annet fire utlysningsrunder med profesjonelle kunst- og kulturtiltak, to stipendordninger, og behandling av festivaler, kulturarrangører, ensembler og produksjonsfellesskap. Dette er tilskuddsordninger rettet mot det frie kunst- og kulturfeltet utenom kulturinstitusjonene.

• Kr 3 089 000 er tildelt som tilskudd til kunst- og kulturtiltak og rask respons
• Kr 1 850 000 er tildelt som stipender til 32 kunstnere
• Kr 8 279 000 er tildelt festivaler, kulturarrangører, ensembler og produksjonsfellesskap

Den lenge varslede statlige kunstnermeldingen er utsatt som følge av pandemien, og arbeidet med ny lokal kunstnerpolitikk er inntil videre fulgt opp med de nye lokale tilskuddsordningene.

Tou

Den kommunale utbyggingen av Tou er nå ferdigstilt – både innendørs og i uteområdet. Tou fremstår som en unik kulturarena med svært gode produksjons- og formidlingslokaler, og gjennomførte en svært vellykket 20-års markering sommeren 2021.

Oppfølging av eierskap

Kommunen har gjennom året fulgt opp sitt eierskap i de største kulturinstitusjonene, med dialog og årlige kontaktmøter mellom institusjonene og ulike forvaltningsnivå. Kommunens eierstrategier for de store institusjonene, hvor kommunen er eier eller deleier, er enda ikke utarbeidet. Hverdagen for institusjonene har vært preget av pandemien, med stadige tilpasninger for å holde aktivitetene i gang under skiftende restriksjoner.

Stavanger 2025

Stavanger kommune er hovedarrangør for Stavanger 2025 – byens og kirkens 900-årsjubileum. Det ble satt av kr 2 mill. til jubileumsarbeidet i 2021 til prosjektledelse, kommunikasjon og innbyggerinvolvering – samt tilskudd til jubileumsideer.

I 2021 er det inngått samarbeidsavtaler med sentrale aktører som skal være med på jubileumsarbeidet de neste årene. Restaureringen av Domkirken er ett av de synlige pilarprosjektene i jubileet, sammen med Pedersgata 2025 og Ullandhaug 2025. Det er etablert flere arbeidsgrupper som jobber fram konkrete tiltak innenfor hvert satsingsområde.

Prosjektet har fordelt tilskudd til søkere fra næringsliv og kulturliv til forprosjekt for jubileumsrelaterte aktiviteter. Jubileumsprosjektene som fikk utviklingstilskudd i 2020 har levert egne rapporter, som gir grunnlag for å vurdere ideene som del av programmet for 2025.

Kommunikasjonen av 900-årsjubileet er en viktig del av opptakten til jubileumsåret. I 2021 er det både utarbeidet en kommunikasjonsplan for jubileet, og gjennomført kommunikasjonstiltak som har fått omtale i lokale medier.

Stavanger kommune har deltatt i styringsgruppen for Rikssamlingsjubileet Hafrsfjord – Norvegen 2022, som ledes av Rogaland fylkeskommune.

 Akropolis-visjonen

Våren 2021 ble Akropolis-visjonens innhold og mål for området rundt Rogaland Teater, Stavanger museum (MUST), Arkeologisk museum (UiS) og Fylkeshuset og utvikling av kulturinstitusjonene vedtatt av Kommunalutvalget.

Målet for Akropolis-visjonen er å skape et kulturelt høydepunkt der teater og museer av internasjonalt format beriker byen og regionen.

Utvikling av Rogaland Teater og Stavanger museum (MUST) utgjør en sentral del av visjonen. I HØP 2021-2024 ble det satt av kr 3 mill. i investeringsmidler til oppstart av konseptvalgutredning for teateret og museet på nåværende og nærliggende tomter. Høsten 2021 har Stavanger kommune i samarbeid med kulturinstitusjonene, fylkeskommunen og staten arbeidet med utforming av styringsdokument og mandat for prosjektutvikling fram til endelig investeringsbeslutning. Styringsdokument skal legges fram for kommunalutvalget vinteren 2022.

Økonomi

Regnskapet samlet for innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 17,2 mill. av en budsjettramme på kr 304,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 94,4.

Stab Innbygger- og samfunnskontakt viser et merforbruk på kr 1,8 mill. Merforbruket på stab må ses i sammenheng med mindreforbruk på lønnsutgifter på andre enheter innen tjenesteområdet.

Sølvberget viser et merforbruk på kr 2,0 mill. Det tidligere kommunale foretaket ble fra 1. januar konsolidert inn i tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt, og har hatt tilnærmet full drift gjennom 2021. Koronapandemien førte til økte utgifter til ekstra bemanning, og bortfall av leie- og billettinntekter. Sølvberget fikk i 1. tertial tilført i kr 0,9 mill. som kompensasjon for koronapandemien, men det dekket ikke opp for økte utgifter høsten 2021. Sykefraværet har vært høyt og ført til økte vikarutgifter. Koronabegrensninger gjorde blant annet at Kapittelfestivalen, som ble gjennomført høsten 2021, gikk med underskudd i form av tapte billett inntekter.

Kulturavdelingen viser et mindreforbruk på kr 2,2 mill. Kulturavdelingen har levert sine ordinære tjenester i 2021, men koronapandemien rammet kulturlivet hardt også i 2021. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at kommunestyret innvilget kr 1 mill. i produksjonsstøtte til oppfølgeren av filmen «Mongoland» som var under planlegging. På grunn av koronapandemien ble filmen ikke realisert.

Kommunikasjonsavdelingen viser et mindreforbruk på i underkant av kr 0,8 mill.  Kommunikasjonsavdelingen ble tilført kr 2,3 mill. til å dekke opp for ekstra lønnsutgifter, informasjonsarbeid og flere kampanjer knyttet til koronapandemien. På grunn av høyt arbeidspress ble noen planlagte oppgaver utsatt eller nedprioritert.

Innbyggerdialog viser et mindreforbruk på kr 3,5 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavt aktivitetsnivå hos frivilligsentralene og innbyggertorgene. Dette skyldes koronarelaterte restriksjoner som gjorde at det ikke var anledning til å avholde fysiske møter og aktiviteter.

Politisk sekretariat har et mindreforbruk på kr 4,7 mill. Mindreforbruket skyldes vakante stillinger. Det er i tillegg et underforbruk på kjøp av varer og tjenester som blant annet skyldes forsinkelse i arbeidet med å anskaffe en digital plattform for gjennomføring av politiske møter, samt konsulenttjenester knyttet til digitalisering av arbeidsprosesser.

Smartby viser et mindreforbruk på i underkant av kr 0,6 mill. Til tross for høy aktivitet, skyldes mindreforbruket i hovedsak redusert aktivitet rundt konferanser og messer. Det ble heller ikke leid inn vikarer ved sykefravær og fødselspermisjoner. På grunn av koronapandemien har det vært lite reiseaktivitet. Det er i tillegg forsinkelser både i forbindelse med, og igangsetting og gjennomføring av prosjekter som en konsekvens av koronapandemien.

Næringsavdelingen viser totalt et mindreforbruk på kr 9,2 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakante stillinger. Hjemmekontorsituasjonen samt at mye av ressursene gikk til utbetaling av statlige koronatilskudd, gjorde rekrutteringsarbeidet vanskelig. Landbruk og havbruk har mindreforbruk som følge av vakante stillinger og at prosjektarbeid kom senere i gang enn planlagt. Virksomheten trenger mer tid til å finne sin form, og det tar tid å finne rett kompetanse.

I 1. tertial vedtok kommunestyret å tilføre kr 2,0 mill. til vekstfondet, 2,0 mill. til arrangementer og kongresser samt kr 3 mill. til å styrke Stavanger som energihovedstad, jf. sak 78/21. I 2. tertial ble en andel på kr 2,8 mill. av tilskuddet til energihovedstaden omdisponert til energiomstillingsprosjekter under vekstfondet. Fondet er følgelig tilført kr 4,8 mill. i 2021. Status på fondet per 31.12.2021 er kr 6,8 mill.

I tabell 11.3 fremgår hvilke saker som ble prioritert med midler fra vekstfondet. i 2021.

Tildelt 2021	Beløp	Sak
Nordic Edge AS, Innovation lab	750 000	FSK 5/19
Nordic Edge As, Expo 2021	2 000 000	FSK 5/19
Bioenergi Finnøy AS	3 000 000	FSK 131/20
Sum	5 750 000