7 Oppvekst og utdanning

Koronapandemien har preget barnehager, skoler og oppveksttilbud også i 2021. I perioder med mye sykdom og fravær blant de ansatte har det vært utfordrende å opprettholde normal drift. Strenge smitteverntiltak og begrensninger i fritidstilbud, har ført til at mange barn i perioder har mistet deler av sitt sosiale nettverk og fått redusert læringen sin. Stavanger kommune har satt i gang tiltakspakken KADÅITTEPÅ for å møte konsekvensene av pandemien for barn og unge.

7.1 Innledning

Virksomhetene i oppvekst og utdanning arbeider etter fem overordnete strategier for å skape en god hverdag og et godt liv for barn og unge. Stavanger kommune skal

sikre barn og unge kompetanser for fremtiden
ta i bruk barn og unges egne ressurser
gi barn og unge opplevelsen av fellesskap og tilhørighet
arbeide systematisk for å gi alle like muligheter
sikre tidlig og tverrfaglig innsats

En viktig oppgave i 2021 har vært å forberede oppvekstreformen som trer i kraft i 2022. Reformen gir kommunene mer ansvar for å arbeide forebyggende og med tidlig innsats. Pandemihåndteringen har krevd mye ressurser og har påvirket driften sterkt også i 2021. Mye planlagt kvalitets- og utviklingsarbeid i tjenesteområdet har dermed blitt utsatt.

Barnehager og skoler har vært åpne, men med redusert tilbud i perioder med rødt tiltaksnivå. Undervisningen og sosialt liv på skolen har vært preget av strenge smittevernrestriksjoner. Fraværet blant både ansatte, barn og elever har vært høyt på grunn av sykdom og bestemmelser om testing og karantene. Våren 2022 blir eksamen i grunnskolen avlyst for tredje år på rad, siden kvaliteten på opplæringstilbudet har vært redusert for mange elever under pandemien.

Både lokale og nasjonale myndigheter har vært opptatt av at barn og unge under pandemien skal ha en lavest mulig tiltaksbyrde. Likevel har strenge smitteverntiltak ført til at mange barn har mistet mye av sitt sosiale nettverk og sine fritidsaktiviteter. Situasjonen i Stavanger, og på nasjonalt nivå, har vist en markant økning i behov for hjelp til barn og unge. Pandemien har ført til et behov for å både styrke eksisterende tiltak og å opprette nye. Stavanger kommune har derfor i 2021 iverksatt en lokal tiltakspakke rettet mot barn og unges psykiske helse, kalt KADÅITTEPÅ. Som del av denne tiltakspakken, er det høsten 2021 opprettet 11 årsverk som miljøveiledere i ungdomsskolen, bemanningen er styrket i PPT, uteseksjonen, og skolehelsetjenesten, og Ungjobb og den digitale spørretjenesten Foreldre spør er utvidet. Det er også bevilget penger til å etablere et nytt ambulerende psykisk helsetilbud for barn og unge. Tiltaket Innsatsteam barn og unge blir utviklet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og vil bli satt i verk våren 2022.

7.2 Sikre barn og unge kompetanser for framtiden

Kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling i barnehage og skole

I grunnskolen er det nye læreplanverket i Fagfornyelsen tatt i bruk. Arbeidet med å implementere de nye læreplanene har fått noe mindre oppmerksomhet enn planlagt på grunn av pandemihåndteringen.

Stavangerskolen har gode resultater å vise til. I kvalitets- og utviklingsmeldingen 2021 presenteres resultater fra nasjonale prøver, karakterresultater, resultater fra elevundersøkelsen og resultater fra Stavanger kommunes foreldreundersøkelser. Skolebidragsindikatorene viser at Stavanger har et positivt skolebidrag både på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet. Et positivt skolebidrag betyr at elevene presterer høyere enn forventet ut ifra deres forutsetninger. Resultatene fra høstens elev- og foreldreundersøkelser er omtalt i årsrapportens kapittel 13 Virksomhetsstyring, brukerundersøkelser og kontroll.

En ny strategiplan for kvalitet i stavangerbarnehagen er utarbeidet. Stavangerbarnehagen mot 2030 – strategi for kvalitet i barnehage er sendt på høring og skal endelig behandles våren 2022.

Innovasjonsprosjektet VIBA– Vurdering av innholdskvalitet i barnehagen – er avsluttet. VIBA har tatt i bruk et forskningsbasert observasjonsverktøy for å vurdere og videreutvikle kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne. I 2021 er flere barnehager kurset i å bruke observasjonsverktøyet, og de ansatte har fått veiledning i hvordan de kan fremme barns trivsel og legge til rette for læring gjennom dialog, kreativitet, samarbeid og problemløsning. Prosjektet ble noe avkortet på grunn av pandemien, men har likevel gitt viktige erfaringer og kunnskap som vil komme til nytte i den videre kvalitetsutviklingen i barnehagene.

Kommunen har ansvar for å se til at både kommunale og private barnehager drives etter barnehagelovens bestemmelser. Stavanger kommune gjennomførte økonomisk tilsyn med sju private barnehager i 2021. Fem barnehager fikk krav om å betale tilbake kommunalt tilskudd på grunn av brudd på lovens bestemmelser. Fire av barnehagene klaget vedtaket inn til Statsforvalteren (ikke avgjort per nyttår). Kommunen gjennomførte også et stedlig tilsyn ut fra barnehagelovens §§ 1 og 2, bestemmelser som regulerer barnehagens formål og innhold.

Den viktigste forutsetningen for god kvalitet i barnehage og skole er de ansattes kompetanse og evne til å legge til rette for barn og unges danning, læring og utvikling. Staten gir derfor midler til å identifisere behov og videreutvikle kompetansen lokalt. Det er utarbeidet egne handlingsplaner for kompetanseutvikling i stavangerbarnehagen og i stavangerskolen. Handlingsplanene skal fremover revideres årlig.

Stavanger kommune inngår i regionalt partnerskap om lokal kompetanseutvikling på leder- og lærernivå innenfor skole- og barnehageområdet. Partnerskapet er etablert mellom seks kommuner og Universitetet i Stavanger, og kalles Utdanningsregion Midt-Rogaland. Utviklingstiltakene skal blant annet ta utgangspunkt i lokale behov, og alle ansatte skal delta aktivt i videreutviklingen av den pedagogiske praksisen på egen arbeidsplass. Partnerskapet skal føre til økt kvalitet i barnehager og skoler, og samtidig bidra til å videreutvikle lærerutdanningene på Universitet i Stavanger. Partnerskapets målsetting er å bygge kapasitet på alle nivåer og utjevne forskjeller. Kompetanseutviklingen er helt eller delvis finansiert gjennom nasjonale tilskuddsordninger.

Veiledning er et av flere tiltak kommunen har iverksatt for å styrke pedagogtettheten i barnehage. 66 nyutdannede barnehagelærere har fått veiledning gjennom sitt første år i jobben. Det er fortsatt mangel på barnehagelærere i regionen. Ved utgangen av 2021 hadde i underkant av 10 prosent av de pedagogiske lederne i barnehagene i Stavanger kommune dispensasjon fra utdanningskravet. Andelen dispensasjoner har gått noe ned siste året. I tillegg til veiledning av nyutdannete er disse tiltakene iverksatt for å rekruttere og beholde nok barnehagelærere:

rekrutteringskampanje på kino, internett og i sosiale medier
studenter i universitetsbarnehager og praksisbarnehager oppfordres til å søke
garanti om fast jobb for nytilsatte pedagoger

I 2021 fullførte fire ansatte den nasjonale lederutdanningen for styrere i barnehage. Ytterligere åtte er under utdanning. Ved årsskiftet er nærmere førti barnehageansatte under videreutdanning for å bli barnehagelærere.

Høsten 2021 startet 145 nye lærere på videreutdanning gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet. 15 av disse utdanner seg til å bli lærerspesialister. Lærerspesialistordningen er en strategi for å beholde dyktige lærere i klasserommet.

85 nyutdannede og nytilsatte lærere har fått oppfølging gjennom kommunen sitt eget program for veiledning av nyutdannede lærere. Programmet skal bidra til at nye lærere får en god start i yrkeslivet og blir værende i jobben. Også alle lærere med undervisningskompetanse på 1.-7. trinn, som blir tilsatt i stavangerskolen, får nå tilbud om fast stilling.

29 nåværende og fremtidige ledere avsluttet høsten 2021 den lokale skolelederutdannelsen, tidligere kalt «rektorskolen». Skolelederutdannelsen har gått over tre semestre og ble gjennomført i samarbeid med Universitetet i Oslo. Avdelingsledere i SFO har også deltatt.

Fremtidens Kulturskole

KS og Norsk kulturskoleråd har igangsatt prosjektet Fremtidens kulturskole – en felles satsing på kulturskoleområdet. Målet er styrke kulturskolens rolle og funksjon i fremtidens kommune.

Utvikling av kommunens kulturskoletilbud

I 2021 feiret Stavanger kulturskole 60-årsjubileum med flere jubileumsmarkeringer og en storslagen jubileumsforestilling i Stavanger Konserthus i november. En egen bokutgivelse viser kulturskolens utvikling gjennom 60 år. Kommunen har startet arbeidet med ny kulturskoleplan 2023-2033. Planen skal ta utgangspunkt i strategien Fremtidens Kulturskole og i barne- og ungdomskulturmeldingen Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Antallet elevplasser i dans på Finnøy er økt. Det er også opprettet et undervisningstilbud i bildekunst på Hundvåg og prøvd ut et tilbud om gratis kulturkarusell på Rennesøy og Mosterøy. Tilbudet om barnekor og sangundervisning på Rennesøy måtte avvikles grunnet lav deltakelse.

Kulturskolen fullførte i 2021 prosjektet KUL-TUR, et toårig prosjekt med fokus på entreprenørskap og økt kvalitet i elevproduksjoner. KUL-TUR ble arrangert av Norsk Kulturskoleråd i samarbeid med NORDEA for kulturskolene i Rogaland. Kulturskolen har også gjennomført pilotprosjektet KULFVL – vurdering for læring i kulturskolen. Prosjektet er et kompetanseløft drevet av Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Norsk Kulturskoleråd.

Nok plasser i skole og barnehage

Antallet barn i barnehagealder fortsetter å gå ned og høsten 2021 ble om lag 180 barnehageplasser i områder med overkapasitet lagt ned. Endringene er nærmere omtalt i barnehagebruksplanen. Fra høsten 2021 er innført et ekstra barnehageopptak i august, i tillegg til hovedopptaket i mars og månedlige opptak gjennom året.

Kommunestyret vedtok høsten 2021 en ny plan for skolestruktur i Stavanger kommune. Ny Madlamark skole er nesten ferdigstilt, og byggingen av ny barneskole på Storhaug og rehabilitering og nybygg på Tastaveden skole er igangsatt. Arbeidet med å planlegge ny Vaulen skole på eksisterende tomt og ny Kvernevik skole er også startet opp.

Kvalitetsmelding for barneverntjenesten

I 2021 ble det for andre gang lagt fram en egen kvalitetsmelding for barneverntjenesten i Stavanger kommune. Fra 1. januar 2021 er det lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 2-1. Tilstandsrapporteringen er en naturlig del av kvalitetsutviklingen i barnevernet og inngår i kvalitetsmeldingen.

Tilstandsrapporteringen skal gi kommunestyret en generell oversikt over forhold knyttet til kvalitet, kapasitet og kompetanse i tjenesten, samt også eventuelle særlige utfordringer.

Pandemien har vært krevende for familier som er i kontakt med barneverntjenesten, og det er registrert en økning i antall unge med alvorlige rus og psykiske utfordringer. Ansatte har vært løsningsorienterte og har funnet kreative løsninger for å kunne møte og opprettholde kontakt med sårbare barn, unge og familier. Samtidig er det satt i verk tiltak for å følge opp et bekymringsfullt høyt sykefravær i tjenesten.

I februar 2021 gjennomførte Statsforvalteren i Rogaland tilsyn med barneverntjenesten i Stavanger. Tilsynet var del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Temaet for tilsynet var forsvarlighet og medvirkning i arbeidet med meldinger og undersøkelser: Blir barneverntjenestens undersøkelser utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester? Tilsynet viste at barnevernets vurderinger ikke er godt nok dokumentert, og at rutinene ved avvik må bli bedre. Funnene fra tilsynet, og barneverntjenestens oppfølging av disse, er omtalt i kvalitetsmeldingen. Alle avvikene er lukket, og Statsforvalterens oppfølging etter tilsynet er avsluttet.

7.3 Ta i bruk barn og unges egne ressurser

Stavanger kommune fikk i 2021 en egen strategiplan for samarbeid med barn. Strategien beskriver hvordan ledere og ansatte i Stavanger skal se og forstå barn, samarbeide med barn og bruke deres kunnskap for å utvikle gode tjenester. Virksomhetene har startet arbeidet med å implementere strategien.

Demokrati, medborgerskap og aktiv elevmedvirkning i skolen

Ungdom og fritid har god kompetanse i medvirkningsarbeid med barn og unge. På oppdrag fra Stavangers by-jubileum 2025 er det samlet innspill fra elever fra Kannik, Rennesøy, Austbø og Hinna. 102 elever har fått opplæring i demokrati og medborgerskap gjennom dette prosjektet, og kommunen har fått god innsikt i hvordan by-jubiléet kan inkludere barn og unge.

Mitt liv psykisk helse – medvirkning fra enslige mindreårige

EMbo deltar i prosjektet Mitt liv psykisk helse. Viktige fokusområder her har vært brukermedvirkning og å få fram ungdommenes stemme og ønsker. I tillegg har ungdom på EMbos aktivitetsarena Basen blitt intervjuet av i arbeidet med utgivelsen «Gi oss en sjanse, 105 ungdommer med flyktningbakgrunn gir råd til skolene». Ungdommene tas nå i større grad med i beslutninger, møter og planer som omhandler deres liv.

Samarbeid med barn og foreldre i barnevernet

Høsten 2021 fikk kommunen to nye ungdomsrådgivere i barneverntjenesten. Ungdommene har bidratt med kunnskap og med å utarbeide rutiner og prosedyrer i tjenesten og i kommunen. Ungdomsrådgiverne har også deltatt i arbeidet med kommunens nye strategi for samarbeid med barn og unge og i utenforskapskommisjonen.

Barnevernet har i 2021 opprettet en egen profil på det sosiale mediet Instagram. Gjennom denne profilen kan barn og unge gi tilbakemeldinger eller stille spørsmål.

Kommunen bruker erfaringsformidlere i sitt arbeid for å bedre samhandlingen med barn og foreldre i barnevernet. Erfaringsformidlerne bidrar til kvalitetsutvikling i tjenesten med utgangspunkt i egne erfaringer.

Kommunen arbeider kontinuerlig med å forbedre samarbeidet med etniske minoriteter i barneverntjenesten. I løpet av 2021 er det arrangert «Minoritetsdag» med tema Frykt for barnevernet. Målet med tiltaket var å øke kunnskapen blant ansatte og gjøre deltakerne bevisste på egne holdninger. Videre er det opprettet en erfaringsformidlergruppe med 18 mødre fra 5 ulike land (Irak, Libanon, Palestina, Syria og Somalia) for å innhente minoritetsfamiliers erfaringer fra kontakten med barneverntjenesten.

Stavangerstandard for hjem-skole-samarbeidet

Med grunnlag i planen Stavangerskolen 2025 – strategi for kvalitet, er det utarbeidet en standard for hjem-skolesamarbeidet. Utvalget for oppvekst og utdanning vedtok i sak 4/21 at Stavangerstandarden – kvalitetsstrategi for samarbeidet mellom hjem og skole skal legges til grunn for skolenes systematiske samarbeid med foreldrene. Stavangerstandarden er et rammeverk og består av en veileder og et egenvurderingsskjema. Standarden skal gi foreldre og ansatte relevant informasjon om hjem-skolesamarbeidet og gi rom for refleksjon og drøfting for videre kvalitetsutvikling.

7.4 Gi barn og unge opplevelsen av fellesskap og tilhørighet

Ned

Andelen elever i skolen med vedtak om spesialundervisning er nå på 8,8 prosent.

Andelen elever i skolen med vedtak om spesialundervisning er nå på 8,8 prosent. Andelen har blitt redusert hvert år de siste tre årene. Andelen barn i barnehage med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, eller med behov for hjelp grunnet nedsatt funksjonsevne, er på 4,9 prosent. Tallet har vært stabilt de siste tre årene, etter å ha vært om lag ett prosentpoeng høyere i årene før.

Inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

I 2021 har barnehager, skoler og PP-tjenesten prioritert arbeidet med å følge opp føringer i Meld. St. 6 Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. PPT har bidratt med kompetanse- og organisasjonsutvikling i skoler og barnehager, for at flere barn og elever skal få nødvendig støtte i det ordinære tilbudet. Dette skal bidra til at behovet for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp går ned.

Fra august 2021 er arbeidet med styrket barnehagetilbud i Stavanger organisert i ny struktur. Ressurssenteret er avviklet, og oppgaver og ansatte er flyttet ut i barnehagene eller over til PPT og stab oppvekst og utdanning. Ved å integrere den spesialpedagogiske kompetansen sterkere i barnehagenes drift, ønsker Stavanger kommune å fremme inkluderende praksis i barnehagene. Målet er å styrke barnehagenes kapasitet til å forebygge og gi barn som trenger det, tidlig hjelp og ekstra støtte.

Ressursteam

Ordningene med ressursteam i barnehagene og skolene skal bidra til å styrke det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske tilbudet.

Ordningene med ressursteam i barnehagene og skolene skal bidra til å styrke det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske tilbudet. Hensikten er å få satt inn rett hjelp tidlig og styrke inkluderingen av barn med særskilte behov. Kompetansen skal tettere på barna, det tverrfaglige samarbeidet skal styrkes og det skal igangsettes et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehage, skole og PPT.

Det har over flere år vært et mål for PPT å dreie arbeidet over fra individrettet saksbehandling til systemrettet og forebyggende arbeid i ressursteam og tverrfaglige barnehageteam. Det er en utfordring at systemarbeidet nå krever mer tid, samtidig som mengden enkeltsaker ikke har gått ned. På grunn av kommunesammenslåing og økt antall private skoler, har PPT nå like mange enkeltsaker som tidligere å følge opp.

Opp

PPT mottok 1149 nye henvisninger i 2021. I tillegg kom om lag 460 meldinger om nye behov i eksisterende saker. Tjenesten utarbeidet 1615 sakkyndige vurderinger og behandlet 215 innsynssaker i 2021.

Skolevegringsproblematikk utgjør en betydelig del av henvisingsgrunnlaget til PPT. Henvisninger i slike saker kommer ofte sent i skoleløpet når fraværet allerede er etablert. PPT gjennomførte 44 konsultasjoner i skolevegringssaker i 2021. Dette var en liten økning fra 2020, hvor tallet var svært lavt, sannsynligvis pga. pandemien. Kommunen kjenner til at mange barn har langvarig eller periodevist fravær fra skolen det siste året og er bekymret for at antall konsultasjoner har vært for lavt. Rogaland revisjon IKS gjennomførte i 2021 en forvaltningsrevisjon av Stavanger kommunes arbeid med oppfølging av bekymringsfullt fravær i grunnskolen. Konklusjonene og anbefalingene fra denne gjennomgangen vil bli fulgt opp.

Omstillingen til å arbeide mer systemrettet ut mot skoler og barnehager er krevende for PPT og krever god kapasitet. Saksbehandlerne skal følge opp saker som har stått på vent, samtidig som de skal bruke mer av tiden ute i skolene og barnehagene. Kapasitetsutfordringer har gitt et etterslep i den skriftlige delen av sakkyndighetsarbeidet, spesielt på skoleområdet. Logopedtjenestene har også noe etterslep. Det ble åpnet for gruppetilbud mot slutten av året.

Basen for flerspråklige assistenter er avviklet

Høsten 2021 ble basen for flerspråklige barnehageassistenter ved Johannes læringssenter avviklet. De flerspråklige assistentene er nå tilsatt i ordinære barnehager, mens noen ressurser også er overført til arbeidet med å rekruttere flere flerspråklige barn til barnehagene. Rekrutteringsarbeidet skjer i tett samarbeid med de åpne barnehagene og helsestasjonstjenesten.

Innføringstilbudet er lagt om

Fra høsten 2021 er tilbudet ved innføringsskolen på Johannes Læringssenter lagt om. Målet med omleggingen er at elevene skal integreres raskere i nærmiljøet sitt. Samarbeidet med nærskolen er styrket og intensivert, og elevene blir raskere overført fra innføringsskolen til nærskolen. Endringene er størst på barnetrinnet. Etter tre måneder på innføringsskolen begynner elevene å hospitere på nærskolen én dag i uka. Elever på 1. trinn starter direkte på nærskolen. Som en del av omleggingen av innføringstilbudet, er det etablert egne kontaktpersoner for flerspråklige elever på alle skolene.

Kombinasjonsklasser

Samarbeidet med Rogaland fylkeskommune om kombinasjonsklasser på Godalen videregående skole er videreført. Her arbeider grunnskole og videregående opplæring sammen for å skape et best mulig opplæringstilbud for flerspråklige elever med mangelfull skolebakgrunn og kort botid.

Inkludering av enslige mindreårige asylsøkere

I 2021 bosatte Stavanger kommune fire enslige mindreårige flyktninger i virksomheten EMbo. Anmodningstallene er fremdeles lave. EMbo har derfor også i 2021 lagt ned et bofellesskap. Bosettingskapasiteten for enslige mindreårige flyktninger i EMbo er med dette redusert til 15 plasser, fordelt på tre institusjoner.

For å sikre videre faglig og forsvarlig drift av EMbo, ble det i 2021 gjennomført et arbeid for å vurdere en ny organisatorisk plassering av virksomheten. Det er besluttet at EMbo skal avvikles som egen virksomhet og at ansatte og oppgaver skal overføres til barneverntjenesten. Barneverntjenesten vil representere en større og mer robust enhet som kan håndtere dagens utfordringer og ytterligere nedbygginger i tjenestetilbudet. Denne robustheten vurderes som viktig for å sikre stabil drift. Organiseringen vil også sikre at enslige mindreårige fortsatt og i større grad blir ivaretatt som ungdommer enn flyktninger, noe ungdommene i EMbo har uttrykt er viktig for dem.

Organisasjonsendringen er nærmere beskrevet i sak 14/22 til utvalg for arbeidsliv og lønn.

Samarbeidet med SOS barnebyer om prosjektet SAMMEN er videreført. Prosjektet skal bidra til at norsk ungdom og ungdom som har flyktet alene til Norge får mulighet til å bli kjent. Prosjektet skal gi ungdommene en reell mulighet til å bli del av sosiale nettverk og få venner. Ungdommene gir positive tilbakemeldinger, men det er ikke kartlagt om møtene gir varige vennskap.

EMbo samarbeider med Røde Kors om leksehjelp. Gjennom møte med leksehjelperne blir ungdommene kjent med det norske samfunnet, i tillegg til å få hjelp med skolearbeidet. Pandemien har gitt noe redusert tilbud i leksehjelpen.

Åpne og tilgjengelige ferie- og fritidstilbud

Ungdom og fritid har under pandemien strukket seg langt for å være til stede for barn og unge og holde tilbudene mest mulig åpne. Tilbudet på nett og i sosiale medier er videreutviklet, og flere aktiviteter er lagt utendørs.

Deltakelsen i Fiks ferigge ferie har økt hvert år de siste fire årene, i takt med at prisen er blitt satt ned. Sommeren 2021 deltok 1736 barn og unge. For første gang ble tilbudet gitt også i kommunedelene Finnøy og Rennesøy. Tilbudet er veldig ettertraktet og blir fort solgt ut. Fra 2020 til 2021 ble tilbudet utvidet med rundt 20 prosent flere plasser, og deltakelsen økte med 30 prosent. 20 prosent av plassene er reservert som friplasser gjennom satsingen Fritid for alle.

Sommeren 2021 utvidet kulturskolen sitt sommerkurstilbud med 104 nye plasser: 44 innenfor dans, 32 innenfor teater og 28 innen billedkunst, i tillegg til kurs gjennom Barnas Sommer.

For andre år på rad arrangerte Stavanger kommune Barnas sommer. Formålet med Barnas sommer har vært å gi barn og unge tilbud om gratis sommerferieaktiviteter i en tid preget av nedstengte og avlyste fritids- og kulturtilbud. Tilbudene kom i tillegg til allerede eksisterende sommertilbud i Fiks ferigge ferie og kulturskolen. Barnas sommer resulterte i et stort mangfold av gratis sommerferietilbud for barn og unge i Stavanger i samarbeid med et stort antall frivillige organisasjoner og andre aktører. Tilbud ble gitt i alle kommunedelene, og flere aktiviteter ble tilrettelagt for barn med særskilte behov. 20 prosent av plassene ble holdt av til barn fra lavinntektsfamilier, og Fritid for alle bidro til å sikre deltakelse fra denne gruppen.

Rapport fra utenforskapskommisjon

I februar 2021 satte Stavanger kommune ned en utenforskapskommisjon, for å se på hvordan ungdom er rammet av pandemien, og hvordan Stavanger som lokalsamfunn kan bekjempe utenforskap. Kommisjonen har hentet inn kunnskap fra nasjonale og internasjonale rapporter og forskning på feltet, intervjuet ungdom med erfaring fra utenforskap og samlet informasjon fra bredden av tilbud og tjenester for ungdom i Stavanger.

Rapporten viser at så mye som ti prosent av unge står utenfor utdanning, arbeidsliv og opplæring. Disse har ofte livsbelastninger på flere områder, i tillegg til utfordringer med psykisk og fysisk helse. Utenforskapet fra skole, jobb, og ofte også sosiale fellesskap, har skapt ekstra belastninger for ungdommene og forsterket vanskene deres. I samarbeidet mellom offentlige tjenester, næringslivet og sivilsamfunnet, kan ungdommene få mer støtte til å delta i ulike fellesskap. Dette må skje på en måte der ungdommenes innspill og behov blir lyttet til og fulgt opp. Kommisjonen har gitt følgende anbefalinger for å forebygge utenforskap:

Økt fokus på samarbeid og samordning i tjenestetilbudet for barn og unge med sammensatte utfordringer.
Innsats som demper konsekvenser av risikofaktorer for utenforskap.
Tidlig avdekking av risiko for utenforskap og tidlig innsats i grunnskolen.
Tiltak for økt fullføring av videregående skole.
Økte muligheter i arbeidslivet.
Innsats for å få økt deltakelse fra unge som faller utenfor arbeid, utdanning eller opplæring.
Forskningsinnsats rettet mot ungt utenforskap.

7.5 Arbeide systematisk for å gi alle like muligheter

Plan for inkludering av barn i lavinntekt

Barn vil være med! Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022 skal gi barn i familier med lav inntekt bedre muligheter til å delta i fellesskapet på lik linje med andre barn. De 25 tiltakene i planen skal bidra til inkludering og sosial utjevning og hindre at fattigdom går i arv. Planen er særlig rettet mot barnas økonomiske livssituasjon. Pandemien har påvirket fremdriften av flere av tiltakene i planen. Generelt har det i Stavanger kommune likevel vært stor bevissthet om at barn og unge i sårbare livssituasjoner er særlig utsatt, og at tilbud til barn og unge derfor må ha høy prioritet.

Pandemien har rammet befolkningen skjevt.

Se for eksempel rapporten fra Kjøs-utvalget.

Se for eksempel rapporten fra Kjøs-utvalget. Regjeringen nedsatte i mars 2021 en ekstern ekspertgruppe (Kjøs-utvalget) for å sammenstille tilgjengelig kunnskap om de konsekvensene koronapandemien har hatt for folks livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. Gruppen skulle også vurdere konsekvenser av pandemien for tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene til befolkningen, og foreslå tiltak for å møte de 4 aktuelle utfordringene. Ekspertgruppen begynte sitt arbeid 9. mars 2021 og leverte allerede 30. april sin rapport Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien.

Pandemien har rammet befolkningen skjevt. Personer fra lavinntektsfamilier, eller med lite eller ingen formell utdanning, er overrepresentert blant permitterte og arbeidsledige. Dette kan føre til enda større sosial ulikhet i helse på sikt.

Sosialfaglig arbeid i et nedstengt Norge

Artikkelen Sosialfaglig arbeid i et nedstengt Norge – erfaringer fra et tiltak for lavinntektsfamilier oppsummerer erfaringer fra Nye mønstre – trygg oppvekst under den innledende korona-perioden.

Tiltaket Nye mønstre – trygg oppvekst har vært en viktig satsing i Stavanger de siste årene. Gjennom denne satsingen har utsatte familier fått en egen familiekoordinator. Selv om mange lavinntektsfamilier fikk enda større belastninger under pandemien, både økonomisk og helsemessig, viste familiekoordinatorene seg å bli en verdifull ressurs. Det tette tillitsforholdet som var utviklet før pandemien, gjorde at relasjonen ble fruktbar også under nedstengningen. Det var lettere å opprettholde god kontakt på tross av smittevernregler og fysisk avstand.

Fritid for alle

Ungdom og fritid har gjennom året gjennomført tilbud som er mangfoldige, åpne og tilgjengelige for alle barn og unge i kommunen. Uteseksjonen og fritidsklubbene har tatt ungdommer i de ulike kommunedelene med på aktiviteter som bowling, fisketur, fotballturnering, dagsturer til strendene, dyreparken, Kongeparken m.m. Tilbudet er gratis og tar sikte på å utjevne sosiale ulikheter. «Fritid for alle» disponerer også 20 prosent av plassene i ferietilbudet «Fiks ferigge ferie».

Ungjobb

Ungjobb er et subsidiert jobbtilbud for ungdom i alderen 13-17 år. I 2021 ble tilbudet utvidet til å gjelde alle kommunedelene i Stavanger, med ekstra fokus på områder med levekårsutfordringer. Utvidelsen ble realisert innenfor tiltakspakken KADÅITTEPÅ.

Jobbtilbudet ble også i 2021 preget av pandemien, men Ungjobb hadde likevel 248 ungdommer ute i arbeid sommeren og høsten 2021. 57 prosent av disse var jenter og 43 prosent gutter. 38 prosent av ungdommene hadde minoritetsbakgrunn.

Arbeidsprakis

Enslige mindreårige flyktninger som strever med å komme inn på arbeidsmarkedet har fått arbeidspraksis i sommermånedene i regi av EMbos Basen. Flere ungdommer har fått enten fast jobb eller blitt ekstravakter i ettertid, både i kommunen og privat næringsliv. Her har de også opparbeidet seg ny kompetanse og fått utvidet CV-en sin.

Grunnskole for voksne

Grunnskolen for voksne deltar fortsatt i prosjektet med utprøving av nye læreplaner. Som en del av dette prosjektet jobber de ansatte med å forbedre den kollektive vurderingspraksisen sin. Lesesatsingen som startet opp høsten 2020, har blitt fulgt opp med egne lesekurs for deltagere med ekstra behov for støtte. Kurstilbudet ble noe redusert våren 2021 på grunn av koronarestriksjonene.

Norskopplæring

Norskopplæringen ved Johannes læringssenter har høsten 2021 tatt i bruk nye læreplaner i norsk og samfunnskunnskap. Ansatte er blitt kurset i bruk av ulike digitale læringsverktøy.

Broen til jobb

I prosjektet Broen til jobb samarbeider Johannes læringssenter med Nav, IKEA og Sandnes Læringssenter om å integrere og inkludere flyktninger og innvandrere raskere til jobb og i samfunn. Deltakerne går gjennom et opplæringsprogram, hvor elevene skal lære norsk og samfunnsfag, samtidig som de får en praktisk innføring i norsk arbeidsliv. Høsten 2021 ble Broen til jobb-prosjektet utvidet med Nordic Choice Hotels. Erfaringene fra det første prosjektåret er gode. En god del av deltagerne er kommet ut i jobb og norskprøveresultatene er også gode. Prosjektet må så langt anses som en suksess og har ført til en tettere samhandling med Nav. På sikt ventes enda bedre resultater for deltagerne.

7.6 Sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Stavanger kommune arbeider for å styrke det tverrfaglige samarbeidet om tidlig innsats i barns liv. Det er etablert tverrfaglige samarbeidsteam både i barnehage og skole der flere virksomheter deltar. Både barneverntjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten har formalisert egne samarbeids- og samhandlingsavtaler med skolene.

Barseltreff med sang

Krafttak for sang

Krafttak for sang er en samhandlingsplattform for 27 aktører innen sang og sangtradisjoner.

Krafttak for sang er en samhandlingsplattform for 27 aktører innen sang og sangtradisjoner. Krafttak for sang arbeider for å skape sangaktivitet landet rundt og står blant annet bak programmene Syngende barnehage, Syngende skole, Sang i eldreomsorgen og Syngende kommune. Krafttak for sang er støttet av Kulturdepartementet.

Høsten 2021 startet kulturskolen og sentrum helsestasjon et samarbeidsprosjekt for de aller minste. Nybakte foreldre får tilbud om gratis barseltreff der musikkpedagoger deltar og inspirerer foreldrene til å synge for barna sine. Prosjektet er finansiert med midler fra Krafttak for sang. Målet er at prosjektet skal resultere i et varig samarbeid mellom kulturskolen og helsestasjonene.

Styrket barnehagetilbud er omorganisert

Fra august 2021 er arbeidet med styrket barnehagetilbud i Stavanger organisert i ny struktur. Ressurssenteret er avviklet, og oppgaver og ansatte er flyttet ut i barnehagene eller over til PPT og stab oppvekst og utdanning. Formålet med ny organisering er å inkludere den spesialpedagogiske kompetansen sterkere i barnehagenes drift, for med det å fremme barnehagenes kapasitet til å forebygge og gi alle barn som trenger det tidlig hjelp og ekstra støtte. Endringen skal være med på å støtte opp under intensjonen i Kompetanseløftet, hvor laget rundt barnet skal styrkes. I ny struktur skal hjelpen komme nærmere barnet og barnegruppene som helhet.

Tidlig innsats gjennom tverrfaglige barnehageteam

Arbeidet med å styrke og videreutvikle tidlig innsats gjennom ordningen med tverrfaglige barnehageteam er videreført i 2021. De tverrfaglige barnehageteamene består av fysio- og ergoterapitjenesten, barneverntjenesten, helsestasjonstjenesten og PPT som koordinator.

Tiltak for å rekruttere og beholde helsesykepleiere

I likhet med andre kommuner har Stavanger en utfordring med å få tak i nok helsesykepleiere. Kommunen satser derfor på videreutdanning av sykepleiere. Våren 2021 ble sju ansatte ferdig utdannet, og ved utgangen av året tar ti sykepleiere helsesykepleierutdanning ved siden av jobben. Flere ønsker å ta videreutdanning. Det er mangel på studieplasser.

Opplæringsplanen for nytilsatte er revidert og utbedret. Blant annet får den enkelte nytilsatte nå tettere oppfølging. Andre tiltak som er iverksatt for å rekruttere og beholde helsesykepleiere er veiledningsgrupper for de ansatte, lønnstillegg, fleksibel arbeidstid og tiltak for å redusere sykefravær og øke arbeidstiden blant deltidsansatte.

Stavanger kommune mangler om lag 10 årsverk for å være på Helsedirektoratets veiledende normtall for antall helsesykepleiere. Mangelen er størst i skolehelsetjenesten på barneskolene. I 2021 ble det tilsatt en kommunepsykolog, en helsesykepleier, tre psykologer og fire psykiatriske sykepleiere i skolehelsetjenesten. Sju av stillingene er finansiert gjennom tiltakspakken KADÅITTEPÅ. I skolehelsetjenesten for videregående skole ble det tilsatt to helsesykepleiere. For elevene i videregående skole innfrir Stavanger kommune nå veiledende normtall for antall helsesykepleiere i tjenesten.

Digi helsestasjon

I mai 2021 tok Stavanger kommune i bruk Digi helsestasjon, som er en meldingstjeneste mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innbyggerne. Her kan innbyggerne på en sikker og trygg måte sende og motta meldinger, få oversikt over avtaler, motta varslinger og få tilgang til relevant informasjon. Erfaringene med systemet er så langt gode.

Tidlig innsats i barneverntjenesten

Antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten økte med 2 prosent fra 2020 til 2021. Samtidig har antallet barn som mottar hjelpetiltak i barneverntjenesten gått ned. Dette skyldes målrettet arbeid for å gi barn og familier raskt et lavterskeltilbud. Slik forebygger kommunen at familiene utvikler mer omfattende behov for hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Dette forebyggende arbeid er i tråd med intensjonene i oppvekstreformen.

Det er et uttalt mål å ha færre omsorgsovertakelser og at bruken av institusjonsplasser skal reduseres. Unge med alvorlige smerteuttrykk og komplekse familieforhold i kombinasjon med svakt utbygd tiltaksapparat i og utenfor tjenesten har imidlertid utfordret målsettingen dette året.

En evaluering av barneverntjenestens tiltaksapparat er gjennomført dette året og det er satt i verk prosesser som forenkler prosedyrer, samt forbedring og utvikling av tiltak som skal være effektive og virkningsfulle i komplekse forhold.

Barneverntjenesten deltar i tre ulike samarbeidsprosjekter med nabokommunene. Dette som forberedelser til oppvekstreformen hvor det stilles økte krav til kommunenes forebyggende arbeid, økte kostnader og overførte oppgaver på fosterhjemsområdet. Prosjektene har alle som målsetting å etablere og utvikle tiltaksapparatet, samtidig styrke samarbeidet mellom kommunene på barnevernsområdet.

7.7 Økonomi

Regnskapet for 2021 viser et samlet mindreforbruk i oppvekst og utdanning på kr 11,9 mill. Med en netto budsjettramme på kr 3,65 mrd. utgjør forbruket 99,7 prosent.

I løpet av 2021 ble budsjettrammen til oppvekst og utdanning styrket med kr 114,5 mill., hvorav kr 17,5 mill. er av økningen knyttet til økte kostnader på grunn av pandemien.

Ved behandlingen av første tertialrapport, ble oppvekst og utdanning sitt budsjett styrket med kr 9,8 mill. for å finansiere tiltakspakken KADÅITTEPÅ. Statlig tildelte midler til sårbare barn inngikk i finansieringen. Virksomhetene fikk styrket sine budsjetter, og tiltakene ble iverksatt i noe ulikt tempo ut over høsten 2021.

Det ble bevilget kr 4 mill. til opprettelse av utenforskapskommisjon. Ved utgangen av året viste resultatet for kommisjonen et mindreforbruk på kr 1,5 mill.

Barnehage

Regnskapet for barnehage, inkludert ressurssenter for styrket barnehagetilbud, viser et mindreforbruk på i underkant av kr 1,2 mill. i 2021. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,9 av den totale budsjettrammen på kr 1,3 mrd.

Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til lavere barnetall enn budsjettert. Befolkningsframskrivinger viser en nedadgående trend i årene fremover, og det er forventet en større reduksjon i barnetallene i Stavanger kommune.

Barnehagerammen ble styrket med kr 22,3 mill. gjennom tertialrapportene, hvor kr 10 mill. ble tilført som kompensasjon for koronakostnader og kr 12,3 mill. for justering av tilskudd til private barnehager på grunn av økte pensjons- og kapitalkostnader. Kostnadene for barnehageplass i andre kommuner, for barn bosatt i Stavanger, ble noe lavere enn forventet. Samtidig har inntektene fra andre kommuner vært høyere enn budsjettert. Kostnadene ved å gjennomføre et ekstra barnehageopptak i august ble i tillegg lavere enn antatt.

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud er avviklet, og det spesialpedagogiske tilbudet er organisert i ny struktur fra august 2021. Budsjettrammen til ressurssenteret har over flere år vært lavere enn de faktiske kostnadene til spesialpedagogisk hjelp, noe som har bidratt til et merforbruk isolert sett. Dette vil også kunne være en utfordring i 2022. Ny organisering av styrket barnehagetilbud skal på sikt bidra til en bærekraftig økonomi.

Grunnskole

Regnskapet for grunnskolerammen viser et merforbruk på kr 6 mill. av en nettoramme på kr 1,67 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,4.

Skolene i Stavanger har vist god økonomistyring i et uforutsigbart år. Det er vanskelig å skille effekten av koronapandemien fra ordinær drift. Høyere sykefravær og perioder med mangel på vikarer har vært utfordrende. Foruten utfordringer knyttet til koronapandemien, har skoler med økonomiske utfordringer også jobbet systematisk med økonomistyringen. I Handlings– og økonomiplanen for 2021-2024 ble grunnskolerammen styrket med kr 40 mill. til 1.- 4. trinn. Dette har bidratt til å bedre resultatet for skolene.

SFO har de siste årene gjennomgått flere endringer som har påvirket budsjettrammen. Stavanger kommune har siden høsten 2020 tilbudt gratis SFO til første klassinger. I tillegg er det innført en nasjonal moderasjonsordning, som erstatter den lokale. Gratis SFO for førsteklassinger viste seg å bli dyrere enn først beregnet. SFO-rammen ble derfor styrket med kr 10 mill. ved behandlingen av andre tertialrapport. Styrkingen er videreført i handlings- og økonomiplanen for 2022-2025.

Stavanger kommune finansierer spesialundervisning og særskilt språkopplæring for elever i friskoler som trenger et slikt tilbud. I 2021 er det utbetalt kr 5,5 mill. mer enn budsjettert til friskoler for å dekke utgiftene til spesialundervisning og språkopplæring for elever hjemmehørende i Stavanger. Økningen skyldes at antall elever i friskoler og antall vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring har økt. For 2022 er budsjettet til spesialundervisning og særskilt språkopplæring i friskoler økt med kr 4 mill.

Skoleskyss har et merforbruk i 2021 på kr 6 mill. i forhold til budsjett. Hovedårsaken til merforbruket er at flere elever har rett til skoleskyss og at prisene har økt. For 2022 er budsjettet til skoleskyss økt med kr 4 mill.

Johannes læringssenter

Regnskapet for Johannes læringssenter viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. av en netto budsjettramme på kr 110 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,3.

Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 ble budsjettrammen til Johannes læringssenter redusert med kr 12,1 mill. Johannes læringssenter har tilpasset aktiviteten til de reduserte rammene.

Johannes læringssenter har hatt økt utgifter til vikarer som følge av koronapandemien. Det har kommet færre flyktninger til landet, og inntekter fra staten har derfor gått betydelig ned. Det har vært krevende å tilpasse driften til de endrede rammene, selv om staten har kompensert for noen av utfordringene gjennom tilskudd til integreringspakker. Situasjonen vil være krevende også i 2022.

Ved utgangen av 2020 mottok Stavanger kommune et særskilt tilskudd fra IMDi til opplæring i norsk og samfunnsfag. Tilskuddet på kr 5,2 mill. ble i sin helhet ble satt på disposisjonsfond. Ved behandlingen av rapportering per 31.10.2021, ble budsjettrammen til Johannes læringssenter styrket med kr 2,5 mill. av disse fondsmidlene.

Pedagogisk- psykologisk tjeneste

Regnskapet for Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. av en netto budsjettramme på kr 61,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,9.

PPT har i de siste årene hatt store utfordringer med å rekruttere fagpersonell. Virksomhetens regnskap har derfor ofte endt med et stort mindreforbruk. I handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 ble budsjettrammen til PPT redusert med kr 1,5 mill. som tilsvarte gjennomsnittlig mindreforbruk de siste årene.

PPT har i 2021 inngått en ny leieavtale som har gitt i lavere leiekostnader. Dette har også påvirket regnskapsresultatet.

Kulturskolen

Regnskapet for kulturskolen viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. av en nettoramme på kr 47,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,6.

Mindreforbruket skyldes i hovedsak reduserte lønnsutgifter som følge av rimeligere erstatningsløsninger ved sykefravær.

Ungdom og fritid

Regnskapet for ungdom og fritid viser et mindreforbruk på kr 2,2 mill. av en nettoramme på kr 61 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,4.

Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til lavere aktivitet i 2021 som følge av pandemien. Vakante stillinger gjennom året har gitt lavere lønnskostnader.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regnskapet for helsestasjon- og skolehelsetjenesten viser et merforbruk på kr 2 mill. av en nettoramme på kr 105,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,9.

Merforbruket skyldes i all hovedsak flytte- og husleiekostnader. Virksomheten har også hatt økte utgifter til koronavaksinering av barn og ansatte i barnehage og skole.

EMbo

Regnskapet for EMbo viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. av en nettoramme på kr 37,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,2.

I takt med lavere anmodningstall fra IMDI har tjenestetilbudet ved EMbo blitt trappet ned de siste årene. Bakken bofellesskap ble lagt ned raskere enn planlagt, og virksomheten har vært forsiktig med vikarbruk og nye ansettelser.

Barnevern

Regnskapet for barnevernstjenesten viser et mindreforbruk på kr 11,3 mill. av en nettoramme på kr 260,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 95,7.

Mindreforbruket er i all hovedsak et resultat av målrettet arbeid for å forsøke å redusere antall omsorgsplasseringer. Dette er i tråd med vedtatte tiltak i tidligere handlings- og økonomiplaner og intensjonene i oppvekstreformen. En tiårig utvikling med stadig økende kostnader til omsorgsplasseringer har blitt snudd de siste to årene, og kostnadene går nå ned. Nedgangen i antallet fosterhjemsplasseringer og kjøp av tjenester er i 2021 større enn budsjettert.

Barnevernet har hatt utfordringer med høyt sykefravær. Det har vært krevende å raskt finne kvalifiserte vikarer, noe som har gitt vakanser og reduserte lønnskostnader.