Pasientforløp tatt i bruk

I 2021 har helse- og velferdskontorene forsterket arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen gjennom implementering av pasientforløp og nye rutiner som et resultat av prosjektet Friere faglighet- mindre byråkrati.

Pasientforløp

Pasientforløpene definerer når pasientene skal kartlegges, følges opp og evalueres for å sikre mest mulig lik arbeidsform på tvers av kommunedeler og virksomheter. Det ligger klare forventinger til tidspunkt for samhandling og vurdering i forløpene.

Pasientforløpene definerer når pasientene skal kartlegges, følges opp og evalueres for å sikre mest mulig lik arbeidsform på tvers av kommunedeler og virksomheter. Det ligger klare forventinger til tidspunkt for samhandling og vurdering i forløpene.

I pasientforløp 1 forventes det at behovet for tjenester er kortvarig og kan ivaretas med oppfølging på inntil to uker. Her vil det ofte være behov for trygghet, veiledning, opplæring eller kortvarig oppfølging for å sikre at egenmestring i hjemmet fungerer på en trygg og sikker måte.

I pasientforløp 2 forventes det et behov for tjenester utover 14 dager for å oppnå selvstendighet og mestring. Da skal hverdagsrehabilitering, velferdsteknologiske løsninger, hverdagsmestring fra hjemmesykepleien, fysioterapi eller ergoterapi iverksettes for å nå brukers mål. Hvilke tjenester eller løsninger som velges avhenger av brukeren sine behov. Noen blir helt selvstendig og klarer seg uten tjenester etter forløp 2, mens andre har behov for tjenester over lengre tid.

Pasientforløp 3 er et forløp for brukere med palliative behov. Dette vil ofte være brukere med kort forventet levetid, og forløpene er ikke tidsavgrenset. For denne gruppen vil også tjenestene legge til rette for mest mulig egenmestring i tråd med det som er viktig for bruker og pårørende. For denne gruppen vil de som har behov for det få oppfølging av kommunalt palliativt team.

I løpet av 2021 gjennomførte 350 brukere et kortvarig forløp på under 14 dager (forløp 1). Av disse klarte 57 prosent seg uten tjenester etter endt forløp. 580 brukere gjennomførte et forløp på inntil 2 måneder (forløp 2), og 49 prosent avsluttet uten tjenester. Cirka 90 personer ble identifisert med behov for et palliativt forløp (forløp 3). I denne gruppen er det personer i alle aldersgrupper.

Arbeidet med pasientforløp har forsterket samarbeidet mellom helse- og velferdskontorene og hjemmebaserte tjenester. Etter innføringen oppleves det som et mer tydelig felles ansvar å oppnå mål om mestring og selvstendighet for bruker.

Friere faglighet – mindre byråkrati utvidet til hele kommunen

Mål, tiltak og erfaringer fra pilotprosjektet på Eiganes og Tasta ble overført og tatt i bruk ved alle de øvrige hjemmebaserte tjenestene og helse- og velferdskontorene i løpet av 2021. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2021. Prosjektet har nådd målsetningen om at brukers egne mål skal vektlegges i tjenestetilbudet, og bidratt til å etablere et tettere samarbeid mellom bruker, helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med arbeid med pasientforløp er det utarbeidet nye samhandlingsrutiner som støtter opp om tettere samarbeid. Ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester tar i større grad høyde for brukers varierende behov, og gir større rom for utøvers faglige vurderinger. Ved å redusere detaljgraden i tiltaksvalgene i brukers vedtak, er omfanget av saksbehandlingen ved helse- og velferdskontorene redusert.

Sterk økning i bruk av velferdsteknologi

Det har vært en betydelig økning i bruk av velferdsteknologiske løsninger i 2021. Tabell 8.1 viser utviklingen siden 2019.

Økningen er et resultat av en felles innsats fra helse- og velferdskontorene, ansatte i hjemmebaserte tjenester og avdeling for e-helse og velferdsteknologi. Helse- og velferdskontorene har fått økt kunnskap og bevissthet rundt bruk av velferdsteknologiske løsninger, som gir stort utslag på tildelingen. Alle disse løsningene bidrar til økt selvstendighet, redusert økning i hjelpebehov og utsatt behov for institusjonsplass.

Mer differensiert venteliste

I løpet av 2021 er det utarbeidet nye kategorier for ventestatus for brukere på ventelisten til plass i bofellesskap. Dette er utarbeidet etter innspill fra helse- og velferdskontorene og gjør at ventelisten gir et mer reelt bilde av situasjonen. I løpet av året har helse- og velferdskontorene tatt i bruk de nye kategoriene ved innvilgelse og revurdering av tjenesten bofellesskap.

Helhetlige og koordinerte tjenester

Prosjektet Styrke koordinerende enhet har i 2021 fått på plass en avklaring av hva som er oppgavene og rollen til koordinerende enhet. Prosjektet har synliggjort viktigheten av at koordinatorrollen tildeles fagpersoner som jobber i de utøvende virksomhetene, da de er tettere på brukeren enn helse- og velferdskontorene. Koordinerende enhet har ansvar for å gi opplæring til de som blir koordinatorer. I tillegg har prosjektet levert et forslag til rutiner for ansvarsgrupper og det har blitt utarbeidet et opplæringsprogram for koordinatorer. Prosjektet ble avsluttet ved årsslutt 2021.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

I 2021 har kommunedirektøren fulgt opp anbefalingene fra forvaltningsrevisjonen av brukerstyrt personlig assistanse som Rogaland Revisjon IKS gjennomførte i 2020. Saksbehandlingspraksis ved helse- og velferdskontorene ved revurdering av BPA-vedtak er gjennomgått. For å styrke beslutningsgrunnlaget har kommunedirektøren hatt dialog med BPA-leverandørene for å sikre at de skriftlige rapportene inneholder nødvendig og tilstrekkelig informasjon. Dette er tiltak for å sikre at helse- og velferdskontorene har den nødvendige informasjonen ved revurdering av vedtak om BPA.

I siste halvdel av 2021 har det vært arbeidet med ny tjenestekonsesjon, som vil starte opp våren 2022.

Heldøgns bo- og omsorgstjenester fra privat leverandør

Ny rammeavtale for kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester ble inngått våren 2019. Avtalen omfatter heldøgns bo- og omsorgstjenester til voksne personer med alvorlig psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming og/eller rusmiddelavhengighet og barneboliger til aktuelle barn og unge. Blant annet grunnet forsinkelser i planlagte og påbegynte byggeprosjekt for kommunale bofellesskap, er det fortsatt en økning i kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester.

Økonomi

Regnskapet for helse- og velferdskontorene viser et samlet merforbruk på kr 23,5 mill. av en budsjettramme på kr 315,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 107,5.

Budsjettavviket er relatert til kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester, hvor helse- og velferdskontorene hadde en økning i 2021 på kr 20 mill. sammenlignet med 2020. Dette utgjør en økning på 24 prosent. Økningen er relatert til enkeltbrukere, og må ses i sammenheng med refusjon for ressurskrevende tjenester, der kommunen vil få refundert deler av kostnadene.

Kommunale tjenester hadde et budsjettavvik som hovedsakelig knyttes til omsorgslønn, støttekontakt og hjemmeavlastning. Omsorgslønn har hatt en vekst på 10,7 prosent fra 2020 til 2021.