Figur 8 viser utviklingen i sykefraværet de tre siste årene i de største tjenesteområdene. Dette er tjenesteområder som tradisjonelt har et høyt fravær. Måltallet for virksomhetsområdene og lærlinger er 7,5 prosent. I skole er måltallet 6 prosent.

Sykefraværet for lærlingene har etter en nedgang i 2020 økt fra 7,6 prosent til 8,5 prosent i 2021. Dette utgjør en økning på 0,9 prosentpoeng. Årsaken til økningen er knyttet til koronapandemien, ettersom mange lærlinger i 2021 hadde fravær relatert til karantene og luftveissymptomer.

Sykefraværet på sykehjemsområdet har økt med 1,5 prosentpoeng fra 2020 til 2021, noe som skyldes et økt langtidsfravær gjennom hele året. Korttidsfraværet har holdt seg på samme nivå som i 2020, men med en økning i perioden september til desember 2021. Sykefraværet i sykehjemmene var i 2020 lavere enn normalt, mens det i 2021 ligger på samme nivå som det har gjort de siste årene. Dette til tross av forsterket innsats i oppfølging av sykefravær på flere av sykehjemmene, og prosjektet økt grunnbemanning på to utvalgte sykehjem. Pandemien har gitt høyt smittetrykk med tydelige smittetopper gjennom 2021, og med smitteutbrudd på flere sykehjem. Terskelen for å holde seg hjemme med luftveissymptomer har vært lav, og mange ansatte har vært sykmeldte og i karantene. Ansatte har jobbet under til dels strenge og tidkrevende smittevernrutiner, og de har måtte stå i en svært uforutsigbar arbeidssituasjon hvor frykten for smitteutbrudd på arbeidsplassen hele tiden har vært til stede.

Bofellesskapene har hatt en nedgang i samlet sykefravær på 0,4 prosentpoeng fra 11,7 prosent i 2020 til 11,3 prosent i 2021. Det har blitt jobbet målrettet med sykefraværet over lengre tid, noe som nå viser resultater. Dette er en positiv utvikling da bofellesskapene fra 2019 til 2020 hadde den største økning i sykefraværet blant de store virksomhetsområdene. De ansatte i bofellesskapene har under pandemien stått overfor mange av de samme utfordringene som sykehjemmene.

Skolene har hatt en økning i samlet sykefravær fra 6,9 prosent i 2020 til 8,2 prosent i 2021. Dette innebar en økning på 1,3 prosentpoeng.  Økningen var særlig knyttet til langtidsfravær blant undervisningspersonell, og årsakene til dette er sammensatt. Det er behov for å undersøke nærmere om denne økningen kan skyldes endring i måten skolene leverer tjenester på, uforutsigbarhet i arbeidssituasjonen og/eller eksponering for smitte. Normalisering av undervisningssituasjonen vil trolig bidra til å redusere sykefraværet i skolene fremover.

På barnehageområdet økte det totale sykefraværet fra 11,0 prosent i 2020 til 12,2 prosent i 2021, noe som utgjør en økning på 1,2 prosentpoeng. Normalt har barnehagene et sykefravær på cirka 10 prosent. I 2021 var det en økning i både korttids- og langtidsfraværet, men særlig langtidsfraværet. Ansatte har under koronapandemien hatt stor belastning over tid. Dette skyldes et høyt fravær både relatert til sykefravær og fravær grunnet karantene, og som i praksis har medført færre ansatte på jobb. I tillegg har det vært krevende for mange ansatte å være eksponert for smitte over lang tid.

I hjemmebaserte tjenester økte samlet sykefravær med 0,7 prosentpoeng fra 2020 til 2021. Sykefraværet var i 2021 10,9 prosent, og 10,2 prosent i 2020. Dette er også en økning på 0,9 prosentpoeng fra 2019. Det er spesielt langtidsfraværet som har hatt en økning i 2021, og det gjelder særlig for perioden september til desember. Også her har det vært krav til at ansatte om lav terskel for å bli hjemme, selv med milde symptomer.

Utviklingen på de ulike områdene følges tett, både med tanke på bakenforliggende årsaker og behov for innsats.