Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 4.26 vises endringer i omløpsmidler, kortsiktig gjeld og arbeidskapital i løpet av 2021. Arbeidskapitalen var på kr 3,01 mrd. per 31. desember 2021. Arbeidskapitalen ble styrket med kr 965 mill. som følge av at omløpsmidlene økte og kortsiktig gjeld ble redusert.

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2021 var på kr 2,2 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 815 mill. En økning i akkumulert premieavvik på kr 288 mill. førte til at den korrigerte arbeidskapitalen økte med kr 678 mill. i 2021. Per 31. desember 2021 var premieavviket ca. 16 % av omløpsmidlene.