4.5.1 Likviditet
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.
Tabell 4.24 viser at likviditetsgrad 1 og 2 var på henholdsvis 2,41 og 1,66 per 31. desember 2021. Likviditeten er følgelig styrket fra nivået per 1. januar 2021. Likviditeten vil imidlertid kunne svinge betraktelig i løpet av året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i kapittel 4.6 og Årsrapport 2021 – Likviditets- og låneforvaltning. Likviditeten vil svekkes dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik (Likviditetsgrad 1 er da på 2,03).
| Likviditetsgrad | Regnskap per 31.12.2021 | Regnskap per 01.01.2021 |
|---|---|---|
| Likviditetsgrad 1 | 2,41 | 2,14 |
| Likviditetsgrad 2 | 1,66 | 1,47 |
4.5.2 Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle fremtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Den resterende andelen er finansiert med fremmedkapital/lån. Som det fremgår av tabell 4.25 så var egenkapitalprosenten per 31. desember 2021 på 37,2 %.
| Egenkapitalprosent | Regnskap per 31.12.2021 | Regnskap per 01.01.2021 |
|---|---|---|
| Egenkapitalprosent | 37,2 % | 34,9 % |
I kommuneloven med forskrifter er det ikke fastsatt krav til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i nøkkeltallene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak vil over tid bidra til å svekke soliditeten.
4.5.3 Arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 4.26 vises endringer i omløpsmidler, kortsiktig gjeld og arbeidskapital i løpet av 2021. Arbeidskapitalen var på kr 3,01 mrd. per 31. desember 2021. Arbeidskapitalen ble styrket med kr 965 mill. som følge av at omløpsmidlene økte og kortsiktig gjeld ble redusert.
Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.
Arbeidskapitalen per 31. desember 2021 var på kr 2,2 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 815 mill. En økning i akkumulert premieavvik på kr 288 mill. førte til at den korrigerte arbeidskapitalen økte med kr 678 mill. i 2021. Per 31. desember 2021 var premieavviket ca. 16 % av omløpsmidlene.
| Arbeidskapital (Alle tall i 1000 kr) | Regnskap per 31.12.2021 | Regnskap per 01.01.2021 |
|---|---|---|
| Omløpsmidler | 5 145 098 | 3 837 973 |
| Kortsiktig gjeld | 2 132 192 | 1 790 472 |
| Arbeidskapital | 3 012 906 | 2 047 501 |
| Endring i arbeidskapital | 965 405 | |
| Herav premieavvik | 814 648 | 527 112 |
| Korrigert arbeidskapital | 2 198 257 | 1 520 389 |
| Endring i korrigert arbeidskapital | 677 868 |
4.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld
Kommunens langsiktige lånegjeld øker når årlige låneopptak er høyere enn årlige avdrag. Et høyt investeringsnivå og lav egenfinansiering vil bidra til at låneopptaket blir høyere enn avdragene. Tabell 4.27 gir en oversikt over langsiktig gjeld per 31. desember 2021, eksklusive pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.
| Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr | Regnskap per 31.12.2021 | Regnskap per 01.12.2021 |
|---|---|---|
| Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 10 596 | 9 897 |
| - Videre utlån / startlån | 2 587 | 2 271 |
| - Ubrukte lånemidler | 881 | 499 |
| Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 7 129 | 7 127 |
Brutto lånegjeld var på kr 10,6 mrd. per 31. desember 2021, noe som er en økning på kr 0,7 mrd. i løpet av året. Lånegjelden var på kr 7,13 mrd. per 31. desember 2021 dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler. Inkludert i lånegjelden er lån der staten dekker kapitalutgiftene.
Figur 4.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2014-2019 for tidligere Stavanger kommune og for nye Stavanger kommune i 2020-2021. Stavanger kommune hadde i 2021 en brutto lånegjeld eksklusiv startlån på kr 55 352 per innbygger. Inkludert startlån ble brutto lånegjeld på kr 73 229 per innbygger.