Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 106,4 mill. Dette må sees i sammenheng med merinntektene. Disse sammenhengene beskrives under de ulike avsnittene både i forhold til driftsinntekter og driftsutgifter. Den mest betydningsfulle sammenhengen i 2021 er sammenhengen mellom økte utgifter til vikarer og refusjonsinntektene tilknyttet sykefravær.

Hver virksomhet innen tjenesteområdene forholder seg til netto driftsrammer hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 4.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.

Overføringen av de fire kommunale foretakene til basisorganisasjonen i 2021 gjør sammenligninger mellom 2020 og 2021 mindre relevante.

Linje	Driftsutgifter	Regnskap 2021	Justert budsjett 2021	Avvik	Regnskap i % av budsjettet	Opprinnelig budsjett 2021	Regnskap 2020
1	Lønnsutgifter	5 897 625	5 635 096	262 528	105	5 291 168	5 373 497
2	Sosiale utgifter	1 453 666	1 556 435	- 102 770	93	1 395 454	1 276 222
3	Kjøp av varer og tjenester	3 537 531	3 769 260	- 231 729	94	3 477 323	3 479 650
4	Overføringer og tilskudd til andre	1 046 799	886 700	160 099	118	801 728	1 025 198
5	Avskrivninger	578 610	560 339	18 271	103	336 144	530 203
	Sum driftsutgifter	12 514 231	12 407 831	106 400	101	11 301 817	11 684 769

Lønn og sosiale utgifter

Lønnsutgifter (linje 1) viser et merforbruk på kr 262,5 mill. sammenlignet med justert budsjett 2021, og viser en vekst fra 2020 på kr 525 mill. Den betydelige veksten fra 2020 skyldes i all hovedsak overføringen av de fire kommunale foretakene til basisorganisasjonen. Lønnsveksten tilknyttet dette forholdet er i størrelsesorden kr 320 mill.

Det har vært en vridning mellom fastlønn og lønn til ekstrahjelper, vikarer og overtid. Fastlønn har økt relativt mye mindre sammenlignet med 2020. Dette skyldes det økte sykefraværet i under koronapandemien, samt midlertidige ansettelser til blant annet vaksinasjon og smittesporingsarbeid. Denne situasjonen gjenspeiles på inntektssiden i forhold til refusjonsinntektene.

Forslag til statsbudsjett 2021 la til grunn en lønnsvekst i kommunal sektor på 2,2 %. I revidert nasjonalbudsjett i mai 2021 ble anslaget for lønnsveksten for 2021 oppjustert fra 2,2 % til 2,7 %.  Forhandlingene for kommunesektoren endte med en årslønnsvekst på 2,7 %, det samme som resultatet i det såkalte frontfaget.

Sosiale utgifter (linje 2) viser et mindreforbruk på kr 102,8 mill. i all hovedsak på grunn av lavere pensjon i 2021. Se punkt 4.3.3 for nærmere omtale rundt pensjon.

Avvik må også ses i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har en viss frihet til å styre innenfor disse rammene samlet.

Kjøp av varer og tjenester

Kjøp av varer og tjenester (linje 3) viser et samlet mindreforbruk på kr 231,7 mill., men er kr 57 mill. høyere enn i 2020.

Mindreforbruket må i all hovedsak sees i sammenheng med merforbruket på overføringer og tilskudd til andre (linje 4), og merforbruket på lønn (linje 1).

Energiutgiftene har på grunn av de økte strømprisene gått fra kr 74,4 mill. i 2020 til kr 125,7 mill. i 2021. Dette er en økning på kr 51 mill. (69 %). Kr 16 mill. av veksten skyldes at de fire kommunale foretakene som er overført til basisorganisasjonen er med i tallene i 2021. Viser til nærmere omtale av dette i kap. 8.

Innenfor helse og velferd identifiseres også økt kjøp fra eksterne leverandører av helse og velferdstjenester, herunder BPA ordningen, mens barnevernstjenesten kjøper mindre fra eksterne leverandører i 2021 enn i 2020.

Overføringer og tilskudd til andre

Overføringer og tilskudd til andre (linje 4) viser et merforbruk på kr 160 mill. sammenlignet med justert budsjett. Hovedårsaken til avviket skyldes kr 90 mill. i økt merverdiavgiftskompensasjon som har en motpost på inntektssiden, og kr 54 mill.  har en sammenheng med linje 3.

Avskrivninger

Avskrivninger (linje 5) er kr 18 mill. høyere enn budsjettert. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.