Kapitlet økonomisk resultat omhandler i all hovedsak økonomien i Stavanger kommune eksklusiv kommunale foretak. Konsoliderte tall er kort omtalt i kapittel 4.7, nærmere detaljer for kommunen som en økonomisk enhet foreligger i kapittel 14. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 12.

Drifts- og investeringsregnskapet til Stavanger kommune er i 2021 gjort opp etter kommuneloven og de nye reglene i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner.

En styrket økonomi i 2021

Årsregnskapet til Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 988 mill., tilsvarende 7,6 % av samlede driftsinntekter. Nivået er høyere enn netto driftsresultat på 3,2 % i justert budsjett.

Netto driftsresultat er disponert med kr 443 mill. i planlagt egenfinansiering av kommunens investeringer og kr 545 mill. i samlet nettooverføring til bundne driftsfond og disposisjonsfond i tråd med forskrifter og politiske vedtak.

Hovedårsaken til et høyere netto driftsresultat enn justert budsjett¹, er uventede inntekter på slutten av året og lavere pensjonsutgifter.

I løpet av året er budsjettrammene til tjenesteområdene blitt styrket med kr 390 mill., hvorav størstedelen er relatert til koronapandemien. Tjenesteområdene brukte kr 52 mill. mindre enn justert budsjett i 2021. Organisasjonen har vist stor evne til å tilpasse tjenesteutformingen i takt med endringene i pandemien. Endring i brukerbehov og nye oppgaver er håndtert samtidig med løpende driftsoppgaver. Enkelte utviklingsoppgaver har likevel vært krevende å gjennomføre, og organisasjonen har noe etterslep.

Forskjøvet fremdrift på investeringene

Investeringsutgiftene i 2021 ble kr 1 488 mill., som er kr 258 mill. lavere enn justert budsjett. Justert for prosjektene i Bymiljøpakken og utbyggingsavtaler nytt sykehus, som er regulert i egne avtaler og ikke en del av budsjettet, er avviket mot budsjett på kr 333 mill. Dette utgjør ca. 20 % av investeringsutgiftene i 2021. Hovedårsaken er endret fremdrift på flere prosjekter.

Investeringsinntektene, med unntak av bruk av lån og avdrag på utlån, ble kr 378 mill. og er kr 88 mill. høyere enn justert budsjett. I merinntektene inngår anleggsbidrag for arbeider ved det nye sykehuset og refusjon tilknyttet Bymiljøpakken.

Etter foreløpig regnskapsavslutning fremkom et lavere finansieringsbehov for investeringene og bruk av lån på kr 335 mill. er strøket.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser av drifts-, investerings- og balanseregnskapet. Etter dette omtales finansforvaltningen for 2021 og det konsoliderte regnskapet for Stavanger kommune som juridisk enhet.

4.1.1 Finansielle måltall

Kommuneloven stiller krav til å forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid og til å vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Kommunestyret i Stavanger kommune har vedtatt fem viktige finansielle målsettinger for arbeidet med Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Målene kommer fram av tabell 4.1.

De finansielle målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene. De skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape en robust og bærekraftig økonomi. Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen.

Målene gjelder for kommunekassen. Kommunale foretak inngår i den samlede juridiske enhet og kan ikke avvike vesentlig uten at det påvirker kommunekassens økonomi. Nærmere omtale av konsoliderte måltall finnes i kapittel 4.7.2. Kommunestyret er ansvarlig for den samlede økonomien.

Netto driftsresultat ble på 7,6 % og er betydelige bedre enn budsjettert i 2021. Målet er minimum 2,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 75 % og innfrir kommunens langsiktige målsetning på minimum 50 %. Gjeldsgraden havnet på 62 % og noe over målet om lavere enn 60 %. Investeringene utgjorde 10 % av driftsinntektene i 2021. Årsoppgjørsdisposisjonene førte til et styrket disposisjonsfond og nivået havnet på 13,4 % av driftsinntektene. Samtlige måloppnåelser ble bedre enn budsjettert, og alle utenom gjeldsgraden er på ønsket nivå.

4.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat fremkommer når driftsutgiftene, avdrag på lån og netto renteutgifter er trukket fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før disponering av midler til overføring til investeringer, samt bruk av og avsetninger til fond.

Netto driftsresultat i 2021 ble kr 988 mill. og utgjorde 7,6 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 3,2 %. Opprinnelig budsjett tilsa 1,9 % i netto driftsresultat etter en budsjetteringsprosess preget av usikkerhet rundt forløpet av koronapandemien.

Hovedårsaken til et høyere netto driftsresultat enn justert budsjett er høyere inntekter, lavere pensjonsavregninger, samt god avkastning av finansforvaltningen.

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune erfart et netto driftsresultat som i snitt er over målet om minimum 2 %. Høyere skatteinngang nasjonalt enn forventet har særlig bidratt til de gode resultatene i årene etter omstillingene i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 4.1.

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene økte fra 2,8 % i 2020 til 4,6 % i 2021, mens gjennomsnitt for alle kommuner økte fra 2,3 % i 2020 til 4,0 % i 2021. (2021 er ureviderte tall for kommunene eksklusive kommunale foretak.) For Stavanger kommunes konsoliderte regnskap (kommunekasse inkl. kommunale foretak) er netto driftsresultat 7,8 % i 2021 (4,1 % i 2020).

4.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Ved utgangen av 2021 hadde kommunen en brutto lånegjeld på kr 10,6 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 2,6 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusivt startlån på 81 %, og en gjeldsgrad eksklusivt startlån på 62 %. Opprinnelig budsjett 2021 innebar en gjeldsgrad på 72 %. Resultatet ble lavere grunnet høyere inntekter og lavere låneopptak enn budsjettert. Gjeldsgraden er følgelig også i 2021 i overkant av det langsiktige målet på 60 %.

4.1.4 Egenfinansiering av investeringer

Egenfinansiering

Egenfinansiering brukes om de midlene kommunen selv har og prioriterer til å finansiere investeringene, til forskjell fra lånefinansiering. Graden av egenfinansiering forteller hvor stor del disse midlene utgjør av investeringene.

Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid bør være minst 50 % egenfinansiert, for å unngå at for store lånekostnader overlates til kommende generasjoner. Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år, og er avhengig av størrelsen på de ulike egenfinansieringskildene, samt investeringsnivået.

Egenfinansiering av investeringer i 2021 tilsvarer 75 % av brutto investeringsutgifter (eksklusivt avdrag og utlån til startlån, Stavanger utvikling KF og avsetninger). Årsaken til den høye graden av egenfinansiering er at investeringskostnadene ble lavere enn budsjettert, og ga et lavere lånebehov enn forventet.

Figur 4.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2012-2021.

4.1.5 Investeringsnivå

For å bidra til en god balanse mellom de finansielle måltallene og kommunens behov, er det avgjørende å ha et investeringsnivå som samsvarer med kommunens løpende inntekter. Et høyt investeringsnivå stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering. Målet er å ha et investeringsnivå som ikke er høyere enn 11-12 % av driftsinntektene.

Figur 4.4 viser at investeringsnivået i 2021 er på 10 % av driftsinntektene. Utviklingen har vært i ønsket retning siden de høye nivåene i 2012 og 2013.

4.1.6 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond

Et disposisjonsfond gir en økonomisk robusthet til å møte den betydelige risikoen som ligger i den samlede tjenesteutøvelsen og i investeringsprosjektene til en kommune. I tillegg gir det økonomisk handlekraft når forutsetningene endrer seg raskt i uønsket retning. Disposisjonsfullmakten og ansvar for fondsnivå ligger hos kommunestyret.

Kommunestyret i Stavanger kommune har vedtatt at disposisjonsfond bør utgjøre minimum 6 % av driftsinntektene. Målet har vært gjeldende fra kommunesammenslåingsprosessen i 2019.

Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 13,4 % av driftsinntektene ved utgangen av 2021. Økningen innebærer at driftsinntektene i 2021 i større grad dekket de løpende driftsutgiftene, og i tillegg kunne bidra til å finansiere investeringene slik kommunestyret forutsatte ved budsjettbehandlingen. Resterende midler har styrket kommunens fond.

Til sammenligning er gjennomsnittlig nivå på 12,6 % for alle kommunene (ureviderte tall 2021).

Selv om lokalt anbefalt nivå er oppnådd, viser den historiske utviklingen og ikke minst usikkerheten som har rådd i løpet av koronapandemien hvor viktig det er å bygge opp disposisjonsfond i gode tider, for å skape handlekraft både nå og i fremtiden. I tillegg skal fondet dekke planlagte, men ennå ikke gjennomførte, oppdrag som kommunestyret allerede har vedtatt. Herunder at kr 200 mill. av fondsmidlene skal brukes til nedbetaling av gjeld i 2022.

Se nærmere omtale om sammensetningen av fondene og årets bevegelser i avsnitt 4.4.2.