Koronapandemien har også i 2021 preget sykefraværsutviklingen i hele kommune-Norge. Analyser av det legemeldte sykefraværet i Nav viste en økning i flere diagnosegrupper, men særlig sterk økning i koronarelatert fravær. Analysene viste også at forskjellen mellom kvinners og menns sykefravær økte, noe som kan ha sammenheng med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester har hatt spesielt store utfordringer som følge av koronapandemien.

Rogaland har tradisjonelt hatt et lavt sykefravær sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2021 stabiliserte sykefraværet på landsbasis seg, men økte kraftig i kommunal sektor. Kommuneansatte har hatt store endringer i arbeidshverdagen i løpet av pandemien, med en uforutsigbar tidshorisont. Mange har hatt en krevende arbeidssituasjon og økt press i arbeidshverdagen. Det er sannsynlig at det økte fraværet skyldes belastninger knyttet til denne situasjonen. Mange ansatte kan ikke benytte seg av hjemmekontor og har mindre handlingsrom når det gjelder tilpasning av arbeidstid og arbeidsoppgaver. I skole og barnehage har ansatte også hatt liten mulighet til å skjerme seg for smitte.

Samlet sykefravær i Stavanger kommune var i 2021 på 9,1 prosent. Dette var en økning på 0,8 prosentpoeng fra året før. Måltall for samlet sykefravær i kommunen er 6 prosent eller lavere. Sykefraværet er nå høyere enn ved starten av koronapandemien i 2020, og er på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009.

Som figur 6.5 viser var sykefraværet gjennom hele 2021 høyere enn de to foregående årene. Fraværet økte fra august til november, med en liten reduksjon i desember.

Figur 6.6 gir en oversikt over både korttids- og langtidsfraværet i perioden januar til desember for årene 2020 og 2021. Korttidsfraværet i 2021 var på 3,1 prosent, og var en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2020. Langtidsfraværet var på 6,0 prosent som er en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2020. Det var en nedgang i både langtids- og korttidsfraværet i perioden mars 2021 til juli 2021.

I hele 2021 har det vært nødvendig for ansatte i Stavanger kommune å ha en lav terskel for å holde seg hjemme ved symptomer på luftveisplager. Kommunen har under koronapandemien utvidet retten til egenmeldinger til 16 sammenhengende kalenderdager. Mange ansatte har benyttet seg av egenmelding, både ved karantene, symptomer og koronasmitte. Ansatte med kontorarbeidsplass og administrative oppgaver, har i mindre grad hatt behov for å ta ut egenmeldinger fordi de har kunnet benytte seg av hjemmekontor. Ansatte i brukerrettede tjenester har i større grad måtte bruke egenmeldingsdager.

Fram til 1. oktober 2021 fikk arbeidsgiver refundert koronarelatert sykefravær fra Nav fra dag 4 i arbeidsgiverperioden. I perioden 1. oktober til 1. desember gjaldt vanlige refusjonsregler. På grunn av ny smittetopp ble refusjon av koronarelatert fravær gjeninnført fra 1. desember 2021, men da med refusjon fra dag 6. I 2021 ble det gitt refusjon for 12 141 dager som følge av koronarelatert fravær i arbeidsgiverperioden. Sikre tall for november og desember foreligger ikke.

Figur 6.7 viser samlet sykefravær fordelt på kommunens tjenesteområder. Kommunen har et samlet måltall på 6 prosent, men det er ulike måltall for tjenesteområdene og stab- og støtte. Det er store forskjeller i sykefraværet på de ulike områdene. Tjenesteområdene varierer i størrelse, og i mindre enheter vil sykefraværet til enkeltpersoner påvirke statistikken i større grad.

Samtlige områder har hatt en økning i sykefraværet i 2021 sammenlignet med 2020, med unntak av by- og samfunnsplanlegging. Innen dette tjenesteområdet var sykefraværet 3,8 prosent, som er uendret fra 2020. Tjenesteområdene helse og velferd og oppvekst og utdanning har høyest sykefravær. Det er også flest ansatte innen disse to områdene. Helse og velferd utgjør 36 prosent av kommunens årsverk. Her var sykefraværet på 9,7 prosent i 2021, noe som innebar en økning på 0,3 prosentpoeng fra 2020. Oppvekst og utdanning utgjør 52 prosent av kommunens årsverk. Dette tjenesteområdet hadde et samlet sykefravær på 9,6 prosent i 2021, en økning på 1,3 prosentpoeng fra året før. Sykefraværet i økonomi og organisasjon var 3,8 prosent i 2021, og innebar en økning på 2,0 prosentpoeng fra i fjor. I bymiljø og utbygging økte fraværet med 1,1 prosentpoeng fra 2020, en økning fra 4,9 prosent i fjor til 6,0 i 2021. Innbygger og samfunnskontakt hadde en økning i sykefraværet på 1,4 prosentpoeng fra 2020, mens innovasjon og støttetjenester hadde økning på 1,5 prosentpoeng.

6.6.1 Utvalgte områder

Figur 8 viser utviklingen i sykefraværet de tre siste årene i de største tjenesteområdene. Dette er tjenesteområder som tradisjonelt har et høyt fravær. Måltallet for virksomhetsområdene og lærlinger er 7,5 prosent. I skole er måltallet 6 prosent.

Sykefraværet for lærlingene har etter en nedgang i 2020 økt fra 7,6 prosent til 8,5 prosent i 2021. Dette utgjør en økning på 0,9 prosentpoeng. Årsaken til økningen er knyttet til koronapandemien, ettersom mange lærlinger i 2021 hadde fravær relatert til karantene og luftveissymptomer.

Sykefraværet på sykehjemsområdet har økt med 1,5 prosentpoeng fra 2020 til 2021, noe som skyldes et økt langtidsfravær gjennom hele året. Korttidsfraværet har holdt seg på samme nivå som i 2020, men med en økning i perioden september til desember 2021. Sykefraværet i sykehjemmene var i 2020 lavere enn normalt, mens det i 2021 ligger på samme nivå som det har gjort de siste årene. Dette til tross av forsterket innsats i oppfølging av sykefravær på flere av sykehjemmene, og prosjektet økt grunnbemanning på to utvalgte sykehjem. Pandemien har gitt høyt smittetrykk med tydelige smittetopper gjennom 2021, og med smitteutbrudd på flere sykehjem. Terskelen for å holde seg hjemme med luftveissymptomer har vært lav, og mange ansatte har vært sykmeldte og i karantene. Ansatte har jobbet under til dels strenge og tidkrevende smittevernrutiner, og de har måtte stå i en svært uforutsigbar arbeidssituasjon hvor frykten for smitteutbrudd på arbeidsplassen hele tiden har vært til stede.

Bofellesskapene har hatt en nedgang i samlet sykefravær på 0,4 prosentpoeng fra 11,7 prosent i 2020 til 11,3 prosent i 2021. Det har blitt jobbet målrettet med sykefraværet over lengre tid, noe som nå viser resultater. Dette er en positiv utvikling da bofellesskapene fra 2019 til 2020 hadde den største økning i sykefraværet blant de store virksomhetsområdene. De ansatte i bofellesskapene har under pandemien stått overfor mange av de samme utfordringene som sykehjemmene.

Skolene har hatt en økning i samlet sykefravær fra 6,9 prosent i 2020 til 8,2 prosent i 2021. Dette innebar en økning på 1,3 prosentpoeng.  Økningen var særlig knyttet til langtidsfravær blant undervisningspersonell, og årsakene til dette er sammensatt. Det er behov for å undersøke nærmere om denne økningen kan skyldes endring i måten skolene leverer tjenester på, uforutsigbarhet i arbeidssituasjonen og/eller eksponering for smitte. Normalisering av undervisningssituasjonen vil trolig bidra til å redusere sykefraværet i skolene fremover.

På barnehageområdet økte det totale sykefraværet fra 11,0 prosent i 2020 til 12,2 prosent i 2021, noe som utgjør en økning på 1,2 prosentpoeng. Normalt har barnehagene et sykefravær på cirka 10 prosent. I 2021 var det en økning i både korttids- og langtidsfraværet, men særlig langtidsfraværet. Ansatte har under koronapandemien hatt stor belastning over tid. Dette skyldes et høyt fravær både relatert til sykefravær og fravær grunnet karantene, og som i praksis har medført færre ansatte på jobb. I tillegg har det vært krevende for mange ansatte å være eksponert for smitte over lang tid.

I hjemmebaserte tjenester økte samlet sykefravær med 0,7 prosentpoeng fra 2020 til 2021. Sykefraværet var i 2021 10,9 prosent, og 10,2 prosent i 2020. Dette er også en økning på 0,9 prosentpoeng fra 2019. Det er spesielt langtidsfraværet som har hatt en økning i 2021, og det gjelder særlig for perioden september til desember. Også her har det vært krav til at ansatte om lav terskel for å bli hjemme, selv med milde symptomer.

Utviklingen på de ulike områdene følges tett, både med tanke på bakenforliggende årsaker og behov for innsats.

6.6.2 Sykefraværsprosjektet

Prosjektet Sammen for et redusert sykefravær har pågått i perioden 2019 til 2021. Formålet med prosjektet var å oppnå varig reduksjon i sykefraværet, samt å sette ledere og medarbeidere bedre i stand til å oppnå et lavere sykefravær. Varig reduksjon ble definert som 10 prosent nedgang i sykefraværet seks måneder etter prosjektslutt.

Både barnehager, sykehjem og SFO som deltok i prosjektet, reduserte sykefraværet i løpet av prosjektperioden. Nedgangen var betydelig sammenlignet med øvrige virksomheter i de tre aktuelle virksomhetsområdene, som hadde en økning i sykefraværet. Ved oppstart var sykefraværet i prosjektbarnehagene 13 prosent. Målet om en reduksjon av samlet sykefravær etter seks måneder på 10 prosent ble ikke nådd, men det var likevel nedgang i langtidssykefraværet på 10 prosent. Sammenlignet med øvrige barnehager hadde prosjektbarnehagene en positiv utvikling i sykefraværet samlet sett.

Resultatene fra sykehjem og SFO foreligger ikke enda, og det kan derfor ikke trekkes noen endelig konklusjon om målet om 10 prosent reduksjon av sykefraværet 6 måneder etter prosjektslutt er nådd.

Når alle fasene i prosjektet er avsluttet, vil prosjektet bli endelig evaluert.