Kommunens langsiktige lånegjeld øker når årlige låneopptak er høyere enn årlige avdrag. Et høyt investeringsnivå og lav egenfinansiering vil bidra til at låneopptaket blir høyere enn avdragene. Tabell 4.27 gir en oversikt over langsiktig gjeld per 31. desember 2021, eksklusive pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.
| Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr | Regnskap per 31.12.2021 | Regnskap per 01.12.2021 |
|---|---|---|
| Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 10 596 | 9 897 |
| - Videre utlån / startlån | 2 587 | 2 271 |
| - Ubrukte lånemidler | 881 | 499 |
| Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 7 129 | 7 127 |
Brutto lånegjeld var på kr 10,6 mrd. per 31. desember 2021, noe som er en økning på kr 0,7 mrd. i løpet av året. Lånegjelden var på kr 7,13 mrd. per 31. desember 2021 dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler. Inkludert i lånegjelden er lån der staten dekker kapitalutgiftene.
Figur 4.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2014-2019 for tidligere Stavanger kommune og for nye Stavanger kommune i 2020-2021. Stavanger kommune hadde i 2021 en brutto lånegjeld eksklusiv startlån på kr 55 352 per innbygger. Inkludert startlån ble brutto lånegjeld på kr 73 229 per innbygger.