Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter ble kr 13 mrd. i 2021. Dette gir kr 0,6 mrd. i merinntekter sammenlignet med justert budsjett for 2021. Herav utgjør kr 0,17 mrd. i merinntekter fra skatter og rammetilskudd, integrering og salg, og kr 0,43 mrd. i økte overføringer og tilskudd fra andre enn staten. Sistnevnte merinntekter har i stor grad tilsvarende koblinger til merkostnader i drift, hvor økte sykepenger og foreldrepenger dekker økte kostnader til vikar, merinntekter fra merverdiavgiftskompensasjonsordningen er identiske med tilsvarende merkostnader, samt at andre økte tilskudd og refusjoner i praksis skal dekke tilsvarende økte kostnader i driften.

Driftsinntektene i 2021 har økt med kr 1,25 mrd. sammenlignet med 2020. Økningen skyldes hovedsakelig økt inntekts- og formueskatt på kr 0,75 mrd. og økte salgs- og leieinntekter på kr 0,39 mrd. Tilbakeføringen av de fire kommunale foretakene til basisorganisasjonen påvirker kommunens inntektsnivå i 2021.

Figur 4.8 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 48 % av de totale driftsinntektene i 2021. Rammetilskudd utgjør om lag 22 % av driftsinntektene, mens overføringer og tilskudd fra andre er på 11 %.

Tabell 4.8 viser de ulike kildene til inntekter som kommunen har og hvordan disse ble sammenlignet med justert budsjett for 2021, samt regnskap 2020. Frie inntekter, som består av rammetilskudd og inntekts- og formuesskatt, er belyst nærmere under eget punkt til slutt i delkapitlet.

Eiendomsskatt

Et viktig premiss for eiendomsskatten i 2021 var å få ferdigstilt et omfattende takseringsarbeid på alle eiendommer i kommunen og få skrevet ut eiendomsskatten innen 30. juni 2021. Dette lyktes kommunen med. Over 50 000 eiendommer ble besiktiget i forbindelse med takseringen, og ca. 60 000 eiendommer fikk nye takster. Klagefristen var 25. august. Om lag 500 klager ble mottatt. Mye av dette arbeidet ble ferdigstilt før nyttår. Samtidig gjenstår de mer komplekse sakene, og saksbehandlingsarbeidet vil pågå fram mot høsten 2022.

Kommunestyret behandlet i mai sak 69/21 om endring av eiendomsskattesatser for 2021 – 2023, hvor en lik eiendomsskattesats på 2,3 promille er målet når overgangsperioden er omme i 2023. Dette er noe lavere enn hva som opprinnelig ble lagt til grunn i budsjett for 2021. I tillegg bygget budsjettet for 2021 på meget foreløpige anslag i påvente av forestående taksering. Inntektsnivået ble justert opp med kr 5 mill. i andre tertial.

Ved årsslutt utgjør eiendomsskatten kr 307 mill. Dette er kr 5 mill. høyere enn justert budsjett, og kr 91 mill. høyere enn inngangen i 2020, som ble rammet av regelendringer.  Om lag kr 226 mill. eiendomsskatt gjelder bolig- og fritidseiendommer, mens rundt kr 81 mill. gjelder annen eiendom (blant annet næring).

Andre overføringer og tilskudd fra staten

Andre overføringer og tilskudd fra staten gjelder både inntekter til noe friere prioriteringer, og inntekter som kommer med særskilte føringer og til konkrete tiltak. En del av disse inntektene er ikke kjente på budsjetteringstidspunktet og innarbeides i rapporteringene gjennom året. Det har i 2021, som en del av statlige tiltakspakker tilknyttet koronapandemien, vært tildelt kompensasjonsmidler til lokalt næringsliv på kr 83,4 mill. I det påfølgende er også andre inntekter belyst nærmere, herunder integreringstilskudd, inntekter fra statlig havbruksfond, samt en oppfølging av øremerket tilskudd mottatt i 2020 til økt sysselsetting lokalt.

Integreringstilskudd fra staten

Integreringstilskuddene utgjør samlet kr 189,8 mill. i 2021 og er kr 24,3 mill. høyere enn budsjettert. I desember ble det innbetalt kr 14,5 mill. i integreringstilskudd og i særtilskudd for bosetting av enslige mindreårige for perioden 2019-2021. I tillegg mottok kommunen integreringstilskudd for bosettinger sent i 2020, utover forutsatt i budsjettet for 2021.

Inntekter fra statlig havbruksfond

Tilskudd fra statlig havbruksfond

Staten opprettet et havbruksfond i 2016 for å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Tilskuddet blir utdelt i samsvar med nærmere kriterium, blant annet basert på nye oppdrettstillatelser og vekst i næringen. Tilskuddet kan kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk.

Stavanger kommune mottok kr 18,5 mill. i overføring fra statens havbruksfond og kr 1,2 mill. av dette ble utbetalt til Hjelmeland kommune med bakgrunn i grensejusteringsavtalen.

Sammenlignet med budsjett førte dette til kr 0,7 mill. lavere nettoinntekter. I tråd med budsjettet er kr 13 mill. satt av på kommunens disposisjonsfond, merket havbruk.

Øremerket tilskudd til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur

Stavanger kommune fikk i juni 2020 tildelt kr 67,5 mill. fra regjeringens økonomiske tiltakspakke i forbindelse med koronapandemien. Formålet med tilskuddet var å skape sysselsettingsaktivitet gjennom å bidra til økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, og samtidig å hente inn noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunene. Fordeling av tiltakspakken ble behandlet i utvalg for miljø og utbygging sak 95/20, jamfør fullmakt gitt av kommunestyret i sak 28/20.

Som følge av nødvendig tid til planlegging og anbudsprosesser ble det kun brukt kr 12,8 mill. i 2020 og resterende ble overført til 2021 som øremerkede midler. I 2021 fremkommer midlene dermed som bruk av bundne fond og ikke som en driftsinntekt.

I 2021 ble kr 51,8 mill. kostnadsført på prosjektene fordelt på både drift og investering. Resterende ubrukte midler på kr 2,9 mill. er overført til 2022 og vil bli benyttet til resterende prosjektutgifter eller tilbakebetales i tråd med forutsetningene for tilskuddet. Det øremerkede tilskuddet er inntektsført fullt ut i 2020.

Overføringer og tilskudd fra andre

Overføringer og tilskudd fra andre er knyttet til refusjonsordninger for å dekke tilsvarende utgifter, eller det er knyttet en motytelse til inntekten. I 2021 utgjør inntektene kr 1 485 mill. og viser kr 428 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er blant annet kr 181,1 mill. i høyere refusjonsinntekter knyttet til fødselspenger og sykefravær og kr 90,5 mill. i høyere momskompensasjon enn budsjettert. Refusjonsinntektene ble kr 52,9 mill. høyere enn i 2020, som også var preget av koronasituasjonen.

I regnskapet for 2021 er tilskudd til ressurskrevende tjenester foreløpig estimert til kr 227 mill. Dette er kr 15 mill. høyere enn i 2020. En nærmere gjennomgang av kravet før innsendingsfristen til staten har ført til at kravet er økt til kr 245 mill. før revisjonen gjennomgår grunnlagene. Antall brukere har økt med 9, noe som tilsvarer en vekst på 5,4 %. Fjorårets revisjon nedjusterte kravet med kr 6 mill. Det hefter noe usikkerhet rundt størrelsesorden på inntekten inntil staten har godkjent de kommunale kravene, vanligvis rundt juni – juli 2022. Merinntekten må sees i sammenheng med merutgiften på utgiftssiden.

I 2021 har Stavanger kommune mottatt koronarelaterte tilskudd til ulike formål som del av inntekten under overføringer og tilskudd fra andre. Det vises til kapittel 5 for videre omtale.

Brukerbetalinger

Ved slutten av året ble brukerbetalingene om lag kr 2,8 mill. lavere enn justert budsjett. Brukerbetalingen er kr 8 mill. høyere i 2021 enn i 2020. Gratis SFO ble innført fra august 2020, og har dermed fått helårsvirkning inn i 2021 og påvirket inntektsnivået. Koronapandemien har påvirket inntektene fra brukerbetalingene også i 2021, selv om det ikke har vært totale nedstengninger av barnehager SFO slik som våren 2020. Tapte inntekter på idrettsanleggene våre har vært gjeldende både for 2020 og 2021.

Salgs- og leieinntekter

Salgs- og leieinntekter er kr 36,5 mill. høyere enn budsjettert, og kr 387,8 mill. høyere enn i 2020. Økningen fra 2020 til 2021 skyldes i all hovedsak at leieinntektene på sosiale boliger er overført fra kommunale foretak til kommunen, i størrelsesorden kr 292 mill. Salgsinntekter tilknyttet VAR-området er tilnærmet i tråd med budsjett, og om lag på samme nivå som i 2020 for vann og avløp. Renovasjonsinntektene er betydelig høyere i 2021 enn i 2020. Inntektene inngår i egne selvkostregnskap og nærmere omtale finnes i note 14 og i kapittel 10.7 i for bymiljø og utbygging. Det er også høyere inntekter tilknyttet energisentralen enn budsjettert.

Frie inntekter

Frie inntekter (linje 1 og 2 i tabell 4.8) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 9 188 mill. i 2021 og dermed kr 103,4 mill. høyere enn justert budsjett. Nivået er kr 579,4 mill. høyere enn opprinnelig budsjett.

Av merinntektene utgjør kr 53,7 mill. nettoeffekten av skatt og utjevning og kr 49,7 mill. er mottatt i ekstra utbetalinger av rammetilskudd og skjønnsmidler til koronarelaterte (mer-) kostnader i driften.

I 2021 er det mottatt betydelige koronatilskudd. Av de frie inntektene utgjorde kr 266,7 mill. koronarelaterte ramme- og skjønnstilskudd. Dette er en økning på om lag kr 48 mill. fra 2020.

Øvrig rammetilskudd utgjorde kr 3 315 mill. i 2021 og dermed kr 84 mill. lavere enn året før.

Frie inntekter per innbygger ble kr 63 469 for Stavanger kommune i 2021. Stavanger kommune har tredje størst frie inntekter per innbygger av ASSS-kommunene, og inntektene ligger like under landsgjennomsnittet. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet. Figur 4.9 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2021 og foreløpige regnskapstall for 2021 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2021 ble kr 6 301 mill., hvilket utgjør en økning på 13,6 % sammenlignet med 2020. Skatteinngangen er kr 70,8 mill. høyere enn det justerte årsbudsjettet, som forutsatte en økning på 12,3 % i økonomirapporten per 31. oktober 2021. Økningen skyldes at skattytere har betalt inn ekstra mye tilleggsskatt på slutten av året. Dette kan skyldes tilpasninger på grunn av økt utbyttebeskatning i 2022.

Den økte skatteveksten mot slutten av året gir ikke grunnlag til et varig høyere inntektsnivå og vil være å anse som engangsinntekter. Merinntektene for skatt må også ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).

Sammensetning skatteinngang

Skatteinngangen er sammensatt av ulike typer inntektsstrømmer og kan oppsummeres slik:

Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjør 84 % av all skatteinngang i 2021. Inngangen ble kr 5 308,4 mill. og dermed kr 576,3 mill. høyere (12,2 %) i 2021 enn i 2020.

Forskuddsskatten ble på kr 518,7 mill. og dermed kr 46 mill. (9,7 %) høyere enn nivået i 2021.

Restanseinngangen utgjør kr 473,4 mill. i 2021 og ble kr 129,7 mill. (37,7 %) høyere enn i 2020 og havnet dermed på historisk høyt nivå for Stavanger. Samme nivå kan ikke forventes fremover.

Kommunene fikk en meget god skatteinngang i 2021. Høsten 2020 besluttet Stortinget å tildele en større andel av skattepengene til kommunene for å ta høyde for antatt dårligere økonomiske tider i etterkant av koronapandemien. Statlige stimuli ble opprettholdt og aktiviteten i næringslivet ble mye høyere enn forventet i 2021. I tillegg ble innbetalinger av restskatter historisk høyt. For 2022 har staten nedjustert kommunenes skatteandel igjen.

Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang i 2021 for kommunene fremkommer i figur 4.10.

Samlet skatteinngang for kommunene i 2021 ble på kr 196 mrd. Inngangen er om lag kr 27 mrd. høyere (16 %) enn i 2020 og kr 7,6 mrd. høyere enn regjeringen sitt høstanslag for 2021. Anslaget for 2022 ligger kr 4,2 mrd. lavere enn faktisk inngang i 2021.

Med bakgrunn i endret vekstnivå på skatteinngangen i 2021 for både Stavanger kommune og kommunene i landet, endres også skatteutjevningen for Stavanger kommune. Dette innebærer at Stavanger kommune får et trekk på kr 698,9 mill. i 2021 og at trekket blir kr 17,1 mill. høyere enn budsjettert.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 43 711 per innbygger i 2021, en økning på 13,1 % fra 2020. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 15,5 % til kr 36 346 per innbygger.

Utviklingen i 2021 gir en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger på 120,3 % av landsgjennomsnittet og dermed en liten nedgang fra 122,8 % i 2020. Trenden fremkommer i figur 4.11 og viser skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet over tid (tall for sammenslått kommune).

Figur 4.12 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Stavanger kommune ble ASSS-byen med den laveste veksten i 2021. Skattenivået i Stavanger ble 13,6 % høyere i 2021 sammenlignet med 2020, og tilsvarende for Sandnes kommune ble en vekst på 16,3 %. Sola kommune oppnådde en vekst på 13,9 %. Seks ASSS-kommuner erfarte nivåer som lå over landsgjennomsnittet i 2021. Av disse hadde Asker, Bærum og Oslo høyest skattevekst, mens Fredrikstad, Trondheim og Sandnes havnet like over landsgjennomsnittet. Snittet for ASSS-kommunene ble 16,5 %, like over landsgjennomsnittet på 16 %.

Fjorårets skattevekst medførte at Stavanger kommune gikk opp til en attende plass i 2021 (tjuende plass i 2020) på kommunelisten over skatteinntekt per innbygger. Det er samme plass som i 2019. Av storbyene ligger Bærum kommune fortsatt høyest som nummer seks på listen over skattesterke kommuner i 2021 (med et snitt på 167 %), mens Oslo kommune har gått opp til en åttende plass med 137,7 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, samt havbrukskommunen Frøya.