Gjøre samfunnet mer miljø- og klimavennlig

Stavanger har mål om å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030 og bli fossilfri innen 2040. For å redusere klimautslippene og gjøre samfunnet mer miljø- og klimavennlig, er både strategiske og konkrete grep satt i gang. Kommunens klimagassregnskap for 2020 viser en nedgang i utslipp på 10,2 prosent i forhold til utslippene i 2015 og en nedgang fra året før. Dette er nærmere belyst i kapittel 3 Klimagassregnskapet. Bymiljøpakken er en viktig del av kommunens arbeid på dette området.

Naturbaserte løsninger

Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Dette baserer seg på bruk av natur eller å «herme» etter naturens egne løsninger. Se mer her: Vurdere naturbaserte løsninger – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/veiledning-til-statlige-planretningslinjer-for-klimatilpasning/vurdere-naturbaserte-losninger/

Miljøhensyn tas i mange av kommunens aktiviteter. Ved etablering og vedlikehold av kunstgressbaner legges det for eksempel til rette for å minimalisere granulatflukt fra kunstgressbaner gjennom bedre vintervedlikehold og jevnlig tømming av granulatfilter ved avrenningskummer. Konseptet Bare vann ble videreført i 2021, og kommunen investerte i nytt utstyr for å bekjempe ugress med vann i stedet for kjemiske sprøytemidler. Torv ble faset ut og erstattet med torvfri jord på kommunale uteområder, i samarbeid med IVAR. I tillegg har kommunen fortsatt med å erstatte fossile maskiner og utstyr med elektriske.

Gjøre samfunnet i stand til å håndtere klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer handler også om å bruke naturen og naturbaserte løsninger i møte med konsekvensene av et varmere og fuktigere klima. Stavanger kommune har blant annet bidratt til å gjøre skogsområder mer robust ved å erstatte barskog med edelløvtrær. Dette øker naturmangfoldet. Videre er det jobbet målrettet med å ta naturen mer i bruk i overvannshåndtering for å minske presset på den tekniske infrastrukturen, og å øke grøntarealene.

Kommunen har arbeidet med en skybruddsplan, som skal bidra til å håndtere økende utfordringer med overvann. Planen forventes ferdigstilt i 2022.

Stavanger kommune har hatt stor oppmerksomhet på vurdering av klimarelatert sårbarhet. Det er utarbeidet en flomvernanalyse for Paradis, der tiltak mot fremtidig flom ved Paradis/Hillevågsvannet er vurdert. Som oppfølging av tilsvarende flomvernanalyse for Holmen & Østre havn, er flomvernprosjekt del 1 for sentrumsområdet startet opp. Prosjektet gir føringer for det videre arbeidet med områdeplan og detaljreguleringsplaner.

Styrke samarbeidet med næringslivet og forskning om utvikling av klimasmarte løsninger

Stavanger kommune har som prosjekteier blitt tildelt kr 3,0 mill. fra Regionalt forskningsfond Rogaland til et treårig forskningsprosjekt, Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak i Rogaland. I prosjektet deltar syv kommuner, Rogaland fylkeskommune, Grønn by, fire private næringslivsaktører samt FOU-partnerne Sintef og Vestlandsforsking. Dette prosjektet arbeider med å utvikle en metode som gjør det mulig å vurdere bærekraften til forskjellige klimatilpasningstiltak, og å få oversikt over fungerende og ikke fungerende tiltak. Fremgangsmåten gir en systematikk i arbeidet med å gjennomføre klimatilpasningstiltak som tar høyde for tekniske, økonomiske, og miljømessige aspekter, samt styresett og samfunnsnytten.

Miljødirektoratet har gitt støtte til prosjektet Formidling og visualisering av klimadata, som utforsker og finner nye måter å gjøre klimadata tilgjengelig på, samt informere innbyggere, ansatte og andre om klimarelaterte utfordringer. Prosjektet som er et samarbeid mellom Smartbyen, beredskapsavdelingen og Digi Rogaland, er en videreutvikling av klimadataplattformen. Denne plattformen brukes til automatisert datafangst, analyse og presentasjon med sikte på god og tidlig varsling ved ekstremvær. Det er etablert et samarbeid med ulike næringslivsaktører.

Støtte av omstilling til sirkulærøkonomi

Kommunen har jobbet for at ressursene skal beholdes i kretsløpet gjennom økt satsing på ombruk, avfallsminimering og materialgjenvinning. Konseptet Brukbrukt, som er utviklet i samarbeid med Sandnes kommune og IVAR, skal veilede og motivere innbyggerne til å handle smart, kaste mindre og reparere mer. Det ble satt ut flere nye griller i mye brukte parker, friområder og på badeplasser, for å erstatte bruken av engangsgriller.

Ombygging av rådhuset i Stavanger er et synlig eksempel på omstilling til fossilfrie og delvis utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Så langt det er mulig, legger alle prosjekter i kommunal regi opp til ombruk av masser og gjenbruk av materialer.

Kommunen har arbeidet videre med pyrolyseanlegget på Sunde. Lokale tremasser er grunnlag for produksjon av flis, og restproduktet biokull kan brukes både som jordforbedring og klimavennlig erstatning av torvjord. Dette arbeidet fortsetter med mål om å finne rett tomt for mottak, rett utstyr for flising, samt klima- og miljøvennlig logistikk for levering av tilstrekkelige mengder tørr flis til pyrolyseanlegget.

Utviklingen av områdeplanen for Paradis er et eksempel på planarbeid med stor oppmerksomhet på sirkulær økonomi. Kommunen organiserte sammen med Grønn by og fylkeskommunen et verksted der næringslivet og offentlig sektor deltok med innspill. I etterkant av verkstedet er det satt i gang et parallelloppdrag med tre ulike team, hvor et av teamene har som primæroppgave å ivareta sirkulær økonomi på områdeplannivå. Arbeidet vil munne ut i en plan med plangrep og bestemmelser som tilrettelegger for en sirkulær byutvikling.

Kortreist hverdagsliv

Kommunen har arbeidet med strategi for transport og mobilitet. Det er gjort vurderinger på tvers av transporttilbud og reisemåter. Reisevaneundersøkelsen viser at det jevnt over er god tilgang til parkering både ved bosted og arbeidsted, også i sentrale deler av Stavanger. Trenden over tid er at personbilbruken, spesielt i Stavanger, går ned.

Det er god kapasitet i regionens kollektivtrafikk og potensial for vekst når det gjelder gåing og sykling. For å oppnå kortreist hverdagsliv er det vurdert hvordan transportsystemet, arealplanlegging, fysisk tilrettelegging og mobilitetspåvirkende tiltak virker sammen, slik at det blir enkelt å gå, sykle, reise kollektiv og kjøre utslippsfritt. Dette bygger på målene fra ny nasjonal transportplan, regionalplanen, regionale strategier og kommuneplanens samfunnsdel.

Stavanger på sykkel har bygget flere anlegg som fremmer bruk av sykkel og har økt både antall og kvalitet på sykkelparkeringsanlegg. Kommunen opparbeider regulerte turveitraseer, miljøgater og fortau.

Koronapandemien har, i kombinasjon med økende elbilsalg, skapt endringer i reisevaner som kan bli varige. Smittvernetiltak har ført til reduksjon i totalt antall reiser. Andel kollektivreiser har gått ned og personbilbruken har økt siste året, men mindre enn ellers i regionen. Dette skyldes blant annet at andelen som går har økt i Stavanger, og at andelen som sykler har gått mindre ned. Dette kan tyde på at urbanitet har hatt en effekt.

Ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet

Grønn plan har vært under utarbeiding i 2021. Den skal være et overordnet strategisk dokument for naturmangfold, friluftsliv og grønnstruktur. Den beskriver blant annet hvordan Stavanger kommune vil ta vare på og utvikle naturmangfoldet og landskapet. Planen er en del av kommuneplanrevisjonen og bidrar til at viktige virkemidler for bevaring av natur og landskap forankres juridisk bindende i kommuneplanens arealdel. Grønn plan vil videre forankre eksisterende målsetninger, strategier, normer eller virkemidler og vise behov for nye handlingsplaner eller strategier for videre oppfølging på underordnet nivå.

Arbeid med restaurering av vassdrag har pågått i flere år. I 2020 gikk kommunen inn i et større samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund, Rogaland sjøørretprosjekt, Jæren vannområde og Norges Vassdrags- og energidirektorat om restaurering av hele vannområdet omkring Store og Lille Stokkavatnet. Flere viktige gytebekker i dette området ble i 2020 og 2021 restaurert med resultater som allerede er synlige ved at sjøørreten har tatt dem i bruk. Mississippibekken, er også restaurert og rehabilitert som gyteområder for sjøørret i Møllebekken.

Ta vare på og videreutvikle kommunens bygg og anlegg

Jevnt vedlikehold og rehabilitering av bygninger bidrar til å opprettholde kommunens anleggsverdier, som blir tatt vare på i tråd med nye krav og løsninger. Investeringsnivået i 2021 bidrar til å opprettholde en jevn fornyelsestakt.

Viktige prosjekter for å videreutvikle fellesskapets verdier inkluderer ombygging av rådhuset i Stavanger, utvikling og bygging av Lervikskvartalet, utvikling av Nytorget og tre nye brannstasjoner, der den på Schancheholen og den på Judaberg ble ferdigstilt i 2021. Eksempler på andre viktige anleggsprosjekter er Jåttåvågen etappe to og Madla Revheim, samt tilrettelegging av ny infrastruktur for det nye sykehuset på Ullandhaug og i utbyggingsområdene Atlanteren på Hundvåg.

Kommunen har bidratt til utvikling av fjernvarmetraseen Paradis-Bjergsted. Det er også utarbeidet en strekningsanalyse, med tilhørende konsept for strukturering og innredning av gaterommene, der naturbaserte løsninger er et viktig premiss.

Ledningsfornyelse for både vann og avløp var prioritert. Omtrent 1 prosent av vann- og avløpsledningene ble skiftet ut, i tråd med målsetningene.