Endringer i arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten økte først kraftig i 2020, for så å falle jevnt gjennom koronapandemien. I siste del av 2021 kom arbeidsledigheten tilbake til det lave nivået fra før koronapandemien og situasjonen med et strammere arbeidsmarked og sterkere lønnsvekst innen enkelte kompetanseområder. Nye smitteverntiltak ble innført mot slutten av fjoråret og førte til en midlertidig økt arbeidsledighet inn i 2022.

Grupper med lav utdanning og lav inntekt har i større grad hatt inntektstap som følge av koronapandemien enn grupper med høy utdanning og høy inntekt. Siden starten av koronapandemien har yrkesgrupper innen overnatting og servering, reiseliv og transport vært hardest rammet av smitteverntiltakene i Rogaland.

Figur 2.1 viser at arbeidsmarkedet stabiliserte seg i 2020 etter hvert som statlige koronakrisetiltak og -tilskuddsordninger fikk effekt, og at ledigheten sank gjennom 2021. Likevel har om lag 40 prosent av de som nå er arbeidsledige i Stavanger stått uten arbeid i mer enn ett år.

Ledigheten i Stavanger har stort sett vært høyere enn for Rogaland og for landet samlet. En av forklaringene er at Stavanger er regionhovedstad med et kulturtilbud, restauranter, hotellnæring og et reiseliv, som i perioder ble hardt rammet av smitteverntiltak.

Samtidig som ledigheten falt gjennom 2021, fortsatte antall ledige stillinger å stige. For landet som helhet har det aldri vært utlyst flere ledige stillinger enn i 2021. Stor etterspørsel etter arbeidskraft kan blant annet henge sammen med økt økonomisk aktivitet innen enkelte bransjer og reduksjon i antall utenlandske pendlere.

I Rogaland er det spesielt i bransjene helse, pleie og omsorg, bygg- og anlegg og industri det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er også stor etterspørsel etter ingeniører og IKT-kompetanse.

Endringer i befolkningsutviklingen

Ved inngangen til 2021 var det 144 147 innbyggere i Stavanger. I løpet av året ble fødselsoverskuddet på 741 personer og netto utflytting på 204 personer. Samlet vokste kommunen med 552 innbyggere. Det tilsvarer 0,4 prosent og er en like stor prosentvis vekst som året før. En befolkningsvekst på 0,4 prosent utgjør knapt halvparten av den forventede veksten som ble lagt til grunn i budsjettet for 2021. Figur 2.2 viser prosentvis befolkningsvekst fordelt på fødselsoverskudd og nettoinnflytting.

Den prosentvise befolkningsveksten i Stavanger var på omtrent samme nivå som i Bergen og Oslo. Både Stavanger og Oslo hadde netto utflytting i året som gikk. Storbyområdet (summen av Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg), Rogaland og hele landet hadde omtrent samme prosentvise befolkningsvekst. Storbyområdet og Rogaland har et større fødselsoverskudd enn hele landet.

I regionen var det Sandnes som vokste mest (målt i antall innbyggere), med en innbyggervekst på 855 personer. I storbyområdet var det Randaberg med en innbyggervekst på 139 personer, som hadde den største prosentvise befolkningsveksten. Se figur 2.3.

Fødselsoverskudd forklarer hele befolkningsveksten i Stavanger og det meste av veksten i storbyområdet. Figur 2.4 illustrerer at fødselsoverskuddet har vært ganske jevnt, nettoflyttingen varierer mer over tid og at folketilveksten de to siste årene har stabilisert seg.

Endringer i boligmarkedet og boligbyggingen

Tidlig i koronapandemien var usikkerheten i boligmarkedet stor. Lav rente i kombinasjon med smittevern, nedstengning med krav om hjemmekontor og hjemmeundervisning, synliggjorde et nytt behov for boligareal til jobb og undervisning, samt uteareal, sammenlignet med før koronapandemien. I tillegg benyttet enkelte permitterte den uventede fritiden til oppussing av egen boligeiendom.

Prisveksten i boligmarkedet henger nært sammen med etterspørsel og tilbud av boliger, samt prisen på innsatsfaktorene ved nybygg eller endring av bygning. Redusert mobilitet mellom land på grunn av smittevern og mer press i det europeiske arbeidsmarkedet, førte til redusert arbeidsinnvandring og svakere tilgang på arbeidskraft blant annet i byggenæringen. Kostnader for bygningsmateriell økte også, hovedsakelig på grunn av utfordringer knyttet til tilgang på råvarer og frakt. Resultatet ble en kraftig prisvekst på boliger. Ifølge SSB har prisene på brukte boliger i Stavanger steget med 9,7 prosent i løpet av 2021, etter flere år med lav prisvekst i motsetning til sentrale østlandsområder. Tilsvarende ble prisveksten for hele landet 8,1 prosent i 2021.

Det ble ferdigstilt færre boliger i 2021 enn i de to foregående årene, men flere enn i årene like etter konjunkturnedgangen i oljebransjen, se figur 2.5.

I Stavanger ble 751 byggeprosjekter planlagt (såkalt igangsatte boliger) i 2021. Forrige gang antall planlagte byggeprosjekter var høyere, var i 2013. Antall igangsatte boliger gir en god indikasjon på hvor mange boliger som kan forventes bygget. På den annen side er dette planlagte prosjekter, som ikke gir garanti for at byggingen faktisk gjennomføres.