Omorganisering
Tilbakeføringsprosjektet, Foretak til basis, preget arbeidet til eiendom i 2021 i stor grad.
Styrings- og rapporteringslinjene for foretakene ble overført til kommunedirektøren fra 01.01.2021 og ny organisering og innplassering av ansatte fullført innen 30.06.2021. Eiendom teller nå samlet ca. 440 ansatte.
Eiendom er en nyopprettet avdeling fra 1. juli, etter en sammenslåing av foretakene Stavanger byggdrift KF og Stavanger boligbygg KF med byggforvaltning. Eiendom har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av all bebygget eiendom og ivaretar kommunens byggeieransvar. Tidligere var drifts- og vedlikeholdsarbeidet organisert ut fra en bestiller-utfører-modell. Endringsarbeidet har pågått gjennom hele 2021 og vil praktisk også strekke seg inn i 2022 med implementering av ny modell, samt innføring av nytt forvaltningssystem.
I løpet av kommende år vil det utarbeides en ny eiendomsstrategi for Stavanger kommune, som vil bli det sentrale styringsdokumentet for eierskap og forvaltning av kommunens eiendommer.
Formålsbygg
Intern organisering
Det er jobbet med ny organisering av avdelingen. Implementering fortsetter i 2022. Omfatter oppbygging av nytt forvaltningssystem, etablering av nye funksjoner, tydelige ansvarsfordelinger og gode plattformer for samhandling internt og på tvers.
Fagsystem for eiendomsforvaltning
Etablering og videreutvikling av nytt fagsystem for eiendomsforvaltning har vært en prioritert oppgave i 2021. Renholdsmodulen ble rullet ut på de fleste skoler og barnehager i løpet av 2021 og gir området et løft, og har vært et viktig system gjennom koronapandemien. Oppretting av lovpålagte og løpende oppgaver på byggene er i perioden startet opp og forventes å være implementert i løpet av 2022. Kartlegging av bygningenes tilstand som grunnlag for tilstandsbasert vedlikehold er påbegynt i 2021. Alle leiekontrakter er i 2021 overført til det nye forvaltningssystemet og det forventes en oppstart med fakturering fra dette i begynnelsen av 2022.
Systemets modul for stoffkartotek ble opprettet i 2021 og løsningen vil bli videreutviklet i 2022 slik at den ivaretar hele kommunes behov.
Det er gjennomført et stort arbeid med å knytte fagsystemet og økonomisystemet sammen slik at systemkritiske arbeidsprosesser blir ivaretatt.
Vedlikehold av bygg
Kommunens portefølje av formålsbygg utgjør ca. 800 000 m2, og verdibevarende vedlikehold for bygningsmassen er en prioritert oppgave. Det er i 2021 jobbet med tilstandskartlegginger i nytt forvaltningssystem, som grunnlag for systematisert tilstandsbasert vedlikehold og utvikling av vedlikeholdsplaner i kommende år. Overførte stimuleringsmidler fra 2020 (koronamidler) utløste også flere vedlikeholdstiltak i 2021.
Verdibevarende vedlikehold prioriteres og utføres etter årlig tilgjengelige budsjettmidler. Over tid har det oppstått et vedlikeholdsetterslep i bygningsmassen, som igjen medfører behov for økte midler gjennom totalrehabiliteringer og i enkelte tilfeller også negative konsekvenser for brukerne.
Det er i 2021 jobbet med intern organisering for en god og effektiv eiendomsforvaltning for fremtiden. Utover daglig forvaltning blir det fremover viktig å etablere ny intern organisering og få nye systemer og tilhørende arbeidsprosesser i flyt. Overordnede styringsdokumenter som vedlikeholds strategien vil oppdateres, og være koblet til eiendomsstrategi, organisasjonsstrategi og andre føringer i Stavanger kommune.
Utvikling av bygg
Byggene oppgraderes og utvikles for å møte nye forskriftskrav og krav og behov fra virksomheter og brukere, prioritert etter at nødvendig vedlikehold er ivaretatt. Utvikling for å dekke nye krav og behov ivaretas særlig ved totalrehabiliteringer. Rehabiliteringstakten må økes dersom kommunen skal klare å ivareta en normal utvikling bygningsteknisk, og endringer i virksomhetenes krav og behov.
Skoleberedskapspiloten gjennomført på Kristianlyst skole i 2018 har dannet grunnlag for en beslutning om etablering av to-veis kommunikasjonssystem på alle skoler og aktuelle barnehager. En kartlegging av kommunikasjons- og varslingssystemer på skolene, viser at flertallet av skolene ikke har et fungerende kommunikasjonssystem. Det er behov for en studie som skal identifisere aktuell teknologi i samarbeid med virksomhetene. Dette arbeidet blir utført som et dedikert prosjekt i 2022.
Oppfylle dokumentasjonskrav
Brannbøker
Arbeid med digitalisering av brannbøker har startet opp. Oppgaver relatert til egenkontroll er implementert i FAMAC1 og en anbudskonkurranse for eksterne rådgivere som skal bistå med systematisering og opprettelse av brannteknisk dokumentasjon er gjennomført. Dette arbeidet skal gjennomføres i 2022.
Energimerking
Stavanger kommune har energimerke på plass for alle kommunale formålsbygg og større boligbygg som faller inn under energimerkeforskriften, snaut 230 eiendommer. Energimerking har en oppdateringssyklus på 10 år og arbeidet med å oppdatere energimerkene vil starte opp i 2022.
Radonmåling
Det er testet ut løsninger for å overvåke radonkonsentrasjonen kontinuerlig i bygninger. Det er satt ut sensorer på flere skoler der en kan overvåke og kartlegge radonnivåer løpende for enklere å kunne sette inn tiltak. Dette tiltaket er en forlengelse fra å utføre sporfilmmålinger og velge ut bygg med forhøyede verdier for å enklere kunne verifisere verdiene i driftstiden.
Prosjekteringsanvisninger
For å ivareta effektiv og forutsigbar bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av Stavanger kommunens bygningsmasse, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige løsninger og systemer blir levert i alle byggeprosjekter, og at det tilfredsstilles kommunens gjeldende krav og behov med hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø, prosjektfremdrift, miljøpåvirkninger og økonomi. Relevante anvisninger tas som grunnlag for alle tilbudsforespørsler initiert av Stavanger kommune som et minimumskrav til bygning, funksjon og valg av tekniske løsninger.
Prosjekteringsanvisningene oppgraderes og utvikles fortløpende. I 2021 ble de tekniske anvisningene som omfatter VVS, elkraft, telekommunikasjon og automatisering tilpasset for å ivareta nye forskriftskrav og behov. I prosjekteringsanvisningen som beskriver tverrfaglige bestemmelser ble det lagt til miljø-, økonomi- og renholds relaterte krav. I tillegg ble det utarbeidet en ny prosjekteringsanvisning som beskriver retningslinjer for prosjektering og utførelse av bygninger som omfatter bl.a. krav til konstruksjoner, materialvalg, vedlikeholdsintervaller, klimagassutslipp og livssykluskostnader.
Effektiv og miljøvennlig drift
Den overordnede målsettingen om at kommunen skal drifte bygningsmassen på 750 000 m2 på en sikker og kostnadseffektiv måte, ligger fast. Med det vedtatte målet om 80 prosent klimagassreduksjon innen 2030, er ulike klima- og miljøvennlige tiltak i eksisterende bygningsmasse videreført.
Energioppfølging og styring av kommunale bygg
Sentral driftskontroll
Porteføljen eiendommer driftes sentralt og har som mål om fjernovervåkning av alle kommunale formålsbygg på sikt. Totalt driftet seksjonen 220 eiendommer ved utgangen av året. Volumet økte med rundt 6 bygninger i 2021.
Kommunen satser sterkt på energibesparende tiltak og er i ferd med å kartlegge bygningsmassen ytterliggere for å starte med å etablere alternative energiløsninger på alle bygg hvor dette er hensiktsmessig. Hovedbegrepene til denne satsingen ligger i kartlegging av potensialet til å utnytte solenergi, batteribackup, peak styring, økt behovsstyring i byggautomatiseringen, varmepumper med mer. De siste årene, og spesielt i 2021 er det fullført arbeid med å oppgradere de eldste fellessystemene for styring slik at disse er tilrettelagt med fremtidens styring av byggtekniske anlegg. Dette betyr blant annet at systemene er tilrettelagt for styring og optimalisering fra maskinlæringssystemer som vil komme i tiden fremover.
Energimåling i nye bygg viser også at det er nyttig å ha detaljert måling på kritiske systemer som varmepumper, spisslast og behovsstyrte anlegg for å overvåke at disse fungerer etter hensikten og er justert inn for optimal drift tilpasset bruken.
Energiutgifter og kraftforvaltning av elektrisk kraft
Energiutgiftene til Stavanger kommune i 2021 ble noe høyere enn budsjettet tok høyde for. På tross av at det ved 2. tertial ble budsjettert opp kr 32 mill. som følge av høye strømpriser, endte det totale forbruket i 2021 på kr 126 mill. inklusiv selvkostområdene. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 107,1. Eksklusiv selvkostområdene endte forbruket på kr 122 mill., med en forbruksprosent på 106,7. De høye utgiftene tilskrives de høye strømprisene.
| Energiutgifter | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Strøm | 68 249 | 73 543 | 69 999 | 84 259 | 84 994 | 67 468 | 112 164 |
| Fjernvarme/fjernkjøling | 1 531 | 1 770 | 2 026 | 2 968 | 3 692 | 3 352 | 6 836 |
| Fyringsolje og fyringsparafin | 161 | 199 | 133 | 301 | 207 | 0 | 0 |
| Naturgass og andre fossile gasser | 1 637 | 3 076 | 3 033 | 3 463 | 3 388 | 3 437 | 6 151 |
| Bioenergi | 0 | 0 | 227 | 328 | 193 | 185 | 709 |
| Sum | 71 578 | 78 588 | 75 318 | 91 320 | 92 473 | 74 442 | 125 860 |
Porteføljeforvaltning av elektrisk kraft
2021 var igjen et veldig uvanlig år med hensyn til kraftpriser. Det har historisk sett ikke vært høyere kraftpriser, og det har vært satt flere rekorder i løpet av 2021. Dette i sterk kontrast til de historisk lave strømprisene som var i 2020. Tendensene til høyere kraftpriser ble synlige i begynnelsen av september og eskalerte veldig mot rekordhøye kraftpriser i desember 2021. I all hovedsak er det gasspriser på kontinentet som har drevet opp kraftprisen på strøm på grunn av stor etterspørsel på gass.
Figur 10.1 viser utviklingen i strømprisen per måned ved øre/kWh eksklusiv merverdiavgift, uten nettleie og forbruksavgift. Den røde grafen som er for oppnådd porteføljepris for 2020 er tatt med for å vise de store forskjellene i kraftprisene mellom 2020 og 2021.
Gjennom aktiv dialog med kraftforvalter ble kraftkjøp prissikret fram i tid allerede våren 2020 da kraftprisene var langt under gjennomsnittet. Det ble handlet strømkontrakter fram i tid på deler av volumet, for både 2021, 2022 og 2023. Resultatet for 2021 viser at den aktive kraftforvaltningen har gitt et finansielt resultat i overkant av kr 20 mill. sammenlignet mot markedsprisen. I praksis betyr dette at Stavanger kommune ville hatt kr 20 mill. høyere strømutgifter om kraftinnkjøpet hadde vært gjort direkte mot spotmarkedet. Det er ikke så lett å se dette på grafen i figur 10.1 men gevinstene er realisert i de månedene der prissikret volum har ligget betydelig lavere enn markedet. Dette gjelder spesielt de tre siste månedene av 2021.
| År | Pris øre kWh | Økning if. 2015 | Endring fra forrige år |
|---|---|---|---|
| 2015 | 19 | - | - |
| 2016 | 25 | 32 % | 32 % |
| 2017 | 27,5 | 45 % | 10 % |
| 2018 | 42,2 | 122 % | 53 % |
| 2019 | 41,3 | 117 % | -2 % |
| 2020 | 19 | 0 % | -53 % |
| 2021 | 62,1 | 226 % | 226 % |
Dette er den kraftprisen Stavanger kommune har oppnådd som gjennomsnittlig kraftpris på årsbasis gjennom aktiv forvaltning.
Utover 2020, som var et unntaksår, så viser prisutviklingen at vi fremdeles må være opptatt av å velge energieffektive løsninger i bygg, samt overvåke energibruken kontinuerlig for å holde kostnadene så langt nede som mulig.
Kraftforvalteravtalen med Entelios gikk ut ved utgangen av 2021 og kommunen har i samarbeid med Sandnes kommune gjennomført ny anbudskonkurranse for porteføljeforvaltning av kraft. Resultatet av denne anskaffelsen er at Entelios leverte det beste tilbudet totalt sett. Det er inngått avtale om ny kraftkontrakt med varighet på 2 år, med opsjon på ytterligere 2 år.
Energisentraler
Triangulum:
Energisentralen som henter energi fra avløpsvann og forsyner Stavanger svømmehall og tre administrasjonsbygg (OK23, OK19 og Rådhuset) med varme og kulde, har hatt sitt fjerde driftsår. Rådhuset ble frakoblet i mai i forbindelse med renoveringen.
Energiregnskapet viser at varmepumpene produserte 1 627 000 kWh varmeenergi. Energibruket til varmepumpene var på 450 850 kWh. Dette gir en årsvarmefaktor på 3,6.
Stavanger forum
Energisentralen leverer fjernvarme og fjernkjøling til følgende mottakere på Forum området:
Clarion Hotel Energy, DNB arena, Forum Expo, High Five, IMI kirken, Konferansesenteret, Stavanger idrettshall, Stavanger Forum Hotel, Stavanger Ishall.
I tillegg leveres det saltlake og dusjvann til ishallene. Saltlake benyttes til produksjon av is.
Det er levert følgende energimengder i løpet av 2021:
- Fjernvarme: ca. 8,7 GWh
- Fjernkjøling: ca. 1,14 GWh
- Saltlake: ca. 3,45 GWh
- Forbruksvann: ca. 276 MWh
Det arbeides kontinuerlig med å effektivisere og optimalisere sentralen. Det er utført og pågår større service og vedlikehold etter fastsatte intervaller.
I januar ble det sendt søknad til Enova, hvor det er søkt om støtte til større prosjekt som avfuktning i ishallen, oppgradere SD anlegget for energisentralen, samkjøring av varmepumper og utvidelse av brønnpark, samt etablering av solcelleanlegg på tak.
Søra Bråde biokullanlegg
I februar fikk kommunen tildelt kr 9,5 mill. fra Miljødirektoratet for å etablere en biokullsentral på Søra Bråde. Sentralen skal benytte biomasse i form av “parkavfall”. Massen forbrennes i en pyrolyseovn som produserer biokull og overskuddsvarme. Biokull er et ettertraktet produkt til blant annet jordforbedring, som kommunen vil benytte til eget formål. Overskuddsvarme vil bli benyttet på eksisterende nærvarmenett. Dette til erstatning for naturgassen som benyttes i dag. Denne prosessen vil potensielt binde og redusere CO2 utslippet med 2000 tonn per år.
Søra Bråde biokullanlegg har en estimert total kostnad på kr 31,2 mill. Fra tildelingen i februar har saken blitt behandlet politisk, og det er besluttet at det skal arbeides videre med å etablere en biokullsentral på Søra Bråde. Dette i tillegg til å se etter andre aktuelle lokasjoner for tilsvarende anlegg. Midlene på kr 21,7 mill. er utover støtten fra Miljødirektoratet, og er innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Det er vurdert 6 alternative tomter for plassering, samtlige omhandlet i en ROS-analyse, og det er utarbeidet et forprosjekt. En intensjonsavtale med Lyse Neo om salg av overskuddsvarme er undertegnet og intensjonsavtale med grunneier om leie av tomt er nært forestående. Statsforvalteren stiller seg positiv til saken. Norconsult har igangsatt prosessen med regulering av tomt til formålet.
Universell utforming
Kravet om universell utforming vil ta tid å gjennomføre, og vil kreve klare prioriteringer utover ordinært vedlikehold. Ulike tiltak er gjennomført i løpet av 2021 innen fagområdet universell utforming. Flere prosesser er også under utførelse, og vil kontinuerlig følges opp i det videre arbeidet. Arbeidet med å få laget en egen tilstandsanalyse i forvaltningssystemet FAMAC er startet opp i 2021, og utvikles videre for å benyttes i arbeidet med å kartlegge nødvendige tiltak innen universell utforming.
Gode løsninger skapes når universell utforming er en integrert del av den kvalitetsmessige prosjektgjennomføring; gjennomføring av mulighetsstudier; tidlig fase planlegging, detaljplanlegging, utførelse og kontroll av ferdig bygg, dette med tanke på imøtekomme krav for byggkvalitet til universell utforming.
Koordinator og rådgiver har gjennomført opplæring og kursing rettet mot fagområdet universell utforming av byggforvaltere i løpet av 2021. Representanter har i 2021 deltatt aktivt i faglige nasjonale nettverk for å dele erfaringer og samarbeide med andre kommuner.
Spesialisert vedlikehold av historiske bygg
Under fagområdet historiske bygg er det i løpet av året blitt foretatt tilstandsvurderinger på ca. 25 bygg av ulik karakter. Kartlegging på en rekke museumsbygg er utført i samarbeid med MUST. Det er også kartlagt 6 fredede og vernede kirkebygg.
Felles forståelse, kunnskapsdeling og erfaringsoverføring har vært sentralt i arbeidet med å skape ett godt samarbeidsklima mellom Stavanger kommune og andre aktører. Samarbeidet med MUST og Kirkelig fellesråd, samt byantikvaren oppleves derfor som godt. Det gjennomføres felles gjennomgang av tilstandsrapporter, som igjen danner grunnlaget for en felles forståelse av prioriteter på vedlikeholdsplaner.
Rehabilitering av Hesby og Sørbø middelalderkirker er et prosjekt som er igangsatt, hvor det er etablert en felles prosjektorganisasjon med Kirkelig fellesråd og eksterne aktører.
I tillegg er det utført flere mindre rehabiliteringer på ulike historiske bygg, hvor det har vært viktig med god oppfølgning av prosjektene for å sørge for at kvaliteten på både utførelse og materialleveranser blir ivaretatt.
Felles for store og mindre rehabiliteringer, er at kompetanse og erfaring fra arbeid på og med historiske bygg er viktig. Dette gjelder både rådgivere og utførende håndverksbedrifter, hvor man i konkurranse og kontraktsarbeid stiller tydelige krav.
Rehabilitering av Stavanger domkirke er pågående og ferdigstilles i 2024, slik at kirken blir klar til by-jubileet i 2025.
Kjøkken
Kontinuitetsarbeid kjøkkendrift
I 2021 ble all kjøkkenproduksjon i kommunen preget av koronapandemien, og utfordringene knyttet til kontinuitetsarbeidet ved pandemien. Kjøkkenene har opplevd ustabil råvaretilgang på enkelte varelinjer. Problemene rundt råvaretilgangen forventes også utover 2022. I løpet av desember toppet utfordringene seg med manglende leveranser av kjøttråvarer i 2-3 uker grunnet dataangrep hos en av våre underleverandører.
Kontinuitetsarbeidet som ble startet i 2020, og fortsatte gjennom hele 2021, har bidratt til et bedre samarbeid mellom de forskjellige kjøkkenene i Stavanger kommune. Kjøkkensjefene opplever nå å være en del av et fagmiljø. De har en gruppetilhørighet, og en større faglig trygghet enn tidligere. Det gjenstår fortsatt arbeid for å heve samhandlingen og kvaliteten. Arbeidet har blant annet medført at alle kjøkkenene nå er med på anskaffelse av et nytt matplanleggingssystem. Kontinuitetsarbeidet har avdekket feil i Stavanger kommunes IK-mat system, og praksis på postkjøkken. Gruppen mener kommunen må prioritere dette arbeidet i 2022.
Ved starten av året hadde kjøkkenet koronakostnader knyttet til drift av beredskapskjøkken på Stavanger forum, og stengt kantine for kommunens ansatte. Grunnet økning i produksjon til barnehager og skoler ble kostnadene innarbeidet i egen drift. Ukentlig egenproduksjon ved starten av 2021 var rundt 7000 porsjoner mat per uke. Ved utgangen av året var dette økt til 10 000 porsjoner. De store driftsutfordringene har bidratt til å fornye kjøkkendriften og kontakten med kundene. Samarbeid med sykehjemmene bidro til et kutt på 2,2 tonn matsvinn i 2021, samt enighet om å legge ned dagligvaredistribusjonen fra kjøkkenet på Stokka i første kvartal i 2022. Dette vil bidra til større varetilgang til sykehjemmene, lengre holdbarhet og lavere matsvinn.
Byggdrift
Byggdrift er eiendomsavdelingens utførende bemanningssenter og omfatter tre driftsenheter; renhold, drift/vedlikehold og drift/prosjekt som har vært etablert, utviklet og tilpasset seg med innbyggerperspektiv gjennom 20 år. Enhetene utvikles nå videre for å imøtekomme vedtak og beslutninger i kommunestyret og bymiljø og utvikling.
Byggdrift er utfører av de eiendomsrettede drifts-, vedlikeholds- og rengjøringstjenestene i Stavanger kommunes bygg og boliger. Det leveres også tjenester til andre kommunale virksomheter, blant annet Stavanger parkering KF, Stavanger utvikling KF, vann/avløpsavdelingen og kommunens leietakere i formålsbygg.
Et utstrakt samarbeid med idrett og utemiljø prioriteres, spesielt nevnes samhandling på arbeidsoppgaver på ikke landfaste øyer og erfaringsutvekslinger i ulike sammenhenger. Målet er å ha høy kompetanse på de ulike leveranseområdene med søkelys på erfaringsoverføring og samhandling. Målrettet kompetanseheving og bruk av riktige verktøy øker avdelingens gjennom-føringsevne.
Organisasjonsendringer basert på overordnete mål er skissert og etablert i styringsdokumenter i avdelingen eiendom. Det er igangsatt implementering av fagsystemet FAMAC både i renholdsenheten og driftsenheten. Dette systemet vil være et godt verktøy for måloppnåelse, registering og ikke minst dokumentering av oppgavene vi utfører.
2021 har vært et annerledes år på mange måter, både for ledelse og ansatte. De to største og mest krevende sakene har vært pandemien og tilbakeføringen av byggdrift til basisorganisasjonen
Pandemien har ført til endringer i oppgaver, prioritering, bemanning og oppdatering av beredskapsplaner. Til tider har det vært utført utstrakt bruk av overtid, spesielt i renholdsavdelingen, hvor man på det meste hadde 80 vikarer som hjalp til med å dekke inn fravær, ledige stillinger, smittevask og forsterkete renholdsoppgaver. Driftsoperatører og fagarbeidere fikk på kort varsel endret sine rutiner, arbeidssted og oppgaver, mens administrasjonen har vært på hjemmekontor store deler av året.
Ansatte og ledere på alle nivå har utvist en fantastisk ståpåvilje, endringsforståelse og fleksibilitet gjennom hele året i forbindelse med tilbakeføringen av det kommunale foretaket Stavanger byggdrift KF, og alle oppgaver dette medførte, både før, under og etter ferdigstillelse. Denne innsatsen bidro til at målene ble nådd på kort tid. Som en del av tilbakeføringen ble forretningsområdet med salg av kompetanse til borettslag og sameier besluttet nedlagt. Arbeidet med å avslutte kontrakt og kundeforhold ble igangsatt tidlig på året og ferdigstilt i desember. Det har vært en god prosess rundt dette, hvor kundene er blitt godt ivaretatt.
Arbeidet med å planlegge og rigge valglokalene i forbindelse med stortingsvalget i 2021 startet opp i mars, og ble spesielt og annerledes grunnet smittevernregler. Dette førte til merarbeid både i planleggingen og gjennomførelsen. På selve valgdagen, deltok over 70 ansatte, hvor arbeidsoppgavene var alt fra flagging, rigging, parkeringsvakt, matlevering, og transport av stemmesedler / valgurner.
Økonomi
Regnskapet for eiendom viser et mindreforbruk på kr 36,9 mill. av en budsjettramme på kr 250,8 mill. Hovedårsakene til mindreforbruket skyldes at det er brukt kr 24,3 mill. mindre enn budsjettert på vedlikehold av bygg og anlegg, samtidig som inntektene fra energisentralen ble kr 10,3 mill. høyere enn budsjettert, som følge av høye priser i energimarkedet. Det leveres energi til flere av kommunens egne administrasjonsbygg, i tillegg til DNB arena, IMI-kirken og andre bygg i Forum-området. Det er også et mindreforbruk knyttet til driftsavdelingene, hvor ledige lønnsmidler grunnet vakanser i stor grad er brukt på eksternt kjøp av vedlikeholdstjenester. Det har også ført til mindre kjøp av utstyr, mat, kursing med mer.Økonomi
Boligbygg trekker ned mindreforbruket. Mye inn- og utflytting har ført til økt vedlikehold av boligene, og leietapet har vært høyere enn ventet, på grunn av periodevis lang oppussingstid. Samtidig er husleieinntektene høyere enn budsjettert. Mindreforbruket på eiendom må ses i sammenheng med at det har vært et år med koronapandemi og høyere energipriser, samtidig som det har blitt konsolidert inn to foretak. Det har ført til større usikkerhet og derfor har man også kommet senere i gang med planlagte tiltak.